Meny

1 – LIVSKVALITET FREMFOR OVERFORBRUK

Helt fra menneskenes opprinnelse har det blitt tatt som en selvfølge at vi kan – og skal – forsyne oss av naturen for å skape velferd og framgang. Nå vet vi at vi bruker for mye. Mange i verden har rett til økt materiell levestandard, men hvis alle skulle hatt det samme forbruket som nordmenn, ville vi trenge over tre jordkloder. Derfor må rike land som vårt redusere forbruket og øke ressurseffektiviteten.

De Grønne vil gi folk bedre liv, samtidig som vi reduserer presset på naturen. Vi må gjøre bruk-og-kast-samfunnet til historie. I stedet for å legge opp til at folk skal jobbe stadig mer, for å kjøpe stadig flere ting som vi ikke trenger, vil De Grønne gjøre det enklere å velge mer fritid fremfor høyere lønn. Da kan vi redusere forbruksveksten og tidsklemma, samtidig som vi skaper et mer inkluderende samfunn, med bedre tid til barn, familie, venner, kultur- og naturopplevelser, demokratisk engasjement og frivillighet. 

De Grønne vil vri forbruket fra miljøbelastende varer og tjenester til kultur og opplevelser, og komme sløsing til livs gjennom forbruksavgifter og progressiv skatt. Vi vil legge til rette for deling, gjenbruk og reparasjoner, slik at vi i større grad kan klare oss med det vi har. Prisene må reflektere miljøavtrykket på varer og tjenester og det må stilles strengere miljø- og kvalitetskrav. Det må bli lettere å bruke forbrukermakten til å velge bærekraftige produkter ved hjelp av tydeligere og bedre merking. 

De Grønne vil:

  1. Redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig og rettferdig nivå innen 2040, og sette forpliktende delmål som sikrer en slik utvikling fra og med stortingsperioden 2021-2025.
  2. Samarbeide med partene i arbeidslivet om å redusere normalarbeidstiden, med stor fleksibilitet for den enkelte arbeidsplass for hvordan arbeidstid og arbeidstidsreduksjon skal organiseres. (likelydende punkt i kap. 37 og 18)
     
  3. Fjerne merverdiavgiften på reparasjon, gjenbruk, kollektivtransport og kulturopplevelser.
  4. Lovfeste «retten til å reparere» for alle produkter. Stille krav til produsenter om reparerbarhet og tilgang på nødvendige deler og bruksanvisninger i produktets forventede levetid.
  5. Innføre en nasjonal merkeordning for informasjon om klima- og miljøavtrykket til produkter og tjenester som selges i Norge.
  6. Utvide produsentansvaret, slik at produsenter og importører har ansvar for produktene sine helt til de er ferdig gjenvunnet og må ta hensyn til gjenvinningsprosessen i design og produksjon.
  7. Stille krav til gjenbruksvennlig design og at nødvendige opplysninger om gjenbruksmuligheter følger produktet. 
  8. Stille strengere minstekrav til levetid for at varer skal kunne markedsføres i Norge, og styrke reklamasjonsretten i forbrukerkjøpsloven. 
  9. Heve reklamasjonstiden til 10 år for egnede elektriske artikler, for å oppmuntre til bedre holdbarhet og økt levetid.
  10. Utrede obligatorisk merking av antatt levetid for produkter, samtidig som reklamasjonstiden for produktene knyttes til antatt levetid og produktets pris over levetiden skal fremkomme av prislappen. 
  11. Legge til rette for flere dele-, utleie- og utlånsordninger etter modell av dagens bildeleringer og biblioteker.
  12. Redusere matkastingen med 70 prosent innen 2030, blant annet gjennom en lov om matkasting, avgift på mat som kastes, krav om at spiselig mat som er utgått på dato selges til nedsatt pris eller gis bort, nye krav til emballasje og holdningskampanjer.
  13. Innføre en avgift for varer som kastes fra butikk eller produksjonssted.
  14. Stimulere til at butikker skal tilby flere forbruksvarer (f.eks. såpe og vaskemiddel) via dispenser, i løsvekt eller på andre måter somreduserer emballasjebruk.
  15. Regulere reklame i det offentlige rom strengere, stramme inn regelverket mot oppsøkende reklame, samt utrede en egen skatt på reklame. 
  16. Begrense overforbruk ved å forby «3 for 2»-kampanjer og andre rabatter eller konkurranser som binder kunden til kjøp av flere produkter, med mindre produktene er forbruksvarer med lang holdbarhet. 
  17. Innføre panteordninger for flere typer produkter og stimulere til bruk av emballasje som kan gjenbrukes mange ganger før gjenvinning.
  18. Beskytte folk mot gjeldsfeller ved å fjerne retten til fradrag for renter på forbrukslån, innføre et tak for renter på forbrukslån og forby markedsføring av forbrukslån og kredittkort, samt å vurdere endringer i ordningen med at namsmannen må tvangsinndrive småbeløp. (likelydende punkt i kap. 18)
  1. Ha som langsiktig mål å halvere det norske kjøttforbruket, slik at forbruket ikke overstiger det vi kan produsere selv på egne arealer og ressurser. (likelydende punkt i kap. 6 og 33)
  2. Avvikle dagens finansiering av opplysningskontorene for animalske produkter til fordel for næringsuavhengig opplysning om bærekraftig mat og sunt kosthold.
  3. At offentlige kantiner minst én dag i uka skal servere kun plantebasert mat, og alltid skal ha et fristende vegetar- og vegansk tilbud.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Ny tekst: " At offentlige kantiner alltid skal ha et fristende tilbud av fisk,vegetar og vegansk mat"
  • 30.11.2020
    Dette er et fantastisk tiltak! Kan det komme en videre referanse til hva dette innebærer for produsenter og hvilken betydning dette har for copyright/patenter ol. Er det like krav for store selskaper som selger millioner av et produkt som det er for helt startfasen produkter fra startups?
  • 30.11.2020
    Hei, Arne-Wilhelm! Vil bare tipse deg om at denne nettsiden IKKE er den formelle kanalen for å fremme endringsforslag. Endringsforslag skal fremmes her: http://mdg.no/endringsforslagprogram
  • 30.11.2020
    Hva med å jobbe for en nasjonal/nordisk/europeisk sertifiseringsordning for reparering? Kan deretter brukes som krav (så og så mange % må være reparerbare, eller redusert MVA for reparerbare produkter)
  • 01.12.2020
    Fantastisk, dette støtter jeg helhjertet!
  • 01.12.2020
    Kanskje ikke bare informasjon, men også en rangering? Så det er lett for forbruker å velge mellom f.eks. økologisk (men produsert i Spania) fremfor ikke økologisk (men produsert lokalt).
  • 01.12.2020
    Å fjerne retten til fradrag for renter på forbrukslån beskytter ikke de som står i fare for å havne i gjeldsfeller. Da bør man heller vurdere å stramme inn grensa for nedbetalingstid ytterligere og å gjøre inkassobransjen mindre lønnsom enn den er i dag. Blir det mindre lønnsomt å drive inkasso, vil inkassoselskapene betale mindre for misligholdte forbrukslån, og lønnsomheten av forbrukslån gå ned for bankene.
  • 04.12.2020
    Er veldig skeptisk til at man skal bruke tvang, men heller fokusere på bedre tilbudet til alternativer til kjøtt. Hvis dette skal innøres "med tvang" i alle offentlige kantiner i landet er jeg redd for at det blir mange tomme kantiner den dagen rundt omkring i landet .
  • 04.12.2020
    Jeg vet ikke helt hvor jeg skal sette inn denne kommentaren, men kanskje passer det best her :-) : Når man snakker om et mål om å redusere kjöttforbruket (som jeg mener er bra) så blir det veldig ofte sagt at det skal erstattes med plantebasert mat. Man glemmer da at den viktigste matproduksjonen nasjonalt står fiskeriene for. I store deler av landet vil det være slik at dersom man skal erstatte kjøtt med vegetar, så blir det for en stor del langtransportert mat. Fisk har mange rett utenfor kjøkkendøra, og dessuten er det både sunt og godt. Jeg synes partiet i sterkere grad bør fokusere på fisk som helsefremmende, miljøvennlig og god mat. (og ikke bare snakke om kjøtt- fyfy, eller planter -namnam)
  • 08.12.2020
    "Ha som langsiktig at forbruket av kjøtt ikke overstiger det vi kan produsere selv på egne arealer og ressurser. Det vil kreve en halvering av kjøttforbruket" Omformulerer slik at det primære kommer først. Ja Lage: jeg vet at det ikke er her man spiller inn endringsforslag ;-)
  • 10.12.2020
    For meg et av de viktigste punkta
  • 10.12.2020
    Viktigste punkt for her er redskapet til å temme materialkonsum og gå over på resykling
  • 10.12.2020
    Avgift eller en form for negatuv pontuering som offentliggjøres
  • 10.12.2020
    Heller som punkt 6 ovenfor
  • 14.12.2020
    Ok, og det jeg skriver dekkes muligens av ordlyden, men ordet bærekraft bør inn i setningen. Kjøttforbruk basert på produksjon som utnytter naturens ressurser direkte (bærekraftig) og ikke baserer seg på soya eller andre innsatsfaktorer må være ok da det er med på å opprettholde kulturlandskapet.
  • 22.12.2020
    Refill må også være rimeligere, i dag koster de fleste refill varer i varehandelen omtrent det samme som originalen.
  • 28.12.2020
    Dette punktet har en smak av å gagne dem som allerede handler inn dyrere, økologisk høgkvalitetsmat i ferskvaredisken. Budsjetthandleren planlegger gjerne ut fra blant annet 3 for 2, eller kronemarked. Riktignok er det mange problemer ved å pushe flere varer på forbrukeren. Og 3 for 2 er et salgstriks blant annet KIWI sjøl kjemper mot ved å ha introdusert kampanjen «1 for 1» og heller senke prisene på mye solgte varer. En 3 for 2–kampanje på kjøttdeig gjør at man kan fryse ned kjøttdeigen. Det kan vel redusere matsvinn? Også når man selger partier med overproduksjon på 3 for 2?
  • 07.01.2021
    Overlapper ikke dette egentlig med punkt 6? Kunne de to vært skrevet sammen til ett punkt?
  • 10.01.2021
    Det kan være at dette blir litt for mye detaljstyring.
  • 18.01.2021
    Dette er jo så riktig, men hvordan få folk til å tenke at det er realistisk? . Har vi enkle eksempler som kan spore tanken. Er det redusert arbeidstid som hovedkrav i lønnsoppgjør? Er det høyere avgift på oksekjøtt og lavere på andre matvarer? Null moms på omsetning av brukt tøy?
  • 22.01.2021
    Dette er et flott forslag som jeg også støtter fullt ut. Da arbeidsmengden totalt antakelig i de fleste tilfeller vil være den samme så tenker jeg jo at dette også kan bidra til at vi kan ha flere i arbeid! Noe de fleste er veldig opptatt av.
  • 22.01.2021
    Støtter forslaget om å forby markedsføring av forbrukslån og kredittkort, tror bare det vil bidra.