Programprosess 2021

Hei!

Et samarbeid med Rødt og SV hadde vært bra.

Innføre byggestopp, og øke karbonavgiften, la militæret også ta del i samfunnsoppgavene vi har med å redusere utslipp. Innføre veganske måltider (fra et klimaperspektiv det beste) i alle offentlige institusjoner. Oppfordre butikker til å fronte veganske varer bedre ved å plassere de rett ved siden av kjøttalternativet i en synlig hylle på midten. Innføre høye avgifter på kjøtt og meieri.

Innføre redusksjon i skatt til de som plukker søppel, spiser vegansk, har flystopp ect. Redusere kollektivprisene og øke avganger.
Det viktigste er en nasjonal informasjonskampanje til alle i befolkningen om farenivået ved å ikke handle, og våre barns rett til at vi handler. Jeg er småbarnsmor og utrolig bekymret for det politiske. Vi har startet omstillingen nedenfra, men regjeringen må også være med om vi skal nå målene våre. Og en belønning av sirkulær økonomi og bedre tilbud av brukt til oss som har kjøpestopp. Ønsker dere lykke til😀 Dere gjør en god jobb!

Hei Janne, så bra du vil komme med innspill!

Her finner du programmet i PDF, det ligger på MDG sine nettsider: http://d3n8a8pro7vhmx.cloudfront.net/mdg/legacy_url/98/Arbeidsprogram_2018_v2.pdf?1554817376

Jeg har ikke tid å sitte på dataen og lese gjennom alt dette (ikke orker jeg det heller) og man får dårligere oversikt på en skjerm. Kan det legges til en utskriftsknapp, så man kan gå gjennom og ta notater? Da oppdager man også mange flere momenter, i tillegg til å få oversikt over stoffet (dette skriver jeg etter mange års erfaring med kvalitetssikring både på skjerm og papir). Kommentarene legger jeg inn digitalt senere. Send ev. en fil på eposten min?

Generell betraktning: mange av punktene inneholder veldig mange ord opp mot mengden politikk. Skulle man ha sett litt på en oppstramming av lengden og omfanget av innledningen?

Innspill til MDGs programarbeid for 2021-25.

Generelt: Det bør ligge til grunn for programarbeidet at MDG skal være blokkuavhengig. Programmet skal selvsagt presentere partiets politikk, og denne skal i størst mulig grad være klart formulert. Men MDGs store velgerpotensial bør ikke svekkes gjennom programformuleringer som kan oppfattes som «unødig provoserende».
Med det som ramme bør programmet utformes slik at MDG kan være et tiltrekkende alternativ både for «normalt» høyre/sentrumsvelgere og for miljø/klima-orienterte velgere til venstre.

MDG bør kunne delta i/samarbeide nært med både en Arbeiderparti-ledet regjering, og en høyre/sentrum-regjering. MDG bør kunne inngå formelt samarbeid med alle partier som i dag er representert på Stortinget, unntatt Frp og Rødt (kanskje også et spørsmålstegn ved Sp). Det avgjørende er hvordan man kan få mest mulig gjennomslag for grønn politikk.

Jeg har i denne omgang fokusert på inneværende programs Innledning og kapittelet Norge i verden, Europapolitikk.

Innledningen:
Første avsnitt: OK, men føye til biologisk mangfold før fremtidige generasjoner i siste linje.

Annet avsnitt, alternativ formulering:
Norge har gjennom generasjoners felles innsats for verdiskaping og utvikling av samfunnet blitt et trygt og velstående samfunn, der demokrati og menneskerettigheter har sterk og almen oppslutning. Utviklingen skyldes ikke minst de roller ulike bevegelser og grupper har spilt, inklusive arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, næringsliv, ideelle organisasjoner og frivilligheten. Hver for seg, og bl.a. gjennom trepartssamarbeidet, har arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter bidratt avgjørende til utvikling av velferdsstaten.

Tredje avsnitt, alternativ formulering:
Neste prosjekt som krever felles innsats og samarbeid, både nasjonalt og over landegrensene, er overgangen til et grønt samfunn med økologisk og sosial bærekraft som ramme. De Grønne er en del av en global grønn bevegelse som vil mobilisere hele menneskehetens viljestyrke, innovasjons- og gjennomføringsevne for å ta vare på naturen og livet på jorden.

Norge i Verden
Europapolitikk. Omtalen av Europapolitikk bør lenger frem i kapitlet Norge i Verden.
Første avsnitt i nåværende program er godt, men bør ha en tilføyelse som f.eks. : EØS-avtalen er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Så kan man ta inn nytt punkt under De Grønne vil: Bruke EØS-avtalen aktivt for å påvirke regelverksutviklingen i EØS i tråd med norske interesser.

Siste setning i annet avsnitt, om folkeavstemning, er uklart formulert (kanskje tilsiktet?). Det ser ut som det er eventuell ny diskusjon om norsk EU-medlemskap som må avgjøres ved folkeavstemning. En bedre formulering vil være: Med et reformert EU kan norsk medlemskap en dag igjen bli aktuelt. Det spørsmålet må i så fall avgjøres gjennom folkeavstemning.

Sverre Stub

Selv takk! Veldig bra opplegg dette.

Tusen takk for beskjed (og for innspill)! Ved en feil var noen sider stengt for kommentarer. Vi har rettet det nå. Vennlig hilsen Lage fra programkomiteen.

Jeg klarte ikke å kommentere på de individuelle sidene, så jeg har skrevet en liten liste over forslag jeg selv syntes er fornuftig under kategorien demoktati og deltakelse.

– Regjeringen burde ha en egen fast ansatt psykolog. Dette er et forslag jeg har tatt fra presidentkandidaten Andrew Yang, som vil ansette en psykolog i det hvite hus. Det er svært viktig at personer med mye makt har en god psykisk helse.

– Innføre betydelig friere skattøre for kommunene. Dette kunne blant annet innebære at kommunene fikk ansvar for drivstoffavgifter, eller fikk muligheter til å legge på ekstra drivstoffavgifter oppå de statlige.

– Grunnlovsfeste kommunen og fylkeskommunen. Dette innebærer at de folkevalgte nivåene i kommuner og fylkeskommuner ikke kan overstyres av stortinget.

– Gi kommunene større fleksibilitet når det kommer til politisk
organisering, blant annet ved å gi mulighet til å innføre direktevalg av ordførere

– Etablere et «mini-storting» med en egen stemmeordning for de under 18. Dette kan bidra til å a) gi yngre personer representanter som kan komme med yngre personers perspektiv i den offentlige samtalen, b) bidra til å rekruttere politiske talenter og c) forhåpentligvis øke andelen som bruker stemmeretten. Denne ordningen kunne med fordel slås sammen med skolevalget.

– Gjøre det vanlig med folkeavstemminger i forbindelse med valg, etter inspirasjon fra USA, der flere stater nettopp blant annet har legalisert cannabis på grunn av denne ordningen.

– Fjerne eller redusere sperregrensen. Et større mangfold av partier på stortinget er det viktigste forsvaret mot diktatur (som strengt tatt alltid vil være noe vi må vokte oss for) vi har. Større partimangfold vil også kunne gi utløp for fustrasjon, slik at den ikke kumulerer og potensielt truer den politiske stabliliteten, slik den har gjort i USA.

– Innføre republikk/folkeavstemming om republikk. Presidenten burde velges av befolkningen, der hvert etablerte parti kan komme med en kandidat. Presidenten burde også kunne få misstillitsforslag av stortinget, men dette vil sjeldent kunne skje i praksis, ettersom dette er risikabelt for stortingsflertallet. skulle en president få et misstillitsforslag mot seg, ville det da kunne utløses nyvalg på en ny president automatisk. En president burde ha annsvaret som nå ligger på forsvarsministeren, utenriksministeren og bistandsministeren, ettersom det er viktig at disse feltene i så stor grad som mulig er under demokratisk kontroll direkte. Det burde også være en visepresidentordning i tilfelle presidenten er ute av stand til å regjere.

– Øke bevilgningene til økokrim og innføre nye institusjonaliserte tiltak mot korrupsjon, som et eget tillsyn som kontinuerlig overvåker offentlig sektor og folkevalgte. Dette ville være spesielt viktig med tanke på korrupsjon i kommunesektoren. Norge er et land med lite korrupsjon, men det vil alltid være et forbedringspotensiale. Det burde også være periodiske og kategoriske uavhengige granskninger av organer i Norge med relativt mye makt, som mattilsynet, barnevernet, forsvarets etteretningstjeneste og politiets sikkerhetstjeneste.

-Innføre en maksgrense på 8 år, når det kommer til hvor lenge en statsminister kan sitte før hen må byttes ut. Ofte vil ikke regjeringer overleve mer enn to stortingsperioder, men en maksgrense kan godt vise seg å være nyttig i fremtiden, skulle den politiske kulturen endre seg drastisk.