Meny

2 – NY, AMBISIØS NATURPOLITIKK

Å ta vare på naturen er å opprettholde grunnlaget for gode samfunn: materiell trygghet og velferd, god helse og høy livskvalitet. Naturen er dessuten umistelig for mange flere arter enn oss mennesker, med verdi langt utover den nytte vi drar av den. Menneskelig aktivitet forårsaker i dag en masseutryddelse, som følge av blant annet hurtig nedbygging, oppstykking og ødeleggelse av natur. FNs naturpanelhar oppsummert konsekvensene av denne politikken med full vitenskapelig tyngde: Naturen tåler det ikke, og vi tåler ikke at naturen blir ødelagt. 

De Grønne tar Naturpanelet og vitenskapen på alvor. Vi krever en grunnleggende endring av norsk naturforvaltning. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur. Vi må slutte å bygge ned natur, og i stedet reparere ødelagt natur. Opp mot halvparten av verdens gjenværende natur må på lang sikt vernes, gjennom store og sammenkoblede områder. Dette må også ligge til grunn for norsk politikk. 

De Grønne vil:

  1. Vedta en overordnet lov som skal sikre gjennomføring av Norges mål for naturmangfold, etter modell fra klimaloven. Målene skal være null netto tap av natur (målt i tilstand og utbredelse) innen 2025, naturpositivitet innen 2030 og 20 prosent forbedring innen 2050.
  2. Lovfeste flere absolutte grenser for naturinngrep, og lage regler som sikrer at samlede, langsiktige konsekvenser for naturen vektlegges mer i offentlige og private beslutninger.
  3. Kreve at den som bygger ned natur skal betale for restaurering av påvirkede eller tilsvarende områder. Alle inngrep i natur skal kreve eksplisitt tillatelse, ikke bare bygging i verneområder. 
  4. Sette ned et utvalg som skal foreslå endringer i plan-, miljø- og naturressurslovgivningen som bedre fremmer en samfunnsutvikling innenfor naturens tålegrenser.
  5. Lage en nasjonal plan for storskala gjenoppbygging av inngrepsfri natur og intakte økosystemer.
  1. Gi fylkeskommunene ansvar for å, i løpet av stortingsperioden, utarbeide helhetlige, økosystembasert forvaltningsplaner som skal være juridisk bindende. 
  2. Forplikte kommunene og fylkeskommunene til å føre areal- og naturpolitikk i samsvar med nasjonale mål og inkludere areal- og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen.
  3. Opprette et nasjonalt kompetansesenter for areal- og naturbudsjettering og -regnskap for å gi veiledning og støtte til kommunene.
  4. Styrke kommunenes tilgang på miljø- og planfaglig kompetanse ved å øke tilskuddene til å engasjere miljørådgivere.
  5. Opprette en Natursatsordning som belønner kommunene for å bevare naturmangfold, etter modell fra dagens Klimasatsordning.
  6. Styrke naturens rettsvern ved å opprette et uavhengig, nasjonalt klageorgan for miljøsaker og naturinngrep.
  7. Fjerne natur- og miljøskadelige subsidier.
  8. Innføre en naturavgift for å stanse skadelige og unødvendige naturinngrep i norsk natur og sørge for at løsninger og teknologier som innebærer lav naturskade blir mer konkurransedyktige. (likelydende punkt i kap. 19)
  9. Styrke naturhensyn i arealforvaltningen ved å flytte forvaltningen av plan-og bygningsloven og forvaltningen av jaktbart vilt tilbake til Klima- og miljødepartementet. 
  10. Innføre en nærnaturlov for varig vern av områder for friluftsliv og naturopplevelser der folk bor. (likelydende punkt i kap. 55)
  11. Sikre allemannsretten og stanse nedbyggingen av strandsonen, blant annet ved å fjerne kommunenes mulighet til å gidispensasjon for arealkrevende inngrep i strandsonen og lovfeste at bygging kun kan skje i henhold til reguleringsplan. (likelydende punkt i kap. 55)
  1. Verne 30 prosent av Norges landområder mot skadelige naturinngrep, i samsvar med anbefalte internasjonale mål.
  2. Ivareta naturhensyn bedre i all saksbehandling ved å fjerne begrensninger på innsigelser i natur-, miljø- og arealsaker.
  3. Gi villreinen større leveområder ved å koble sammen eksisterende oppdelte områder med vernede og tilrettelagte korridorer.
  4. Legge bedre til rette for pollinerende insekter i areal- og transportplanlegging og i landbruket.
  5. Etablere en rekke nye nasjonalparker og verneområder, blant annet Østmarka, Søre Bjørnafjorden og Preikestolen nasjonalpark, samt utvide Jotunheimen nasjonalpark.
     
  6. Delt innstilling I: 
    1. Flertallet: Utrede Norges første nasjonalpark med et helhetlig økosystem med permanente bestander av store rovdyr, og etablere et verneområde hvor jakt og fiske ikke er tillatt.
    2. Mindretallet (v. Marion G. Tveter, Ole Jacob Christensen): Stryk punktet.
  7. Opprette en ordning for frivillig vern og restaurering av myr, gammelskog og andre naturtyper med store naturlige karbonlager, inkludert karbon lagret i bakken, tilsvarende eksisterende ordning for frivillig vern av skog
  8. Lage et nasjonalt regnskap for naturområders tilstand og grad av forringelse, som kan brukes som utgangspunkt for arbeid med naturrestaurering.
  9. Kun tillate hyttebygging innenfor allerede utbygde områder og innføre en nasjonal maksgrense for hyttestørrelse. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates bygget til hytteområder hvor dette ville kreve nye, skadelige naturinngrep.
  10. Føre en aktiv, kunnskapsbasert rovviltforvaltning, som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen. Bestandsmålet for ulv skal økes til minimum 8-10 helnorske ynglinger.
  11. Avvikle rovviltnemndene slik de er organisert i dag.
  12. Stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i norsk natur, også for nyttekjøring, slik at hensyn til plante-, dyre- og friluftslivet settes først. Ikke tillate fornøyelseskjøring med vannscooter eller motoriserte kjøretøy, inkludert snøscooter, utenfor vei og sti. (likelydende punkt i kap. 55)
  13. Ta naturvern, i tillegg til friluftsliv, inn i markalovens formålsparagraf, styrke naturvernet ved å ta regulering av skogbruk inn i markaloven og gjøre Oslomarka til et internasjonalt pionérområde for restaurering av natur.
  1. Innføre krav om økologisk kompensasjon når samfunnshensyn tilsier at naturområder bør bygges ut, og det ikke er mulig å unngå, eller tilstrekkelig avbøte, inngrep i leveområder og naturmangfold.
  2. Styrke forskningen på metoder for verdsetting av natur for å ivareta naturhensyn bedre i økonomiske beslutninger, slik som naturkapitalregnskap.
  3. Styrke den faglige tyngden i innenlands naturforvaltning ved å etablere et statlig naturforskningsinstitutt med tilsvarende posisjon og finansiering som Havforskningsinstituttet og NIBIO, for eksempel med utgangspunkt i Norsk institutt for naturforskning.
  1. Pålegge relevante kommuner å kartlegge og verdsette raviner, og kreve særskilt godkjenning fra statsforvalteren (tidligere: “fylkesmannen”) før eventuelle inngrep i raviner.
  1. Sikre at bruk av biodrivstoff ikke bidrar til økt press på klodens gjenværende naturområder. De Grønne ønsker ikke bruk av biodrivstoff som er dyrket på matjord, eller som bidrar til å ødelegge regnskog og andre viktige og verdifulle økosystemer.
  1. Opprettholde forbudet mot nydyrking av myr av hensyn til klima og artsmangfold og jobbe for å utvide forbudet til et totalforbud mot nedbygging av myr.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Endre tekst til: "Opprettholde forbudet mot nydyrking av myr av hensyn til klima og artsmangfold og utvide forbudet til et totalforbud mot nedbygging av myr."
  • 30.11.2020
    Setesdal Austhei trenger vern snarest. Dette fjellskogområdet har ennå ikke fått sin kartlegging og vurdering. (se Lars Monsen/ Jon Almås for visuell beskrivelse)
  • 30.11.2020
    Etablere hyttesameier/utlånsplikt i 8 uker årlig på ett prisgunstig nivå for menigmann. Gjerne utvide ferieavviklingsperiodene på landsbasis.
  • 01.12.2020
    Naturinngrep er også for tidlig brøyting/åpning av vinterstengte veier i landskapsvern-områder som i Agder. Ingen brøyting før brøytekanten er lavere enn 75 cm. av hensyn til reinsdyrkryssing av trasse. sommer var det 3-4 meter høye kanter og reinsdyr i veibanen .
  • 01.12.2020
    Mange kommuner har mil på mil med strandsoner og svært få innbyggere, særlig på vestlandet og Nord -Norge. Da bør de som bor der få ov til feks å bygge en hytte ved havet, evt kjøpe en fritidsleilighet. Utvikling av boområder ved sjøen bør også være mulig iht plan. Da er det viktigere å få slutt på bygging av spredte hytteområder i både fjell og langs fjord, de bør tvings til å bygge konsentrerte "landsbyer" i stedet, dette sparer lange veier med stikkveier til de enkelte hyttene, samt infrastruktur. Det må være bedre å samle arealene, samt at man ghar felels funksjoner, som båthus, smørebu, gjesterom , osv.
  • 01.12.2020
    Sette som krav at en hytte / leilghet skal deles mellom min 4 eiere ? Ikke tillate bygginig av enkelthytter, bygg landsbyer med leiligheter i stedet.
  • 02.12.2020
    Her må hensynet til beitenæringen veie veldig tungt!!!
  • 02.12.2020
    Ofte en hårfin balansegang mellom det som er fornuftig nyttekjøring og det som kan unngås. Må passe på å ikke lage altfor rigide regler, men bruke skjønn i hvert enkelt tilfelle.
  • 02.12.2020
    Mange av bøndene er jo veldig i kontakt med naturen og ønsker å verne om den, men pga for aggressiv rovdyrpolitikk blir de skremt bort fra MDG.
  • 04.12.2020
    Det er stor forskjell på "hyttepresset" rundt omring i landet. Dette punktet passer veldig bra der dette presset er fra moderat til höyt. I områder der hyttepresset er lavt tror jeg vi skal ha vanskeligheter med å forklare dette. Derimot er teksten om infrastruktur veldig bra bortsett fra at man også eksplisitt kunne si nettforbindelse.
  • 04.12.2020
    Et fint mål å jobbe mot: Et større verneområder med minimal menneskelig påvirkning. Det kan vi gjøre uten å vedta formuleringer om å forby jakt og fiske i deler av Norge. Problemet: Å si nei til jakt og fiske, om det enn måtte være kun et avgrenset sted, vil framstille MDG som et parti som er motstander av jakt og fiske, og dermed friluftsliv, allemannsretten og bærekraftig høsting fra naturen. Det vil unødig treffe en nerve som vil gi irrasjonell motstand både hos meningsmotstandere og innad i deler av MDGs målgruppe. Vil genere inntrykk av at MDG "angriper folkesjela" og "skal vi ikke få lov til å høste bærekraftig og dyrevennlige mat?".
  • 04.12.2020
    Å inkludere rovdyr i en nasjonalpark er en ting. Sier man i samme setning at vi vil ha "verneområde (små områder) hvor jakt og fiske ikke er tillatt" gir det inntrykk av at vi vil ha hele nasjonalparker(enorme områder) med jakt- og fiskeforbud. Vår ambisiøse politikk for å øke antall utvalgte arter og naturtyper og å øke antall og omfang av verneområder (bla.frede all såkalt inngrepsfri natur/INON) vil gjøre mer for naturen, være lettere å få igjennom og vil ikke frastøte seg store grønne velgergrupper, på samme måte som en nei til jakt- og fangst-linje vil.
  • 06.12.2020
    Når man har med mange punkter om flere og større verneområder, så er det viktig at man også følger opp med hvordan disse skal forvaltes; ergo bør man ha et punkt om SNO og om at disse må få god nok bemanning, god nok økonomi slik at de kan fokusere på sine kjerneoppgaver; oppsyn av verneområder og i forbindelse med overtredelse av lover og regler som går utover fredete arter. Det skal være unødvendig at SNO skal innhente anbud på forvaltningsoppgaver som å vedlikeholde et verneområde(klippe trær, fjerne søppel osv). Dette kan andre gjøre..
  • 08.12.2020
    fjern "frivillig" og endre til "lovpålagt"
  • 08.12.2020
    ... sikre gjennomføring av Norges mål for naturmangfold og særlig for beskyttelse av rovdyr, etter modell fra klimaloven.
  • 08.12.2020
    Jeg vil bare oppfordre om at vi lar være å bruke dette kommentarfeltet til personlige spådommer! Dette er et fantastisk godt- og ypperlig forslag, merk gjerne også at det står UTEREDE.
  • 09.12.2020
    Tilføyelse: Svartlistede plantes skal bekjempes systematisk, og det må bli ulovlig å innføre eller omsette slike planter.
  • 10.12.2020
    Viktig! Må sette grenser gor hva enhver regjering eller lokalstyre kan gjøre
  • 10.12.2020
    En må først og fremst forsøke å finne andre former for motivering enn forbud og mulkt. Her og i alle andre slike spørsmål må vi forsøke først å finne noe som fenger, noe som inviterer å gjøre detsom er nytting
  • 13.12.2020
    Når det gjelder sauebønder: det er i dag for stor produksjon av sauekjøtt! Stort inntak av rødt kjøtt er heller ikke anbefalt av rådende retningslinjer for vårt kosthold! Det bør ikke slippes husdyr fritt i naturen uten veldig godt tilsyn( dette kalles dyrevelferd) og iallefall ikke der det er innført egne soner for rovdyr! Det må tas med bedre at ofte dreier det seg om freda rovdyr!
  • 22.12.2020
    Flere områder trenger økt vern. Hardangervidden må få sin "markagrense" tydeligere enn i dag. Mange kommuner har hyttelandsbyer som blir mer og mer dominerende. Ved planlegging av slike "hyttelandsbyer" må det også settes en ytre "markagrense" for all framtid, slik at ikke dette blir opp til lokal saksbehandling om og om igjen.
  • 26.12.2020
    Hei! Det er ikke det at jeg nødvendigvis er mot dette forslaget, men stusser litt og lurer på hvorfor det her pekes spesielt på fylkeskommunen? Det er vel heller fylkesmannen/ statsforvalteren som er ansvarlig for fredete arter og områder, og som så samarbeider med kommuner og fylkeskommuner og andre sentrale aktører om det. Forvaltningsplaner for hav osv springer vel utfra departementsnivå og så et passende direktorat. Så kan det vel tenkes at det kan være fornuftig at både kommuner og fylkeskommuner utarbeider regionale planer knyttet til areal som økosystembaserte. Men dere tenker kanskje ikke dette helt generelt, som noe som skal innarbeides som del av regionale arealplaner, men som noe nytt, knyttet til det som står i forrige punkt, altså gjenoppbygging av inngrepsfri natur? I så fall synes jeg ikke dette forslaget er helt klart. Og i og for seg bør økosystemtekningen komme sterkere inn i andre planer også, slik at det kanskje er dumt å begrense det til bare dette, om det var dere mente?
  • 19.01.2021
    Naturavgift ? OK. Er det en generell skatt, eller hva. Det må stå noe om hvordan den er tenkt implementert eller så kan en ikke ha noen mening om det.
  • 19.01.2021
    Er det ikke litt unaturlig å blande Plan og Bygningslov som er et veldig tungt saksområde med forvaltning av Jaktbart vilt sjøl om det går an å se en sammenheng. Vilt - ja sikkert ikke så vanskelig å få til. Plan og Bygning - mer krevende og kanskje rom for kreativitet i løsningen som sterk medvirkning i kommuner el.l.
  • 19.01.2021
    Vannscooter. Her må det komme hastighetsbegrensninger både i og utenfor strandsonen !!!
  • 19.01.2021
    Jeg føler meg forvirret mens jeg leser Hadde det bedret oversikten over forslagene, som alle er gode, ved å sortere dem i emner som Generelt som nr 17 Plan og regulering som nr 16 Forskning / Kompetanse som de mot slutten.
  • 23.01.2021
    Her burde man ta utgangspunkt i en allerede eksisterende nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold: Artsdatabanken.
  • 26.01.2021
    Punkt 1. Kommuner og skogeiere får tilskudd når det etableres rovdyrrevir i deres skoger. Punkt 2. Tilskuddet skal være høyere enn det som betales ut i erstatning for drepte husdyr pr. rovdyr. Punkt 3. Minimum 1,7 millioner pr ulv eller mer. Punkt 4. Det samme regnestykket brukes for de andre store rovdyrene.