Meny

6 – KLIMAPOLITIKK I TRÅD MED PARISAVTALEN

Brenning av olje, kull og gass er den viktigste årsaken til klimaendringene. Jo mer vi brenner, jo farligere blir klimaendringene for samfunn og natur. De neste få årene vil avgjøre om vi klarer å stanse stadig mer dramatiske klimaendringer, som uhindret vil gjøre stor skade på liv, helse og eiendom. I Parisavtalen satte verdens nasjoner et mål om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader. Vitenskapen forteller oss at vi allerede har passert de fleste realistiske grensene for å nå dette målet. Skal vi ha noen som helst sjanse, må vi handle langt raskere, mer målrettet og kreativt enn det politiske flertallet har vært villige til så langt. 
 

Jo fortere vi kutter utslippene, desto tryggere kan vi være på å løse klimakrisa uten å måtte ødelegge natur eller basere oss på eksperimentell teknologi. De Grønne vil redusere Norges utslipp av klimagasser med 80 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030, i tråd med et karbonbudsjett for 1,5-grader som ikke legger til grunn framtidig bruk av usikre og risikofylte teknologier for å trekke CO2 ut av atmosfæren. Dette vil kreve en gjennomsnittlig utslippsreduksjon på litt over 13 prosent i året. I tillegg må vi ta ansvar for de indirekte utslippene Norges forbruk medfører, og bidra til å støtte og finansiere klimatiltak internasjonalt.  

Skal vi nå klimamålene, må alle sektorer i samfunnet bidra. De største forurenserne må likevel ta det største ansvaret. Utslippene må kuttes mest innen olje og gass, industri og transport. De viktigste grepene er å fase ut oljevirksomheten, elektrifisere transporten og skifte til fornybar energi og fornybart råstoff i industrien. Mesteparten av teknologien som trengs har vi allerede. Vi må ta i bruk eksisterende klimaløsninger, samtidig som vi bidrar til at nye løsninger kan utvikles og kommersialiseres raskt.
 

De Grønne vil:

  1. Redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 prosent innen 2030 og 95 prosent innen 2035 i forhold til 1990-nivå.
  2. Skjerpe klimaloven ved å inkludere krav om nasjonale klimabudsjetter og tilhørende handlingsplaner som del av statsbudsjettet fra 2022. 
  3. Delt innstilling II: 
    1. Flertallet: Innføre en ordning med klimabelønningen “KAF” (Karbonavgift til fordeling), der inntektene fra enkelte miljøavgifter, som for eksempel økte drivstoffavgifter, deles direkte ut igjen til alle innbyggere. Avgiften skal være innrettet på en måte som sikrer at den fungerer geografisk og sosialt rettferdig. (likelydende punkt i kap. 19)
    2. Mindretallet (v. Anders S. Danielsen, Ingrid Liland, Hallvard Surlien, Trine J. Rydland, Marion G. Tveter): Stryk punktet. 
  1. Opprette et uavhengig, faglig fundert klimaråd med mandat til å vurdere måloppnåelse og foreslå nødvendige tiltak og virkemidler for å nå målene.
  2. At klimaeffekten av alle større statlige beslutninger skal vurderes opp mot nasjonale utslippsmål og Parisavtalen.
  1. Innføre en klimalov for kommunene og fylkeskommunene som fastsetter at de skal styre etter klimaplaner og klimabudsjetter i tråd med Parisavtalen. (Likelydende punkt i kap. 35)
  1. Gjøre klimaomstillingen lettere for kommuner og fylkeskommuner ved å fjerne hindringer i lovverket, øke støtten til kommunale klimatiltak og gjennomføre en storsatsning på flere klima- og miljørådgivere. (Likelydende punkt i kap. 35)
  1. Fase ut salg av nye fossile personbiler innen 2023, nye fossile varebiler innen 2025 og halvparten av nye fossile lastebiler innen 2027. (likelydende punkt i kap. 13) 
  1. Etablere et CO2-fond, tilsvarende NOX-fondet, for raskt å fase inn nullutslippsteknologi for tungtransport, varebiler og busser. (likelydende punkt i kap. 17)
  1. Vedta en forpliktende opptrappingsplan for CO2-avgiften i tråd med klimamålene, for å fremme utvikling av og bytte til nullutslippsteknologi. (likelydende punkt i kap. 19)
  2. Redusere biltrafikken i og rundt byene med minst 20 prosent i løpet av stortingsperioden og en tredjedel innen 2030.  (likelydende punkt i kap. 13)
  3. Fjerne utslippene fra alle store punktutslipp innen 2030 gjennom en storstilt satsing på karbonfangst- og lagring (CCS), hydrogen fra fornybare energikilder, avfallsbasert biogass, fornybart råstoff og brensel i industrien, samt CCS på store avfallsforbrenningsanlegg.
  1. Få på plass CO2-rensing på avfallsanlegget på Klemetsrud og Norcem i Brevik så raskt som mulig.
  1. Sikre at alle bygge- og anleggsprosjekter blir fossilfrie innen 2025 og utslippsfrie innen 2030.
  1. Stanse fossilbasert cruisetrafikk i Norge til fordel for bærekraftig transport og reiseliv.
  2. Fase inn nullutslippsløsninger for ferger, passasjerskip, godsskip, fiskeflåten, oppdrettsnæringa og fritidsbåter.
  1. Ha som langsiktig mål å halvere det norske kjøttforbruket, slik at forbruket ikke overstiger det vi kan produsere selv på egne arealer og ressurser. (likelydende punkt i kap. 1 og 33)
  1. Utvikle et nasjonalt regnskap for indirekte klimapåvirkning fra varer og tjenester og lage mål og handlingsplan for å redusere denne påvirkningen.
  2. Støtte og bidra til tilstrekkelig finansiering av den internasjonale klimadugnaden, blant annet gjennom overføring av teknologi og kompetanse til utviklingsland og midler til FNs grønne klimafond.
  3. Støtte internasjonalt koordinerte forskningsprosjekter innen teknologier for å regulere solinnstråling og fjerne CO2 fra atmosfæren. Vi vil jobbe for streng, internasjonal kontroll over utviklingen av slik teknologi, for å ivareta føre-var-prinsippet og sikre forsvarlig bruk dersom det blir aktuelt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Å "ha som langsiktig mål å halvere det norske kjøttforbruket" er ikke spesielt forpliktende. Det er synd at man ikke er mer konkrete på et så viktig punkt.
  • 30.11.2020
    På mange områder er det best å sette helt forpliktende mål, med årstall og det hele – f.eks. klimakutt og naturvern. Men det kan tenkes at folks matvaner faller i en kategori hvor det kan lønne seg for politikere å trå litt varsomt. Hvis vi gir oss selv en veldig bastant og kort tidsfrist, kan det hende regjeringen som står for gjennomføringen vil se seg nødt til å ty til forhastede eller for inngripende tiltak. Det kan i verste fall redusere oppslutningen om det som ellers er et godt mål.
  • 16.12.2020
    Jeg er enig i at folks matvaner er et litt sensitivt punkt. Nettopp av den grunn tror jeg det kan være hensiktsmessig å være tydeligere. Partiprogrammet er en kontrakt mellom partiets politikere og partiets velgere og medlemmer. Det gir våre velgere en garanti for hva vi kommer til å jobbe for, og det gir våre politikere et klart mandat. Dersom vi foreslår/innfører kraftige tiltak/planer for å redusere kjøttforbruket etter neste valg - og det må vi på et tidspunkt gjøre dersom vi skal nå vårt svært ambisiøse klimamål - uten at våre politikere har fått et klart mandat til dette via programmet, så vil det kunne gi grunnlag for kraftige reaksjoner fra våre medlemmer og velgere. Ved å være litt mer tydeligere på hva vi ønsker å gjøre for å redusere kjøttforbruket kan vi forhåpentligvis unngå/redusere problemet.
  • 07.01.2021
    er det realistisk å få til om MDG kommer i regjering fra høsten 2021? budsjettprosessen for 2022 begynner jo nå i januar....
  • 19.01.2021
    Da må det satses hardt på alternativer til el-kraft. Alle verdens biler kan ikke gå på strøm !