Meny

8 – ENERGIPOLITIKK

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Energipolitikken må starte med å kutte energiforbruket, både direkte og ved å erstatte ineffektiv fossil energi med mer energieffektive løsninger. Da vinner både klimaet og naturen. Vi trenger en ambisiøs satsing på energieffektivisering i næringslivet, offentlig sektor og hjemme hos folk flest. De Grønne vil bruke støtteordninger, avgifter og miljøkrav for å få energiforbruket ned.

Norges muligheter for eksport av fornybar energi er størst innenfor havvind. Ved å utnytte offshorekompetansen i oljeindustrien og vindressursene i våre enorme havområder kan vi utvikle et nytt norsk industrieventyr. Slik kan vi skape arbeidsplasser og inntekter, samtidig som vi bidrar til å løse klima- og naturkrisen. 

All kraftproduksjon må ta hensyn til blant annet naturverdier, friluftsliv og urfolks interesser. På land er de fysiske inngrepene større, plassen mindre og menneskene flere. De Grønne vil derfor føre en restriktiv politikk for vindkraft på land, hvor ingen utbygginger skjer i urørt natur og der nye utbygginger bare tillates i nærhet til eksisterende tyngre inngrep. Vi vil vurdere mulighetene for opprusting og utvidelse av vannkraftverk der dette ikke går på bekostning av natur.  

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. 

De Grønne vil:

  1. Styrke Stortingets mål om energisparing i bygg, med mål om en besparelse på 13 TWh i norsk bygningsmasse, og ta i bruk nye virkemidler for å nå målet. Vi vil prioritere energisparingstiltak som innebærer reelt lavere klima- og miljøavtrykk over bygningens levetid. 
  1. Legge til rette for energisparing i husholdninger, industri- og byggsektoren gjennom økte bevilgninger, økt el-avgift og krav om nullenergibygg og plusshus. 
  1. Øke Norges fornybarmål for energiforbruk til 90 prosent innen 2030. Dette skal være Norges bidrag til at Europa som helhet når målet om 32 prosent fornybarandel i 2030, og til at målet for EU- og EØS-landene kan skjerpes.
  1. Satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 30 GW samlet effekt innen 2030, under forutsetning av at naturkonsekvensene er forsvarlige og at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas.(likelydende punkt i kap. 22)
  2. Etablere en egen støtteordning for havvind, etter modell fra Storbritannia, som fremmer best tilgjengelige teknologi og samtidig sikrer selskapene en minimumsinntekt slik at en kan bygge ut raskt.
  3. Sette mål om at Norge innen 2030 skal ha solstrøm med samlet effekt på 5 GW og ruste opp virkemiddelapparatet kraftig for å få det til. Blant annet skal støtten til solceller på eksisterende bygg utvides, og det skal gis støtte til solceller på nybygg og bygningsintegrerte solceller.
  1. Stimulere til egenproduksjon av strøm for privatpersoner, borettslag og næringsliv. 
  2. Stimulere til økt produksjon av biogass fra avfall.
  1. Styrke naturhensyn og helhetsperspektivet i energipolitikken på land og til havs. I konsesjonsprosesser skal det stilles strenge krav til involvering av miljømyndighetene, konsekvensutredninger, demokratisk medvirkning, kunnskapsinnhenting, detaljprosjektering, etterundersøkelser og økologisk kompensasjon. 
  2. Inkludere vindkraft i plan- og bygningsloven, slik at vindkraft blir del av vanlig arealplanlegging og demokratiske arealplanprosesser.
  3. Delt innstilling III:
    1. Flertallet: Føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land. Framtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt natur eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier. 
    2. Mindretallet (v. Knut F. Qvigstad, Mona Høgli, Ole-Jacob Christensen): At vindkraft på land ikke skal bygges ut i naturen. De Grønne er positive til utbygging i industriområder, havner og andre områder som allerede er bygget ut. Vi er mot en fysisk utvidelse av allerede gitte konsesjoner og eksisterende vindkraftverk i natur på land. 
  1. Sikre at Norges energiressurser inngår i et mangfoldig og desentralisert felles kraftmarked med resten av Europa, og bidrar til å erstatte forbruk av fossil energi i våre naboland, blant annet gjennom å støtte flere sjøkabler til Storbritannia og kontinentet. (likelydende i kap. 72)
  1. Styrke Statkraft SF og Nysnø klimainvesteringer AS som statlige pådrivere innen utvikling og produksjon av fornybar energi. 
  1. Utarbeide en nasjonal strategi for hvordan norsk kompetanse og norske, statlige selskaper kan bidra til det globale grønne skiftet ved å utvikle, bygge, eie og drifte fornybar kraftproduksjon i utlandet. 
  2. Prioritere naturhensyn mye høyere i vurdering av konsesjon til nye vannkraftverk og småkraftverk, og samtidig utrede hvordan vi kan oppruste og modernisere eldre vannkraftverk uten at det går på bekostning av natur.
  1. Utvide forbudet mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger til å omfatte bruk av fossil gass.
  2. Jobbe for at Equinor raskest mulig omstilles til et internasjonalt grønt energiselskap og at selskapets utenlandssatsinger i fossil energi blir solgt eller avviklet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Ny Tekst: "Føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land. Framtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med tradisjonell utmarksdrit (reindrift), urørt natur eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier.
  • 30.11.2020
    Hei, Arne-Wilhem! Vil bare tipse deg om at denne nettsiden IKKE er den formelle kanalen for å fremme endringsforslag. Endringsforslag skal fremmes her: http://mdg.no/endringsforslagprogram Hilsen Lage i programkomiteen.
  • 30.11.2020
    Hei Det er OK med utvekslingskabler som alle vi har i dag og den nye til Tyskland i år. Den nye til England til neste år blir en nett eksportkabel på 10 TWh på grunn av generelt høyere kraftpriser der. NorthConnect kabelen til Skottland vil bli en netto eksportkabel på 8 TWh og den er ikke samfunnsøkonomisk uten netto eksport. Bør ikke få konsesjon. Våre vannmagasiner skal først og fremst regulere tilsiget til våre kraftverk og all den nye utegulerte kraften vi har bygget i det siste og som vi øke for å kunne elektrifisere Norge og i tilleg regulerer i all vindkraften i Danmark. Ytterligere belastning på msgasinene må simuleres før de kan belastes enda mer. Å belaste magasinene med mye kjør og stopp har også miljøkonsekvenser for elvene og miljøet i magasinene. Netto eksport med kabel til England og Skottland vil kreve netto eksport av 18 TWh og kreve at det bygges 18000 GWh/ 20 = 900 stk vindmøller på land i Norge. Netto eksport må tas fra havvindkraft. Skottlands eventuelle eksport til Norge av overskudd av vindkraft i korte perioder kunne de heller bruke til å lage grønn hydrogen ved elektrolyse enn å investere 18/2 mrd kroner i en kabel til Norge. Hele GB må legge om til hydrogen for å etstatte sitt store forbruk av fossil energi. Hydrogen/ammoniakk kan fraktes uten linjer eller kabler. Vårt eventuelle overskudd av fornybar kraft kan vi lett eksportere til Danmark, Nederland, Tyskland snart og til England til neste år og vil erstatte fossil energi der. Kabel kapasitet blir snart på 9000 MW. Mer enn nok. Vi vil trenge 180 TWh i følge Statnett hvis vi klarer å elektrifisere alt som kan elektrifiseres og produserer grønn hydrogen/ammoniakk til havgående båter, fly, tog. Og olje - og gassinstallasjoner elektrifiseres ikke fra land. Skal det gjøres må det med flytende havvind. Da kan de utvikle teknologien for eksport senere til EU og ut i verden Hvis vi øker vår energiproduksjon med biogass, opprusting av vannkraften, solkraft og reduserer forbruket med varmepumper og enøk kan vi dekke behovet uten å utnytte mer natur. Vi trenger ikke bygge flere vindmøller på land enn det vi allerede har gjort. Eventuell mer kraft kan vi hente fra havvind. Eksport av kraft fra fastlands-Norge er en dårlig ide. Får vi et slikt overskudd bør den brukes til vetdiskaping i Norge. Det 5-dobler verdien av en kWh. Vennlig hilsen Erik Fleischer 47879161
  • 01.12.2020
    MDG får mye (misforstått) pepper rundt omkring for dette med vindmøller på land. her må det tas klare standpunkter som formidler hva som menes. Folk flest tror at MDG vil ha vindmøller over hele landet...
  • 02.12.2020
    Jeg mener det ikke er forsvarlig å bygge ut massivt med vindmøller noe sted. Det odelegger naturen på land, lager støy og forurensning i havet. Det er ikke utredet hva dette innebærer, vi må være føre var. Det ødelegger flotte naturområder nå noe jeg ikke kan være ned på, hele dagens satsning overlater styringen til kapitaleierne, dette er ikke i vår naturs/miljø sin interesse Ikke ett ord om solfangere
  • 03.12.2020
    Lagring av data krever mer og mer energi og må få en automatisk slettefunksjon etter en stund. Dette er problemstillingen med de nye datasentre som utenlandske firma vil etablere i Norge og dermed bruke grønn kraft.
  • 03.12.2020
    Etter hvert som en får varmepumper i gang i husstander, så blir også kjølefunksjoner tatt i bruk også. Det bør derfor kanskje være et bedre satsingsområde med jordvarme.
  • 03.12.2020
    Store mengder insekt og fugl får sitt endelikt av vindturbiner. Hjortedyr trekker unna turbin-støyen og får dermed mindre areal enn før . Dette medfører tettere bestand på samme måte som vannkraftutbygging har redusert trekkruter. Dyra i naturen tåler ikke mer.
  • 05.12.2020
    100% statlig lånefinansiering av boligprosjekt med over 8 boenheter med jordvarmeteknikk.
  • 10.12.2020
    Vi kan frigjøre mye kraft gjennom energieffktivisering i husholdninger - men da må prisene for husholdninger opp. Strømprisene har egentlig ikke økt på 70 år, avgiftene har økt noe - men kjøpekraften har økt mye mer. Vi bruker mye strøm fordi det er billig, ikke fordi vi må (se graf historiske strømpriser i link) https://twitter.com/klausvogstad/status/1268213903231782917
  • 10.12.2020
    Sokkelen står for 25% av Norske utslipp. Vi kutter utslipp både nasjonal og i EU ved å elektrifisere sokkelen, og deler av dette kan gjøres med havvind, uten at det forlenger oljealderen. Det er egentlig bedriftsøkonomisk lønnsomt å elektrifisere sokkelen i dag med dagens CO2-skatter på sokkelen. Eksisterende gassturbiner med lav virkniggsrad gjør at kraftproduksjon koster ca 120 øre/kWh å produsere idag. For denne kostnaden er det tilnærmet lønnsomt å elektrifisere, samt å erstatte eksisterende strømforsyning med havvind, men det trengs en felles infrastruktur - et offshore grid - som kan utnyttes også senere. Britene har tilsvarende like mange oljefelter som kan elektrifiseres på sokkelen, se kart https://twitter.com/klausvogstad/status/1311305311706402817
  • 10.12.2020
    målsetningen bør starte med å elektrifisere oljeplattformene (norske og britiske) med havvind, deretter kan havvind og infrastruktur som bygges anvendes til eksport eller forsyning til land. 4 (8) GW havvind er nok til elektrifisering av norsk (norsk+britisk) sokkel
  • 10.12.2020
    For å gjennomføre det grønne skiftet trenger Europa fleksibel vannkraft for å balansere ut variasjoner i vind og sol. Norge har 50% av Europas lagringskapasitet. For våre naboland UK, Tyskland og Nederland's offshoreparker blir det perioder med overskuddsvind, og mer vindstille perioder. Vi vil gå fra en eksportsituasjon til en mer balansert kraftuveksling der netto krafteksport er tilnærmet 0. Det er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og klimamessig en stor fordel å la Norges fleksible vannkraftressurser bidra til det grønne skiftet i det europeiske kraftsystemet.
  • 22.12.2020
    Havvind er en forlengelse av landvind. Noen av de verste landprosjektene med færrest vindturbiner i karakteristisk kystlandskap virker kun å bli gjennomført fordi de ligger ved naturlige ilandføringsveier for havvind. Dette gjør vondt i sjelen å oppleve, det er uærlig og opportunistisk og ikke noe som Miljøpartiet De Grønne bør være bekjent av. Hele tanken om Norge som Europas batteri er uhensiktsmessig. Energi bør produseres så nærmt der den skal konsummeres som mulig. Bygg står for 40% av energiforbruket og bygg må derfor bli en del av løsningen ved nullsumbygg og Plussbygg med solenergi som viktigste energikilde.
  • 29.12.2020
    Insentivere solseller på alle tak så hver husstand kan produsere mye av sin energibehov, via lokale smartnettverk slik som i noen europeiske land
  • 29.12.2020
    Tror dette er noe av det viktigste fortaket, integrert i smartgrids og holdes utengor main stream strøm
  • 29.12.2020
    Ved omlegging til en sirjulær økonomimodell, vil energibehovet avta noe, så bedre å insentivere at alle husstander, næringsbygg etc, kan montere private solselle generatorer, oppkoplet til mikro smart nett som leverer og kjøper av mainstream nettverk.