|

All Comments

Comments on the Pages

  • Klimaet på jorden (44 comments)

    • Comment by Øyvind Jæger on 24. oktober 2019

      Omtrentlig, lite spesifikt og lite forpliktende. Må konkretisereres og utdypes.

      Comment by Øyvind Jæger on 24. oktober 2019

      Hele siden mangler fokus på internasjonalt koordinering og samarbeid, som er helt nødvendig for å løse problemene «klimaet på jorden» står overfor. MDGs program må gjenspeile det, og da må det utdypes og spesifiseres og vektlegges. Her er det bare ullen formuleringer i §10.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Her må svaret på påstanden som en stadig hører at «Lille Norge kan ikke gjøre stort. En liten fis bare». Ved å la Oljen bli i bakken, så bidrar vi med x% og x er ikke så liten». Hvor lenge Sverdrup skal produsere må bli en del av den store planen sammen med resten av verden. Kanskje vi produserer oljen og sender en betydelig del av overskuddet til de som stenger sine «asfalt-brønner» i stedet ??

      Comment by Arild Hassel on 25. oktober 2019

      Vi har nå kunnskap og en lang liste over viktige tiltak.
      Vi må fokusere på hvordan folkeopinionen og således Norges politikk kan påvirkes til handling.
      Samarbeid med markedsføring- og kommunikasjonbyråer og lignende må brukes i klodens interesse. Vi har ikke god nok tid til å vente på at dette går seg til teknologien kan overta.

      Comment by Petter Mowinckel on 26. oktober 2019

      Det er ikke tvil om at dagens monokultur landbruk og kjøttproduksjon basert på sprøytemidler, kunstgjødsel og kraftfor er dårlig for klimaet. Indrefilet fra New Zealand foret på soya Brasil dyrket vha kunstgjødsel fremstilt fra naturgass er en dårlig løsning.
      Økologisk drift med naturlige ressurser og kortreist mat bør etterstrebes.
      Beitedyr viktig for jordsmonnet og riktig forvaltning av dette er også en sak.
      Hva gjelder husdyrhold i Norge, må vi være klar over at dette var vesentlig større i 1950 enn i dag. Sjekk SSB.

      Hva gjelder helse-effekten av animalsk protein og fett kan vi i hvert fall slå fast at ekspertisen er delt i synspunktene her. Animalsk mat inneholder vitaminer og mineraler vi ikke får i særlig grad fra vegetabilske kilder. Et høyere inntak av vegetabilsk mat vil føre til høyere inntak av karbohydrater og mindre protein og fett.
      Nettopp dette har vært hovedinnholdet i næringspolitikken innført på 70-tallet. Siden da har verden som kjent sett en markert økning i overvekt, diabetes 2, og andre livsstilssykdommer.

      Jeg mener at dette punktet bør endres i retning av kortreist mat, og bærekraftig, økologisk produksjon.

      Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Verden produserer 100 millioner fat olje pr dag.
      Sverdrup skal opp i 440.000 fat pr dag i første fase (https://e24.no/energi/i/K31PbM/hoeyere-oljepris-kan-forsterke-sverdrup-effekt-det-blir-mye-penger), og skal deretter opp i kanskje 50% mer etterhvert.

      Til Egil: Å ta opp oljen i Sverdrup for så å betale andre for å stenge sine brønner kan jo fort bli det verst tenkelige scenarioet – man har jo ingen garanti for at de man betaler virkelig holder brønnene sine stengt for all fremtid (landet det gjelder kan jo gjennomgå et politisk skifte som endrer politikk etc…)

      Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      «andre utslippskilder, som kjøttforbruk og avskoging.»

      Dette kan gjøres mer nyansert, eller bare sette punktum etter «uslippskilder». Det er jo ikke slik at all kjøttspising er klimafiendtlig. «Avskoging» kan også misforstås. F.eks bærektaftig bruk av skogen vil være bra, men da ikke uradering av skogen som vel er underforstått.

      Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      Jeg savner en definisjon på «til en motor». Det må vel internasjonalt samarbeid til, og en støtte fra oljefondet. På hvilken måte skal dette gjøres?

      Dette internasjonale aspektet er viktig, og jeg mener punktlisten bør sorters fra de «globale» og mest viktige punktene angående klimaproblemet, til «lokale tiltak» som jo også må til.

      Comment by Christian Lærum-Onsager on 28. oktober 2019

      Jeg er hvertfall helt enig i at bærekraftig og dyrevennlig kjøttproduksjon er veldig viktig. Det er vel litt omdiskutert hvorvidt all kortreist mat er bra for klimaet, og så vidt jeg har skjønt er det mange «ikke-økologiske» gårder som tar i bruk mange av de klimavennlige tiltakene som er et krav for å kalle seg økologisk, men det vet jeg ikke helt nok om.

      Når det er sagt så er kun ernæringsmessige fordeler for gjennomsnittsnordmannen å redusere mengden kjøtt i sin hverdagskost til fordel for grønnsaker. Med mindre man er toppidrettsutøver kan man få nok proteiner gjennom annen kost.

      Comment by Øyvind Kjus on 28. oktober 2019

      MDG bør være oppegående nok til å angripe klimaproblematikken som det globale problem det er, og ikke ukritisk kaste seg på å bølgen med «Norge redder verden»- med å kutte sine CO2 utslipp.
      Den rasjonelle måten å angripe problemet på er jo å først kartlegge de største bidragsyterne til CO2 utslippene, og så iverksette konkrete forbedringsprosjekter rettet mot disse «the vital few».
      Dessuten selvsagt å se på faktorene som binder/ omgjør CO2(bevaring av regnskog, torv/myrer/permafrost -)
      For 2017 er de globale CO2 utslipp på ca 50 milliarder tonn, mens Norges andel er på ca 50 millioner tonn,- altså ca 1 tusendel. De største utslippsland er Kina(27%), USA (15%), EU (10% og India (7%), ifølge Global Carbon Budget. Våre nære EU-naboer Polen og Tyskland hadde samlet utslipp av CO2 på ca 1100 mT, hvorav ca 500 mT kom fra Kull.

      Jeg ser at MDG, som jeg altså stemte på ved valget i september, går inn for en planlagt utfasing av norsk Olje-/gassvirksomhet over 15 år. Dette har KUN EFFEKT på klimaet dersom det skjer som ledd i internasjonale avtaler. Hvis ikke vil de øvrige store oljenasjoner raskt fylle opp det som Norge kutter.
      (Norge står for ca 2% av verdensproduksjonen). CO2-bidraget fra Norges olje/gassvirksomhet er forsvinnende lite i det totale bildet (14,5 mT i 2018),- så er det da fornuftig å erklære ensidig «krig» mot denne industrien som faktisk oppebærer en betydelig del av våre velferdsgoder, helse , omsorg, skoler, fritidsklubber, – – – ? Det er i alle fall godt å se at MDG ikke går for en slik strutsepolitikk som en del andre partier, som vil bruke milliarder av kroner for å forsyne våre offshoreinstallasjoner med strøm fra land. En strøm som plattformene nå selv produserer fra den gassen som likevel går over plattformene, og som ellers ville blitt til CO2 utslipp hos naboen, i andre enden av røret. Et grellt eksempel på hva nasjonale mål kan føre til når man ikke tenker globalt. Gitt at vi/Norge raskt skal bidra med noe som monner mht CO2 kutt, så kunne vi gi Polen vår gass til selvkost i for eksempel 10 år fremover under forutsetning av at gassen gikk til utfasing av kull ( til oppvarming eller el.produksjon). Kull slipper som kjent ut dobbelt så mye CO2 som vår rene gass, noe som altså kunne redusert Polens utslipp med 100mT, dvs 4 ganger så mye som Norges forpliktede CO2-kutt ihht Parisavtalen.
      Så må man selvsagt også ha det perspektiv av dette (brenning av gass i stedet for kull) kun et en midlertidig løsning ( 10-15 års perspektiv), mens man arbeider mot renere løsninger.

      Comment by Øyvind Kjus on 28. oktober 2019

      Dette er «høl-i-hue»-politikk.
      Gassen til å produsere strøm er jo der på plattformene, og vil ellers bare gå videre i røret til kunden , som så brenner/slipper ut CO2’en.
      Dyrt (milliarder av kroner) uten noen klimaeffekt.

      Comment by Håkon Dahle on 29. oktober 2019

      Det er dessverre fristende å være enig med Øyvind K i dette. Elektrifisering av sokkel er et virkemiddel for å redusere *norske* klimagassutslipp. Olje/gass-produksjon stod for over 27% av norske klimagassutslipp i 2018 (ssb.no), og dette vil jeg anta øker fremover. Norge ligger allerede langt over verdensgjennomsnittet når det gjelder CO2-utslipp per capita, og dette ser jo ikke bra ut da man jo har forpliktet seg til visse reduksjoner som vi ikke er i nærheten av å levere på.

      Det er mulig at gassturbiner på plattformer ikke er de mest effektive elektrisitets-generatorene, og at landstrøm/havvindstrøm til plattformer kan være (marginalt) mer effektivt, men i det store og det hele så er vel dette som Øyvind sier et rent lokalt tiltak som ikke har noen global effekt.

      Comment by Øyvind Kjus on 30. oktober 2019

      Det bør stå: Den viktigste MENNESKESKAPTE årsak til klimaendringene – –.

      Stryk «som kjøttforbruk og avskoging» og sett i steden inn «som ødeleggelse av myrområder og avskoging»

      Parisavtalen er jo ganske uforpliktende og fokuserer på frivillige CO2 utslipp nasjonalt. Man burde fokusere på hovedproblemet, nemlig å få NED produksjonen av olje, gass og kull. Få til internasjonale avtaler om kutt i produksjonen,- hvis ikke er det meningsløst at lille Norge ensidig skal nedlegge SIN produksjon.

      Comment by Øyvind Kjus on 30. oktober 2019

      Det er ambisiøst nok å oppfylle Parisavtalen mål om 40% innen 2030. Vi ligger dårlig an siden vi fra 2018 nivået (52,9 mT) må ned med 22,2 mT, dvs 42 % når vi bare har 11 år igjen å gjøre det på.

      Comment by Kim Aastangen on 8. november 2019

      ØKT FLYPASSAJERAVGIFTEN
      Her er det på plass å øke flypassasjeravgiften, spesielt på strekninger i Sør-Norge og til Sør-Sverige hvor fly konkurrerer med tog.

      Comment by Steinar Dramstad on 15. november 2019

      2020 for personbiler er urealistisk.
      Dette fordi det foreløpig ikke er tilstrekkelig ladestasjoner. Tror 2025 er mulig.

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      «Stanse utviklingen» eller «bremse utviklingen på et måte som er kommunesurabelt med fortsatt liv på jorden»? Er det, ut fra våre premisser, mulig å stanse utviklingen?

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      Regner med at vi gjør noe med årstallet her.

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      Generelt må man gjerne se litt gjennom årstallene.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Legg til i siste setning: . . . . . andre utslippskilder, som kjøttforbruk, avskoging og militær virksomhet.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Erstatte dette avsnitt med: Innføre system rasjonering av fossilt drivstoff og brennstoff der det tas hensyn familiesituasjon, bosted, uførhet og næring. Begrunnelse: Eksempler i KAF forslaget som medfører økt inntekt vil føre til dermed økt forbruk i disse gruppene. Eksempler som fører til redusert inntekt vil søkes kompensert gjennom krav om økt lønn eller andre godtgjørelser. Resultatet kan i verste fall føre til en oppadgående lønnsspiral og økt forbruk. I MDGs første program av 1989 gikk vi inn for rasjonering, noe som er enkelt med dagens datasystemer der det kan tas hensyn til familiesituasjon, bosted osv. Med rasjonering kan vi sette et konkret nasjonalt tak for carbon og NOX utslipp og ikke bare det, men taket kan senkes etterhvert som det skulle bli nødvendig.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Legge til ny setning: Legge til rette for at biler, varebiler og busser drevet med fossilt drivstoff kan brukes lengst mulig eller bygges om til el-drift.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Altfor bastant. I enkelte tilfeller kan en måtte drenere ut eller fjerne en myr, f.eks. ved bygging av jernbane. Foreslår derfor å omskrive dette til et funksjonskrav: Nydyrking, drenering eller fjerning av myr kan bare tillates unntaksvis hvis utslipp av CO2, lystgass og metan hindres.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Viser til kommentarene til Ø Kjus og H Dahle ovenfor. Hvis en i tillegg beregner energibruk med utslipp i forbindelse med fabrikasjon av kabler og utstyr, installering på land + til havs etc iht «vugge-til-grav prinsippet, så tviler jeg meget sterkt på at dette er klimaeffektivt.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Er det bra med å fokusere på reiseliv til Svalbard? «og reiseliv» bør strykes.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      foreslår endring til: Redusere materielt forbruk, utslipp og forurensning ved hjelp av redusert arbeidstid, gjenbruk, deling og lønnsomt prisfall kombinert med og redusert kjøpekraft for de med de høyeste lønningene.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Erstatte dette punktet med: Skyte fart i overgangen til et økonomisk system (økologisk økonomi) der hensynet til naturen – livsgrunnlaget vårt – er det overordnede premiss for økonomiutdanningen, finansiering av offentlige utgifter og innkjøp, innovasjonsstøtte og risikokapital til prosjekter der det offentlige samarbeider med private selskaper.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Det er mer realistisk med full stans i all letevirksomhet og sette krav om kvaliteten på det som blir tatt opp slik at vi får stanset de mest forurensende feltene.

      I tillegg bør nedtrappingen gå så fort som det er overhode mulig, ved at ingen nye konsesjoner eller tillatelser blir gitt.

      Vi har et åpenbart problem med at veldig mye er satt i gang, og Norge har en skroling lovgivning på oljefelt som gjør det svært vanskelig åå stoppe uten å gi store erstatninger. Det er mulig KAF kan brukes sammen med streng gjennomføring av at forurenser skal betale rensing.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Må vi late som vi tror at kvoteordningen virker? I sin nåværende form gjør den åpenbart ikke det.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Ta initiativ til samarbeid mellom Widerøe, Avinor og andre aktører for å få el-flyrute som trafikkerer Lakselv, Mehamn og Berlevåg
      Ta initiativ for en utbyggingsplan for el-fly for å elektrifisere alle små flyplasser i Norge
      Fjern Avinors rett til å subsidiere/støtte flyruter som ikke er el-fly

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Stiller meg bak de andre på at satsing på elektrifisering er et blindspor.

      Vi må gjøre forurenser ansvarlig for utslipp, ikke pynte på en versting næring.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Syns dette er et negativt og lite konstruktiv tekst. Et alternativ om forbruk om man ikke ønsker å samle alt om forbruk i et kapittel:
      Bærekraftig forbruk
      Vår største utfordring er å skape et samfunn der vi utnytter ressursene på en bærekraftig måte. Sirkulært forbruk kan løse noe. Om vi bruker og resirkulerer, fremfor bruker og kaster er vi et skritt videre.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Alle kommuner og fylker har et klimabudsjett og klimaregnskap.

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      En viktig del av energien som verden forbruker er for transport og oppvarming/kjøling. En større internasjonalt innsats med felles regler for bedre isolasjon og smart regulering av oppvarming/kjøling og belysning vil gi et positivt bedrag. Det burde bli ett forbud mot reklameskilt som bruker energi i enhver form, vi har egentlig ikke bruk for dem. Innenfor europa burde det være mer fokus på bedre toglinjer og forbindelser for godstrafikk.

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      MDG må komme opp med en definisjon av hva grønne næringer er. Store selskap som for eksempel Google er ganske grønne i sin drift.

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      For å minske avhengigheten av fossile brennstoff bør det satses mer på å utvikle solceller med høyere virkningsgrad. Nyere brenselsseller kan CO2 omdannes til methan sammen med vann i prosesser som har lav energi forbruk. Norge burde satse mer på utvikling av dette.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 5. mars 2020

      Dette programmet skal vedtas i 2021. Da blir det en logisk brist å si at vi skal fase ut salg av nye fossile personbiler innen 2020. Årstallet bør justeres slik at det samsvarer med når programmet blir vedtatt, f.eks 2022.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 5. mars 2020

      En nøkkel for å få til dette i Nord-Norge vil være del-elektrifisering og opprusting av Nordlandsbanen, samt en videre utbygging av Nord-Norge banen.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 5. mars 2020

      Her er det viktig å huske på at også fylkeskommunene har en viktig rolle å spille i forhold til kutt i klimagassutslippene. Blant annet har de ansvar for det meste av kollektivtransporten i sine respektive fylker. I Nordland har de ansvar for en mengde bussruter, fergestrekninger og hurtgbåtruter. En omstilling av disse til nullutslippsløsninger vil være krevende og kostbart, og det er her viktig at de får den riktige økonomiske støtten fra staten for å gjennomføre den nødvendige overgangen til nullutslippsløsningene.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Fossil flytrafikk i offentlig og kommunal regi skal holdes på et minimum og bør forankres i lov. Dette betyr selvsagt ikke at vi ikke ønsker at de ansatte ikke skal reise, bare ikke med fly.

      For at høyere flyavgifter skal bli politikk, er det selvsagt essensielt at vi bygger ut alternativer som ikke virker som en vits samtidig. Likevel må vi belage oss på å si at det å reise mindre blir realiteten framover. Kanskje litt enklere etter korona?

      Flyseteavgiften bør enten være:
      1000 kroner til utlandet
      500 kroner til Europa
      500 kroner innenlands der det finnes reisealternativet på under 10 timer

      Eller beregnes utifra estimert klimagassutslipp, som jo vil være rettferdig. Problemet med det er at man risikerer å ta for lett på innenlandsflyvninger, men jeg har ikke sett så nøye på tallene her.

      Om dette skal innføres, er det viktig at man ikke betaler mye mindre for et alternativ med båt, som ofte bare er bittelitt bedre enn fly.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Det er veldig viktig at vi bruker ordet vegansk, ikke vegetarisk. Det er fullt mulig å ha et vegetarisk kosthold med høyere utslipp enn kjøtt/fisk-kosthold om man spiser mye av melkeprodukter. Samtidig er de kjøttypene med lavt utslipp (gris og kylling) de industriene som piner flest individer verst. De Grønne skal selvsagt legge til rette for ikke-industriell kjøttproduksjon, men bør bare ha storskala produksjon av veganske produkter. Det er bra for folkehelsen, for dyrelivene og for planeten. Ingen skal fødes inn i fangenskap eller et liv med klimaendringer. Det er det det handler om. Denne overgangen vil ta tid og krever vridning av subsidier, en smertefull kulturendring og mye informasjonsarbeid.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Øke studieplassene på vgs som fremmer reperasjon av elektronikk, skreddersydde kvalitetsklær osv.

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      Nytt kulepunkt:

      • Norge må innføre forbruksbasert klimastatistikk i tillegg til geografisk klimastatistikk.

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      Nytt kulepunkt:

      • Endre anskaffelsesloven til at alle offentlige anbudsutlysninger skal oppfylle nasjonale klima- og miljøforpliktelser.

  • Forurensing og miljøgifter (38 comments)

    • Comment by William Killerud on 26. oktober 2019

      Vurdere å utvide punktet til «Merke produkter som inneholder mikroplast eller avgir mikroplast i sin levetid» for å inkludere merking av f.eks. klær som avgir mikroplast under vask

      Comment by Ruth Kylland Martinsen on 3. november 2019

      Merk sprøytemidlet Glysofat, som bl.a. er virkestoffet i Roudup Eco som forhandles av Felleskjøpet i Norge. Har vært i bruk og påstått ufarlig i svært mange år, men nå bevist helseskadelig. Det er likevel fortsatt tillatt i bruk bl.a. i Norge grunnet manglende alternativ. Se Nationen publisert 1.nov om 42700 kreftsøksmål mot Bayer, en tysk farmasi-gigant som produserer dette sprøytemidlet.

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Det er mye bra om plast og mikroplast på denne siden. Punktene er tildels overlappende (11 og 12 sier nesten det samme) og tildels i konflikt med hverandre (25 sier «Forby ikke-nedbrytbar engangsplast […]» mens 12 snakker om innføring av avgift).

      Forslag:

      1. Forenkle ved å stryke punkt 11, da punkt 12 ønsker å oppnå det samme, med den fordel at punkt 12 sier *hvordan* det skal gjøres (miljøavgift)

      2. Punkt 12 (miljøavgift på fossil plast) og 25 (forby engangsplast) kan med fordel slås sammen slik at det blir klart hva vi mener – vil vi ha avgift eller forbud? Kanskje slik:

      «Forby ikke-nedbrytbar engangsplast, engangsbestikk, plastposer og annen unødvendig plastemballasje der hvor miljøvennlige alternativer finnes. Der slike alternativer ikke finnes skal en miljøavgift innføres».

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Ref «Merke produkter som inneholder mikroplast».

      Alle plastprodukter «inneholder» mikroplast – mikroplast er simpelthen små biter (ofte definert som biter mindre enn 5mm) av plast, og disse bitene kan komme fra absolutt alle plastprodukter.

      Siden all plast er kilde til mikroplast blir det kanskje litt rart å kreve merking av all plast.

      Det vi kanskje mener er å merke ting som er «uventede» kilder til mikroplast? Som William nevner her på denne siden – klær for eksempel.

      Jeg foreslår derfor at punktet endres fra å merke all plast til noe slikt som:

      «Merke klær som avgir mikroplast under bruk og vask».

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Pr i dag innføres det store mengder varer produsert i lavkostland. Et ukjent antall av disse varene inneholder varierende mengder med farlige stoffer og kjemikalier. Det bør være et krav til innførsel for all handelsvirksomhet at det foreligger datablader med oppgitt mengde farlig komponenter.
      Især for varer og produkter vi som vi forbruker.

      Eksempel: i tekstile varer, hardvare til interiørartikler.
      osv. Store mengder farlige bestandeler i slike varer blir aldri genstand for fokus.

      Derfor: Kjemikalielovgivning og innførsel av importprodukter må ses i sammenheng og bør ha større rapporteringsplikt før innførsel kan skje.

      Tydeligere regelverk.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Resirkulerte tekstile varer (og andre varer) til det offentlige. Krav til at offentlige innkjøp av tekstile varer er resirkulert med en viss prosentandel. En økende andel.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      De kjemikalier og stoffer som i dag står på kandidatlisten til REACH kan med fordel hurtigere avklares som så farlig at de dermed på kortere tid enn i dag forbys. Den tiden disse kjemikalier og stoffer står på kandidatlisten før de forbys er for lang. Med alle de skadevirkninger det medfører. Den bør kortes ned for å hindre bruk og spredning på et tidligere tidspunkt. Pr i dag står de på kandidatlisten i flere år før de endelig forbys. Mange av disse stoffene og kjemikaliene kjenner man ikke skadevirkningene av. Flere har ikke engang testmetoder som kan avklare omfanget av skadevirkningen som omgivelsene blir utsatt for. REACH må derfor inn som et mer tydelig redskap og verktøy i flere næringer. Det må skje en bevisstgjøring bruken av dette regelverket ved innkjøp og produksjon. Mange næringer har overlatt ansvaret for at REACH direktivet overholdes til deres produsenter. Fagkompetanse om kjemikalier og stoffer må inn som en naturlig del av organisasjonen.

      Comment by Kirsten Opsahl on 5. november 2019

      Våre hav fylles ikke bare med mikroplast men også med en coctail av pillekjemikalier. Pilleindustrien må pålegges et ansvar for å trappe ned bruk av kjemikalier som forurenser hav.

      Comment by Kirsten Opsahl on 5. november 2019

      Ikke bare plast som må resirkuleres men 100% av vårt avfall. Da gitt at vi har klart å innføre produksjonsmetoder og produkter som lar seg resirkulere. Innføre svært høye avgifter på produkter som ikke lar seg resirkulere. En avgift som rammer både kjøper og produsent.

      Resikulering av el-artikler, tekstiler, metaller, etc..

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Er bly i blyhagl et dokumentert miljøproblem i jaktsammenheng? Når bly problematiske konsentrasjoner i naturen- unntatt våtmark og skytebaner?

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Coctail-effekten er mest et begrep for alternativmiljøene. Det er fint om vi bruker kombinasjonseffekt og helst ikke det heller. Vitenskapen sier dette ikke er et stort problem i praksis i norge i dag. Dette blir blåst opp i paralellvitenskapen og er vanskelig å ettergå siden det er så enormt mye som kan kombineres. Det er fint hvis MDG ka nholde seg på den smale sti.

      Comment by Gro-Ellen Linnås on 14. november 2019

      Vi har i dag for dårlig kunnskap om hvilke tekstilfibre som avgir mest mikroplast. Gjelder det alle syntetiske fibre, eller er noen fibre verre enn andre? Har det noe å se hvor tett eller løst tekstilet/klesplagget er? 70 % av alle klær inneholder syntetiske fibre, så da blir det mye å merke (og hvem skal gjennomføre merkingen?)
      Tesktiler er ikke den største kilden til mikroplast, det er det slitasje av bildekk, maling og kunstgressbaner som er (ref Miljøstatus).

      Når det er sagt, så er jeg enig i at mikroplast er et alvorlig miljøproblem, men jeg tror vi gjerne kan formulere dette punktet litt annerledes. Min mening er at noe av det viktgiste vi kan gjøre for å begrense spredningen av miroplast er å bekjempe plastforsøpling generelt og fjerne plastgranulatene fra kunstgressbaner. Og evt vaske klærne våre sjeldnere og bruke vaskepose. Men det siste hører vel ikke hjemme i et politisk program. 🙂

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Unngå bruk av engelsk.

      Comment by Janne Horn Erath on 26. november 2019

      Denne kommentaren gikk opprinnelig til Bærum MDG, og har virkninger også for andre kapitler i dette programmet, men den passer best her. Jeg har ikke finlest programmet – og det kan derfor hende temaet allikevel er representert:

      Et programpunkt mangler både lokalt og nasjonal, og jeg vil gjerne være med å sette dette på agendaen. Jeg vet dere har hatt dette oppe til diskusjon tidligere, muligens på min oppfordring, og avvist saken. Derfor vil jeg gjerne få dele informasjon med dere om hvorfor dette er så viktig. En epostavhandling har liten effekt, har jeg tidligere erfart, og jeg hadde håpet å få møte dere i en situasjon der politikk stod på dagsorden. 26. november er en fin anledning, men temaet er så vanskelig å få grep på for mange, at jeg ville gjerne holdt en presentasjon for dere i styret (og gjerne resten av medlemsmassen) først. Det handler om elektromagnetiske felt. Jeg jobber som miljørådgiver og har fullt dette på nært hold gjennom mange år, og kjenner viktigheten av å få kunnskap ut om dette

      Det er mange saker og mye politikk som ikke behandles med det rette beslutningsgrunnlaget i øyeblikket, og tåkeleggingstaktikk medfører utrulling av skadelig teknologi, som blir for kostbart å «rulle inn igjen». For Bærums del er temaet minst 5 år på etterskudd, sett i lys av hva slags teknologi som er valgt for «Digital skolehverdag».

      Jeg siterer fra forvaltningsstrategi for magnetfelt 2005:

      «7.2 Sanering av magnetfelt
      Tiltak kun ved nye høyspentledninger og nye bygg vil gi en del kostnader og andre ulemper, men disse kostnader vil være moderate. Ønsker en i tillegg å oppnå sanering av eksisterende feltkilder, vil dette gi radikalt større kostnader avhengig av hvilket magnetfeltnivå saneringstiltakene sikter mot. Dels skyldes dette at antall hus som får tilleggseksponering fra eksiterende høyspentanlegg er betydelig, og dels at reduksjon av eksisterende feltpåvirkning i boligområder ofte vil kreve kabling, omlegging av eksisterende trasé eller riving av hus. Tiltak knyttet til nyanlegg vil kanskje koste noen titalls millioner per år. Full sanering vil kreve et antall milliarder».

      Dette gjaldt for kraftlinjer, men vil gjelde i like stor grad for wifi/smartboards/ipad i skolen, smartmålere i alle bygg og 5G- satelitter i verdensrommet og basestasjoner på jorden (samt selvsagt veldig mye mer – jeg var innom Power i går, og der finnes det ikke knapt kablet utstyr å få tak i lengre).

      I stedet har vi hevet grenseverdi fra 100 µT til 200 µT (for å gjøre induksjonsovner lovlige), vi fikk rundt 2005 en utredningsgrense (OBS; ikke grenseverdi!) på 0,4 µT i stedet for 0,2 µT, som ble vurdert, mens forskerne i dag anbefaler 0,03 µT nattestid. Det betyr at utredningen av Statnetts linje ikke utreder hele området som berøres (i tillegg til mange andre feil).

      TIlsvarende ville wifi og ipad i skolen vært forbudt om man hadde fulgt Europarådets anbefaling fra 2011, Bioinitiative sin anbefaling fra 2007/2012/2014/2017/2019 eller EUROPAEM (Det europeiske akademi for miljømedisin) guidelines fra 2016 eller vurdert IARCs kreftklassifisering (særlig i sammenheng med svertekampanjen mot stort forskningsprosjekt like før IARCs vurderinger, og som medførte at studien ble ekskuldert fra vurderingen til IARC. Studien er nå renvasket, men Wikipedia vil ikke alltid akseptere det (det trenges mange vakter på Wikipedia)).

      Man ville også vært svært restriktiv med trådløs teknologi i eldreomsorg og heldekkende nettverk ute i Sandvika. Hadde man lyttet til forskningsappeller fra 2015 (ca. 20-talls andre fra år 2000 frem til li dag) ville man også ha regulert inn hvite soner i arealplanen, og kablet nettet i alle offentlige bygninger. Man ville selvsagt gitt fritak for trådløse smartmålere for dem som ønsket det (og helst reversert hele teknologien – tenk på samfunnskostnadnene dersom man må bytte ut alle smartmålerne – igjen! Det hadde ikke vært nødvendig om kunnskapen hadde ligget på bordet før, og politikerne hadde satt det på dagsorden). Hadde man lyttet til Europarådet m.fl. ville man også igangsatt store opplysningskampanjer rettet mot barn, unge, lærere og foreldre for hvordan de kan redusere eksponeringen, slik andre myndigheter i Europa nå gjør. Hadde man lyttet til forskerne, ville man antagelig også merket utstyret, litt på samme måte som røykpakkene, og helst forbudt utstyret for barn. Hadde man vært like opptatt av denne saken som av CO2 og klima ville man også måtte trekke tilbake mange millioner telefoner fra det europeiske markedet, ettersom alle disse avgir høyere stråleverdier enn grenseverdier ved faktisk bruk (dette går dieselskandalen en høy gang). Boliger ville bygges på en annen måte, med skjerming av elnett og nøye plassering av soveplass/hovedstrømledning. Filter ville benyttes for ladeutstyr (inklusiv elbillader – som skaper skittenstrøm også hos naboene) og designet av plusshus med f.eks. solceller måtte gjennomgåes nøye. Ladende veier ville selvsagt måtte avvises, og kabelnettet i bakken måtte vises i kartløsninger, akkurat som basestasjoner hos «Finn senderen».

      For dem som har satt seg inn i dette temaet, er det helt klart at mange helseeffekter allerede er forårsaket av elektromagnetisk stråling, og derfor mener jeg og flere med meg at denne saken er viktigere enn klimasaken. Effektene er her allerede. Samfunnskostnadene har nødvendigvis enorme mørketall ettersom dette ikke er erkjent. For MDG bør det i hvertfall være viktig at klimasaken ikke bidrar til et problemskifte over på denne teknologien som allerede gir store helseutfordringer for mange. Kreft, genotoksiske effekter, nevrologiske effekter og repoduksjonseffekter er blant effektene som rapporteres, både i mennesker og dyr. Det rapporteres også om effekter på planter, fisk og insekter. Direktoratet vårt avviser alt dette, og forholdet til direktoratet behøver et eget samfunnsstudie og presentasjon. For de som er mer interessert i dette, og trenger forklaringer, finnes det også mye stoff om hva som foregår. Et sted å begynne er å besøke sidene til journalistene i «Investigate Europe».

      Som professorene sa det i Frankfurt på konferansen jeg deltok på i begynnelsen av oktober: 5G kan ikke reverseres: «Train left station!». Et ørlite håp er at trygge kabler nå kan håndtere 5G-signalet. Men satellittene som nå skytes opp, vil hindre noen i å finne tilfluktssted noe sted på jordkloden. Dekningsgraden vil bli over 90 %. Dette bekymret alle professorene, inkludert professorer i samfunnsvitenskap, arealplanlegging og diverse jurister og dommere. Det ble gjentatt at vi nå er i ferd med å endre vårt genom (pga. raten i DNA-brudd som denne strålingen fremkaller og overgår kroppens reparasjonsevne) og svekke vår hjernekapasitet (målbart nedsatte hjernefunksjoner (hjernen jobber på flere frekvenser og et av kriteriene for død er «Opphør av hjernens elektriske aktivitet påvist med et fintmerkende apparat»)) pga. eksponering vi allerede har i dag. Derfor må dette veies opp mot klimatiltak som impliserer denne teknologien. (Forresten står IT-bransjen for et høyere CO2 utslipp enn flybransjen (Greeantechs årsberetning for noen år siden) og 5G vil gi et enormt kraftbehov).

      Det haster veldig, men det er (mange) helt enkle, gode og ufarlige punkter som kan tas inn i partiprogrammet både lokalt og nasjonalt! Og jeg bidrar gjerne med å utforme dem. Og siden ingen andre partier har dette på dagsorden – kan man selvsagt hente stemmer på denne «enkeltsaken» i neste valg.

      Jeg skriver enkeltsak i gåsetegn – fordi det er en sak som er nærmest altovergripende – og handler om helse, boligforhold, generell teknologi, tekniske installasjoner i bygg, omsorgsteknologi, arbeids- og skoleforhold, naturvern, klima (ja – denne trådløse teknologien har CO2 avtrykk!), kommunikasjon, infrastruktur, overvåkning, menneskerettigheter, Nurnberg-konvensjonen, samfunnsberedskap og sårbarhet, grunnlovens §112/konvensjoner/juss, offentlig støtte (organisasjoner, opplysningskampanjer, måleprogrammer) etc., etc. Dermed vil det bli mange enkeltsaker i kommunestyret hvor man kan foreslå konkrete tiltak (jeg har allerede jobbet med dette gjennom innvasjonskapittelet i BREEAM-sertifiseringssystem for bygg og arealplaner).

      Comment by Janne Horn Erath on 26. november 2019

      Enda mer nysgjerrig? I så fall:

      Et innspill skrevet av undertegnete, en samfunnsviter, en høyesterettsdommer og en medisiner/forskningsombud i forbindelse med ny strålevernforskrift i 2016 (som til slutt ble vedtatt med et SVEKKET føre-var prinsipp): https://www.dagbladet.no/kultur/veksten-i-menneskeskapt-straling-setter-liv-pa-spill/61001497

      Og vårt svar om det manglende strålevernet:
      https://www.dagbladet.no/kultur/behov-for-et-nytt-stralevern/63115498

      Det har ikke skjedd noe som helst fra hverken presse eller politikere. Ingen av de 260 forskerne som varsler er blitt intervjuet i Norge. Kun Tjomlid ble invitert til motsvar, som er en ekspert på placeboeffekten (dets motstykke er noceboeffekten – som betyr at man tror man blir syk av noe man tror er farlig….). Den danske psykologen Eva Theilgaard Jacobsen har tatt et knallhardt oppgjør med slike myter i sin rapport «Sundhedsstyrelsen misinformerer Folketinget om elektromagnetiske felters helbredsskadelighed» (som selvsagt er å finne på nettet).

      Denne artikkelen handler om den manglende risikovurderingen i forvaltningen av stråling og er fra 2010, skrevet av en forsker og en jurist. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21268445 . Temaet var like høyaktuelt på konferansen i Frankfurt i oktober 2019 – ni år etter! Det kan tilføyes at den vitenskapelige situasjonen allerede i 2010 var slik at man var forbi den fasen der det i det hele tatt er relevant å benytte «føre-varprinsppet» (se sammendraget), fordi helserisikoen i mange tilfeller er dokumentert. Men selv om norsk forvaltningen fortsatt etter ni år er uenighe i dette, hopper de fortsatt bukk over føre-var-prinsippet, og formidler at teknologien er «Trygt innenfor grenseverdiene» og at «Beboerne har ingenting å frykte når det gjelder stråling fra mobilmastene» (2013) og at det «Ikke er grunn til bekymring» og DSA anbefaler at Bærum kommune «Ikke tar hensyn til stråling i sin vurdering av valg av ipad i skolen» (2015) og at det er «Ingen helsegevinst å legge linjen i kabel» (I Budstikka om Statnetts linje gjennom Bærum, 2019). Jeg har skrevet et notat om dette som begrunner hvorfor sistnevnte er «Falske nyheter» og informert Budstikka om dette, men de vil ikke følge opp dette.

      Comment by Janne Horn Erath on 26. november 2019

      Jeg tar også med svaret på noen utbredte tanker om hvorfor man ikke kan utforme politikk om dette:

      «Den ene er at det er veldig ulike meninger om hvor viktig dette temaet er, og en frykt for at det vil splitte partiet mer enn det vil samle og gi ny styrke. »

      Et miljøparti kan IKKE ha angst for å berøre et miljøtema fordi det er vanskelig og splittende. Dette er et ekstremt viktig tema, og for å unngå unødvendig splittelse, må det kunnskap på bordet. Men man kan ikke late som om det ikke finnes. Slik har klimasaken vært håndtert så altfor lenge, og et miljøparti kan ikke kopiere den modusen for et annet og tilsvarende miljøtema. Det som gir et miljøparti styrke er å tale der andre tier. Mangelen på politikk på dette området gir for meg MDG et stort troverdighetsproblem. Jeg lurer på om dere har tatt en runde på hva slags politikk som i så fall skulle splitte partiet? Hva slags tiltak er det så farlig å foreslå? Jeg tror dette bunner i angst for offentlig mobbing fra nasjonale myndigheter – og ja, det er det faktisk grunn til å ha regne med. Men dette må selvsagt imøtegås med saklig argumentasjon. Jeg tror holdningen har sammenheng med myten i neste sitat:

      «Den andre, og kanskje mest dominerende, er at det er mye mer dokumentert forskning som viser at den type elektromagnetisk stråling det her er snakk om har ingen eller veldig liten helsemessig skadevirkning, enn på det motsatte.»

      Dette er rett og slett helt feil. Jeg vet at lignende serveres oss av de nasjonale myndighetene, men det stemmer ikke. Og det er mange kilder som kan brukes for å motbevise dette. Jeg fant dessverre ikke noen god figur, men jeg har sett mange av dem over årene. Og jeg har kontakter som kan skaffe til veie referansene. Nettopp derfor må det kunnskapsheving til. Det er det samme som å hevde at det ikke finnes forskning som viser at roundup er skadelig, eller at røyking er skadelig etc. etc. Dette feltet heter «tåkeleggingsindustri», og er godt dokumentert i miljølitteraturen. Det er veldig synd om dette inntrykket har fått feste i MDG.

      «Man ender fort med at det er «føre-var»-argumenter som står igjen som eventuell begrunnelse for en aktiv «anti-elektromagnetiske-felt»-politikk.»

      For å ta «føre var» først: Vi mangler (og har manglet i mer enn ti år) en føre-var politikk! Dette er en systemsvikt for EMF, og det er det skrevet artikler om. Igjen må jeg be MDG om å se seg bakover i tid i forhold til klima, tobakk, svevestøv etc. etc,, og høre om dere med hånden på hjertet mener at et miljøeparti ikke skal føre en «føre-var»-politikk? Det som vi har nå for EMF er alt annet enn føre-var.

      Det neste er at «føre-var» stadiet er forbi for årevis siden. Vi er over i dokumentasjonsfasen. Det er som en av forskerne skriver «Eight extremely well dokumentet effects». Sterke ord fra en forsker som til vanlig er av små ord. MDG trenger ikke bekymre seg for å måtte slåss en «føre-var»-politikk.

      «Det er også kompliserende at det er så veldig forskjellige feltstyrker og strålingsfrekvenser det snakkes om ifm høyspentlinjer og trådløse nett og elektroniske hverdagsenheter. »

      Det hele forenkles veldig av at vi vet at de nåværende stråleverdiene er altfor høye, både for lavfrevkent og for trådløst, at de er etablert innenfor termisk paradigme, og at det finnes gode forskningsmiljøer som har anbefalt differenseirte grenseverdier for et bredt spekter, utelukkende basert på forskning og en sikkerhetmargin. Det finnes meget gode referanser på dette, og valg av sikker teknologi og sikkert design på planstadiet, er det enkleste og billigste vi kan gjøre. Forskerne vet ikke hvor langt ned grenseverdiene skal, og flere hevder at det ikke finnes noen trygge grenseverdier, men det gjør ingen ting, for vi lever med risiko på alle andre områder, og må ta valg. Man kunne jo si det samme om trafikken! Det er så mange faktorer – at vi lar det være opp til hver enkelt! (Problemet både i trafikken og med EMF er at man er ikke bare «enkeltvis» underveis – det får konsekvenser for andre når man krasjer med noen, eller eksponerer noen andres kropp eller hus).

      Som på alle andre områder må skal noe være regulert, noe skal være opp til den enkelte, og informasjonen må frem i lyset, for at alle skal få rett beslutningsgrunnlag. Offentlige anskaffelser må gå foran med godt eksempel. Det er svikt i alle disse tre momentene nå! Det er ikke vanskelig å dokumentere at ikke DSA gjør jobben sin.

      Comment by Axel Klanderud on 26. desember 2019

      Hovedutfordringen her er kildene til utslippene, som er for dårlig teknologi og materialbruk fra produsentene når produktene deres forurenser såpass mye. Så lenge teknologien er for dårlig bør vi som det står redusere bruk og spredning, men en enda mer ambisiøs målsetting ville vært å tvinge produsentene til å skape bedre produkter, enten ved negative incentiver som forbud eller tilleggsskatter på slike produkter eller mer oppmuntrende som subsidiering av bransjen slik at de klarer å finne bedre løsninger som ikke forurenser.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Trenger vi et historisk perspektiv på miljøgifter i menneskekroppen? Det blir veldig mye fyllord…

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Korte ned: Alle forbrukerprodukter som selges i Norge skal være trygge

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Vi har vel eget kapittel om kollektivtrafikk?

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Offentlige innkjøp er et virkemiddel, men innovative innkjøp der miljø skal være en del av pakka er gammelt nytt, i hvertfall i Oslo.

      Om det skal være noe vits i å dra fram det offentlige her, må det være med avfallshåndtering, her er det offentlige en miljøversting, både sykehus og fengsel mangler retningslinjer som blir etterfulgt om søppelsortering.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Denne setningen er i konflikt med seg selv. Er dette et punkt der man ønsker å endre folkehelseinstituttets anbefalinger til å bli lovpålagt å følge?

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Tiltredes

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      legg til en forklaring på hvordan og hvorfor: kunstig lys må begrenses til der det trengs om natten, da det forstyrrer rytmen til søvnhormonoet melatonin. Selv lave nivåer av kunstig lys om natten kan ha store konsekvenser for for eksempel visse typer insekter, menneskets søvnrytme og naturen generelt.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Endre:
      Støy kan gi hørsel og søvnproblemer, psykisk stress, muskelsmerter og andre helseproblemer. Støyforurensning må derfor tas med i all samfunnsplanlegging.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Vurder om det er et poeng at det er norsk forskning.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Endre: bruke miljøvennlig alternativ til salt.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Husk at de miljøvennlige alternativene ofte ikke kommer før man har «truet» en stund med forbud.

      Ett slikt forbud er helt uproblematisk.

      Comment by Axel Klanderud on 10. januar 2020

      Svært bra og nødvendig med historisk perspektiv i teksten for å vise til kontrasten og den negative utviklingen som har foregått.

      Comment by Axel Klanderud on 10. januar 2020

      Dette er et godt punkt allerede, men jeg mener vi også bør legge til at vi ikke bare skal forske på hvordan dette påvirker oss, men også styrke forskning på alternativer til disse stoffene slik at vi kan eliminere bruken av de helseskadelige stoffene med bedre alternativer i framtiden. Mange miljøgifter og forurensningskilder brukes dessverre fordi det ikke finnes gode nok alternativer.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      PLAST er for forurensningens det panda og isbjørn er for artsvern. Her må vi sikre oss at vi er oppdatert og helt i spissen blant de andre partiene. Vi må ha klart for oss hva vi vil forby (hvilke poser skal med, hvilke bygningsartikler faller utenfor) . Jeg har ikke kunnskapen, men tett dialog med interesseorganisasjonene er gull.

      Vurdere hvorvidt «biologisk nedbrytbar plast» er reelt og om det bør forbys (gitt at det ikke er reelt nedbrytbart i naturen).

      Comment by Gunnar Hasle on 13. februar 2020

      Bare en språklig innvendig. Dette er tredje gang det står «jobbe for» i dette avsnittet, og det er ikke godt norsk. Forslag:
      De Grønne vil:
      – At alle klær, mat, leker, emballasje og….osv
      -Presse på for å innføre et globalt forbud… osv
      -Arbeide for internasjonale avtaler om å stanse….osv

      Comment by Håkon Lindahl on 26. februar 2020

      Hei, et innspill om avfall: Det hadde vært bra om vi kunne utvikle politikk på avfallsdeponier. Lokallagene våre er som hovedregel mot etablering av avfallsdeponier i sine områder. Det er greit nok. Men farlig avfall kommer til å oppstå også om vi kommer til makten, og behovet for deponier kommer til å være der – selv om det forhåpentligvis blir redusert med vår politikk.

      Jeg har ingen konkrete løsningsforslag akkurat nå, men jeg mener dette er et hull i dagens program. Vi kan ikke være mot alle deponier, og vi trenger å avklare hva vi er for.

      Comment by Signe B. Sølberg on 20. mars 2020

      Norge bør ta større ansvar for å resirkulere plast innenlands. Plasten må gjenvinnes når det er mulig (i stedet for å brennes) og det bør i hovedsak produseres plast det er mulig å gjenbruke (her er vi avhengig av internasjonale gjennomslag som for alt jeg vet er i sving). Det bør finnes anlegg for levering av plast fra kommuner i hvert fylke. Dette kan også bli en inntektskilde for fylkene, som bør eie anleggene. Anleggene må brukes til å loggføre og dermed redusere mengden plast man får inn. Det bør også være mulig å ta inn plast fra andre land. Økt resirkulering må ikke bli en unnskyldning for å fortsette med dagens plastbruk. Avfallspyramiden må ligge til grunn i alt vi gjør når vi tenker ressurser.

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Jeg antar man med dette punktet tenker på effekt av miljøgifter på mennesker? Men vi bør også ha et punkt om forskning av miljøgifter på dyr og natur, det som går inn under økotoksikologi. I naturen finner man dessverre masse eksempler på organismer som er alvorlig skadet av miljøgifter, spesielt blant toppredatorene som f.eks isbjørn, måker, torsk, spekkhogger osv.

      Utfra dette foreslår jeg å dele opp dette punktet i to:

      1) Forske mer på helsekonsekvensene av miljøgifter og forurensing, inkludert nanopartikler og kombinasjonseffekter.

      2) Styrke forskningen på miljøgifters innvirkning på planter, dyr og økosystemer.

      Jeg synes absolutt vi bør ha forskning på dette i NOrge, særlig på økotoks-delen, ettersom den er stedsavhengig.

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      Nytt kulepunkt:

      • Håndheve forbudet mot tomgangskjøring strengere. Alle tettsteder skal ha veiskilting som henviser til forbudet i trafikkregel-forskriften § 16 1. ledd.

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      Nytt kulepunkt:

      • Vedta en nasjonal forskrift som gir politiet/parkeringsvakter mandat til å bøtlegge forsøpling av gater, stier og natur. (Eventuelt at dette legges til i alle lokale politivedtekter.)

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 21. mars 2020

      Mulig nytt punkt, selv om jeg er usikker på hvilke virkemidler man kan bruke. Men det er et stort problem at det lages nye syntetiske stoffer i stort tempo. Forskningen (særlig når det gjelder virkningen på dyr og natur) sliter med å holde tritt, og hvis man etter mange år har klart å dokumentere stor nok skadelig effekt av ett stoff til å få det forbudt, så byttes det bare ut med et annet med ukjent virkning. Jf. bruk av bisfenoler der bisfenol A nå er dokumentert skadelig og industrien bytter den ut med en annen bisfenol (ofte bisfenol S) der man ikke vet noe særlig om virkningen ennå.. Og så kan de skrive BPA-free på produktet, selv om produktet potensielt er MER skadelig enn hva det erstattet..

      Forslag til punkt kunne vært noe sånt som:

      Utrede hvordan import og bruk av syntetisk framstilte kjemikalier kan reduseres, med spesielt tanke på å unngå at en kjent miljøgift erstattes med et stoff i samme gruppe der skadevirkningene er mer ukjent.

      (sorry, ser jeg sender inn littegrann for seint)

  • Forsvar (35 comments)

    • Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Dette er jo veldig bra: «De Grønne vil derfor arbeide for at NATO unngår å øke spenningsnivået i Europa eller i konfliktsoner i andre deler av verden. »

      Dessverre er det vel slik at enkelte NATO land har økt eller bidratt sterkt til økning av både spenningsnivå, ufred og lidelse gjennom operasjoner i Irak, Libya, Yemen og andre steder. Resultater ser vi i form av langvarige kriger og destabilisering, og stor grad av menneskelig lidelse.

      Bør ikke MDG også vurdere andre sikkerhetsarkitekturer enn NATO? Er det ikke en mulighet å se på et tettere europeisk samarbeid, fremfor å være avhengig av et USA som har et litt annet syn på verden? Jeg vil argumentere for at USA sin krigføring i midt-østen de siste 15 år har bidratt til vesentlig destabilisering av både midt-østen og store deler av verden.

      Det er flott at vi ønsker å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet, men er det nok? Jeg mener det ikke er det. Et samlet Europa er en mer troverdig motpart mot et Russland som har stadig økende selvtillit. Et samlet Europa vil også bidra til redusert avhengighet av et USA der utenrikspolitikken blir stadig mindre forutsigbar. Jeg mener derfor MDG bør programfeste noe slikt som «Søke et sterkere og mer forpliktende Europeisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid»

      Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Denne kommer litt brått på: «Redusere innkjøpet av F-35 jagerfly.»

      Bør vi ikke si noe om hvorfor?

      Comment by Brynmor Evans on 12. november 2019

      Cybertrusselen er den største trusselen mot nasjonen Norge i 2019, ifølge både PST og Etterretningstjenesten (1). Derfor burde det neste programmet for MDG ha ett hovedfokus hvor vi ønsker å styrke Cyberforsvaret fremfor andre militære grener.
      Videre så ønske jeg at MDG er tydelig på at samhandling med de private aktørene, jamføre sikkerhetsloven og sektoransvaret til de private, økes og sikres bedre.

      Kilde: (1) https://www.highnorthnews.com/nb/cyberforsvaret-forsvarets-lim-og-digitale-rustning

      Comment by Sverre Stub on 15. november 2019

      Jeg kan være mye enig i Dahles kommentar. Men vi må ikke blande sammen det enkelte NATO-land (og da særlig USA) har gjort med det NATO har gjort. NATO kan f.eks. ikke kritiseres for USA/UKs fatale invasjon i Irak i 2003.
      NATO er og blir vår reelle, troverdige sikkerhetsgaranti. Jeg er enig i å søke styrket europeisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, men som supplement, ikke i stedet for NATO.

      Comment by Sverre Stub on 15. november 2019

      NATO bør så klart prioritere kjerneoppdraget, men det er for sterkt å skrive «skal holde seg innenfor kjerneoppdraget». Bedre med «prioritere», eller «legge avgjørende vekt på».

      Comment by Sverre Stub on 15. november 2019

      Så lenge kjernevåpen eksisterer er de dessverre et nødvendig ledd i NATOs avskrekking. Vil noen for alvor gå inn for at NATO ikke skal ha kjernevåpen som kan avskrekke hva f.eks. Nord-Korea og Iran kunne finne på å gjøre en dag? Selvsagt skal vi arbeide for en troverdig og kontrollerbar avtale om avskaffelse av alle kjernevåpen i verden. Men ikke ensidig avskaffelse av disse – det ville gjøre verden farligere ved å senke terskelen for at kjernevåpen faktisk ville bli brukt. NATO trenger kjernevåpen som et politisk våpen for å forhindre at «rogue states» skal bruke slike som militært våpen. Siste setning i 4. avsnitt bør endre til noe slikt som: Norge må arbeide for at alle kjernevåpen i verden kan avskaffes gjennom en global kontrollerbar avtale.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Forsvarets viktigste oppgave er å skape trygghet for befolkningen. Derfor må Forsvaret være tilstede i hele landet. Stort nok til å forsvare oss, og til å ivareta samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver når det er behov

      Sikre tilstedeværelse over hele landet
      Øke antall som gjennomfører førstegangstjeneste
      Styrke sivilforsvaret ved øke antall skolert personell til sivil krisehåndtering. Prioritere ressurser til:
      Sanitetspersonell
      Hundførere
      Ingeniører
      Vakthold- og sikringspersonell
      Sikkerhet
      Brannmannskap
      Eksplosivryddere
      CBRN- personell
      Ha personell med kunnskap om konflikthåndtering og fredsskapende prosesser slik at vold ikke nødvendigvis blir militæres selvfølgelige valg i en trusselsituasjon.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Stryk

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Jeg er enig i budskapet, men syns formuleringen kan gjøres bedre.
      ¨»Øke ressursene til Heimevernet…» man kan også bli mer detaljert. F.eks øke antall soldater fra 4500 til 6000. Antallet ble redusert i 2017, slik at resursene til Heimevernet har sunket siden dette programmet ble skrevet.

      Comment by Brynjar Arnfinnsson on 8. januar 2020

      Enig i at vi burde prioritere forsvar i cyberdomenet meget høyt. Merk at det kun er en liten del av grenen Cyberforsvaret som faktisk bedriver cyberforsvar, det meste av grenen driver med drift av Forsvarets IKT. Forsvarets IKT er imidlertid også sårbar, og trenger også en vesentlig styrking.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Setning 4, legge til -beredskap: De Grønne ønsker også et tettere forsvarspolitisk og beredskapssamarbeid med våre nordiske naboland. (Ref. blant annet Haga II-samarbeidet).

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Legge til to ord i setningen, så den leser: Styrke Cyberforsvaret og arbeidet for økt cyber- og informasjonssikkerhet.

      Veldig mye at sikkerheten i det digitale domenet handler om informasjonssikkerhet og tiltak som hver enkelt av oss og bedrifter/organisasjoner kan gjøre.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Det er på dette tidspunktet for sent å reversere denne anskaffelsen, setningen bør strykes.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Som nevnt over, bør det også beredskap også inkluderes: Styrke det nordiske forsvars- og beredskapssamarbeidet, blant annet innen informasjonsdeling, øvelser, og samarbeid om utvikling og innkjøp av utstyr.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Et stort spørsmål som jeg mener bør omtales er nivået på forsvarsutgiftene. Mener MDG at Norge bør imøtekomme forpliktelsen fra NATO-toppmøtet i 2014 om 2% av BNP? Dette bør besvares, i det minste med en vag formulering.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Å se på forsvaret som bare et militært forsvar mot krig er utdatert. Begrepet må ses i en langt videre sammenheng der forsvaret er innrettet på å møte alle slags alvorlige farer eller trusler: Krig, Cyberangrep, Terror, alvorlige industrikatastrofer, forlis, miljøkatastrofer m.fl. Uansett farebilde, så er våpenbruk kontraproduktivt ettersom et slikt forsvar sammen med en fiendes våpenbruk bare vil ødelegge alt det som skal forsvares: Menneskeliv, miljø åg materielle verdier. Dette er nærmere utredet på min nettside.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Forslag til ny paragraf: «For å rettferdiggjøre de enorme kostnadene til vårt militære NATO forsvar har en siden stiftelsen i 1949 måttet konstruere en fiende ved hjelp av propaganda. Før var ”fienden” Sovjet, så var det IS, Al Qaida og nå er det Russland og Kina. De Grønne ønsker en fredelig sameksistens med alle land på kloden vår og aksepterer ikke å noe land som fiende før vi som nasjon er direkte truet. Vi vil derfor avvikle vårt medlemsskap i NATO til fordel for et nordisk nøytralt forsvarssamarbeid.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Foreslår ny paragraf: «Det norske forsvaret skal verne om vår selvstendighet, vårt demokrati og vår frihet. De Grønne vil ha et sterkt, folkelig forankret ikkevoldelig totalforsvar mot krig, terror, cyberangrep, miljøkatastrofer, industri-, petroleums-, luftfarts-, tog- og skipskatastrofer. Det norsk folk skal sikres i alle kritiske situasjoner som kan oppstå internasjonalt ved at Norge til enhver tid har lagre av matvarer, medisiner, energi, verktøy, reservedeler m.m. som er tilstrekkelige til å utholde en langvarig konflikt eller krig. I tillegg skal alle innbyggere i Norge ha tilgang på atombombesikre tilfluktsrom i tilknytning til de forannevnte lagrene.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Forslag til ny paragraf:» De Grønne vil prioritere fredelig konfliktløsning, forebygging av konflikt og forsvar av egne territorier, havområder og miljøet i disse. Det norske forsvarets ressurser skal bare delta utenfor Norge hvis det er folkerettslig forankret og det er under FN kommando.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Forslag til ny paragraf: «Avspenning og motstand mot bruk av folkerettsstridige våpen må fortsatt være et viktig mål for norsk forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. De Grønne vil derfor avvikle sitt medlemskap i NATO».

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Erstatt med ny paragraf: De Grønne vil: » -Arbeide for forutsigbar, langsiktig finansiering av et ikkevoldelig totalforsvar som er samordnet med den sivile beredskap mot storulykker og miljøkatastrofer.»

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Stryk

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Ny paragraf: » – Styrke Styrke det nordiske forsvarssamarbeidet med sikte på en nordisk forsvarspakt basert på ikkevold, informasjonsdeling, samordning med sivil beredskap, øvelser og samarbeid om utvikling og innkjøp av utstyr».

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Foreslår ny paragraf: Opprettholde dagens verneplikt, men endre dens innhold slik at er ikkevoldelig og slik at den inngår i det norske totalforsvaret som er samordnet med den sivile beredskapen.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      OK

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Endre denne paragraf til: » Føre en tydelig og dialogbasert ikkevoldspolitikk overfor alle land, med vekt på menneskerettigheter, demokrati og folkerett, og med mål om et vedvarende godt bilateralt forhold og sivilt miljø- og ressurs-samarbeid.»

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Foreslår å endre denne paragraf til: «Styrke Sivilforsvarets evne til samordnet respons i kriser, krig og katastrofesituasjoner i Norge, og bygge kompetanse og kapasitet innen varsling, beredskaps-kommunikasjon, vernetiltak, redning, havaribekjempelse, miljøinnsats, fredelig konfliktløsning og – endelig – normalisering av samfunnsforholdene.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Enig med Einar M Ekern.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Forslag til ny setning: – Selge den offensive F-35 jagerfly flåten og erstatte den med defensive VTOL luftfartøyer som er anvendelige overalt i norsk terreng og over havområder for grenseovervåking, avskjæring og transport av kritisk utstyr og personell.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Forslag til endring/tillegg: » – Øke finansieringen av og styrke Heimevernet for å kunne ivareta en siste forsvars-barriere dersom det totale ikke-voldelige forsvaret skulle svikte.

      Comment by Ola Eian on 3. februar 2020

      Nytt element i gjeldende punkt/eget punkt:

      Avspenne og roe NATO-Russalnd forholdet ved å holde på en restriktiv basepolitikk ved å si nei til utplassering av allierte styrker i Norge. Inkl. Store militærøvinger.

      Comment by MDG Haugesund on 9. februar 2020

      Setningen bør strykes. Innkjøp av F-35 jagerfly er en helhetsvurdering av forsvaret og antallet bør ikke bli redusert uten å se på om det er mulig og hva konsekvensen er. Hvis vi sier ja til Forsvaret og medlemskap i NATO bør vi også har godt nok materiel.

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Det virker litt malplasert/anstrengt å ha et slikt punkt her. Det bør heller være en del av et større punkt et annet sted om at alle offentlige etater og foretak bør gå foran i å redusere sine miljøavtrykk.

      Comment by Kristian Normand on 13. mars 2020

      Endre til noe ala:

      – Fjerne dagens verneplikt, og erstatte denne med et frivillig og profesjonellt forsvar. Dagens ordning med heimvernet utviddes.

      Comment by Øystein Bønes on 20. mars 2020

      Stryk det. Trenger ikke å nevne det i programmet. Så lenge det ikke står noe må en anta at partiet legger til grunn status quo som er NATO medlemskap. Framstår bare som at vi er opptatt av dette ved å fremheve det selv.

  • Skatter og avgifter (35 comments)

    • Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Dette er interessant og har vært prøvd i noen andre land. Kanskje bompenge-debatten hadde vært annerledes dersom deler av bompengene hadde blitt sendt rett tilbake til innbyggerne i kommunene der bommene bygges 🙂

      Comment by Andreas Stråbø Normann on 31. oktober 2019

      Å gradvis trappe ned er en vag formulering. Menes det summen man kan få, eller prosentsatsen? Prosentsatsen er knyttet til skattesatsen, som er fornuftig.

      Jeg foreslåt derfor alternativ formulering: «gjennom å sette først å sette et tak på rentefradraget, og deretter gradvis trappe det ned».

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Kanskje man kan vurdere EU sin modell for dette (de har vel diskutert dette i noen tiår men er ikke helt i mål ennå):

      https://www.reuters.com/article/us-eu-ecofin-tax/eu-tries-to-revive-plan-for-financial-transaction-tax-idUSKCN1TF1OG

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Ja! Spesielt leterefusjonsordningen. Man burde heller ha en tilsvarende «leterefusjon» for firmaer som «leter etter» nye former for bærekraftig energiproduksjon.

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Denne ønsker jeg at vi stryker.

      Å vurdere «overskudd av sosiale verdier» må jo bli en ekstremt subjetktiv affære? Ser ikke hvordan dette kan gjøres på en faktabasert og nøytral måte.

      Fjernes – please!

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Dette er et bra punkt som vi må beholde. Da de to punktene rett over handler om mye av det samme, foreslår jeg at vi gjør dette punktet til «hovedpunkt» og de to over til «underpunkter» (fordi alle punktene er avhengig av internasjonalt samarbeid), slik:

      Gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid arbeide aktivt for å bekjempe skatteparadiser og hindre skattetilpasning og kapitalflukt. Dermed kan vi:

      (a) Tette smutthull som i dag gjør at multinasjonale selskaper kan unngå skatt i Norge.

      (b) Sikre at norske statseide selskaper og deres datterselskaper ikke flytter funksjoner til utlandet med den hensikt å redusere skatt til norske myndigheter.

      Comment by Kim Aastangen on 8. november 2019

      Er det smart å begrense rentefradraget? Det vil ikke ramme de som er rike nok til å kjøpe bolig uten lån. Dvs. at tiltaket blir usosialt. Eller at private må opprette et aksjeselskap som kjøper boligen. Aksjeselskap vil rimeligvis fortsatt få rentefradrag om man ikke ønsker å sabotere for næringsliv og arbeidsplasser.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Enig med Kim ovafor. En bør isteden øke skattlegginga av bolig gradvis. Dette bør skje på flere måter.
      1) Øke skattegrunnlaget for formueskatt fra 25 %, som det er i dag. (samtidig kunne en øke bunnfradraget i formueskatten slik at nettovirkningen blir null for en rimelig bolig).
      2) Innføre skatt på avkasting av bolig.
      a) Gjeninnføre skatt på verdien av å bo
      b) Ha skatt på gevinst ved salg.
      Slik økt skatt på bolig ville redusere prisen på boliger i dag, dette gjelder også annonserte økninger i framtida, om annonseringa er troverdig.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Distriktsprofilen i budsjettforslaget bør inn her.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Isteden for å øke momsen på kjøtt, ville det være bedre å redusere subsidiene til kjøttproduksjon, særlig ammekyr.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Fjern. God tanke, men innført i Norge isolert vil bare føre til at finanstransaksjoner flyttes til utlandet. Kansje ok om det innføres i EU (og EØS).

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Dårlig formulering. Olnæringa er ikke subsidiert, men tvertimot hardere beskatta enn alle andre næringer.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Som kommentar til forrige punkt.
      Hva med å reduserer fradrag til investeringer i næringa, samt redusere avskrivingene?

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Fåfengt. Bedre å ha progressivitet på skatter på individ.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Som paragraf 21

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Gjør mer utfyllende, med td. forslag fra Tax justice Network Norge.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Hvordan?

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Gjerne mer konkret.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Dette er et nytt punkt.

      Innføre skatt på samla mottak av gaver for individ.
      (En forbedra form for arveavgift)

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Nytt punkt: Innføre en naturbrukskatt, som foreslått av grønn skattekommisjon, samt grunnrenteskatt på havbruk.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Gjøre at norge ikke lenger er et skatteparadis for redere ved å endre rederibeskatninga.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Begrepet «Sekundærbolig» er ikke entydig – kan forveksles med fritidsbolig eller hytte.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Nok en gang nevnes «de store skattefordelene som i dag gis til olje- og gassindustrien». Dette er norges klart kraftigst skattlagte næring, som selvsagt ikke er til hinder for at næringa bør skattlegges hardere.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Legg til at vi ønsker en skatt på samla mottatte gaver og arv.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 4. desember 2019

      MDG vil innføre progressive avgifter slik at storforbrukere betaler realtivt mer enn de nøysomme. Progressiviteten oppnås ved kontantoverføring av deler eller hele avgiften til alle. Dette vil øke prisen på forurensing og samtidig ha en sosial utjevnende effekt. Midlertidige avgiftsøkninger, som høyere bensinavgifter, betalt tilbake til innbyggerne i form av klimabelønning er godt egnet til dette. Det er rom for en viss økning i det samlede skatte- og avgiftsnivået. Dette må til for å finansiere det grønne skiftet og samtidig sikre en sterk offentlig finansiert velferd. Kontantoverføringer fra avgiftssystemet vil bli et tillegsbidrag til en styrket individuell veferd.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 4. desember 2019

      Avvikle BSU

      Comment by ketil Rogn Hamre, Yvonne Tonnaer, Ole-Jacob Christensen on 12. januar 2020

      KAF bør distriktsdifferensieres.

      Comment by ketil Rogn Hamre, Yvonne Tonnaer, Ole-Jacob Christensen on 12. januar 2020

      Før denne setningen: Kommunen må kunne ha høyere skatt på sekundærboliger og maksgrensen på e.skatt bør heves noe.

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Finnes det slike skattefradrag i dag? Det var snakk om for noen år siden, men det forsvant i det stille i en eller annen regjeringsforhandling. Det er noen få Enova-støtteordninger igjen.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Kjell Magnes forslag om progressive avgifter liker jeg dårlig. Det ville forutsette et system hvor hver persons forbruk måtte registreres i et datasystem som gav butikkene beskjed om å ta høyere priser for noen personer enn for andre. Et slikt samfunn vil vel de færreste ha.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Skatten i Norge er allerede veldig progressiv. Jeg tror ikke at vi vinner hjertene med å gjøre den mer progressiv.

      Comment by Kristin Thorvaldsen on 19. februar 2020

      Å redusere MVA på mat vil i dagens konkurransesituasjon i dagligvarebransjen høyst sannsynligvis føre til at det kun blir en pengeoverføring fra velferdsstaten til Reitangruppen, Norgesgruppen og COOP.

      Sist gang matmomsen ble halvert, i 2001, viste en undersøkelse fra SIFO at kuttet ble spist opp kort tid etter.

      I tillegg underbygger høy og lav MVA-sats som en ting som skal dele varer inn i «bra» og «dårlig» en idé om at dette er en avgift som skal styre etterspørselen, når sannheten er at grunnen til at man har MVA er at man skal skaffe inntekter til staten.

      Comment by Truls Gulowsen on 24. februar 2020

      Foreslår at vi også skattlegger gevinst ved boligsalg, dette er en form for grunnrente som i dag ikke beskattes, og som i tillegg driver opp boligprisene. I Sverige skattes slik gevinst med 22% etter egen beregningsmodell, se https://www.svenskfast.se/guider/vinstskatt-bostad/

      Comment by Truls Gulowsen on 24. februar 2020

      I tillegg synes jeg vi bør være tydelige på at vi ønsker å inndra skatt til fellesskapet på all grunnrente, både i olje og gass og kraft som vi gjør allerede, men også på eiendom, laksekonsesjoner etc.

      Vi bør også gjeninnføre arveavgift (med høyt grunnfradrag) for å kunne trekke inn penger gjennom arveoppgjør. Vi bruker mye penger og bør være klare på at vi også vil hente dem inn.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      Skattlegging av roboter og produksjonsmidler generelt bør kombineres med å innføre grunninntekt. Det gjør det enklere å sparke folk og stå igjen med jobbene som er både mest effektive og mest meningsfulle. Vi bør også prioritere arbeidet med å skattlegge internasjonale selskaper (i EU), som også vil bidra til å finansiere grunninntekten.

  • Livet på land (33 comments)

    • Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Bør det ikke inn et konkret punkt om «hytte» bygging som har tatt helt av og gjør f.eks Sjusjøen om til et stort anleggsområde. Bolig nr 2 krabber helt opp til Villreinen.

      Comment by Arild Hassel on 25. oktober 2019

      Nærnatur. Dette bør innebære at turstier som er etablert før tillatelse for ny bebyggelse gis, skal bevares slik de er f.eks som skogbunn for framtiden. Dette sikrer reelle nærturomåder.

      Comment by Arild Hassel on 25. oktober 2019

      Her bør det være kartsystemer som viser utviklingen over tid

      Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      Uttrykket «gjennom mange millioner år» er jo ikke riktig! Det er mye lengre tidsrom vi snakker om. 300-400 millioner år. Sjekk nøye. Vi må vite hva vi snakker om. «Mer enn tusen ganger raskere» høres også veldig unøyaktig ut.

      Comment by Øyvind Kjus on 28. oktober 2019

      «Redusere presset på naturen ved å gjøre livskvalitet innenfor naturens tålegrenser til målet for den økonomiske politikken, ikke stadig høyere produksjon og materielt forbruk.»
      Dette er et svært sentralt punkt, som krever konkretisering og en offentlig saksbehandling som sikrer «check and balance». Etter at Miljøverndepartementet ble nedlagt og ansvaret for arealsaker lagt til OED, har vi i forb. med konsesjonsbehandling av vindkraftutbygginger erfart skremmende eksempler på at innsigelser som går på livskvalitet, folkehelse, flora & fauna glatt overses fra NVE med den konklusjon at «Samfunnsnytten er større en ulempene»,- uten at dette er redegjort for . Så MDG må fremme forslag om å få ansvaret for arealsaker vekk fra OED og tilbake til «Klima- og miljødepartementet»

      Comment by Thomas Skodbo on 29. oktober 2019

      Både klimatiltak og naturvern bør vektlegges.
      MDG bør imøtegå den antroposentriske holdningen som har vokst fram de siste århundrene, som hevder at mennesket er alle tings mål, og at alle andre arter kun er midler som vi kan bruke for å nå våre mål. I stedet bør MDG vektlegge at mennesket bare er én av mange arter på jorda, og at alle disse artene har sine egne mål, som ikke nødvendigvis er sammenfallende med våre, og at de har samme rett på liv og ressurser (herunder habitater) som oss.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 11. november 2019

      Nytt punkt 32 om å stanse nye hytteutbygginger og gjøre det tryggere/enklere/mer lønnsomt å leie ut eller dele hytta si hele året (se link til helhetlig hyttepolitikk fra Grønn Ungdom)

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Det burde være unødvendig å utvide statsbudsjettet for å sikre oss mot rovdrift. Her bør det heller stå: Styrke lovgivningen og tilsynet for å sikre at det ikke drives rovdrift på norske naturressurser.

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Forebygge ytterligere bortfall av bier og insekter.
      Ved å forby bladblåsere i offentlige parker. Tyske myndigheter har gjort det. De har funnet ut at man ganske enkelt blåser bort insektenes økosystem i offentlige parker og at insekter dermed forsvinner i større grad enn før.

      Se på muligheten for at offentlige bygg og næringsbygg blir pålagt å legge til rette for et økosystem for insekter på taket. Også med bikuber.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 5. desember 2019

      Slå saman med punkt 14

      Comment by Axel Klanderud on 27. desember 2019

      32. Styrke miljødirektoratets og kommunale miljøetaters evne til å bedrive aktiv forvaltning av «rewilding» både i byer og på landet samt innføre økt støtte til privatpersoner og bedrifter som ønsker å bidra i en nasjonal dugnad på dette området.

      Inspirert av Oslo MDG sitt mål om 100.000 nye trær innen 2030. Rewilding bør ikke kun foregå på bygda, men grønne byer fulle av liv vil være bra for miljøet, dyr og menneskers fysiske og psykiske helse.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Er dette virkelig lurt? Med klimaendringer må vi kanskje bare innse at Norge blir mer egnet for andre arter enn det har vært…

      Det eksisterer forøvrig ingen «svarteliste» av arter i 2020

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Dette er et rart punkt, bør strykes eller komme med konkrete tiltak.

      Comment by Marius on 21. januar 2020

      Opprette en uavhengig klagenemd som kan prøve lovligheten av forvaltningsvedtak.

      Fra Torbjørn Dahl:
      Bakgrunn P31:
      Resolusjonsforslag fra Torbjørn
      Miljødomstol / klagenemd
      Krav om en uavhengig domstol / klagenemd for miljøspørsmål i Norge.
      Borgere og interesseorganisasjoner skal ha tilgang til rettsmidler på
      miljøområdet som ikke er uoverkommelig dyre (jmf. Århus-konvensjonen
      1998). Lovverk som er ment å skulle beskytte naturen, prøves sjelden for
      retten. Svært få tør saksøke staten i miljøspørsmål p.g.a. høye
      saksomkostninger.
      Med staten som motpart og med politisk skjønn som argument har klager
      små sjanser når lovligheten av forvaltningsvedtak skal prøves.
      Fylkesmannen er i dag klageinnstans, men fylkesmannen er som
      regjeringens representant ikke uavhengig. Foruten fylkesmannen kan et
      vedtak klages inn for Sivilombudsmannen, men myndighetene behøver ikke
      å ta hensyn til Sivilombudsmannens avgjørelse. KMD er siste klageinstans,
      men praksis viser at departementet mangler objektiv faglig og juridisk
      behandling. Vedtak som berører miljølovgivning må derfor kunne prøves
      for en uavhengig domstol/klagenemd uten store økonomiske tap.
      Naturen skal være beskyttet av lovverket med Grunnloven som øverste
      innstans. Lovverket er ofte uklart. Politikerne har vedtatt lovformuleringer
      som åpner for å gi forvaltningen et bredt handlingsrom. Dette gir store
      muligheter for skjønn som igjen gjør det vanskelig med reell prøving i
      rettsapparatet.
      Naturmangfoldloven krever at saker skal behandles ut fra samlet belastning
      på økosystemet. Ofte er både utbygger og myndighetene interessert i
      utbygging. Miljømyndighetene som skal representere naturen er ofte mer
      høringsinstans enn reel beslutningstager.
      Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det er helt nødvendig å få på plass
      en uavhengig miljødomstol / klagenemd som kan prøve lovligheten av
      forvaltningsvedtak.
      Vi krever at Stortinget oppretter en uavhengig miljødomstol/klagrnemd
      som Sverige og Danmark allerede har, så fort som mulig.

      Århus-konvensjonen
      https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1998-06-25-1

      Comment by Marius Sunde on 21. januar 2020

      Rettelse: Opprette en uavhengig klagenemd som kan prøve lovligheten av forvaltningsvedtak i miljøsaker.

      Comment by Ola Eian on 29. januar 2020

      Nytt punkt:
      Sikre at hensynet til naturmangfold styrkes i utbyggingssaker ved å flytte forvaltningen av Plan- og bygningsloven til Klima- og miljødepartementet.

      Intensjon:
      Føre ansvaret for den viktigste loven for arealbruk og naturbevaring tilbake til Klima- og miljødepartementet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

      Bakgrunn:
      Forvaltningen er sektorisert, og der har noe å si hvilken sektor som forvalter lovverket. Feks. om det er Landbruksdirektoratet eller Klima- og miljødepartementet som er ansvarlig for rovdyrpolitikk.

      Avgjør hvilken minister som legger føringer og er siste ledd i klagesaker.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Viktig punkt som konkret bør gi seg utslag i:
      – krav om tunellstrekninger ved nye samferdselsprosjekter
      – krav om fjerning og tilbakeføring av av gamle veier ved nye veiprosjekter

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Veldig viktig punkt!
      Prioriterte arter og naturtyper er to av de sterkeste og vitkigste verktøyene i naturmangfoldsloven. Men bare om den brukes, altså ved å utvide antallet arter og naturtyper som får denne beskyttelsen.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Forslag til ny ordlyd:
      Beskytte naturmangfoldet i Norge mot ødeleggende, invaderende arter gjennom ambisiøse handlingsplaner og strengere regelverk (strengere regulering/forbud mot salg av invasive plantearter som staten bruker penger på å bekjempe).

      Bakgrunn:
      Definisjon/Begrep
      Korrekt som Kjersti påpeker. «Svartelistede arter» er blitt omdøpt «Fremmede arter» i forvaltningen.

      DIFFERENSIERING
      Også enig at vi bør skille mellom de fremmede artene. Mosuks er kunstig reintrodusert, villsvin kommer tilbake (etter 1000årig utrydding) og sørhare er et eksempel på arter som migrerer nordover (og inn i landet) i takt med økende temperaturer.

      Syrin og epletrær er fremmede arter som omsettes og er populære. Nasjonale forbud er kanskje ikke hensiktsmessige. Da syrin gir store økologiske skader i Oslo-regionen er den langt mindre problematisk i Nord-Norge. Regionale forskjeller kan altså være hensiktsmessig.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Bør bakes inn i punkt 29.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Om allemannsretten
      – hvorfor allemannsretten ikke bør grunnlovsfestes (uten videre, som i punktet i nåvrende kap. Idrett og friluftsliv):

      – allemannsretten vs. privates rett til å begrense allmenn ferdsel er utvilsomt grønt, og en god norsk tradisjon
      – allemannsretten vs. muligheten til å begrense allmenn ferdsel av hensyn til naturmangfoldet er mer kontroversielt

      Det er i dag mulighet til å sette begrensninger for allmenn ferdsel i feks. naturreservater (en av verneformene «områdevern» i naturmangfoldloven). Allemannsretten er lovfestet i Friluftsloven. Grunnloven er derimot hevet over begge lover, og vi må derfor vurdere om punktets nåværende ordlyd vil fjerne/redusere naturmangfoldslovens mulighet til å begrense allmenn ferdsel.

      (lenke til artikkel fra forskning.no «Bør allemannsretten begrenses?»)

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Jeg mener det er tre måter å styrke naturmangfoldets beskyttelse:
      1 Endre bruken av eksisterende lovverk
      – på tre måter: a), b) og c)
      2 Endre klagesytemet i eksisterende lovverk
      3 Endre «skjønnsfriheten» i eksisterende lovverk

      De tre måtene er beskrevet lengre ned i kommentaren.

      Måte 1a) er uttrykt i nåværende punkt 4. 5. 7. 12. 15. 17. 21.

      Måte 1b) er uttrykt i 2. og 3. punkt under «AREALBRUK OG PLANLEGGING»

      Måte 1c) kanskje ikke nødvendig å nevne eksplisitt, da det gjennomsyrer alt?

      Måte 2 er uttrykt i punktet under AREALBRUK OG PLANLEGGING:»• Opprette et uavhengig, nasjonalt klageorgan for miljøsaker og naturinngrep med juridisk og naturvitenskapelig kompetanse. »

      Måte 3 er delvis uttrykt i punkt 26. Kan omformuleres og spisses til:
      «Sette ned utvalg for å gjennomgående styrke miljølovgivning ved å redusere bruken av skjønn». Men gjeldende ordlyd har et med lettfattelig språk.

      Beskrivelse av de tre måtene:

      1. Endre bruk av eksisterende lovverk

      a) Naturmangfoldloven har mange virkemidler som brukes i liten grad, men som kan bruke mer. Feks. Flere og større områdevern (nasjonalparker og reservater), flere prioriterte arter&naturtyper og sette krav om restaurering og kompensering ved naturødeleggelse.

      b) Be fylkesmannens beskytte (ved å i større grad nekte kommuner å ødelegge) nasjonale interesser som naturverdier, matjord og fri ferdsel i strandsonen.

      Disse fellesgodene reguleres av plan- og bygningsloven. Kommunene får disponere arealene/godene, men fylkesmannen kan gripe inn dersom regjeringen ønsker det. Vi må signalisere at vi vil reversere det den mørkeblå regjeringen har gjort: Lagt bånd på fylkesmennenes innsigelser for å beskytte fellesgoder.

      c) Generelt gi signaler til forvaltningen (rundskriv og div.) om at alle steder det står «miljø og samfunn» i lovverket, så skal miljøhensyn veies langt tyngre enn i dag.

      2. Endre klagesystemet/eget kontrollorgan

      Samme sak som resolusjonen over fra Lillehammer/Innlandet MDG. Sverige har miljødomstoler, Danmark har uavhengig miljøklagenemnd. I Norge støtter de fremste miljøjurister opprettelse av tilsvarende eget kontrollorgan for miljøsaker.
      (se lenken).

      3. Endre «skjønnsfriheten»
      Vi bør sette ned et utvalg med mandat til å gjennomgå lovverk som beskytter naturmangfold og foreslå endringer som reduserer skjønnsfrihet. Skjønnsfrihet er frihet til forvaltningen (administrasjon) og politikere (feks. kommunestyre) i hva de legger vekt på og bestemmer seg for. I miljørett er dette veldig mye brukt. Det er fritt valg om man ønsker å legge vekt på en nasjonal laksefjord og om truede arters leveomeråde skal forhindre opprettelse av deponier.

      Til sammenligning er trygderetten mer detaljregulert, altså med mindre skjønn. Hvor mye sykepenger, barnetrygd og studiestøtte som utbetales – det er regulert ned til minste krone. Det er ikke opp til saksbehandler i forvaltningen å bruke skjønnsfrihet på slikt. Årsaken er at manglende politisk vilje til å gi forpliktende og strengt lovvern av naturen. Slik man har gjort ved trygdeutbetalinger.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Rettelse til kommentaren over:
      Måte 1c) er uttrykt i punkt 8 under AREALENDRINGER OG PLANLEGGING: • Legge tydeligere føringer for vekting av miljøinteresser mot andre interesser.

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Hogst burde stanses fortest mulig

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Blir dette ikke dekket av punkt 19?

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Forslag: Utvikle retningslinjer og subsidier for bærekraftig bruk av biomasse

      Comment by Gunnar Hasle on 13. februar 2020

      Jeg foreslår å stryke dette punktet. Det har lite med naturvern å gjøre og hører uansett ikke hjemme her. Genteknologi har et stort potensiale for å kunne bidra til å løse miljøproblemer, og MDG må ikke være noen bremsekloss her. Det er alltid trygt på kort sikt å være føre var, men vi burde heller gå inn for å bruke Norges økonomiske kapasietet til statlig finansierte programmer for å utvikle bedre mat- og fôr-vekster basert på genteknologi, bioenergi, avfallshåndtering osv, der rettighetene kommer alle til gode.

      Comment by Gunnar Hasle on 13. februar 2020

      Dette punktet foreslås strøket. Retten til å plukke bær og matsopp ikke er truet. Loven er god nok, men det er mange grunneiere som setter hindre for fri ferdsel. Det er en politioppgave å implementere lover.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 5. mars 2020

      Det er mange flotte sammenhengende villmarksområder på Nordkalotten, men vil her spesielt trekke fram nasjonalparkene Stora Sjøfallet, Sarek og Padjelant, som sammen utgjør det største sammenhengende verneområdet i Sverige. Parkene utgjør i fellesskap verdensarvområdet Laponia, og grenser blant annet til Rago nasjonalpark i Nordland. Området er blant annet under press for videre vannkraftutbygging, spesielt knyttet til planene om Lappland kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. En konkretisering av dette punktet kan være å utvide vernet til å omfatte større deler av tilgrensende villmark både i Sverige og Norge, deriblant Sulitjelma-massivet. Med en utvidelse sørover, så vil man også kunne inkludere de norske nasjonalparkene Junkerdal og Saltfjellet og Svartisen.

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Det er også viktig at viltoverganger bygges lengre/bredere (lengre langsmed vei/jernbane, bredere for viltet). Mange viltoverganger minner mest om en bro med litt gress på, og da vil ikke elgen gå der. Hvis overgangen er lang/bred nok og har vegetasjon så funker det. Dette ifølge min tidligere sjef i Bane NOR som bl.a kunne mye om dyrepåkjørsler på jernbanen.

      Comment by Øystein Bønes on 21. mars 2020

      Når ulv spesifiseres bør også gaupe og jerv spesifiseres med bestandsmål.

      Comment by Hanne Feragen on 21. mars 2020

      Nytt kulepunkt:

      • Opprette øremerkede midler eller et fond til matprodusenter som vil vri produksjonen fra animalsk matproduksjon og dyrefôr over til matvekster.

  • Dyrevelferd (31 comments)

    • Comment by Axel Klanderud on 31. oktober 2019

      – Redusere avl og oppdrett av kjæledyr, og rydde opp i utfordringer knyttet til hjemløse kjæledyr.

      Begrunnelse:

      I Norge har vi for eksempel opp mot 100.000 løskatter. Samtidig produserer vi flere katter, og mange driver med avl og oppdrett som en livsstil eller tjener penger på å avle flere.

      Jeg mener vi må ta tak i de utfordringene som faktisk eksisterer før man evt liberaliserer avl slik det fungerer i dag. Mange dyr blir også dumpet, og useriøse oppdrettere som selger dyr over en lav sko fordi de må eller vil bli kvitt dem før neste kull er en utfordring. Mindre produksjon av kjæledyr vil kunne gjøre oppdrettere mer seriøse, da det ikke er det samme presset om å bli kvitt dyrene.

      Comment by Ruth Kylland Martinsen on 3. november 2019

      Dette er et veldig bra og viktig punkt! Veldig viktig med høye krav om dyrevelferd her i Norge; men samme krav må også gjelde for produksjoner vi importerer varer fra! Dersom dette blir gjennomført vil det i seg selv også innebære importvern for norskproduserte varer, mot svært industrialisert mat-produksjon som foregår mange steder. Veldig bra!!

      Comment by Ruth Kylland Martinsen on 3. november 2019

      Den som skal føre tilsyn må ha ikke bare ha teoretisk kunnskap om det dyret som skal føres tilsyn med, men ha jobbet med dyreslaget i praksis i et minimum antall år. Man kjenner ikke en dyreart og hvilke behov den har, før man selv har hatt omsorg for den. Dette har de siste årene blitt et problem innen Mattilsynet, der teoretisk utdannelse har blitt tilstrekkelig for å holde oppsyn med dyrevelferden. Dette er også et viktig punkt dersom Dyrepoliti skal opprettes.

      Comment by Ruth Kylland Martinsen on 3. november 2019

      Veldig bra punkt!! Det er svært mye dårlige gjerder langs jernbanelinjene våre; og mange drepte og skadde dyr av jernbanen! 🙁

      Comment by Ruth Kylland Martinsen on 3. november 2019

      MDG jobber for dyrevelferd. Da kan man ikke overse eller glemme dyretragediene som rovdyr står bak. Eneste måten å begrense disse tragediene på, er å begrense antall rovdyr. Løsninger som at bøndene skal gjete dyrene sine er totalt urealistisk. Heller ikke bøndene her i Norge er villige til å jobbe for null kroner i timen, selv om deres timelønn ligger lavt i forhold til andres Og en flokk av ulver forårsaker ikke bare dyretragedier blant de tamme dyrene, men også de ville.

      Det er stort sett ikke vanskelig å bli enig med de fleste nordmenn om at vi ønsker også de store rovdyrene representert i Norge. Uenigheten kommer når man skal finne ut hvor stort antall man skal ha. Vi må huske at villmarka er begrenset i Norge sammenlignet med f.eks. Alaska, der det er rom for store flokker med ulv.

      MDG jobber også for at Norge skal være mest mulig selvforsynt med mat, og kjøttproduksjonen skal flyttes vekk fra den beste jorda som kan brukes til matproduksjon direkte til mennesker, og mer opp i utmarksbeitene. Dette er veldig god politikk!! Men da må man også innse at dette kun er mulig der de store rovdyrene ikke har fått lov å befeste seg. Det er ikke mulig å kombinere bruk at beite/utmarksbeite og bevaring av de store rovdyrene i samme områder. MDG må faktisk velge om matproduksjon eller store antall rovdyr er det viktigste for Norge.

      Comment by Kirsten Opsahl on 5. november 2019

      Hvorfor ikke heller innføre strenge krav. Ulike dyreraser oppdrettes/holdes i dag i bås, lukket anlegg som kyr, sau, griser, geit, kylling og fisk. Dobbeltmoralsk at det ikke skal være mulig å drive oppdrett på pelsdyr. Pels er bærekraftig og en svært nyttig vare. I dag erstattes pels av produkter bestående av plast. Det er vel mot sin hensikt i aller høyeste grad.
      Forbyr man pelsdyroppdrett må man også forby oppdrett av alle andre dyrearter.
      For å si det slik: er det humant å holde alle andre dyr i lukkede anlegg unntatt pelsdyr? Strenge krav er løsningen.
      Ved å forby import av produkter fra pelsdyroppdrett øker man samtidig bruken av plast som fake fur er laget av. Man må vite hvilke produkter pels er brukt i før man forbyr. Alternativet kan være verre. Produksjon av fake fur øker forbruk av vann, kjemikalier og forurensing. Å kun kjøpe fra oppdrettere som har de riktige sertifiseringene på plass, det er løsningen.

      Comment by Kirsten Opsahl on 5. november 2019

      Importerte varer som stammer fra dyr omfatter alt fra tilsetningstoffer i matvarer og sminke til interiørprodukter og deler i tekstile varer. Svært omfattende og nærmest umulig å kontrollere. Dyrevelferd i mange land er et kapittel for seg selv. Det herjer svinepest i de områdene i Kina og på det Afrikanske kontinent som er storprodusenter for svin. Det har herjet fugleinflusensa i Kina i årtier. Det lar seg ikke stoppe før forbruket går ned.

      Comment by Petter Espeland on 16. november 2019

      Tillegg:
      Sikre alle dyr i landbruket god plass, naturlige stimuli, og tilgang på frisk luft og dagslys.

      Begrunnelse:
      Dette spesifiserer punkt 5, som kan være noe generell. Det er flere dyr, som griser og eggleggende høner, som går inne hele livet i binger eller haller, til tross for dyrevelferdsloven. Da må vi være klarere på at vi vil endre forskriftene for å sikre at de kan være ute i frisk luft og at de får nok plass og stimuli.

      Comment by Petter Espeland on 16. november 2019

      Endring:
      Omstille norsk kyllingproduksjon ved å kreve sunnere raser.

      Begrunnelse:
      Det andre leddet må også gjelde også andre dyr, og bør stå som et eget punkt (se forslag over)

      Comment by Petter Espeland on 16. november 2019

      Endring:
      Styrke forskningen på dyrs artstypiske behov og bevissthet

      Begrunnelse:
      Punktet slik det står nå kan tolkes til at man skal utsette dyr for frykt og smerte i forsknings medfør. Det nye forslaget er mer generelt, og er også begrepsmessig korrekt. Fugler og fisk er som kjent dyr.

      Comment by Petter Espeland on 16. november 2019

      Endring:
      Forby salg av fugl og pattedyr i dyrebutikker, og øke kontroll og tilsyn med øvrige dyr.

      Begrunnelse:
      Å holde pattedyr, som gnagere og fugler i små bur av kommersielle formål er ikke i samsvar med dyrevelferdsloven, og heller ikke i samsvar med hva vi ellers skriver i arbeidsprogrammet, der vi vektlegger at dyr skal leve i samsvar med artstypiske og individuelle behov. Punktet tydeliggjør at vi tar dyrevelferd på alvor.

      Comment by Stian Ramsnes on 19. november 2019

      Jeg er helt enig i at det er dobbelmoralsk å tillate utnytting av husdyr og samtidig forby pelsdyr.

      Om vi ser bort ifra innvendinger man kan om det praktiske, som regelverk og vanskjøtsel, virker det for meg som om folk flest syns pelsdyrhold er feil, fordi man ikke strengt talt ikke trenger pels. Kjøtt trenger man heller ikke, men dette syns likevel å rettferdiggjøres for de fleste (særlig om man “bruker hele dyret”). Det er normalt å være hykler.

      Når det gjelder klesalternativer til pels: produksjon av pels er en industri det også, og har sin belastning på miljøet (faktisk større klimaavtrykk). Framover bør vi heller satse på bruk av naturfiber i klærne og høyre kvalitet.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Helt enig – se også min kommentar til Livet i havet, pkt 8.

      Comment by Brita Marie Servan on 26. november 2019

      «Å legge til rette for økt bruk av mobile slakterier» blir oppgitt som et stort ønske hos små produsenter vi har snakket med på Bømlo. Viktig både for dyrevelferd og videre drift.

      Comment by Linda Iren Østensen on 26. november 2019

      Jeg ønsker at det skal bli påbudt med id-merking av kjæledyr/familiedyr. Dette fordi jeg mener dette er helt nødvendig for å forbedre dyrevelferden og statusen til dyr. Dersom dyret er id-merket, har man til enhver tid navnet på eier, og det vil da bli mye lettere å stille krav til eiere av dyr. Man vil alltid ha navnet på en ansvarlig eier, og vanskjøtsel og dyremishandling vil bli mye lettere å ha kontroll over. Dyrevernorganisasjoner i Norge flommer over av katter som man ikke vet hvem som eier. Organisajonene bruker nesten alle sine ressurer og fosterhjem,til katter som de ikke vet hvem som eier. Det gjør hjelpearbeidet mye mer komplisert og krevende for dem. Dyrevernorganisasjoner har mange ganger uttrykt at påbudt id-merking er helt nødvendig for å forbedre dyrevelferden, og for å heve statusen til dyr.

      Comment by Linda Iren Østensen on 26. november 2019

      Stille bedre krav også til kalkunproduksjon.
      Dette bør gjerne stå som et eget punkt, eller flettes inn i setningen der det står om kyllingprodusjon.

      Comment by Linda Iren Østensen on 26. november 2019

      Forslag til endring: Styrke forskningen på dyr, fugler og fisk sine artstypiske behov. Med mye større fokus på deres evne til å føle frykt og smerte.

      Comment by Linda Iren Østensen on 26. november 2019

      Jeg er veldig enig i Petter Espeland sin kommetar over. Dyr har ingenting i små bur å gjøre.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      I dag forholder Dyrepolitiet seg til Mattilsynet og får oppdragene sine derfra, de sakene MT selv anmelder prioriteres altså. §13 må ses i sammenheng med §9, opprettelse av eget Dyretilsyn under Klima-og miljødepartementet. Følgende skal Dyrepolitiet forholde seg til Dyretilsynet, ikke Mattilsynet.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Også gå gjennom veiledere til dyrevelferdsloven for dyrearter der forskrifter er «hoppet over». F.eks. «Veileder katt», hvor definisjonen av «dyreholder» er i konflikt med hjelpeplikten i dyrevelferdsloven.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Dyrs egenverdi kan være enten positiv eller negativ. Det betyr altså at dyr har egenverdi ut over den nytten eller den ulempen de måtte ha for oss mennesker.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Ooops! Rettelse av forrige kommentar: NYTTEVERDIEN dyr har for mennesker kan være enten positiv eller negativ. Det betyr altså at dyr har egenverdi ut over den nytten eller den ulempen de måtte ha for oss.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      § 19 må ses i sammenheng med § 12. Å forske på dyrs evne til å føle frykt og smerte skaper nettopp frykt, stress og smerte hos forsøksdyrene!
      Det finnes nok kunnskap om dyr – inkludert fugl og fisk – sine evner til å føle frykt og smerte. Dermed bør «og evne til å føle frykt og smerte» strykes.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Tilføye «over hele landet».

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Pelsdyroppdrett er allerede vedtatt avviklet med utfasing innen 2025.
      Det spesielle med pelsdyr er at disse er ikke-domestiserte dyr hvis artstypiske behov ikke kan tilfredsstilles gjennom et liv i bur. Dermed strider slikt dyrehold mot dyrevelfedsloven.
      Foreslår: «Forby import av produkter fra pelsdyroppdrett, inkludert produkter fra dyrearter som i Norge har status som kjæledyr/familiedyr.»

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Dersom Une Bastholms representantforslag om obligatorisk ID-merking av hund og katt ikke går gjennom i denne omgang
      (er pt. til behandling i justiskommiteen):
      «Innføre og støtte obligatorisk ID-merking av alle arter av kjæledyr/familiedyr, med hund og katt som førsteprioritet.»

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Vi skal ha ulv i Norge, og vi skal ha en levedyktig bestand med antall og familiegrupper basert på faglige vurderinger. Ulv er det rovdyret som tar minst husdyr. Når det gjelder sau er tapet som går under betegnelsen «normaltap» det virkelig store dyrevelferdsproblemet, der rundt 80 000 sau og lam pr. sesong ikke kommer hjem fra utmarksbeite av andre årsaker enn rovdyr.
      Det bør stå «…. skadde og syke dyr på beite oppdages tidligere.»

      Comment by Synøve Skogstad on 20. desember 2019

      Kommentar:
      MDG ønsker både mer beitebruk og god dyrevelferd, men disse ønskene kolliderer! Noe må gjøres for å redusere det såkalte «normaltapet» av sau på utmarksbeite, dvs tap av mist 80 000 sau og lam pr.sesong til annet enn rovdyr. Dette er tap pga infeksjoner, parasitter og sykdommer (jurbetennelser, flåttbitt som smitter med Anaplasma og gir sjodogg, fluelarver i sår fra skader, mm), drukning, ryggvelt, beinbrudd, fastsitting, you name it!
      Mattilsynet har uttalt på sine nettsider at sau på utmarksbeite er et av Norges største dyrevelferdsproblemer!

      Comment by Gunnar Hasle on 13. februar 2020

      Jeg håper at MDG etter hvert slutter å fremme økologisk landbruk. Det som trengs er at god dyrevelferd overholdes i alle typer landbruk. jeg foreslår å stryke dette punktet.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Forby ikke-økologiske egg

      (trenger ingen begrunnelse)

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      • Innføre lovpålagt påbud om mikrochip-merking av selskapsdyr, og fremme utvikling av enklere avlesing av mikrochip, for eksempel med mobiltelefon.

  • Kollektivtransport og jernbane (28 comments)

    • Comment by Kasper on 23. oktober 2019

      Å bygge Nord-Norge-banene bør komme langt ned på prioritetslisten for tog i Norge. Man får vanvittig mye mer tog og flere passasjer per krone på Østlandet enn i Nord-Norge. Fokuset bør først være å få folk inn og ut av byene, ikke bare Oslo, deretter dobbeltspor ut av Norge, deretter slike prosjekter.

      Comment by Kim on 23. oktober 2019

      Østlandet og Nord-Norge har hhv. 51 og 9 prosent av landets befolkning. Togene trenger ikke å gå like ofte i nord som i sør. For å fylle opp togene i nord bør det være billigere å leise med tog der enn i sør hvor togene er fulle. Å bygge jernbane til Tromsø er viktig av likhets- og rettferdighetshensyn. Det må være mulig å velge miljøvennlig tog i nord også. En viktig grunn til å bygge jernbane til Tromsø er godstrafikken, inkl. å få bort mange livsfarlige vogntog fra dårlige og glatte veier. Sats på max. en time mellom byene i nord: Tromsø-Narvik, Narvik-Harstad, Narvik-Bodø. Det gjør at mange ansatte,s tudenter og skoleelever kan gå over fra ukependling til dagpendling.

      Comment by Kim on 23. oktober 2019

      LYNTOG OSLO-STOCKHOLM VIA GØTEBORG PÅ 3 TIMER
      Dessverre omfatter intercityutbyggingen et dobbelt sikksakkspor i kvikkleira i Nedre Glomma-området, og prisen for det har økt med ca. 20 mrd. kr (til 26-28 mrd. kr). Dessuten er det en lang omvei via Fredrikstand til Sarpsborg, Halden, Gøteborg. Sats heller på lyntog fra Ski direkte til Kalnes (hvor Sykehuet Østfold ligger) og avgreninger til Sarpsborg og Fredkrikstad. Det gir mye kortere reisetid til disse byene enn dagens intercityplaner. Hovedsporet bør fortsette videre til Svinesund og Gøteborg. Svenske vil bygge lyntog Gøteborg-Jønkøping-Stockholm. Da kan man reise fra Oslo til Stockholm på 3 timer ved 320 km/t Gøteborg-Stockholm (eller 16 min mer ved 250 km/t). Dette blir den billigste jernbane til Oslo-Stockholm på 3 timer. Og da blir det massiv overgang av passasjerer fra fly til tog.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Observerer at det er overskridelser både her og der og at det må sees på pånytt. Stiller ??? ved flere dobbeltspor og 4 felts veier. Fra Eidsvoll og nordover er behovet marginalt. En møter ett tog i timen og statistikk i avisa i dag er at trafikken har gått ned. Til Hokksund er det også drøyt med 2 spor. Legge ned Steinberg og ta mye matjord for å spare ett minutt er galskap. Juster planene til flere på disse strekningene. Lag flere møtestrekninger. Vestfold til Grenland er ok DERSOM den kobles til Sørlandsbanen i overskuelig fremtid og få gods over på bane!!

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Flott, men Rekker de å stoppe underveis da?

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Godstrafikken på jernbane er det mange dårlige meldinger om. Skal jeg sende noe fra Drammen må jeg kjøre det til Alnabru sies det, fordi Norcargo ikke stopper her. Det er flere slike historier fra firmaer som gjerne vil bruke bane. Er det krav til lønnsomhet, knyttet til ledergruppenes bonuser (da vet vi hvordan det går) i all de de noe «NSB» selskapene som er årsaken til at de reduserer tilbudet. Til Sverige/kontinentet går 95% på bil. Her er det mye å ta tak i og programmet må bli konkret.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Bra!!!

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Supert. Ta med Hamburg.

      Comment by William Killerud on 26. oktober 2019

      Dersom det er snakk om Hyperloop (stor H, popularisert i det siste av Elon Musk) er teknologien her fremdeles altfor ung til å skulle starte en seriøs utredning på så stor skala som Oslo-København. Energien er best brukt andre steder enn så lenge, for eksempel på oppgradering av eksisterende jernbane. Foreslår at punktet fjernes.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Hyperloop kan gå raskere enn fly, men har en mye dårligere passasjerkapasitet hver time enn vanlig lyntog. Det virker dermed ikke egnet til å få flytrafikken over på bane. Vi får mer igjen for pengene med satsing på vanlige skinner og sovevogner.

      Hyperloop-utredning bør enten droppes, eller det bør settes som en forutsetning at man bare ser på varianter som kan konkurrere med lyntog i kapasitet per time.

      Comment by Kim Aastangen on 8. november 2019

      Ja, vedlikeholdsetterslepet på minst 19 mrd. kr for jernbanen må elimineres raskest mulig. Og skjerp målene for oppetid for jernbanen til 100 prosent. Og målet for forsinkelser til 0 prosent.

      Comment by Kim Aastangen on 8. november 2019

      GJENNOMGÅENDE TOG TIL KONTINENTET
      Støtte til gjennomgående tog og vogner (dvs. at passasjerene slipper å bytte tog/vogn) fra Norge til storbyer som Barcelona, London, Paris, Amsterdam, Roma, Wien, München, Berlin, Praha, Warszawa osv. Og tilsvarende for populære feriemål i Syden. Alle tog trenger ikke å gå hver dag. Samarbeid med Sverige om påkobling av vogner vil være en fordel for å få nok passasjerer.

      Comment by Petter Espeland on 16. november 2019

      Nytt punkt:
      Bygge ut jernbane mellom bydeler i Bergen

      Begrunnelse:
      Traseen vi i MDG har tatt til orde for, og som er utredet i en mulighetsstudie, er strekningen mellom Åsane og Ytrebygda, men kan også begrenses til sentrum – Åsane.
      Deler av traseen, som den gjennom det sårbare sentrumsområdet, er allerede på plass gjennom en eksisterende tunnel som ikke er i bruk.

      Dette forslaget representerer en miljøvennlig og smidig løsning for framtiden, som er raskere, rimeligere og mer skånsom for sentrumsområdet enn dagens splittende og kaotiske forslag til bybanetraseer.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Gjenåpne Ålgårdbanen før 2025. Her ligger trase klar. Man kan kjøre tog som legger nye sviller og skinner oppå de gamle som sterkt reduserer pris for gjenåpning. Traseen mellom Ålgård og Sandnes har et passasjergrunnlag på minst 600.000 i året. 2/3 av trafikken på E39 mellom Sandnes og tettstedet Ålgård/Figgjo (et tettsted som ligger i kommunene Sandnes og Gjesdal) er fra Ålgård og Figgjo. E39 har til tider mye kø. Les mer på https://aalgaardbanens-venner.com/banens-framtid/

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Utbygging av intercity (eller raskere) via Skien og over Haukeli (Haukelibanen), med splitt til Bergen og Stavanger/Haugesund. Som f.eks. https://no.wikipedia.org/wiki/Haukelibanen

      Comment by Tor Kjensjord on 27. november 2019

      Grønn samferdsel:
      Vi samarbeider med Naturvernforbundet, For jernbane mm.
      Mål:
      Stor integrert ruteplan for EØS-EU-området pluss Tyrkia pluss…
      er ønsket.
      De grønne kunne møtes og forelegge for hverandre regionale ruteplaner,. som så settes sammen til et fullt integrert opplegg.

      Felles standarder for tekniske parametere som strømtype, valg av høyre eller venstrtrafikk på dobbeltstor mm,
      Skilt-samarbeid osv.
      I dag kun Chile som fullt ut har en norske skiltstandarden.
      Skinnetype:Velg de beste, unngå kortere stsndard enn ca 25 meter som standard. Multipler også selvsagt mulig. (Aktuelt ved avkapp av lange, sveisfrie skinner, direkte fra fabrikk.)

      Det finnes 4 naturlige ringruter:
      Oslo- Moss-Sarpsborg – Mysen – Oslo
      Oslo- Hamar- Elverum – Kongsvinger -Oslo
      Oslo- Roa- Hønefoss – Hokksund- Oslo-
      Oslo- Hokksund -Nordagutu-Skien – Oslo

      Alle er kjørbare, nesten alle har i dag persontrafikk hele veien.
      Foreslår totimersrute der det ikke allerede går oftere.
      Hjuksebø-Notodden betjent med kort lokaltog eller buss.

      Utenlandsforb. og høyhast. generelt:
      Oslo-Stockholm over påtenkte nye Nobelbanan, det gir for direktetog ca 3 1/2time i reisetid.Dette allerede oppnådd uten nye forbedringer av trase. Timesrute for direktetog, i tillegg innføres endel mellom-stoppende tog,ca 2-timers feekv.?.
      OBS En forkortelse i Norge – og tilknytning i Sverige: Ny trase vurderes.Diskusjon hos oss
      For begge: Regiontog med totimers frekvens over gamle rute, god tilkopling til regionruter i Sverige finnes..
      Oslo-Trondheim: En trase over Østerdalen synes best. Diskusjon om detaljer.
      Oslo-Stavanger: En trase Oslo-Kri. er klar, resten til diskusjon.

      Oslo-Bergen:
      Den nye trase Oslo-Hønefoss,
      derefter to alternativer:
      Skrått mot nordvest, ut av Hallingdalselvområdet-,eller:
      nytrase fra vestport Finsetunnelen – Voss.

      Mindre grønn-aktig, med likevel kollektivtrafikk:

      Kortbanenettet (fly) bør få bedre matebussforbindelse med stopp så mange steder at de blir til nytte lokalt langs traseen.
      De bør ha kontaktpunkt med minst en annen matebuss, så en oppnår muligheten for å ta seg frem over en større region med disse.
      Der tog finne, bør flyplassen erstattes med buss til tog.

      Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      Noen gjentakelser, men ellers OK.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      Om det skal bli vei i vellinga med høyhastighetsbaner, bør det opprettes et eget HØYHASTIGHETSDIREKORAT, muligens også et statlig aksjeselskap eller statsforetak, som får i oppgave å bygge høyhastighetsbaner.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      Strekningen Trondheim–Steinkjer bør ikke få somledobbeltspor, men bygges som høyhastighetsbane (med dobbeltspor) og utgjøre første del av en lyntogbane til Tromsø.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      BILLIGERE BILLETTER UTENOM MYLDRETIDA enn i myldretida bør også innføres for å redusere antallet som må stå. Et system hvor man etter et visst antall reiser i myldretida får gratisbilletter som bare gjelder utenom myldretida, er en variant som bør testes ut.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      Motorveiplanen koster 1100 milliarder kr å gjennomføre. STORSATSING PÅ JERNBANE ISTEDENFOR: Det bør nå utarbeides en LYNTOGPLAN, inkl. lyntogbane Ski–Kalnes–Svinesund grense. Intercityplanene bør oppdateres med bygging av stasjoner for lokaltog i byområdene når man først bygger dobbeltspor. Det må også bygges dobbeltspor på andre strekninger innover mot Oslo, som Spikkestad–Asker, Kongsberg–Drammen, Kongsvinger–Lillestrøm, Mysen–Ski, Hønefoss–Harestua–Oslo (istedenfor Ringeriksbanen gjennom naturreservat av verdensklasse). Utvidelse fra 2 til 4 spor Ski–Ås/Vestby og Drammen–Asker. Planlegging av og anleggsstart for Oslotunnelen bør forseres kraftig. Utredning av jernbane gjennom nordre del av indre by i Oslo, med stasjoner ved viktige reisemål som Aker sykehus, Sagene, Ullevål sykehus, Blindern, Rikshospitalet. Denne banen kan kobles til Hovedbanen og seinere til en rask jernbane til sykehuset på Lørenskog (Ahus). I vest kan banen kobles til Drammensbanen på Lysaker eller i Sandvika (f.eks. etter jernbanifisering av T-banen til Kolsås). (Mye av det ovenstående kan bli nye kulepunkter).

      Comment by Bjarne Hellesøe on 29. desember 2019

      Tysk maglev teknologi er ferdig utviklet, testet og sertifisert for drift i Europa. Denne teknologien har så mange og klare fordeler i forhold til konvensjonelle lyntog at det bør utredes. En brøkdel av vedlikeholdskostnadene er bare en av dem. Kontakt meg gjerne for spørsmål og mer info.

      https://drive.google.com/file/d/1YV0OosNjTZ_zvyqh0C9qr7dmfeU8nwDe/view?usp=sharing

      https://drive.google.com/file/d/12YHnvMc0IDnJWp5ePsl3TpAYrPU2PArB/view?usp=sharing

      Comment by Yvonne.tonnaer on 12. januar 2020

      og ta vekk momsen på (el)sykler.

      Comment by Egil Solberg on 14. januar 2020

      Pri er nytt spor gjennom Oslo. Mye viktigere enn dobbeltspor. Trønderbanen er nevnt hvor det går en motorvogn i timen. Trengs det flere møtestrekninger så må det være nok.

      Comment by Martin Andreas Hagen on 5. februar 2020

      Demand-responsive transport burde nevnes i programmet her. Det kan pekes på som en løsning i distriktene, hvor vi per idag som kjent har lav troverdighet på løsningene vi promoterer. Et shuttlebus-system med komfortable, nullutslippsbusser langs hovedårer med mulighet for komplementering av taxi for grisgrendte strøk, samt mulighet for gratis pendlerparkering (veid opp mot kostnaden av bompenger, for eksempel) er i mitt bachelorarbeid funnet tilsynelatende attraktivt som løsning for mange i distriktene rundt Ålesund. En slik løsning vil trolig kunne fungere bra på mindre tettsteder og lignende, og trolig også by. Det vil også kunne redusere behovet for offentlig personlig transport, for eksempel i sammenheng med helsetilbud og dagtilbud for eldre. Gjerne kontakt meg for mer info.

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Dette bør forsterkes og fremheves. Den store utfordringen med kollektivtransport i dag er avstand og hyppighet/tilgjengelighet. Mindre, utslippsfrie, autonome busser og varetransporter kan kjøre hele døgnet når folk trenger det der de trenger det, istedet for at en baserer seg på størst mulig busser og lastebiler som kjører halvtomme mye av tiden og står i trafikkork. Autonome elferger kan kjøre hyppig og hele døgnet og dermed erstatte dyre tunneler og broer.

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Jeg synes dette punktet bør tas vekk, for man har jo allerede et punkt ovenfor med å redusere reisetiden. Høyhastighet er jo definert som hastighet på minst 250 km/h, noe som gjør det nødvendig med helt nye traseer (og mye naturødeleggelse), mens punktet om redusert reisetid kan oppnås med effekten fra ferdigstilt intercity-utbygging (som tross alt allerede pågår), samt endel mindre forkortelser av linjene.

      Om noen linjer bør bygges ut til høyhastighet, så tror jeg det er mest aktuelt på strekningene mot Stockholm og Gøteborg. Der trenger man ikke krysse store fjellområder med ekstra sårbar natur 🙂

      Comment by Øystein Bønes on 20. mars 2020

      Flott punkt da et bedre jernbanenett er den eneste reelle muligheten til å få folk til å slutte å fly og heller reise med elektriske tog, flytte godstrafikk fra lastebil til jernbane, – og samtidig kunne ta lokal og regionaltrafikk. Jernbanenettet i dag kan aldri friste folk og næringsliv til en slik omlegging. Elfly vil være svært problematisk på lenger avstander både mhp batterityngde, litiumreserver og mye mer. Det kan med stor fordel spesifiseres at norsk banes løsning for å binde sammen Oslo, Bergen og Stavanger skal velges: http://www.norskbane.no/default.aspx?menu=95

  • Bærekraftig jordbruk (25 comments)

    • Comment by Kasper on 23. oktober 2019

      Hvorfor ha fokus på økologisk jordbruk? Med økologisk jordbruksproduksjon dyrker vi betydelige mye mindre mat på samme arealet som ved konvensjonelt jordbruk. Vi er nødt til å gi mer areal tilbake til naturen, ikke hogge mer skog for å dyrke mat. NRKs folkeopplysningen avklarer dette tydelig. Hvilke kilder og forskningsartikler refererer dere til når dere argumenterer for økologisk jordbruk?

      Comment by Jon Vegard Venås on 23. oktober 2019

      Jeg stiller spørsmål om bruk av begrepet «god dyrehelse». I beste fall bør det endres til «god fysiologisk helse» da den «psykologiske helsen» på ingen mulig måte er god (og kan muligens aldri bli det i den industrialiserte måten vi utnytter dyrene på).

      Comment by Jon Vegard Venås on 23. oktober 2019

      De Grønne *bør* reversere subsidiene som er gitt til landbruk i forhold til klimaavtrykk: Landbruket som i dag har størst klimaavtrykk subsidieres mest, og landbruk som har minst klimaavtrykk subsidieres minst. En slik reversering burde resultere i høyere priser på kjøtt, og lavere priser på frukt og grønt.

      Comment by Jon Vegard Venås on 23. oktober 2019

      Sier meg enig med Kasper her, og vil legge til at det enten må tas avstand fra en del praksis som gjøres i økologisk landbruk (f.eks. bruk av homøpatiske legemidler på husdyr) eller bruk av et annet ord en økologisk.

      Comment by Per on 24. oktober 2019

      Kanskje en definisjon av økologisk, a la «ikke bruk av skadelige kjemikalier»? Viktig at MDG støtter giftfritt jordbruk som ikke utarmer jorda. Blir feil om MDG støtter 100% konvensjonelt jordbruk.

      Det finnes metoder å dyrke intensivt økologisk på som ikke krever så mye arealbruk. Seriedyrking av grønnsaker (flere avlinger på samme areal i løpet av året) – smart bruk av kompost/naturgjødsel/bokashi – dyrke i høyden – hydroponikk, etc.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Kommentar til Jon Vegard: Ja! Tillegg: Importvernet må holde følge, slik at ikke importert kjøtt tar over for norsk kjøtt. Målet må være reduksjon i kjøttforbruket.

      Comment by Aurora Flataker on 4. november 2019

      Det som i dag definers som økologisk er ikke nødvendigvis den perfekte måten å drive jorbruk på. For eksempel pløyes det minst like mye i økologisk som konvensjonell drift, noe som bidrar til å utarme jorda. Jeg mener at vi likevel bør støtte opp under økolosik drift ved å stille krav til økologisk i offentlige matinnkjøp. Dette siden økologisk drift har strengere krav til dyrevelferd, grovfor-andel, vekstskifte, og ingen/liten bruk at plantevernmidler og kunstgjødsel. Samtidig bør man vurdere om kravene som i dag stilles for å bli sertifisert som økologsik er gode nok slik de er i dag.

      Hovedpoenget bør være at vi fremmer et jordbruk som i tillegg til å ta hensyn til dyrevelferd og rettferdige viklår for bonden, ivaretar jordlivet/jordkvaliteten. Vi må bevege oss vekk fra et jordbruk som utarmer jorda og over til et jorbruk som bygger opp jorda og utnytter mulighetene som ligger i å binde karbon i jord. Jordkvalitet og karboninnhold vil bli enda vikitgere når man får mer ekstrem-nedbør og tørke som gjør at det blir viktig med jorsmonn som kan holde på vann i tørkeperoder og er mindre utsatt for erosjon i perioder med mye nedbør.

      Jeg synes vi bør vurdere å ha regenerativt landbruk, jordkvalitet og binding av karbon i jord som egne punkt i programmet.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Innføre en form for Kaloribelønning (etter KAF/karbonbelønning). Dvs at man må betale en avgift/toll for per kalori importert fra utlandet (f.eks. fra soya) som går til matproduksjon i Norge, dette kan fordelest jevnt mellom alle bønder (som KAF) eller med vridning mot små og mellomstore bønder m.m. Men uansett vil de bøndene som klarer å få kalorier ut av norsk natur vinne på det.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      En form for «borgerlønn», aka bondelønn, for små- og mellomstore bruk i distriktskommuner med liten befolkning og lang vei til stor by. At det er bønder i mange småkommuner er grunnen til at lokalsamfunn ikke bryter sammen. Det kan være god matjord som blir liggende brakk om det ikke er lønnsomt å drive disse gårdene.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      FORSLAG: Fjern begrepet «odelsloven» i §8 og erstatt med ny setning: De Grønne vil vurdere et system der odelsloven avvikles og erstattes av «Lov om bruksrett». FORKLARING: Dette betyr at det i et geografisk område (ett eller flere gårdsbruk) identifiseres bruksretter i samarbeid med grunneierne. Dette kan være retter for korndyrking, for gress og mjølkeproduksjon, skogsdrift og sagbruk, gartneri, frukt- og bærdyrking, birøkt, kjøttproduksjon, sau og geitehold, jakt og innlandsfiske m.v. Ressursene på gårdene arves således ikkje bare av de med odelsrett, men av alle barna til grunneierne i form av ulike bruksretter som tildeles etter regelen: ”Ett barn – en bruksrett”. Dersom noen ikke ønsker å overta en bruksrett, bør han eller hun ha rett til å selge den, men da til en som ikke har en bruksrett fra før og til en pris som er fastsett av myndighetene i samarbeid med grunneierne. Hver bruksrett har statsgarantert minstelønn. BEGRUNNELSE: Store arealer ligger nå brakk eller blir ikke utnyttet etter at det ble gitt som tilleggsjord eller brukes som feriesteder. Utviklingen går nå imot industrielt jordbruk som IKKE er bærekraftig. Pga odelsloven og eiendomsretten vil enhver form for bruk av landområder måtte foregå på grunneiernes premisser, jf diskusjonen om vassdragsrettigheter og vindkraft på land. Å erstatte odelsloven med bruksrett (som vedtatt i MDGs uravstemning i 1992) vil i denne situasjonen kunne bli en vinnersak for MDG i forhold til SP. Gjennom økologisk drevet bruksrett kan tusenvis av nye arbeidsplasser opprettes på landsbygda og dette er VIRKELIG GRØNNE arbeidsplasser til erstatning for de i oljevirksomheten.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      På samme måte som med giftsprøyting med glyfosat, så drepes mikrolivet i jorda sakte men sikkert ved bruk av kunstgjødsel. Tyskland har innført strenge reguleringer mot bruk av kunstgjødsel (jf dagsrevyen NRK 26/11.19). Jeg savner derfor et punkt i programmet der MDG går sterkt imot både giftsprøyting og bruk av kunstgjødsel samt at vi trapper opp overgang til økologisk drift på aller områder inne jord- og skogbruk.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Greit med tollvern, men jeg mener mye støtte må flyttes fra produksjon til t.d. bevaring av naturtyper.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Med økologisk, mener en her Debiogodkjent? Da er jeg skeptisk.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Min kommentar til paragraf 7 skulle være til dette avsnittet.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Hva vil dette si?

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Biodrivstoff teller som nullutslipp, men er det neppe.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Høyere støtte til de som dyrker frukt, grønnsaker og frukt og bær.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Bedre støtte til UTMARKSBEITE og gjøre kraftfor dyrere.

      Comment by yvonne.tonnaer@gmail.com on 12. januar 2020

      Handle lokalt, tenke globalt
      Og et punkt i tillegg til de andre punktene: Nei til økt moms på kjøtt

      Comment by yvonne.tonnaer@gmail.com on 12. januar 2020

      Gi mere støtte til dyrking av grønnsaker, frukt og bær og korn

      Comment by MDG Haugesund on 14. februar 2020

      Bruke FoU midler for utredning av regenerativt jordbruk

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Foreslår å endre
      » • Stille krav til 50 prosent økologisk eller lokalprodusert mat i offentlige matinnkjøp. »
      til;
      » • Stille krav til minst 50 prosent lokalprodusert mat i offentlige matinnkjøp. »

      Dette med «økologisk» landbruk er kanskje den enkeltsak som i størst grad gjør MDG til et smalt parti. Det vi trenger er et miljøvennlig landbruk, basert på norske naturressurser, og vi må ha et godt dyrevern i landbruket.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Foreslår å stryke dette punktet. Det er hele landbruket som må tilpasses naturen.

      Comment by Pernille Fritheim on 18. mars 2020

      Er biodrivstoff bra i det store bildet? Burde vi spesifisere hvordan drivstoffet skal produseres?
      Ved å bruke biodrivstoff, er man da med på å øke matvareprisene i verden fordi man bruker mat som egentlig kan være mat til mennesker? Vil det da føre til at det skjer mer nedhugging av regnskog fordi man da trenger flere områder å produsere mat på?
      Tatt fra sitering av SSB-rapport 44/2010.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Dette har vel blitt særdeles aktuelt med den pågående Corona-pandemien.

  • Innledning (25 comments)

    • Comment by Petter Nybråten on 23. oktober 2019

      Er begrepet «økologisk» litt forgiftet eller slitent eller uglesett av betydelige deler av befolkningen? Jeg tenker ikke at det bør unngås helt, men det brukes gjentatte ganger allerede på denne siden. Også «økonomisk» er et overbrukt ord. Jeg etterspør friske synonyme begrep.

      Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Ordet «Økonomisk» er selve grunnlaget for ødeleggelse av miljøet. Det burde derfor være med i alle sammenhenger.

      Begrepene som nevnes ovenfor, burde bankes inn i folks bevissthet – og det har det også gjort. Det er kanskje derfor det kan virke slitt for enkelte. Men finner vi synonymer for dette, så er det sjanse for at det oppstår synonymer til selve politikken også.

      Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Vi er avhengige av naturen, men den trenger ikke oss.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Enig med Petter. «læren om samspill mellom organismer og miljøet de lever i» Midt i blinken det, men ikke for folk flest som vi vil ha med oss. Prøv å beskriv med praktiske ord hva økologi er – hver gang dere har lyst til å skrive økologisk. Ser mange setninger som fungerer bedre for folk flest uten ordet økologisk.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Første setning er perfekt. Den andre er ikke feil, men må inneholde eksempel på hva vi må endre. I neste paragraf sier dere det samme med andre ord. Ingenting er feil, men jeg blir lei av å lese så mye som ikke er konkret. Kanskje disse paragrafene med generelle setninger med referanse til hva som finnes i programmer skal kuttes drastisk slik at en leser mye raskere kommer til de konkrete forslagene.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Bra !! Konkret nok i en innledning

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Her er det nok med en setning om at «Det er nå vi har tid og rom og penger til å sette i gang»

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Denne er bra. Helsevesen og Skole . Yes

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      MDG vil i stor grad bruke økonomiske incentiver for å få dette til å skje. Ingenting (nesten) er så effektivt som penger. Belønne / Skattlegge. Dette bør sies krystallklart tidlig i programmet.

      Comment by Mona Falck Lines on 28. oktober 2019

      Jeg opplever at økologisk er et positivt ladet ord for fler og fler. Det bør benyttes for ikke å forkludre innholdet med omskrivning med mange ord .

      Comment by Sverre Stub on 12. november 2019

      Hva gjelder Innledningen foreslår jeg følgende omformuleringer:

      Første avsnitt: OK, men føye til biologisk mangfold før fremtidige generasjoner i siste linje.

      Annet avsnitt, alternativ formulering:
      Norge har gjennom generasjoners felles innsats for verdiskaping og utvikling av samfunnet blitt et trygt og velstående samfunn, der demokrati og menneskerettigheter har sterk og almen oppslutning. Utviklingen skyldes ikke minst de roller ulike bevegelser og grupper har spilt, inklusive arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, næringsliv, ideelle organisasjoner og frivilligheten. Hver for seg, og bl.a. gjennom trepartssamarbeidet, har arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter bidratt avgjørende til utvikling av velferdsstaten.

      Tredje avsnitt, alternativ formulering:
      Neste prosjekt som krever felles innsats og samarbeid, både nasjonalt og over landegrensene, er overgangen til et grønt samfunn med økologisk og sosial bærekraft som ramme. De Grønne er en del av en global grønn bevegelse som vil mobilisere hele menneskehetens viljestyrke, innovasjons- og gjennomføringsevne for å ta vare på naturen og livet på jorden.

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      Når man tar inn «bistand» bør man vurdere å ta inn «gjeldsslette, handel og menneskerettigheter» også. Alle disse elementene er like viktige for internasjonal solidaritet.

      Comment by Paul Johannessen on 24. november 2019

      Lurer på om det er nødvendig å omtale det grønne skiftet i det hele tatt. Den er i gang. Selv omstillingen er et faktum, ikke et ønsker. Det er politikk som henger bakerst av alle i samfunnet når det gjelder omstillingen. Foreslår å droppe det og heller snakke om lengre frem i tid – det å kunne overlevere en robust (resilient) samfunn til fremtidige generasjoner.

      Comment by Paul Johannessen on 24. november 2019

      Hvis hele første avsnitt var fjernet, og bare den andre beholdt er poenget med mer demokrati ivaretatt kanskje?

      Comment by Paul Johannessen on 24. november 2019

      Mener selv at det er på tide for en litt hardere linje. Det er tydelig nå at vi må håndtere en klimakrise fremover, ikke bare sørger for grønn omstilling. Omstillingen er i gang, og alle partier snakker om det. Vi er kanskje for seint ute med omstillingen, så tror det er innafor å omtale at situasjonen er mer prekært enn mange er villig til å innrømme. Resilience. (Robusthet eller motstandsdyktighet?) og tilpassning er noen ord som kunne vært brukt.

      Comment by Brynjar Arnfinnsson on 8. januar 2020

      Forslag til omskriving av siste setning:

      «Miljøpartiet de grønne vil føre en kunnskapsbasert og fordomsfri politikk på alle områder i tråd med våre tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: Solidaritet med andre mennesker, solidaritet med framtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.»

      Begrunnelse: I byrådserklæringen fra Oslo fant jeg en fin formulering som fikk meg til å tenke:
      «Byrådet skal føre en kunnskapsbasert og fordomsfri politikk for rusfeltet…»
      Burde ikke all politikken vår egentlig være kunnskapsbasert og fordomsfri? Nå skal vi ikke vedta prinsipprogram, men håper allikevel at dette kan være en rød tråd i programmet.

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Endre litt på teksten:
      Vi mener at et sterkt demokrati forutsetter rettferdig fordeling av kapital, makt, muligheter og personlig frihet,

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Stress er en subjektiv følelse derfor kanskje endre teksten til:
      Vi vil skape en fremtid der mindre forbruks- og prestasjonsjag gir mer rom for rikere og bedre liv

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Meningene vil nok være delte om rusreformen derfor foreslå jeg:
      De Grønne vil satse målrettet på å forbedre helsevesenet; spesielt på sykehus, forebygging, psykisk helse og livsmestring.

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Foreslå: ligger erkjennelsen av at klima utfordringene vi står overfor er globale

      Comment by Gunnar Hasle on 13. februar 2020

      Om det er lov å komme med kommentar til kommentarer:
      Det er en selvfølge at naturen ikke trenger oss, men om vi skal kunne leve av naturen må vi hele tiden gjøre inngrep i den. Det er bra som det står fra programkomiteen.

      Comment by Ingunn Grande on 15. mars 2020

      STRYKES: gjennomføre en rusreform og

      Comment by Ingunn Grande on 15. mars 2020

      «Vi» I FØRSTE SETNING ERSTATTES MED:
      De fleste i Norge – lever i et trygt osv..

      Comment by Ingunn Grande on 15. mars 2020

      Innledningen må gjøre det klart at MDG bygger på FNs bærekraftmål og at vi forplikter oss til systematisk arbeid for alle målene.
      Mål 8 om økonomisk vekst gjelder ikke Norge, men bare fattige land som må sikre at hele befolkningen kommer over fattigdomsgrensen

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      Ønsker meg:

      – nummererte avsnitt i programmet

      – brukervennlig nettversjon av programmet med linker fra innholdsfortegnelse som virker på pc, Mac, nettbrett og telefon. Partiet Venstre er er forbilde der.

      – en mer intuitiv måte å dele programkapitler uten å måtte skrive inn «#page18». Ikke alle får til dette, og å oppfordre medlemmer til å dele programkapitler gjør programlesing lavtersklet 🙂

  • Fornybar energi (22 comments)

    • Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Dette er vel det tredje stedet jeg ser samme setning. Ikke no galt i det kanskje, men kan omfanget av programmet reduseres så er det bra

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Hvordan henger dette sammen med å begrense bruken a SPU. Vi har dårlig tid på bremse utslippene.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Hvor stor verdi skal utsikten ha, i forhold til miljøet ? Det er områder hvor turisttrafikken er liten.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Definer unødvendig forbruk.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Sjekk regelverk hvor borettslag som kanskje har overskudd til å levere strøm blir pålagt regler som et kraftverk.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Teknologien er på plass. Nå bør den nå ut til de mange hjem som ønsker å ta den i bruk.
      På lik linje med både strøm, vann og kloakk bør egenproduksjon av strøm inn der det er ønsket.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Utrede kjernekraft til produksjon av hydrogen til bruk i skipsfart, luftfart og langtransport ppå land.

      Vil føre til enorm reduksjon av klimautslipp. Det dør 5,5-9 millioner hvert år av luftforurensing.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Kjempebra innledning til dette kapittelet!

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Litt i motstrid med innledning. I avsnitt 8 bør det presiseres at slik satsing skal gjennomføres i den grad sparetiltakene ikke er tilstrekkelige.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Her ser det ut som at Norge skal bli Europas batteri. Dette sammen med ACER (som MDG slutter seg til?), kan føre til en farlig utvikling der vi gir slipp på vår råderett og styring over en av Norges viktigste naturressurser, vannkraften. EU og England vil også bli helt avhengig av dette batteriet. Hvis Norge i et fremtidsscenario skulle ønske å bruke all norsk vannkraft selv, ville dette kunne dette kunne utvikle seg til en alvorlig konflikt På dette området bør vi stille oss på samme side som SP. Dette har ingenting med nasjonal egoisme å gjøre, men det dreier seg om nasjonal sikkerhet.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      På slutten av avsnittet må vi vel heller ta stilling til forslaget om endring av skattesystemet til grunnrenteskatt.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Bør skrives om

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Dette er trolig en måte å øke risikoen og redusere forventa avkasting i oljefondet.
      Dermed virker det som en måte å omgå handlingsregelen, som skal beskytte inntektene til framtidige generasjoner.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Det viktige er å få på plass et skikkelig skatteregime, med narurbruks- og grunnrenteskatt.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Enig med Egil.
      Dessuten er det bedre med omfordeling via skatt på individ.

      Comment by Øyvind Enger on 10. januar 2020

      Her bør det legges til egenproduksjon av varme. Produksjon av varme med solfangere er langt mer effektivt enn med solseller.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Forslag til tillegg: Det finnes enorme, uutnyttede takarealer i hele Europa. Vi bør atse på å bygge solkraftverk i land som er mer solrike enn Norge.

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Støtter kommentaren ovenfor av Øyvind Hadland. Virker som at kjernekraft med thorium kan løse flere problemer enn det skaper, ved at man kan bruke avfall fra andre kjernekraftverk, avfallet man selv skaper må ikke lagres mer enn noen hundre år (som også er lenge, men mye kortere enn trad. kjernekraftverk) og fører til mye mindre naturødeleggelse enn om all energi kun skal komme fra vann, sol og vind. Vi bør i det minste foreslå å forske mer på kjernekraft, f.eks ved å gjenåpne reaktorene på Kjeller og i Halden (evt bygge nye om det er mer hensiktsmessig).

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Et generelt poeng som ikke passer noen andre plasser enn her. Vi har i Norge i dag flere hundre nettselskap, som står for en stor del byggeaktivitet og investeringer over hele landet. Nettselskapenes inntekter er regulert av myndighetene gjennom NVE, der en mest mulig effektiv drift prioriteres. Dette gjør at åpenbare gode klima- og miljøvennlige løsninger velges bort, for å spare noen investeringskroner. Det burde være med et punkt om at man vil endre nettselskapenes inntektsrammeregulering, slik at det lønner seg å velge klima- og miljøvennlige løsninger, samt å gjennomføre byggeprosjekter med minst mulig utslipp. Tilsvarende bør det straffes seg å velge ikke klima- og miljøvennlige løsninger.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Bør det ikke også være mulig å satse å mikro- og minivindmøller? Når vi tenker vindkraft på land, så blir det ofte snakk om store vindmølleparker på flere hundre megawatt, med vindmøller på 200-300 meters høyde. Det er viktig å huske på at vindmøller finnes i alle størrelser, helt ned til små vindmøller som lader batterier på hytter. Spesielt på bygda og på større gårdsbruk, kan det være et alternativ å ha en eller to mindre vindmøller som øker selvforsyningsgraden. Disse vil være veldig mye mindre, og ikke legge beslag på urørt natur. I samarbeid med solceller og batteri, kan dette gjøre et gårdsbruk tilnærmet selvforsynt.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Dette vil i stor grad løses med de nye nettleiestrukturene som er på høring fra NVE nå. Det er tre ting som avgjør hvor mye du betaler i nettleie. Dette er hvor stor hovedsikring du har i sikringsskapet (hvor mye strøm du kan bruke på en gang), hvor mye strøm du bruker på en gang, samt hvor mye strøm du bruker over året. Den nye nettleiestrukturen vil kunne skrus til slik at det blir dyrere å ha en større hovedssikring, det koster mer å bruke mye strøm på en gang, og at det koster mer å bruke mye energi. Det vil være bedre å legge en slik regulering på nettleien.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Må vel gjelde fra 2021/2022, da programmet først blir vedtatt i 2021.

  • Et grønt skifte i norsk næringsliv (21 comments)

    • Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Jeg leste en gang at Norge er en OGA-nasjon. Det betyr visst Olje, Gass og Aluminium. Råstoffene sendes ut av landet, i stedet for at vi videreforedler dem her. Det kunne ha skapt mange arbeidsplasser her hjemme i stedet. Kanskje en del av den grønne omstillingen, og da med tanke på andre råstoffer?

      Dette er bare et eksempel på hva råstoffene brukes til i landet. Olje og gass er selvfølgelig ikke med her.

      Comment by Hakon Kjernli on 12. november 2019

      Hva er MDG´s holdning til vyene om CO2-lagring på sokkelen, flytende havvind og hydrogenproduksjon? Hvis det er CO2-utslippene vi vil til livs bør vi kanskje heller støtte dette, slutte å snakke om utfasing og heller jobbe for en rask OMSTILLING av «oljeindustrien» til en klimavennlig «offshore-energi 2.0» industri som ikke genererer CO2 hverken hos oss eller våre kunder. I starten kan hydrogen lages av naturgass med CCS og strøm fra havvind. Når eksisterende gassfelt er tomme er CCS- og havvind teknologiene modne. Da kan hydrogen lages av vann og havvind, og CCS kan bli et eget forretningsområde. Tar vi industrien på ordet og sier «dette er flotte planer, her vil vi ha en storsatsning» så viser vi at vi faktisk ER oljearbeidernes – unnskyld: OFFSHOREENERGI-arbeidernes – beste venn. Resten av verden kan se Norge som en del av løsningen, ikke av problemet. Og vi fortsetter å tjene gode penger.

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Synes det er dumt å si 15 års periode. Hvis vi står uten noen gode nye inntektskilder om 15 år vil til og med vi fortsette med olje. Ellers er det ikke penger til å ta vare på alle som trenger det. Dette er også en typisk sak vi ofte blir tatt på av meningsmotstandere med regnestykker i baklomma.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Sagt før: Oljenæringen har skatteulemper i forhold til annet norsk næringsliv, så dette må omfomuleres.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Som forrige punkt.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Er det politikerne som skal peke ut disse?
      Dette har jeg liten tro på.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Hvorfor skal en satse på dette, så lenge det er svært ulønnsomt?
      Kraftig støtte til forsking og utvikling har derimot opplagt noe for seg.
      Av og til kan en få inntrykk av at fornybar energiproduksjon er det vesentlige ved en grønn omstilling. Det tror jeg er alt for snevert.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Her høres det ut som vi vil subsidiere «norsk» sjøfart enda mer. Den norske (internasjonale) skipsfarten er essensielt uttafor den norske økonomien.
      Støtte til forsking og utvikling er ok.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Hvorfor skal Norge subsidiere datasentre?
      De gir knapt nok arbeidsplasser.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Kulldriften er allerde nedlagt, unntatt gruve 7, som er til eget forbruk.

      Comment by Trond Kuldvere on 26. november 2019

      En storstilt satsning på dette vil føre til enorme naturødeleggelser, og bidra til å skyve mange flere arter over på rødlista. Hvis vi skal redde både natur og klima (uten å redusere energiforbruket) er det et ubehagelig faktum at vi må satse på kjernekraft, med de utfordringene med avfallshåndtering som det innebærer.

      Comment by Trond Kuldvere on 26. november 2019

      Den 15-årsperioden er vel nå blitt en 11-årperiode siden dette programmet ble skrevet. Mener vi virkelig at hele oljebransjen skal legges ned innen 2030?
      Hva med å 1) slutte å lete etter ny olje, 2) redusere produksjonen med samme mengde som utslippskuttene må være for å overholde Parisavtalen og 3) Arbeide for en internasjonal avtale som forplikter alle produsentland til å gjøre det samme?

      Comment by Trond Kuldvere on 26. november 2019

      Det er dessverre tvilsomt om det går an å utnytte disse ressursene enda mer enn vi allerede gjør, uten at det går (enda mer) utover bærekraften.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Endre til: -Gjennomføre en storstilt satsing på energisparing i kombinasjon med solenergi og biogass før det utvikles ny fornybar energiproduksjon som havvind, bølgekraft og geotermisk energi.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      [Samarbeide med den maritime næringen for å gjøre Norge til verdens første utslippsfrie sjøfartsnasjon, og etablere Marinova som pådriver for en framtidsrettet skipsindustri. ]KOMMENTAR: Skiop gjøres utslippsfri ved overgang til vind og bølgekraftsfremdrift supplert med solenergi som lader batteribank. Straøm fra batteribank anvendes ifm inn- og utseiling fra havn samt i nødssituasjoner og i stillebelter.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      [reiseliv.]KOMMENTAR: STRYK REISELIV.

      Comment by Tor Kjensjord on 27. november 2019

      Grønt arbeidsliv
      Nyliberalismen diskuteres. Den er meget trivselsfientlig, men dominerer nesten all partibasert økonomi idag.
      New public management, arbeidslinjen, automatisk ostehøvling mm er eksempler på denne politikk.
      Arbeid for alle, sameide bedrifter med støtte til interne sosiale tiltak, er en god begyhnelse.
      Det bør videre støttes sosiale tiltak basert på hobbysamlinger som sjakk, ballspill mm.
      Dette må være meget billig for deltagere som er fattige, og ikke dyrt for noe.
      Tilvistarbeid der det ikke finnes tilbud, bør vurderes innført. LO vil frykte det, men det er mye bedre enn borgerlønn..

      Comment by Kim Aastangen on 23. desember 2019

      Verdens etterspørsel etter olje og gass vil knappest bli redusert vesentlig om Norge stopper sin produksjon. Da vil produksjonen øke andre steder i verden, typisk med økte produksjonsrelaterte klimagassutslipp som resultat. Sats heller på tiltak som reduserer etterspørselen av olje, gass og kull. Som alternative energikilder. Avtale med andre oljeland om red. global oljeproduksjon er teoretisk mulighet, men ikke realistisk.

      Comment by kjersti Aspheim on 7. januar 2020

      10 doble skornsfond

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Nytt punkt:
      – Kreve miljøsertifisering og transparent miljørapportering av alle større virksomheter.

      Nytt punkt:
      – Vurdere finansielle incentiver til virksomheter som avhenger av fremdriften i miljøarbeidet (ekstra skatt, eller skattelette).

      Begrunnelse:
      Systematisk arbeid er det som virker. Ref. Oslos klimabudsjett, helseforetaks kvalitetsarbeid, HMS-arbeid i alle virksomheter.

      Legger et viktig grunnlag for mer offensiv styring om (når) det trengs i fremtiden, for da er alle større virksomheter allerede kartlagt.

      Siste punkt kan ev. gjøres «revenue neutral» for staten, slik at det blir litt som karbonavgift til fordeling. 🙂

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Svalbard burde være godt egnet som et forskningssenter på selvforsyning og bærekraft.

  • Barnehage (21 comments)

    • Comment by Daniel on 24. oktober 2019

      Kontantstøtten er ikke bra. Hverken for likestilling eller integrering. Særlig i byene blir de en hvilepute for begge deler.

      Comment by Gro-Ellen Linnås on 14. november 2019

      Jeg er veldig imot kontantstøtten. Jeg tror den bidrar til mindre likestilling og dårligere integrering. Hvorfor skal vi subsidiere at kvinner holder seg utenfor arbeidsliv og samfunnsdeltakelse? Vi burde gjøre det motsatte.

      Comment by Svein Helge Grødem on 19. november 2019

      Barnehagen er viktig for mange barns oppvekst og som første steg i utdanningssystemet. Barn skal ha rett til et trygt og godt miljø å leke og utvikle seg i. De Grønne vil styrke barnehagen som et sted for fri lek og læring i kultur, natur og mangfold. Politikk for helse, oppvekst og gode lokalsamfunn berører også barnehagepolitikken. Barnehagen skal være med på å legge grunnlaget for et godt liv og livslang læring. Ansatte i barnehagen er viktige forvaltere av et samfunn det er godt å leve i. Helsepolitikk, oppvekst- og familiepolitikk må vektlegge oppholds- og arbeidsvilkår i barnehager og skoler, og bygninger og utearealer bidra til god fysisk og psykisk helse.
      Barnehager er tidlig innsats og derfor må barnehagene ha nok ressurser til så vel spesialpedagogiske tiltak som til grunnpersonale.
      De Grønne vil:
      • Styrke grunnbemanningen i barnehagen ved å legge om grunnbemanningen slik:
      0 – 1,5 år: 2 barn per ansatt
      1,5 – 3 år: 3 barn per ansatt
      3 år: 4 barn per ansatt
      4 år: 5 barn per ansatt
      5 år: 6 barn per ansatt
      • Innføre en nasjonal standard for miljøsertifisering av barnehager
      • Sørge for nok barnehageplasser til dem som ønsker det, med løpende opptak etter at barnet har fylt ett år.
      • Kontinuerlig øke andelen barnehagelærere i barnehagen og på sikt tilby videreutdannelse til barne- og ungdomsarbeidere slik at de kan kvalifisere seg til barnehagelærere
      • At kartlegging i barnehagen skal være begrenset og underlagt prinsippet om barnets beste.
      • Beskytte barns personvern ved å begrense barnehagers plikt og rett til å lagre opplysninger om barna.
      • La barnehagen være en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet gjennom å styrke samarbeidet med andre offentlige institusjoner og frivillige og ideelle aktører.
      • Bygge barnehager med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, natur- og kulturopplevelser.
      • Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom Den naturlige skolesekken og Den kulturelle skolesekken.
      • Jobbe for mer økologisk, lokalprodusert og sunn mat i barnehagen.
      • Øke kompetansen hos ledere slik at de kan bidra til å skape et inkluderende sosialt miljø.
      • Gradvis fase ut kontantstøtten og erstatte denne med GMI når denne innføres.

      Comment by Kjetil Grov on 26. november 2019

      Øke grunnbemanning i barnehage med 25-33% for at alle barn skal bli sett, hørt og få tilstrekkelig god nok omsorg i barnehagen.

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      La stå! Viktig punkt å bevare. De Grønne er ikke for, og skal ikke være for, å institusjonalisere barndommen ytterligere. Det må være et lite økonomisk handlingsrom for at foreldre kan få tilbringe også andre leverer med barna sine før de overlater de til en institusjon de fleste av barnets våkne timer. Så små barn er sterkt knyttet til sine foreldre, og har både emosjonelt og fra et utviklingspsykologisk perspektiv behov for en-til-en oppfølging fra et menneske som ikke bare er glad i de men som elsker de (ref. Allan Schore, Sue Gerhardt). De Grønne har tradisjonelt vært for enkeltmenneskers frihet, og for mangfold. Vi er også for lavere materielt forbruk. Kontantstøtten er lav, og fører til at man tilbringer mer tid med sine kjære fremfor å forbruk unødig. Kontantstøtten kan taes ut av både fedre og mødre, det er en likestilt ordning. Også barn av innvandrere har godt av å være mye med mor og/eller far i andreleveår. Det er lettere å lære norsk når morsmålet er godt etablert. Integreringsspm er en annen sak, og løses med andre virkemidler, ikke ved å fjerne en universell ordning som handler om barns og foreldres rett og mulighet til å tilbringe mer tid sammen i andre leveår.

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Uttrykket «om barnets beste» blir dessverre brukt til å forsvare de merkeligste ting, også massekartlegging, så her må det presiseres at vi kun ønsker kartlegging når pedagogen/de ansatte i barnehagen anser det som nødvendig. Da viser vi også at vi har tilgitt til barnehagelærere som profesjonsutøvere og deres kompetanse og profesjonelle skjønn.

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Barnehagene har for lav bemanning, også de som følger den nye bemanningsnormen. Dette er godt dokumentert gjennom Barnehageopprøret og Foreldreopprøret (barnehageansatte og barnehageforeldre som kjemper for økt bemanning i barnehagene). Det å tilberede og å rydde opp etter måltider tar enormt mye tid og ressurser vekk fra barna. Barnehagen er, jmf. barnehagens Rammeplan et pedagogisk tilbud. Dersom det skal tilberedes varmmat i barnehagene må barnehagene få ressurser til en egen ansatt som besørger dette, slik at det pedagogiske personalet bruker tiden sin på det de er utdannet til – å gi et godt pedagogisk tilbud til barna. En del barnehager har allerede kokk, og disse rapporterer om økt tilfredshet blant barn, foresatte, ansatte etc, og lavere sykefravær blant de ansatte. Jeg vil altså at vi legger til i dette punktet, eller eller lager et nytt punkt hvor dette er meningsinnholdet: «Barnehager som tilbyr varmmat skal ha en egen ansatt som tilbereder og rydder opp etter maten, det pedagogiske personalet skal ikke bruke tiden sin på dette. Maten barnehager tilbyr skal fortrinnsvis være økologisk, lokalprodusert og sunn.»

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Bra og viktig punkt. I tillegg til dette, enten i samme punkt eller i egene punkter: – Sikre at bemanningsnormen gjelder i hele barnehagens åpningstid, og for hver enkelt avdeling. – At det settes et makstall for hvor mange hhv 0-3-åringer og 3-6-åringer det kan være på en avdeling (dersom det skal spesifiseres så 9 0-3-åringer per avd og 18 3-6-åringer per storbarnsavd).

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Dette punktet forvirrer meg. Med ledere mener man styrere? Ped.ledere? Eller begge? Mener man at de ikke bidrar til å skape et inkluderende sosialt miljø i dag? Skal de gjøre dette for barna i barnehagen, de foresatte, de ansatte, eller samtlige? Veldig mye av barnehagelærerutdanningen sentreres rundt hvordan man skaper et inkluderende miljø, både for barn, foresatte og ansatte. Er dette punktet en kritikk mot dagens barnehagelærerutdanning? Jeg opplever dette som et dårlig og upresist punkt. Barnehageledere kan selvfølgelig bli enda bedre på å skape inkluderende sosiale miljøer, men dersom dette punktet skal bli stående må det presiseres hva man mener.

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Barnehagen er viktig for de fleste barns oppvekst etc. De Grønne vil styrke barnehagen som et sted for fri lek, omsorg og læring etc. For å presisere: De aller fleste barn i Norge går i barnehage. Noe av det viktigste vi gjør i barnehagen er å gi og vise omsorg, det er en del av barnehagens samfunnsmandat og spesifisert i barnehageloven og i Rammeplan for barnehager. Det er mange som glemmer omsorg fordi de blir så ivrige på lek og læring, men god omsorg er en forutsetning for både lek og læring, og det å utøve omsorg er på mange måter det aller viktigste og mest grunnleggende vi gjør i barnehagene. Ordet omsorg må med i introduksjonen.

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Enda et tillegg/nytt relatert punkt, i tillegg til dette som må videreføres. Sørge for at flertallet av assistentene har minimum barne-og ungdomsarbeiderfagbrev. Evt øke andelen ansatte som har minimum barne-og ungdomsarbeiderfagbrev. Eller tilogmed På sikt sikre at alle assistenter i barnehager har minimum barne-og ungdomsarbeiderfagbrev. Det er en uting at «hvem-som-helst» blir plassert i arbeidstrening i barnehager, eller ansatt til å jobbe i barnehager.

      Comment by Maria Mikkelsen on 19. desember 2019

      Foreslår å legge til et punkt som dette:

      «Vi vil jobbe for at flest mulig skal ha et godt barnehagetilbud i sitt nærområde.»

      Det å ha en barnehage i nærområdet/ i gang/sykkelavstand fra hjemmet kan bidra til å begrense bilbruk. I tillegg vil dette lette hverdagen for barnefamiliene, og bidra til at man blir kjent med andre familier i nærmiljøet mv.

      Comment by Maria Mikkelsen on 19. desember 2019

      Foreslår å legge til et punkt om at det må være frivillig å motta tilbud om en plass i en familiebarnehage:

      «At det skal være opp til den enkelte familie hvorvidt kommunen kan tilby barn en plass i en familiebarnehage.»

      Det er vesentlige kvalitetsforskjeller mellom ordinære barnehager og familiebarnehager. Reelle forskjeller blant barnehagene vil kunne føre til at de som har mulighet til det, velger å reise til en barnehage utenfor familiens nærområde. Foreslår derfor at det bør være opp til den enkelte familie hvorvidt kommunen kan tilby barnet en plass i en familiebarnehage.

      Comment by Maria Mikkelsen on 20. desember 2019

      Foreslår å legge til et punkt om bruk av plast i utearealer, for eksempel legge til:

      «Jobbe for å snu trenden med at barnas lekeområder pakkes inn i plast.»

      Comment by Maria Mikkelsen on 20. desember 2019

      Foreslår å legge til et punkt om bemanningsnormen, feks:

      «At bemanningsnormen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid».

      Comment by Kari Elisabeth Thomassen on 8. januar 2020

      Jeg foreslår å erstatte dette punktet med noe sånt som: «Styrke barnehagenes vikarbudsjett slik at de kan sette inn vikar ved ALT fravær og dermed ha en mer reell minimumsbemanning. Dette vil gi muligheten til å jobbe med sosialt miljø og de ulike fagområdene og kravene som ligger på barnehagens ansatte.»

      Comment by Johannes Wahl Gran on 13. januar 2020

      Alternativt kan vi også tenke at barna skal være en delaktig del av matlagningen, og således at matlagningen blir en del av barnehagebarnas barnahagehverdag. Dette er godt intergrert i f.eks. Steinerbarnehagene

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Jeg foreslår å stryke «økologisk»

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      Bør ikke videreføres. Da bør vi heller utvide permisjonstiden og stille krav til likere fordeling mellom foreldrene, uavhengig av kjønn. Om det er slik at barn tvinges ut i barnehage tidligere enn de er klar for, er dette problemet. Da bør vi legge til rette for gradvis tilpasning til barnehage gjennom deltidsplasser og ikke minst ved å sørge for at arbeidslivet er tilrettelagt for at man som forelder kan jobbe redusert en periode uavhengig av kjønn.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      Det bør være greit å ikke imøtekomme pedagogkrav om dette sikrer en økt andel menn som ansatte i barnehagen

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      Vi bør fortsette med å være «nøytrale» til private barnehager, men det vil være klokt å sette et utbyttetak for å sørge for at offentlige overføringer har bred støtte i befolkningen.

  • Livet i havet (21 comments)

    • Comment by Arild Hassel on 25. oktober 2019

      Verden trenger kobber og andre metaller til grønn energi. Vi må sikre at deponering blir gjort etter strengest mulige regler og relevant kunnskap

      Comment by Petter Mowinckel on 26. oktober 2019

      IMO ballastvannkonvensjon som blir implentert med renseanlegg implementert i skip, sikrer at innføring av fremmede arter spredd v ballastvann ikke skal skje. Tar para 26 høyde for denne IMO bestemmelsen?

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      Til forskjell fra oljenæringen er oppdrettsnæringen en næring vi antagelig også skal ha i fremtiden, selv om det helt åpenbart er mye som må gjøres der. Dette ser slett ikke dumt ut, men er «lukkede anlegg innen 2025» noe som er drøftet med næringen? Er det mulig å få dem med på en dialog om hvordan fremtidens oppdrett skal være?

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      Enig i det, men en tydelig motstand mot sjødeponi står ikke i motsetning til dette. Kan man ikke finne bedre løsninger for gruveavfallet er det ikke verdt det.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Det er i strid med laksens natur å holde den innestengt i mærer, enten disse er til havs eller i tanker på land. MDG må stå for en politikk der vi arbeider med naturen – ikke imot den. Foreslår derfor følgende endring: – Gjennomføre omfattende omstilling av oppdrettsnæringen der oppdretten skjer i samsvar med fiskeslagets natur. For laks styrkes ressursgrunnlaget i elvene. Laksen må kunne vandrer fritt ut i havet, beite der. Når den returnerer, kan den en andel styres inn i anlegg for slakting, mens resten får gå videre opp i elva for å yngle.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Bruk av fremmedspråk må unngås. Skriv heller: – Gjøre fisking etter avfall til en . . . .

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Ballast som ta inn i skip i tropiske eller oversjøiske farvann kan inneholde arter som er uønsket i norske farvann. Når skip med slik ballast ankommer Norge, må det være forbudt å pumpe ut denne ballasten til sjø med mindre det kan dokumenters at ballasten er fri for slike organismer. (ses i sammenheng med pkt 26).

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Slik det fungerer i dag mht sjøbasert fiskeoppdrett og dermed stadige økende press på økosystemet i havet, må det jobbes med å fjerne «barnesykdommer» som råder på bekostning av frittlevende arter. Det er jo et eneste stort eksperiment slik næringen nærmest selv har skapt et tilpasset systemet.

      I fremtiden skal vi dyrke og hente mer mat fra havet. Ressurs utnyttelsen av havområder det krever bør stå i forhold til behovet. Dermed forsøke å unngå overbelastning.

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Tau, liner og annet fiskeutstyr må i størst mulig grad være laget av naturlige organiske materialer.

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Innsatsen kan ikke baseres på frivillig virksomhet, men baseres på lønnsarbeid.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Lukkede anlegg er lite konstruktivt som eneste politikk på oppdrett. I realiteten vil det bli så mye utslipp via kloakkanlegget at man kunne like gjerne hatt dem i sjøen.

      Vi bør gi tilskudd til forskning og testing av alternativ oppdrett av «tam» fisk.

      Forurensingsloven må bli håndhevet med tanke på utslipp av giftstoffer som er blitt sedvane i næringen.

      Det er for trangt i mærene og fisken lider. Det må bli slutt på innstillingen om at fisk er lønnsomt fordi man har høyt antall kg kjøtt per kvm,

      Fisk er levende skapninger med sine behov, ikke bare en forurensningskilde.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Veldig bra 🙂

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Dessverre viser forskning at sjø er bedre enn land.

      For å redusere de miljømessige ulempene må vi stille krav om at avgangsmassene i fylles tilbake i gruvene eller brukes til andre formål, som råvare i annen produksjon, fyllmasse eller overdekkingsmasse for å gi tillatelse til gruvedrift.

      Driftsmessige forhold kan begrense mulighetene for tilbakefylling. Volum og høye transportkostnader i forhold til nytten, vil også begrense mulighetene for avsetning av avgangsmasser til andre formål men man må mye strengere konsesjoner enn Norge har tradisjon for.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Ta med at vi vil ha full stans i all letevirksomhet.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020
      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      …fredningsområder, oppdrettsfrie soner og gi dem status som utvalgte naturtyper.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Her bør det også henvises til «AREALBRUK OG PLANLEGGING». Det er arealendringer som er hoveddriveren bak masseutryddelsen av arter. Særlig nåværende punkt 14. i kapittelet er viktig: » Lage en egen planleggingslov for havområdene som bygger på forvaltningsplanene for å sikre en økosystembasert forvaltning.»

      Comment by Marcel Petie on 10. februar 2020

      Datoen til verneplanen må endres siden 2018 er forbi.

      Comment by Gunnar Hasle on 13. februar 2020

      Dette må nødvendigvis føre til kortere levetid for redskapen, og dermed økte utgifter for fiskene. Er dette punktet basert på etablerte løsninger, eller er det bare en hypotetisk mulighet?

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Jeg ville endret første setning til: «Den kritiske situasjonen for havet skyldes blant annet klimaendringer og havforsuring, forurensing, overfiske, oppdrett, habitatsødeleggelse og råstoffutvinning av olje og mineraler.»

      Jeg tenker at denne første setningen bør oppsummere de viktigste truslene mot livet i havet, og slik jeg husker det fra fag på Blindern i 2018 så var habitatsødeleggelse på topp når det gjelder trusler mot livet i havet (akkurat som på land). Derfor mener jeg det bør nevnes i setningen. Jeg tok med forurensing også, ettersom det har stor ødeleggende effekt mange steder, selv om vi også har lite forurensede områder. Mens turisme har jeg fjernet ettersom jeg er usikker på hvor stor trussel det er. Hvis man med turisme også inkluderer alt som hyttebyggingen langs kysten fører med seg så er den nok viktig (men «turisme» tolker jeg ikke egentlig dithen).

      Comment by Øystein Bønes on 20. mars 2020

      Legg til nervegifter, hydrogenperoksid og kobber. Viser her til kapittel 3: https://www.nmf.no/wp-content/uploads/2019/05/Milj%C3%B8fakta_2019.pdf

  • En skole for alle (20 comments)

    • Comment by Håkon Dahle on 29. oktober 2019

      Et helt OK kapittel, men kanskje fjerne litt gjentagelser?

      Avsnitt 2 sier: «Fravær og lite læring kan bare forebygges ved å gjøre skolen bedre for flere.»

      Avsnitt 5 sier: «Fravær, frafall og lite læring kan bare forebygges ved å gjøre skolen bedre for flere.»

      Comment by Gro-Ellen Linnås on 31. oktober 2019

      Jeg synes vi skal revurdere synet på heldagsskole, og ikke si kategorisk nei til det.
      Begrunnelse:
      Jeg tror heldagssskole/flere skoletimer gir bedre mulighet til å gå i dybden og å øve på ferdigheter. Dette vil være bra, særlig for de barna som ikke får hjelp til skolearbeid hjemme. Jeg tror mao dette både kan øke/fordype kunnskapen og fungere sosialt utjevnende.

      Med flere timer «på hånda» får pedagogene bedre mulighet til å tilrettelegge undervisningen for de enkelte barna.

      Jeg sitter i flere driftsstyrer for mdg i Oslo, og finansiering av AKS (SFO) er et tilbakevendende tema. AKS har utrolig stramme budsjetter og kan bare i beskjeden grad oppfylle målet om å være en arena for læringsstøttende aktivitet. Heldagsskole vil sikre bedre økonomi, heve kaliteten og gjøre det enklere for skolene å administrere ordningen.

      Vi sier vi er i mot heldagsskole for å sikre barns fritid. Jeg er enig i at fritid er viktig og bra, men jeg tror ikke nødvendigvis denne tiden brukes særlig produktivt. Mine barn er 10 og 13 år (og for gamle til å gå på aks). De timene de er hjemme før vi foreldre kommer hjem fra jobb, brukes på Youtube og spilling. Jeg er ikke prinsippielt negativ til den slags, men det blir såå mange timer i løpet av en dag, ei uke…et år! Jeg ville mye, mye heller at de var flere timer på skolen og hadde et tilbud der som både er sosialt og kognitivt utviklende.

      Comment by Fridtjof Klareng Dale on 4. november 2019

      Jeg foreslår at man legger til følgende punkt mellom punkt 18 og 19:

      • «Alle elever i grunnskolen skal tilegne seg et lite ordforråd i et av de samiske språkene.»

      Det er allerede bestemt at 7. klasse skal lære seg det samiske alfabetet og det virker kanskje bortkastet å lære seg alfabetet, men ingen ord. Språk er en stor del av kulturen og den samiske identiteten så det er veldig rart at de fleste ikke-samer i Norge ikke kan et eneste ord av en av de samiske språkene som også er offisielle språk i Norge.

      Comment by Rita K.Veland on 19. november 2019

      Vi må være tydelige på hva vi mener om fleksibel skolestart, og hvordan vi mener at skolestarterne får tilretteleggelse. Læring gjennom lek vil minske overgangen fra barnehage til skole for 5 og 6 åringene.

      I tillegg må vi sørge for leksefri skole i utgangspnkt. fra 1-4 klasse

      Comment by Rita K.Veland on 19. november 2019

      Videreutdanning for lærere må også gå på psykososiale aspektet. Psykisk helse som fag på ungdomstrinnet, og livsmestring på timeplanen
      – 6-7 trinn.

      Comment by Trond Kuldvere on 25. november 2019

      Savner en tydeligere oppdeling i henholdsvis barneskole, ungdomsskole og videregående. Slik det er nå blir det mye tekst og mye oppramsing. Det gjør det dessverre kjedelig å lese, og vanskelig å finne det man er opptatt av.

      Comment by Trond Kuldvere on 25. november 2019

      Forslag til nytt punkt (under videregående opplæring)
      (De Grønne vil:) At det skal opprettes videregående skoler som er styrt av elevene og lærerne i fellesskap etter modell av tidligere Oslo Forsøksgymnas. Skolene skal i størst mulig grad være selvstyrte.

      Comment by Trude Blomseth Thy on 26. november 2019

      Veldig viktig punkt som må med videre. Dette må også inn i barnehagekapittlet! Der er det om mulig enda viktigere, fordi barnehagebarna er enda mer prisgitt de ansatte i barnehagen og deres kompetanse.

      Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      Veldig bra – ingen kommentarer.

      Comment by Johannes wahl gran on 13. januar 2020

      Dette kan kanskje stå under «høyere utdanning». Samtidig viser forskning på feltet at god relasjonskompetanse bør gå hånd-i-hånd med god klasseledelse.

      Comment by Egil Solberg on 14. januar 2020

      Jeg observerer at barns fritid inntil foreldre kommer hjem i alt for stor grad foregår foran skjerm, mens lekser og fritidsaktiviteter skjer deretter. Tilbud som AKS for de minste og i det siste enkelte tilbud til ungdomsskolen om å henge lenger på skolen. Bruk skolefasilitetene både til sosiale og faglig støtte/leksehjelp som allerede mange får, uten å kalle det lenger skoledag.

      Comment by Anne-Erita Berta on 23. januar 2020

      Foreslår å fjerne religiøs her.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Foreslår å endre
      • Beholde adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil.
      til:
      • Beholde adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk eller faglig profil.

      Visst skal man ha religionsfrihet, men vi bør ikke gå inn for offentlig støtte til religiøs påvirkning av barna.

      Comment by Guttorm Grundt on 6. mars 2020

      2. LIKEVERDIG OPPVEKST OG UTDANNING
      Offentlig oppvekst- og skolepolitikk bør søke å fange opp de mange guttene og jentene som vokser opp uten, eller med lite kontakt med sine fedre. Savnet av gode mannlige rollemodeller må kompenseres ved at den offentlige oppvekstpolitikken sørger for at barna møter gode mannlige rollemodeller på sine offentlige oppvekstarenaer. Det gjør de omtrent ikke i dag. Mangelen på mannlige rollemodeller/personale på så kjønnssensitive områder som barnehager og grunnskole er prekær: bare ca.10 % menn i barnehagene og ca. 20 % i grunnskolen. I familievernet og barnevernet er kjønnsubalansen nesten like dårlig, med under 30 % menn. I ungdomsskolen og videregående skole får jenter bedre karakter enn guttene i samtlige fag bortsett fra kroppsøvelse og utkonkurrerer gutta ved opptak til høyere utdanning. Resultatet er at kvinnelige studenter i dag er i like stort flertall som mannlige studenter var for 50 år siden: I dag er 2 av 3 studenter kvinner (ca. 65 %) både totalt, og på en rekke tidligere mannsdominerte studier som f.eks. i jus, medisin og samfunnsvitenskap. I kjønnssensitive fag som psykologi og pedagogikk er kjønnsubalansen på hele 80-90 %. Denne negative likestillingsutviklingen kan bare snus med endret politisk fokus og handling:
      2.1. Bedre tilpasset omsorg/opplæring for gutter i barnehager og skoler: Den store kvinnedominansen i barnehager og skoler resulterer samtidig i en dominerende kvinnekultur i den enkelte barnehage og skole med konsekvenser for skolemiljøet og undervisningen. Kvinnekulturen er naturlig nok bedre tilpasset jenter enn gutter, og jentene får rollemodeller av samme kjønn, noe alt for mange gutter ikke får. Det er da ikke forbausende at jentene gjør det bedre på skolen enn gutter, og at flere gutter enn jenter faller fra i skoleløpet. Offentlig omsorg og skolepolitikk må spesielt tilpasse omsorg og undervisning like mye til gutters behov, som til jenters.
      2.2. Flere menn i skoler og barnehager: Offentlig omsorgspolitikk må iverksette effektive særtiltak for å rekruttere flere menn til utdanning og fast arbeid i barnehager og skoler, om nødvendig ved kvotering, slik kvinner i dag blir særbehandlet ved rekruttering til mannsdominerte yrker og områder. Det samme gjelder rekruttering av menn til utdanning og ansettelse i familie- og barnevernet, samt BUP.
      2.3. Flere mannlige studenter i kjønnssensitive fagområder på universiteter og høyskoler: Statlig utdanningspolitikk må avvikle forskjellsbehandlingen av kjønnene i høyere utdanning, og anvende de samme virkemidlene som har vært brukt for å oppnå kjønnsbalanse på kvinnedominerte studieområder som i de siste 50 år har vært brukt for å oppnå kjønnsbalansen på mannlige studieområder. Det vil si aktiv rekruttering av mannlige studenter ved bruk av positiv særbehandling, inklusive bruk av kjønnspoeng og kjønnskvotering, både til kjønnssensitive fagområder og ikke minst, kjønnsstudier/-forskning.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [Fravær og lite læring kan bare forebygges ved å gjøre skolen bedre for flere]

      Dette er nok litt for påståelig, og eks. fraværsproblematikk er langt mer nyansert enn å gjøre «skolen bedre for flere»:

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [med god tilgang på videreutdanning]

      Dagens regjerings satsing på videreutdanning i teorifagene bør utvides til å omfatte videreutdanning i spesialpedagogikk. Om vi skal få ned spesialundervisning (som er både dyrt og reduserer kvaliteten og handlingsrommet for skolenes ordinære opplæringstilbud) og samtidig få økt inkludering, vil lærernes spesialpedagogiske kompetanse være viktig.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [lære og]

      Smør på flesk, foreslår å droppe verbet lære.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [Fravær, frafall og lite læring kan bare forebygges ved å gjøre skolen bedre for flere.]

      Repetisjon av setning bør ikke forekomme (se avsnitt over).

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [De Grønne vil fremme dybdelæring med forståelse, læringsglede og faglig skoleledelse. ]

      Dette vil måtte omskrives, i lys av fagfornyelsen (se UDIR).

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [ 31
      Leave a comment on paragraph 31 0
      • Forbedre måten spesialundervisning og tilpasset opplæring utøves på i grunnskole og videregående ved å sikre økt medvirkning og etterprøvbarhet.]

      Spesialundervisning/TPO i grunnskole er ulikt på grunnskole og i vgs. Viktige kriterier for at elever med særskilte behov trives og fullfører vgs er gode overganger fra ungdomsskole til vgs, tilpasset vgs over flere år med vekt på aktiviteter som gir mestring + god relasjon med lærer.

      (Kilde: Spesialpedagogikk, 02/20, s. 52-61)

  • Folkehelse (20 comments)

    • Comment by Jon Vegard Venås on 23. oktober 2019

      De Grønne bør særlig investere i en sunn vegansk diett som har vist å ha mange helsefordeler:
      “It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
      These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.”
      ”Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.”

      I tillegg vil dette bidra til mindre klimautslipp og forhåpentligvis en normalisering av den veganske livsstilen.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Pilleforbruket har jo tatt helt av både i Norge og resten av verden. Kjemikalier ender til slutt i havet.
      Hva med å jobbe for å få ned bruken av kjemikalier vi knapt aner skadevirkningene av.
      Livet i havet trenger ikke våre pillekjemikalier.

      Comment by Lena Irene Kornbråten on 5. november 2019

      Det er utydelig om man mener at det er ønskelig å skifte ut rentbrennende ovner i betydningen å fjerne disse. Menes det heller at det er ønskelig å bytte ikke-rentbrennende ovner til rentbrennende ovner? Jeg synes vedovner generelt er et problem i forhold til forurensning og ønsker sterkere insentiver for at folk slutter å fyre med ved. Folk bor jo tettere og tettere, og astma etc. har økt i befolkningen.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Kommentar til den første kommentaren: Veganisme er et livssyn (sier flere veganere). MDGs partiprogram må ikke brukes som en plattform for spesielle livssyn eller religioner. Vi må opprettholde sakseierskapet til natur, miljø og klima og kun på disse områdene bør vi våge å være mer ytterliggående enn de andre partiene.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Om helseutgiftene i Norge: Påstanden dette innledes med er ikke godt nok faglig forankret. OECD publiserer rapporter om dette, og vi bør forholde oss til hva disse sier. Vekst er relativt, og sammenlignet med andre land vokser ikke våre helseutgifter pr innbygger. Det er også viktig å vite hva veksten består i: Når regjeringen vedtar enorme utbyggingsprosjekter eller sløser bort milliarder på IT-prosjekter som faller i fisk – så kan vi ikke bruke dette som argumenter om menneskers helse.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Vi må også ta inn over oss at den økende andelen eldre øker behovet for operasjoner og annen behandling for aldersrelaterte skader og sykdommer som kommer fra en god bruk av en kropp: Aktivitet sliter på, og mange flere vil f.eks. trenge å få byttet ut slitte ledd. Dette og annet har svært mye med å kunne delta i samfunnet, leve et aktivt liv uten for mye smerter – og altså med livskvalitet å gjøre. Vi kan ikke forebygge normal slitasje på normale kropper som lever aktive liv, og å påstå at vi vil forebygge fremfor å reparere tar ikke dette inn over seg. Virkeligheten er jo at mye ikke lar seg forebygge. Vi bør skrive både – og.
      Det vil også bli nødvendig å prioritere.
      Ikke alt som kalles helsetjenester er behandling eller forebygging. Ett eksempel er assistert befruktning: Man må være frisk for å motta og frisk for å donere. Det at det er helsepersonell som bruker det som kalle medisinsk teknologi er ikke ensbetydende med at det er helsetjenester.

      Ett annet eksempel er operering av utstående ører (dette er en kosmetisk operasjon, på barn som ikke får velge selv), innoperering av brystproteser til eldre kvinner som er kurert for brystkreft (det er ikke nok å bli kurert), enkelte plastikkirurgiske inngrep på mennesker som har hatt store vekttap (noen ganger oppstramming av f.eks. armer på mennesker i pensjonistalder) osv.. slike operasjoner fortrenger og øker ventetiden for mennesker som trenger hjelp mot sykdommer.

      Forskning indikerer også en rekke unødvendige operasjoner. Legeforeningen kjører en kampanje for å redusere behandling som ikke virker. Vi bør kjenne til denne når vi utformer programmet vårt. Resultatene er ennå ikke ferdige – men de vil komme før vi skal vedta vårt program. Dette kan hjelpe oss til å våge å si noe om prioritering, uten at alder blir et indirekte seleksjonskriterium, som nå.

      Prioritere må vi rett og slett våge

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Dette er unødvendig å ha med i et partiprogram. Det er høyt prioritert av alle partier, helsedepartement og helsedirektorat og helsepersonells yrkes- og fagforeninger.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Dette er en svært uheldig formulering. Jeg lykkes ikke i å få den vekk på LM 2017, da noen konstruerte en stråmann om at jeg ikke var for vaksinasjoner.

      Konsekvensene av antibiotikabruk er at man ikke dør av det som i dag sees på som banale infeksjoner, og at det er mulig å stoppe smittespredning og pandemier.

      En riktig formulering ville vært: «Informere om skadelige bivirkninger og utilsiktede effekter av antibiotika, som resistensutvikling og forurensing.»

      Dette er imidlertid ikke MDGs jobb – og den gjøres allerede. Norge er et av de landene i verden med lavest forbruk og riktigst bruk av antibiotika. Helsevesenet og helsepersonells yrkes- og fagforeninger har i årevis arbeidet intensivt for å redusere antibiotikabruk ytterligere, det settes av store summer til dette. Det samme gjelder landbruk og veterinærmedisin.
      Mye som på 1980- og 90-tallet ble behandlet med antibiotika, behandles nå uten.

      Hvis vi skal ha med noe om dette bør det handle om å videreføre eksisterende politikk. Så kan vi spørre om vi skal bruke programplass på hva vi vil videreføre.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Målene er allerede satt av andre og arbeidet pågår. Norge er viktige internasjonalt.

      Skal vi ha noe om dette må vi heller bestemme oss for hvor vi vil påvirke. Dette er antagelig gjennom FN og WHO. Som for øvrig også allerede jobber med redusert AB_forbruk både i helsevesen og landbruk.

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Styr unna coctaileffekt. Det er mer for alternativbransjen. Det er ingen støtte i vitenskapen i dag for at det er et stort problem og dette er mer en arena for spekulasjoner. Håper MDG ka nholde seg til standardvitenskapen.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      Dette er et bra punkt.

      I tillegg bør vi rette fokus mot problemet med at Norge selv ikke produserer medisiner. Dette gjør nemlig at mennesker med kroniske lidelser, som f.eks. diabetes, plutselig ikke har tilgang til livsnødvendige medisiner. I et fremtidsscenario med ytterligere klimakrise, og sammenbrudd av økosystemer med derav følgende uroligheter og problemer med import – er det viktig at Norge selv bygger opp en industri for de vanligste og mest viktige medisinene. Vi vil også kunne gjøre dette mye mer miljøvennlig enn i andre land, dersom vi bygger opp fra bunnen av. Dette kan MDG ta initiativ til. Det er også en god sak å fokusere på, om vi skal redusere på andre måter.

      Comment by Svein Helge Grødem on 19. november 2019

      Nytt kulepunkt:

      • Anerkjenne at tidlig innsats betyr en grundig styrking av grunnbemanningen i barnehagene og at en ny bemanningsnorm må gjelde hele dagen.

      Comment by Axel Klanderud on 27. desember 2019

      Kommentar til den andre kommentaren: Veganisme er ikke noe mer et livssyn eller en religion enn det å mene at det er greit å utnytte dyr er et livssyn eller en religion. Veganisme er kun et annet synspunkt enn det «vanlige», og bør ikke eksluderes fordi det anses som et «livssyn». Om man har faglige argumenter i mot bør man heller bruke det, enn å gi noe en merkelapp.

      Comment by Axel Klanderud on 27. desember 2019

      -Styrke ressurser og informasjonsarbeid knyttet til psykosomatisk medisin.

      En måte å potensielt forbedre folkehelsen på, vil være å styrke kunnskapsgrunnlaget i befolkningen når det gjelder samspillet mellom kropp og sinn. Et økt kunnskapsgrunnlag vil potensielt kunne bidra til mindre medikamentbruk og økt forebygging av kroniske lidelser, samt større forståelse av seg selv og eventuelle symptomer.

      Comment by Axel Klanderud on 27. desember 2019

      -Øke antallet avtalespesialister innenfor psykologi, psykiatri og psykomotorisk fysioterapi.

      Avtalespesialister kan følge opp pasienter over lengre perioder, og en økning i volumet kan gjøre det lettere for mennesker med dårlig råd å få hjelp over lengre tid.

      Comment by MDG Haugesund on 9. februar 2020

      Fedme og overvekt er et økende problem og medfører høye helsekostnader. Reduksjon av BMI til et akseptabelt nivå (under 25) bør har høyeste prioritet!

      Comment by MDG Haugesund on 9. februar 2020

      Legg til: Gjøre det enkelt og lett tilgjengelig å finne fram til kommunale lavterskeltilbud.

      Comment by MDG Haugesund on 9. februar 2020

      Egeninnsats til god helse må ikke skattlegges.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Dette punktet bør strykes.
      Det hverken lages eller lanseres legemidler i Norge.
      Om det er internasjonal lovgivning man sikter til må man tenke nøye gjennom hva man ber om. Det at vi nå for eksempel ser ut til å få kontroll på hiv-epidemien og at man har fått effektive medisiner mot autoimmune sykdommer skyldes at patentordningene for legemidler er slik de er.

      Comment by Hanne Feragen on 20. mars 2020

      Nytt kulepunkt:
      • Innføre kantinesertifikat for kantinepersonell i alle skoler. Det bekrefter gjennomgått kurs i Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og forplikter å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.

      Se mer info: http://facebook.com/kantinesertifikat

  • Ekte ansvarlighet i den økonomiske politikken (20 comments)

    • Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Litt ulogisk kanskje at vi skal begrense, men jobbe for mer penger til grønn omstilling.
      Er enig i, og det i mitt hode logisk, at deler av oljefondet brukes til omstilling fra oljebasert samfunn.
      Skal vi greie å omstille uten å bli bremset av for mange protester vil jeg tro at vi må spe på med fondspenger.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Kan vi finne et annet ord/Begrep) enn økologisk (som fortsatt ikke er umiddelbart lett å forstå). Er miljøregnskap bedre, eller er det feil.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Vi må beholde resultatrapportering, men kanskje mer mot måloppnåelse av endring/forbedring og selvsagt budsjett, men ikke detaljparameter-rapportering. De mest vellykkede bedriftene er de som gjør nettopp det.

      Comment by William Killerud on 26. oktober 2019

      Første setning synes jeg kan sløyfes siden innledningen til kapittelet Grønn Økonomi bør dekke poenget. Jeg synes innledningen til siden får mer kraft om vi går rett på setning nummer to.

      Comment by Mona Falck Lines on 28. oktober 2019

      Enig i at vi skal stramme inn handlingsregelen for normale driftsutgifter i statsbudsjettene, men åpne for bruk til ekstraordinære uttak for langsiktige prosjekter for fremtiden som utbygging jernbane og spesiell forskning for en grønn fremtid.

      Comment by Irina on 5. november 2019

      Stramme inn handlingsreglen, da bør den være lavere.

      Fondet skal jo dekke fremtidig pensjon. MORK-utvalget sa det er langsiktig forsvarlig med en avkastning på 2,3 %. Det er blitt sett bort i fra, da det er blitt valgt å heller investere i større risiko-fylte områder med fondet.

      Comment by Guro Lystad on 14. november 2019

      Jeg vil bare understreke hvor viktig jeg synes dette avsnittet er og ber om at det ikke utgår, men heller utdypes i en ny prosess.

      Hilsen tidligere ansatt i Finansdepartmentet, som er bekymret for både velferdsstatens og klodens fremtid 😉

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Enig med Irina, siden handlingsregelen nå er på 3%, burde vel en innstramming si 2 % i beste fall, med en forventa avkastingsrate på 2.3 %, siden overføringene nå utgjør innpå 20 % av statsbudsjettet, så budsjettet er svært utsatt for fall i fondets verdi.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Hvordan?

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Enig med Egil, men det første er vel å utrede en standard for hvordan dette bør gjøres.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Si hvilke vi mener det er og hva som bør gjøres.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Kommentar: Utvidelse av statsbudsjettet vil øke offentlig konsum som vil være i strid med grønn økonomi og punkt 7 nedenfor Det bør finnes mange muligheter for omprioriteringer som gjør det mulig med omlegging til et grønt samfunn.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Samme kommentar som til pkt 5 ovenfor.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Enig med William.
      Når det gjelder resten av paragrafen, mener jeg at økologisk, økonomisk og sosial bærekraft skal sette grenser for våre handlinger, målet må være et godt liv e.l..

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Dette er en god ide, men før en kan ha slike budsjett, trenger en å finne ut hvordan en skal måle disse størrelsene.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Forrige kommentar gjelder mye av resten av innledninga også.

      Comment by Kim Aastangen on 23. desember 2019

      Hva betyr dette punktet i praksis – at MDG vil at man skal kunne se på tennene til folk hvilken inntekt de har? Jevnfør at en aktuell reform er en form for statlig tannforsikring. Det er mange som ikke har råd til å betale tannlegeregninger på titusenvis av kroner.Undersøkelser viser at mange dropper tannkontroll av øk. årsaker (denne kommentaren er også relevant for kapittelet om helse og omsorg). Det virker misforstått å tro ar red. oljeproduksjon i Norge vil red. verdens etterspørsel etter olje vesentlig.

      Comment by kjersti Aspheim on 7. januar 2020

      Hva som er mest økonomisk lønnsomt akkurat nå er en meget dårlig rettesnor for gode avgjørelser både i klimaperspektiv, men også med tanke på en stabil økonomi uten finanskriser og boligbobler.

      Når vekst når et visst nivå, skaper den ikke lenger mer velferd. Tvert i mot, da vekst alltid krever merforbruk av ressurser og man enda ikke har klart å finne vitenskapelig belegg for at man kan ha vekst uten forbruksvekst, bør målet være en økonomi i balanse, ikke evig vekst. En sirkulær økonomi, der ingen ressurser går til spille må være på plass innen 2050 om vi fortsatt skal ha et velferdssamfunn.
      Grep for å implementere sirkulær økonomi i samfunnet:
      integrere ressursforbruk i økonomisk regnskap
      Komme med forslag om forsterkning av forurensningsloven med vekt på håndtering av såkalt «avfall». Dvs ressurser på avveie
      Få på plass en handlingsplan med fremtidige tiltak for å fremme smartere design av produkter, gjenbruk og resirkulering som følger opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi
      Bindende mål om å oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursene innen 2030
      Forurenser betaler-prinsippet
      Skatt på bruk av nye ressurser (og senke aga for å skape arbeidsplasser)
      Bærekraftig sporing bør pålegges tvers av alle produktkategorier
      Styrke produsentansvaret til å omfatte:
      Forebygging av avfall
      Avfallshåndtering
      Gjenbruk
      forbedre avfallsrapportering (herunder måling av restavfall), for å finne løsninger eller alternativer for de produktene som ikke kan gjenbrukes, resirkuleres eller brukes biologisk
      Lage en resursbank for kommunene slik at de får hjelp i overgangsfasen til et resirkuleringsamfunn (Omstillingen er svært krevende)
      Godta EUs miljødirektiver før de blir presset gjennom via EØS
      Giftige stoffer som påvirker menneskers helse eller skade miljøet, må tas ut av produksjonsprosessen, ikke bare forbys i sluttprouktet. Vi må få et føre var-prinsipp
      Perioden for juridisk garanti for alle produkter må utvides og å legge bevisbyrden på forbrukeren må gjøres ulovlig. Tydelig og lett forståelig informasjon om forventet levetid og / eller antall forventede sykluser og / eller kostnad per bruk av produkter skal være offentlig tilgjengelig, samt informasjon for å tillate for reparasjon, gjenbruk, demontering og miljøvennlig resirkulering.
      En plikt for produsenter å holde reservedeler og programvareoppdateringer allment tilgjengelig for, avhengig av type produkt, i minst 10 år.
      I tillegg til reparasjon, bør resirkulering og gjenbruksordninger bli oppmuntret med fasiliteter tilgjengelig
      Planlagt foreldelse være forbudt (allerede er tilfelle i Frankrike.)
      maritimt søppel
      Avfallhierarkiet må anvendes strengt innenfor sirkulær økonomi, slik at man tar hensyn til konsekvensene i hele livssyklusen.
      forebygging av avfallet
      gjenbruk
      reparasjon
      gjenvinning
      biologisk anvendels

      Comment by Øyvind Enger on 10. januar 2020

      Denne setningen er også å finne i neste kapittel (Livskvalitet fremfor økt forbruk), §5. Se kommentarer der.

      Comment by Truls Gulowsen on 24. februar 2020

      Her bør vi vel også legge inn uttak fra Oljefondet til å dekke skolestreikernes krav om 65 milliarder i klimafinansiering

  • Arealbruk og planlegging (19 comments)

    • Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      Jeg mener en «nullvisjon» er for streng og firkantet. Enkelte ganger kan det være behov for å bruke noe jordbruksareal for forbedring av veinettet og for utvidete boligområder. Dette kan kompenseres ved å utbygge skogsareal med det tilsvarende tap av jordbruksareal. En totalvurdering må til for å få et godt nærmiljø. Et eksempel: utbygging av motorvei *gjennom* et tettsted i forhold til å ta noe jordbruksareal før å legge veien utenom.

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Dette kapittelet bør strammes opp og bli mye strengere. Foreslår å stryke første setning og i stedet begynne med setningen: «De Grønne vil kjempe for å bevare natur og friluftsområder mot bebyggelse og annen endring. LNF-områder skal ikke omreguleres til bebyggelse eller industriformål. Bevaring av naturmangfold er like viktig som kampen mot klimaendringene.»

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Stille krav til at næringslivet kompenserer fullt ut for sin arealbruk ved tiltak som fremmer naturmangfoldet.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Veldig bra det som står her – ingen kommentarer

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Ville det ikke være like greit å flytte avgjørelsesmyndighet for dispensasjoner opp til fylkesmannen igjen?

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Jeg er ikke uenig i punktet, bare syns det er vanskelig å forstå. Et alternativ kan være: Sette et nasjonalt tak på arealbruken til bygg- og næringsformål, for å verne gjenværende landbruks-, utmarks- og sjøarealer og deres produktivitet for ettertiden.

      Ta vekk moms på kjøpt av (elsykkel).

      Ellers synes vi at det er for mye detaljert om naturvern, bør sammenfattes.

      Jordvern: bør ha samme status som nasjonalparker i jordvernsaker.

      Og verne de mest produktive jordressursene skal bort: tillegg: Jordvern: skal ha samme status som nasjonalparker(arealbruk).

      Tilleggspunkt om hyttebygging: Maksgrense for hyttestørrelse
      Å opprette nasjonale føringer for sterkere vern av natur, friluftsområder og beiteområder.
      Alle nye hytter har samme energikrav til fritidshus over 50m2 som til helårsboliger.

      Comment by Egil Solberg on 14. januar 2020

      Mangler noe om å stille krav til utbyggere, inkludert det offentlige om at miljøvennlige tekniske løsninger gis vekt i all evaluering av utbygging/arealbruk. Det kan være transport, avfallshåndtering, energieffektivitet, massivhus, grønne tak. OL.

      Comment by Egil Solberg on 14. januar 2020

      Frafalle etter at jeg fant kapitlet on Offentlig Innkjøp som vaemr bra

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Legge til i punktet:
      «…og fjerne energiutbyggingers uttak fra jordlovas beskyttelse av matjord»

      Bakgrunn:
      I jordlovas § 2. om lovens virkeområde er det ett unntak i 3. ledd(avsnitt) av paragrafen. Det gir energisektoren unntak fra loven og letter dermed nedbygging av matjord i forbindelse med energiutbygginger. Tilsvarende unntak for å begunsitge energiutbygging finne også i naturvernlovgivning.

      (Lenke: Jordlova §2)

      Til kommentaren over fra YVONNE TONNAER, KETILROGN HAMRE, OLE JACOBCHRISTENSEN: Jeg er uenig. De mest produktive omerådene bør få strengest vern pga. av sin verdi og at de oftest er utsatt for største utbyggingspress. Nasjonalparker er et helt annet virkemiddel for omerådevern, og synes dagens formulering i punkt 8. (i kapittelet her) er presist og dekkende. Altså ikke noen gurnn til å dra inn nasjonalparker.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Viktig punkt!
      De viktigste lovene for å beskytte naturmangfold gjelder enten ikke/ eller i begrenset grad for havarealene. De gjeldende «Forvaltningsplanene» er kun meldinger i stortinget vedtatt uten egen lov. Dermed er det heller ingen klageadgang på vedtakene.

      Punktet bør endres og ta med to hensyn i punkt om ny planleggingslov: …for å sikre at prinsippene i naturmangfoldloven (§§8-12), folket rett til medvirkning og mulighet til å klage via plan- og bygningsloven også gjelder for naturen i havet.

      NATURMANGFOLDLOVENS BEGRENSNING TIL HAVS:
      – §2 i NML slår fast at de viktige natuvernbestemmelsene i §6, §11, §12 er utelatt fra havområder utenfor 12 nautiske mil
      – dette bør vi reversere i samme åndedrag som ny planleggingslov lages.
      – H, Krf, V og Frp hadde dissens mot dette unntaket da loven ble komiteebehandlet på Stortinget

      PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BEGRENSNING TIL HAVS
      Loven gjelder bare én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Skal en kommune bruke arealer på land må det utredes, planlegges og sendes på høring i grundige prosedyrer. Med mange muligheter for at borgere kan komme med innspill og klage på vegne av naturen.

      På havet lager stortinget sin egen «lov» gjennom disse «forvaltningsplanene». Og her mister man alt som PBL gir av klageadgang – for hvem skal vel behandle en klage på et vedtak i Stortinget?

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Moment som bør bakes inn tilsvarende punkt:

      Fjerne energisektorens mange smutthull som letter utbygging ved å la den være unntatt viktig planleggingslovgivning. Eksempler:

      PBL § 1-3.Tiltak som er unntatt fra loven
      – petroleumsledninger og kraftkabler er er unntatt loven

      NML §§ 6, 11-13 gjelder ikke på i havet på sokkelen (oljeutvinningens domene)

      JORDLOVA §§ 9 og 12 gjeld ikkje for tiltak med konsesjon etter energiloven (div. elektrisitetsutbygging bla. vindkraft), vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven (vannkraftutbygging).

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Det finnes ikke noe forbud mot bilbaserte kjøpesentre, så dette må omformuleres. Saken gjelder etablering av nye kjøpesentere utenfor byer og tettsteder. Kjøpesentre kan ikke drives uten parkeringsplasser for biler.

      Comment by Vibeke Nenseth on 20. mars 2020

      Stryk «areal-« – enten bør det stå bare «i planleggingen» eller bare at «De Grønne vil jobbe for gode nærmiljø og …»
      -Ellers enig i Marit Kistes kommentar

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Begrepet «arealnøytralt» dekker dette bra, som brukt av Sabima (se nettside over). Jeg synes dette begrepet er så godt at vi bør adoptere og bruke det vi også 🙂

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Her er nettsiden/artikkelen jeg viste til i kommentaren over:

      Et arealnøytralt Norge

  • Digitale rettigheter (19 comments)

    • Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Dette kan bety forbud mot salg av dvd/bluray-spillere, og moderne hovedkort med Trusted Computing (TC) / Trusted Platform Module (TPM), altså et forbud mot salg av PCer. Punktet har et godt formål, men potensielt ekstreme konsekvenser. Det må klargjøres hva som menes, hvor langt vi er villige til å gå når hardwareprodusentene ikke spiller på lag.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Offentlige anskaffelser bør prioritere fri programvare, dvs. det må god grunn til for ikke å velge det.

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Enig med Gunnstein i at det offentlige bør prioritere fri programvare, og heldigvis er akkurat det punktet tatt med i kapitlet «Et digitalt Norge»:

      «At det offentlige går foran i bruk av fri programvare, åpne filformater og standarder, og gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser. »

      Jeg synes ellers at dette punktet er særdeles vagt. Hva mener vi med «Støtte utvikling av fri programvare»? Skal man donere penger til noen? Jeg er enig i tanken bak dette, men mener faktisk at punktet kan strykes. Dersom det offentlige blir en større forbruker av OSS (open source software) så bør det implisere støtte til utvikling derav (feks gjennom service avtaler).

      Punktet kan derfor strykes. Evt bør det forklares hva vi mener med det. Det bør ikke stå slik det gjør nå.

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Wow. Ønsket om å «forby kopisperrer» er usedvanlig drøyt og vil ødelegge mange norske bedrifters evne til å ta seg betalt for sine produkter.

      Det er mulig man ønsker å redusere gigantselskapers evne til misbruk av markedsmakt gjenneom dette punktet, men jeg er sikker på at også norske produsenter av maskinvare og programvare ønsker å implementere lisensieringsordninger og kopissperrer for å sikre inntekter gjennom hardt arbeide. Ihvertfall ønsker jeg det (jeg har vært 30 år i norsk IT bransje og har utviklet hardware og software for internasjonalt salg).

      Dette punktet *må* fjernes slik det står nå. Eventuelt må det virkelig forklares hva man mener.

      Comment by Kirsten Opsahl on 5. november 2019

      Muligens denne kommentaren er feilplasert.
      Pr i dag har jeg en etter dagens standard en gammel mobiltelefon iphone 5S (virker som bare det) men VIPS har nå besluttet å innføre at oppgraderinger på appen til VIPS ikke lar seg gjøre på eldre versjoner av iphone. Det er jo tragisk at techutviklere går imot egne brukere. Dette gjør at jeg MÅ vurdere å kjøpe ny mob tlf. Noe jeg helst vil slippe fordi jeg ikke ønsker å belaste miljøet med nok en avlagt mob tlf. Dagens Tech selskaper må klare å henge med også ovenfor oss som ønsker å begrense kjøp. Slik det er i dag tvinges vi til ytterligere forbruk.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Foreslår nytt punkt 17 under De Grønne vil: Utrede muligheten for et norsk Intranett som er fysisk isolert fra resten av verden, med servere i Norge og som bare kan opereres med enkle, rimelige og spesialtilpassede norskproduserte terminaler. BEGRUNNELSE: Med et slikt system vil det være umulig for utenlandske makter eller kriminelle å hacke seg inn på norske offentlige eller private datasystemer som bruker dette systemet. Systemet kommer i tillegg til dagens internett.

      Comment by Børge A. Roum on 10. januar 2020

      Dette punktet handler om å støtte utviklingen på forskjellige vis, og jeg er enig i at det veldig gjerne kan utdypes.

      Én måte å støtte slik utvikling på kan være å gjennopprette Friprog-senteret, som var et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fri programvare som bisto feks kommuner og fylker med å ta i bruk fri programvare, eller utvikle fri programvare i IT-løsninger. Det er en veldig nyttig og viktig tjeneste, som dessverre ikke lenger finnes.

      Et annet eksempel er å donere penger til friprog-prosjekter som mange er avhengige av, men som få gidder å støtte, og som derfor er sårbare. Et viktig eksempel på dette er OpenSSL, som er helt avgjørende for veldig mye kryptering i samfunnet, men som utvikles av bare noen veldig få personer. I 2014 førte det til et enormt sikkerhetshull med store konsekvenser for alle, Heartbleed. I 2016 valgte Nederland å donere 500k euro til OpenSSL, for å gjøre verden tryggere for alle. https://www.theregister.co.uk/2016/01/04/dutch_government_says_no_to_backdoors/

      Dette er to eksempler, det finnes helt sikkert flere måter å støtte på. Som sagt er jeg enig i at punktet gjerne må konkretiseres, men håper det også kan stå litt åpent for å ikke utelukke andre former for støtte enn det som nevnes konkret.

      Comment by Børge A. Roum on 10. januar 2020

      Det er åpenbart at dette ikke bare kan innføres over natta, og at vi deretter sender politiet på alle utsalgssteder for elektronikk for å knuse alle DVD-spillere og PCer. Som svært mye annet av politikken vi ønsker å gjennomføre er dette et komplisert prosjekt som må jobbes hardt med å finne en reell løsning på, som kan implementeres over tid.

      Begrunnelsen som brukes for at kopisperrer skal eksistere er å hindre piratkopiering. Det har det aldri gjort (med noe mulig unntak for dataspill, som er et unntak i måten kopisperrer gjennomføres på). Det kopisperrer faktisk gjør i realiteten er å hindre folk i å bruke de avspillerene de selv ønsker, eller i å reparere tingene sine selv.

      1. Kopisperrer på kultur: Du kan bare lese disse bøkene på Amazon sin Kindle, det hindrer konkurranse og innovasjon og kan brukes til planned obsolecense. Det brukes også for å hindre kulturskapere i å bytte utsalgs-steder, som hindrer dem i å få bedre avtaler andre steder.
      2. Kopisperrer på andre ting: Du kan ikke reparere denne hardwaren uten å bryte kopisperren, som ikke er lov. Dette er et enormt problem, og en viktig del av «Right to repair»-bevegelsen sin grunn til å eksistere.
      3. Kopisperrer bygger på hemmelighold. Dette gjør at sikkerhetshull ikke kan anerkjennes, og sikkerhetsforskere har blitt saksøkt for å snakke om dette, eller velger å unngå å forske på systemer med kopisperrer. Dette er ekstremt farlig i en verden hvor alt kontrolleres av datamaskiner. Spesielt i medisinske implantater er dette livsfarlig.

      Resultatet er at store bedrifter kan skrive sine egne lover. Du har lov til å lese en bok høyt for din blinde venn, og du har lov til å lage et program som leser en bok din blinde venn har kjøpt høyt. Men du har ikke lov til å bryte kopisperren som hindrer programmet i å lese boken høyt. Så samfunnet går glipp av masse innovasjon fordi bedrifter ikke kan lage produkter som fordrer at de bryter loven.

      Selv om nok mange tror at dette har noe med å sikre inntekter for hardt arbeid å gjøre, så har det ikke det i realiteten. Det har med å hindre konkurranse å gjøre.

      Til slutt tilbake til Gunnsteins innvending: Da Apple begynte å selge musikk (iTunes Music Store) var det med kopisperrer. Forbrukerrådet sa at det ikke er ok å tvinge folk til å høre på musikken de kjøper hos Apple kun på Apple sine musikkspillere, og sa at de måtte slutte med det eller slutte å selge musikk i Norge. Apple valgte å slutte å bruke kopisperrer på musikken sin, i hele verden.

      Norge har påvirkningskraft, og vi må bruke den.

      Jeg har skrevet mer om det meste av dette her: https://blogg.forteller.net/2016/drm-dreper/

      Jeg har også transkribert en talk av Cory Doctorow som på en veldig god måte forklarer hvor viktig dette er her: https://corydoctorow.miraheze.org/wiki/Sense_About_Science_lecture

      Punktet må gjerne omformuleres. F.eks. kan vi si at vi i første omgang vil sikre at det er lovlig å bryte kopisperrer, og på sikt ha som mål å forby det. Men punktet må bestå, det er en kjerne i vår digitale politikk hvor vi viser at vi forstår hvordan den digitale verden henger sammen i dag, og viser at vi setter individets frihet over store bedrifters ønske om å kontrollere verden for å tjene mest mulig penger.

      Comment by Børge A. Roum on 10. januar 2020

      Og når det gjelder TC/TPM så sperrer det brukerne ute fra funksjoner på egen datamaskin kun om det ikke finnes noen måte å overkjøre det på. Disse systemene kan være positive, men kun dersom det er eieren av maskinen som har det siste ordet, ikke bedriften som produserte maskinen.

      Comment by Børge A. Roum on 11. januar 2020

      Jeg syns Kirsten har et veldig godt poeng. Akkurat som at vi i dag har garantitid for fysiske varer, burde vi kanskje ha noe tilsvarende for digitale, slik at de som utgir programvare (av en viss viktighet (hvis det er et ord)) får som krav at de må sikre at programmet kan kjøres på maskiner som er X år gamle?

      Comment by Børge A. Roum on 11. januar 2020

      Forslag til nytt punkt:

      – Kildekoden til alle produkter som holder individer i live, eller potensielt kan skade eller drepe mennesker, som selges i Norge må være fritt tilgjengelig for gjennomgang og oppdatering, av for eksempel forskere og sikkerhetseksperter.

      Comment by Børge A. Roum on 11. januar 2020

      Opphavsretten er på ingen måte truet. Tvert imot har den aldri stått sterkere. Den står så sterkt at den truer en rekke andre viktige rettigheter. Jeg regner med at dere planlegger å omskrive det meste av disse intro-tekstene uanset, men vil understreke at akkurat denne setningen spesielt bør fjernes eller endres.

      Comment by Børge A. Roum on 11. januar 2020

      EU har innført strenge regler for lagring og prosessering av personlige data. Lite er mer personlig enn DNAet ditt, og ditt DNA er også personlig data for andre mennesker, hovedsakelig dine nærmeste slektninger. Vi bør innføre strenge regler for salg av DNA-tester, som inkluderer at ingen av dataene skal tas ut av landet eller selges til andre, og må kunne hentes ut og slettes av brukeren.

      Comment by Sindre Smistad on 9. februar 2020

      Som Børge har nevnt kan Friprog-senteret være noe som bør undersøkes, de kan da selv ha utviklere som bidrar til forskjellige prosjekter. Det er gjerne en bedre løsning en feks donasjoner, da det bidrar til å skape arbeidsplasser.

      Comment by Sindre Smistad on 9. februar 2020

      Usikker på om denne kommentaren passer best her, eller under kapitlet «Personvern og rettssikkerhet». Skulle likt om det ble tatt en stilling til identifikasjonskrav for sim-kort . Regjeringen har idag en høring som går på dette. De ønsker å gjøre kravene for identifikasjon av sluttbrukere strengere.[1] Her har vi allerede noen personvern problemer med dagens løsning, og det kommer til å komme flere med krav til strenger identifikasjon. Jeg mener dagens løsning er utdatert, i dag er telefoner en mye større del av hverdagen til folk enn når nåværende regler kom. Sterkere identifikasjon vil føre til at det er mulig å foreta omfattende kartlegging av personers bevegelser.

      Man finner i dag også sim-kort i andre enheter enn telefoner, som feks biler. Det er et voksende marked med enheter som har integrerte sim-kort. Så mengden data vil vokse betraktelig i fremtiden.

      Storbritannia vurderte en lignende regelverk etter terrorangrepene i London i 2005, og en ekspertgruppe bestående av politiet og etterretningstjenesten kom til følgende konklusjon at det hadde ikke bidratt med etterforskningen og hadde vært et hinder for for kunder av teletjenester.[2] Telia har et lignende svar i sitt høringssvar til regjeringen, at de er redd for at det skal redusere konkurransen i markedet, og gjøre prosesser med å opprette/endre kundeforhold vanskeligere. Samt at det ikke er veldig fremadrettet. EU hadde også en lignende ordlyd i en undersøkelse for spørsmålet for EU medlemmer.[2]

      1. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-endringer-i-ekomloven-og-ekomforskriften-med-forslag-om-lovhjemmel-for-leveringsplikt-for-bredband-og-tydeligere-krav-til-entydig-identifisering-av-sluttbrukere/id2667039/?expand=horingssvar&lastvisited=32e9469f-df48-4903-bc11-ea894c03855b

      2. https://www.gsma.com/publicpolicy/wp-content/uploads/2013/11/GSMA_White-Paper_Mandatory-Registration-of-Prepaid-SIM-Users_32pgWEBv3.pdf side 10.

      Comment by Kristian Normand on 13. mars 2020

      Jeg er enig med Børge her. Opphavsretten er ikke mer truet av internett enn den var da opptakskasetter eller skrivemaskiner kom.

      Comment by Tale Haukbjørk Østrådal on 20. mars 2020

      Foreslår å stryke punktet. Nytt punkt i under «Et digitalt Norge» erstatter dette.

      Comment by Tale Haukbjørk Østrådal on 20. mars 2020

      Foreslår å endre ordlyden til «fri og åpen programvare»

  • Religion og livssyn (17 comments)

    • Comment by Johan Holm on 23. oktober 2019

      Hva med å gjøre det fritt for folk å bestemme selv alle vilkår i sitt eget ekteskap. Kan ha en kontrakt hvor man selv bestemmer vilkår for ekteskapet, hva som evt. skjer ved skilsmisse, hvordan evt. barn skal fordeles, hvordan økonomi skal fordeles (for eksempel ved utroskap eller hvis skillsmissen skjer uten), om for eksempel en part har hovedansvar for å forsørge, om man har lov til å ha en ekteskapskontrakt med flere personer osv.

      Dette gjør at man tilrettelegger for akkurat det ekteskapet folk ønsker, fører til mindre belastning av rettsvesenet og tilrettelegger for livssyn og forskjellige legninger.

      Ekteskapsloven vi har idag er i utgangspunktet basert på èn økonomi og der kvinnen tidligere var en eiendom. Folk idag kan ha et samliv, men likevel ha forskjellig økonomi, noen kanskje har polyamorøse forhold og hvis ekteskapsloven kan ta hensyn til det så vil evt. barn bli tatt vare på i ordnede former for eksempel. Og dessuten hvis folk står fritt til å lage egne kontrakter for hvordan de selv ønsker sitt eget samliv så vil det være tilpasset for hvert par og kan gi folk muligheten å prate gjennom hvordan samliv man ønsker, noe som vil bedre livskvaliteten bedre enn at staten lager disse reglene.

      Det kan godt være at staten lager en eller flere standard kontrakter, med forskjellige standardvilkår, men som et moderne samfunn så bør vi åpne for forskjellige samlivsformer i ekteskapet. Og de som har en idè om hvordan ekteskap BØR være (for eksempel religiøse av forskjellige former) kan beholde det slik de ønsker, mens andre får muligheten til å ha det slik de vil. Alle er tjent med en slik ordning.

      Så lenge kontrakten signeres av voksne mennesker med vitner og de involverte har lov å tilrettelegge kontrakten etter eget ønske.

      Comment by Stian Ramsnes on 23. oktober 2019

      Forby omskjæring av barn dersom det ikke foreligger noen medisinsk grunn.

      Comment by Isak Slettebø on 24. oktober 2019

      Arbeide for å avvikle all statlig støtte til tros- og livssynssamfunn på sikt.

      Trosstøtten ga nok mening i gamle dager, men i dag kan man lure på hva den skal være godt for. Senest i høst tok Arbeiderpartiet til orde for å ta støtten fra Jehovas vitner, og dette viser at ordningen er problematisk. For hvor skal grensen gå for hva som er akseptabelt? En ting er synet på homofili, kvinners rettigheter o.l., men vi må også avgrense hva som faller inn under ‘tros- og livssynssamfunn’. Resett-redaktør Helge Lurås søkte nylig om støtte til sitt eget livssynssamfunn, Ytringsfrihetsforbundet. Får han avslag, lukter det meningspoliti, men får han innvilget søknaden, er det åpenbart at støtteordningen har sklidd ut.

      Vi kan selvsagt tenke oss et sett med kriterier som tydelig definerer krav til filosofi og struktur på samfunnet. Men i praksis blir det svært vanskelig, all den tid livssyn kan være nær sagt hva som helst.

      Siden mange mennesker lever av trosstøtten i dag, vil jeg understreke at avviklingen må skje gradvis.

      Dette er prinsipielt rett og økonomisk fornuftig, og det vil dessuten gi MDG mulighet til å markere seg på andre politiske områder enn klima og miljø.

      Comment by William Killerud on 26. oktober 2019

      Vurdere å utvide punktet til å inkludere at tros- og livssynssamfunn ikke kan diskriminere basert på f.eks. kjønn og seksuell legning og samtidig beholde statsstøtten.

      Comment by William Killerud on 26. oktober 2019

      Som kommentar på annet forslag: jeg er skeptisk til å skule fjerne statlig støtte til tros- og livssynssamfunn. Tros- og livssynssamfunn er sosiale arenaer og kulturinstitusjoner som burde få støtte av samme grunner som støtte gis til andre kulturtilbud. Når det er sagt er jeg enig i at vi godt kan vurdere grensene for hva som faller inn under kategorien tros- og livssynssamfunn. Ordningen har sikkert også godt av å oppdateres til å inkludere kriterier som gjør at man kan miste eller få redusert statsstøtte.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 11. november 2019

      Sterkt redusere støtten til alle trossamfunn.

      (Fordi statsstøtte gir legitimitet og tyngde til en virksomhet der man sosialiseres inn i en virkelighetsforståelse som ingen med sikkerhet kan hevde er verken sann eller konstruktiv – som svært ofte er rettet mot barn og mennesker i sårbare situasjoner)

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 11. november 2019

      Utover seremonirom handler også religionens plass i det offentlige rom om beskyttelse fra fysisk og verbal vold både i lokaler, på gata og på internett som angrep på trossamfunn og enkeltpersoner. Det krever ressurser.

      Comment by Birgitte Kessel on 12. november 2019

      Denne formuleringen er litt problematisk, fordi «livssynsnøytralitet» i praksis ikke finnes. Alt vi driver med i skolen og barnehagen kommuniserer på en eller annen måte et livssyn, noen verdier, etiske forutsetninger, menneskesyn, osv. Bør det kanskje erstattes med «livssynsåpen»? Eller formuleres på en annen måte.

      Comment by Birgitte Kessel on 12. november 2019

      Som et grønt parti som verdsetter ikke-materielle verdier og livskvalitet høyt, bør vi selvfølgelig støtte tros- og livssynssamfunn, tenker jeg. Kriteriene for å få støtte kan godt gjennomgås.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Skal alle tros- og livssynssamfunn likestilles vil jeg anbefale å avvikle kommunalt ansvar bygging av nye kirker i Den norske kirke. Gravplasser må komme under kommunen.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Skal dette punktet være rett kan man ikke delta i religiøs praksis i skoletiden, som f.eks. julegudstjenester (Den norske kirke definerer en gudstjenste slik: «I gudstjenesten kommer vi sammen for å søke Gud. Å feire gudstjeneste beskrives i Salmenes bok som å tre fram for Guds ansikt. I Salme 42,3 heter det: «Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme frem for Guds ansikt?»» Det er ikke forenlig med skolens oppgave med gudstjenester i skoletiden. Samtidig er flere besøk til kirker, moskeer, tempel, osv viktig.

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      spørsmålet er om man trenger en ekteskapslov? Loven i dag er i all hovedsak en lov om felleseie. Ekteskapsloven kan godt erstattes av en lov om sameie, eller dette er muligvis allerede dekket i andre lover. Da kan hver enkelt religion ha sine vielsesritualer uavhengig av hva ekteskapsloven sier.

      Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      Veldig bra – meget godt punkt i programmet!

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Mitt forslag er å stanse all statlig støtte til trossamfunn. Det bør i stedet bevilges penger til bevaring av verneverdige kulturminner, for eksempel gamle kirker, over kulturbudsjettet.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      I hvilken grad er dette realistisk?

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [¶ 11
      Leave a comment on paragraph 11 0
      • Gi kommunene ansvaret for organisering av gravplasser og arbeide for flere gravplasser tilpasset alle livssyn. ]

      Også noe om alternative metoder til tradisjonell gravplasser bør inn, grunnet plasshensyn og vern om naturområder.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      Trosutøvelse er en grunnleggende frihet, og bør vernes av MDG. For veldig mange i Norge er trosutøvelse og muligheter til trosfellesskap en viktig livskvalitet, og det er derfor viktig å opprettholde finansieringsordninger til dette – ikke avvikle som jeg ser det blir tatt til orde for av andre som har kommentert under.

  • Veitrafikk (17 comments)

    • Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Kunne ikke være mer enig. Fergefri (er det 4 felts) vei på Vestlandet er drøyt. På deler av denne veien er det nå knapt plass til 2 lastebiler og med null vei skulder. Sjåførene trenger spise/hvile pauser de kan ta på ferjene. Bygg gjerne ny og mer direkte vei, men ikke bru eller tunnel overalt.
      Fra Eidsvoll og nordover, hvor det er bygd, så er det kun i fredags/søndags trafikken til Hafjell og lignende at veien er tungt trafikkert.
      3 felter med midtdeler er nok på de aller fleste steder.

      Comment by William Killerud on 26. oktober 2019

      Vurdere å kombinere dette kravet med utbygging av ladepunkter forbeholdt drosjer på utvalgte drosjeholdeplasser så sjåfører har bedre lademuligheter gjennom arbeidsdagen.

      Comment by Christian Lærum-Onsager on 28. oktober 2019

      Hører ikke dette punktet inne under «Skatter og avgifter»?

      Comment by Øyvind Kjus on 4. november 2019

      Her bør man besinne seg. Norge er mere en Grûnerløkka /Oslo. OK å favorisere El-biler i storbyer (luftforurensning,korte avstander og utbygget kollektivtilbud). På landsbygda/utkantnorge ar verden anderles, og ladestasjoner er det langt mellom. Foreslår at punktet fjernes, så lenge man beholder punktet nedenfor, §15.

      Comment by Øyvind Kjus on 4. november 2019

      Ikke enig,- det er greit med dagens fartsgrenser.

      Comment by Øyvind Kjus on 4. november 2019

      Få inn en satsning på Hydrogen for tungtransort og busser.

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Foreslår forbud for totaksmotorer på registrerte kjøretøy. Begrunnelse:
      Hvorfor selges det mopeder og motorsykler i norge i dag med ekstremt forurensende totaktsmotorer? Ingen biler har slike motorer lenger. Dette er teknologi som forsvant på 60 tallet for biler, bortsett fra biler produsert i tidligere sovjetunionen. Totaktsmotorer er også forbudt på påhengsmotorer på båter. En totaktsmotor forbruker smøreolje ved at oja brenner opp i motorens brennkammer. Ligger du etter en moped med totaktsmotor så merker du det. En eneste slik moped kan gjøre det helt uutholdelig for den som ligger bak. Dette er helt unødvendig i dag siden moderne firetaktsmotorer dekker nøyaktig samme behov. Mopeder og motorsykler er spesielt godt egnet, og mye brukt i byer og tettbebygde strøk. Derfor er det viktig at disse har moderne motorer som IKKE spyr ut sur blårøyk fra forbrenning av smøreolje. Hvorfor er det sånn at totaktsmotorer er lovlig på tohjulinger i 2019?

      Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      For grupper som får KAF overskudd, bidrar dette til økt forbruk i disse gruppene. Grupper som får KAF underskudd vil søke tapet kompensert gjennom krav om økt lønn eller andre godtgjørelser. Resultatet kan fort føre til økt forbruk og oppadgående lønnsspiral. I MDGs første program av 1989 gikk vi inn for rasjonering, noe som er enkelt med dagens datasystemer . Med rasjonering kan staten sette et nasjonalt tak for carbon og NOX utslipp og ikke bare det, men taket kan senkes etterhvert som det skulle bli nødvendig. Foreslår å erstatte punktet med: Innføre rasjonering av fossilt drivstoff der det kan tas hensyn til familiesituasjon, bosted, næring.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      HØYERE VRAKPANT FOR FOSSILBILER: Hvorfor det kreves at noen må kjøpe utslippsfri bil eller elsykkel, virker merkelig. Hvorfor skal noen tvinges til å kjøpe et transportmiddel de ellers ikke ville ha kjøpt? F.eks. fordi de greier seg med å gå, bruke tråsykkel og kollektivtransport.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      Mange syklister blir drept, særlig av lastebiler, fordi syklistene ikke syns i bilspeilenes dødvinkler. Teknisk er det ikke noe problem å eliminere dødvinkelen med eksraspeil og videokameraer, men det er i dag frivillig. Slikt utstyr bør derfor påbys, inkl. ekstralys for at bilitene lettere skal oppdage syklister og fotgjengere i dødvinklene bedre.

      Comment by Axel Klanderud on 25. desember 2019

      – Styrke reguleringer for hva slags bildekk som selges i Norge, og insentivere at bildekksprodusenter som ønsker å selge produkter i Norge styrker investeringene sine i miljøvennlig bildekksteknologi.

      Studier viser at mennesker får opp til 100.000 mikroplastartikler i seg hvert år, både gjennom mat, vann og innånding. Flere land har allerede forbudt mikroplastartikler i produkter som sminke.

      Men en av verstingene når det gjelder disse utslippene er bildekk.
      Studier anslår at opptil 28%, av alle mikroplastutslipp oppstår fra bildekk. https://www.nationalgeographic.com/environment/2019/09/tires-unseen-plastic-polluter/

      Derfor må vi gå inn for å insentivere dekkprodusenter til å investere kraftig i bildekksteknologi som ikke bidrar til negative helseeffekter. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Positive insentiver som å subsidiere forskning kan brukes, men også hardere insentiver som ekstraskatt på slike helseskadelige produkter.

      EU kommisjonen vurderer å skape en merkningsordning for mikroplastutslipp for dekk, slik at forbrukere kan ta mer miljøvennlige valg. Jeg mener dette er en for enkel løsning som ikke løser kilden til problemet, som er at teknologien og materialene som blir brukt er for dårlige og korttenkte. Norge bør gå foran i å sette harde krav til produsentene.

      Comment by KIM AASTANGEN on 28. desember 2019

      Dagens ordning med å frita kjøp av elbiler for moms omfatter også luksuriøst ekstrautstyr. En elbil til 1 mill. før moms subsidieres nå med 250.000 kr (pluss gratis el. billigere bompasseringer og p-avgift). Om samme person kjøper ny elbil hvert år, får vedkommende 250.000 hvert år. Dette er subsidiering av Høyres og FrPs kjernevelgere i Asker og Bærum (og direktørskjiktet andre steder). Resultatet er økte bilkøer og økt utbygging av motorveier, som E18 Lysaker–Drengsrud i Asker for 37 mrd. og en motorveiplan til 1100 mrd. Samtidig vil regj. kjøpe nye lokaltog med større andel ståplasser enn dagens tog. En politikk med ståplassgaranti for togpassasjer, men sitteplassgaranti og gave på 250.000 kr til elbileiere bør MDG gå imot. Sats heller på økt engangsavgift for fossilbiler og sitteplassgaranti på toget for reiser over 5 minutter.

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Dette virker som et fornuftig tiltak. Det må knyttes til registrering av nullutslippskjøretøy (ny eller brukt) for å stimulere til utskifting av bilparken, gjennomsnittlig er biler levert til vraking ca 18 år gamle, dvs at hvis en vraket bil byttes inn i en helt ny bensinbil tar det 15-20 år til å bli kvitt den.

      Comment by Vibeke Nensetrh on 20. mars 2020

      Kanskje spesifisere/forenkle noe: «insentiver og reguleringer til bruk av bildeling og samkjøring»

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Men samtidig må man være svært våken for de negative effektene selvkjørende biler kan ha, og aktivt lete etter stemmer og argumenter som maner til forsiktighet med å tilrettelegge for full drift. Viktige etiske og juridiske dilemmaer oppstår, og man har sett bilprodusenter ta til orde for at myke trafikanter må tilpasse seg selvkjørende biler og ikke motsatt. Samtidig som ting tyder på at bilene vil ha en innebygd preferanse om å velge å ta en fotgjengers liv, dersom det skåner den som sitter i bilen.

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Samtidig må man være våken for at selvkjørende biler kan bidra til nedbygging av kollektivtransport, og gjøre terskler for bilkjøring lave, slik at trafikken øker (også potensielt med null passasjerer) og aktiv transport (gange, sykling etc) reduseres.

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Støttes helhjertet, spesielt 30 som den generelle fartsgrensen i by. Burde gjelde også i sentrum av tettsteder. Dette ser man er i ferd med å nå fotfeste i andre land.

  • Livskvalitet fremfor økt forbruk (16 comments)

    • Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Nye krav til emballasje. Ikke 8 norske åkerø epler i en plastkurv omgitt av plastfilm som jeg kjøpte i går. Vekk med emballasje på frukt og grønnsaker, ikke bare på hodekål og kålrot. Lag smarte handlekorger som kjøpes/tas med hjem og gjenbrukes. Her trengs det holdningskampanje, spesielt mot yngre damer som er så hygieniske at det er nesten sjukt.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Behøver ikke blande dyrevelferd inn i dette. Helse og miljø holder lenge som begrunnelse. Maemo sjefens middagstips sist uke var «kjøp mer grønnsaker enn kjøtt/fisk». Det sitter langt inn for mange.

      Dyrevelferd er et helt annet tema som kanskje fører til dyrere kjøtt, men det gjør ikke så mye. Svin er nå noen ganger billigere enn halv gris for 30 år siden.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Start med «alltid fristende» og gjerne rimelig slik at folk våger å prøve.

      Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Jeg synes det som står om «delingsøkonomien» er uklart og med fordel kan droppes. For eksempel kan man stryke: «De Grønne vil legge til rette for delingsøkonomien, som kan bidra til sterkere lokalsamfunn og bedre ressursutnyttelse. For at nye delingsløsninger skal kunne sikre fellesskapets interesser og gi trygge muligheter for flest mulig, er det viktig at myndighetene er aktive og at regler tilpasses utviklingen.»

      Hvis dette skal beholdes, så må det ihvertfall forklares hva vi mener med å «legge til rette for delingsøkonomien». Noen vil oppfatte dette som at vi støtter fullt frislipp av tjenester av typen Uber, Airbnb etc, som har vist seg å ha negative konsekvenser for arbeidstagere og lokalsamfunn.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Herlig forslag!

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Herlig forslag. Hva med å utfordre øvrig varehandel som tekstil til å merke deres produkter med for eksempel vannforbruk pr plagg.

      Comment by Irina on 5. november 2019

      Viktig at næringslivet også blir påvirka av dette. At ikke mat blir kastet fordi det ikke er bra nok for butikken. Både før det kommer inn i butikken, og etter at den er i butikken.
      Finne måter, regler?, krav, for å hindre svinnet.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      God tanke, men kan omgåes vd å gjøre reparasjonene svært dyre.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Høres fint ut, men svært vagt.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Veldig bra – ingen kommentarer her!

      Comment by Øyvind Enger on 10. januar 2020

      Dette er et meget viktig punkt.
      Formuleringen «et bærekraftig og sosialt rettferdig nivå» er altfor vagt. Her må det utarbeides en definisjon.

      Comment by Egil Solberg on 14. januar 2020

      Erstatt reklame med å i doktriner gjenbruk og ikke kast. Ikke overdriv hygiene i den sammenheng.

      Comment by Ingunn Grande on 3. februar 2020

      Siste setning erstattes med:
      Grønn politikk betyr at alle i Norge har rett til ytelser over fattigdomsgrensen, en Grunninntekt uten behovsprøving, krav om diagnoser eller kontroll av husholdningsregnskap.
      Store NAV- og helseressurser går med til kontroll, utredning og utprøving for å avklare om folk skal ha rett til penger for å overleve. De Grønne vil redusere ulikhet og sikre alle over 18 år rett til en Grunninntekt på minst 2 G.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Jeg foreslår å fjerne merverdiavgift helt på kulturopplevelser også. Kulturaktiviteter trenger tilskudd for å klare seg.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Enig med Egil.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 16. mars 2020

      Vi kan ikke ha et mål som gjelder for 2020, når programmet skal vedtas i 2021.

  • GRØNN ØKONOMI (16 comments)

    • Comment by Mona Falck Lines on 28. oktober 2019

      Dette er så viktig. Vi må klare å komme bort fra at BNP og vekst er eneste målbare faktor for vellykkethet, men hvordan skal vi klare å måle livskvalitet og økologisk bærekraft så det blir forståelig ?

      Comment by Thomas Skodbo on 29. oktober 2019

      Et godt naturvern, der man aksepterer at alle jordas arter har samme rett til leveområder og ressurser som oss mennesker, og arbeider aktivt for dette, er etter min mening uforenlig tanken om evig økonomisk vekst styrt av markedsliberalisme. Forbrukermakt, delingsøkonomi og gjenbruksøkonomi er fine tiltak, men neppe grunnleggende nok. Det er det økonomiske systemet som må endres. MDG må ta dette inn over seg, og ikke prøve å ri flere hester – den grønne og den kapitalistiske, grå.
      Først må man finne ut, nasjonalt og globalt, hvor store ressurser som finnes på jorda, og deretter må man sette opp en faktabasert plan for ressursbruk, nasjonalt og globalt, som ivaretar alle artene på kloden og som er sosialt rettferdig. Dette medfører at land og individer som forbruker mye, må redusere forbruket mye. Ressurser må omfordeles.
      For å få gjennomført dette kreves ganske sikkert noe i retning av en ny planøkonomi. Basert på fakta, og inspirert av en ny, holistisk tankegang.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 29. oktober 2019

      Det er mitt ønskje at sirkulær økonomi blir via stor plass i det nye programmet. Her er politikk og lovar på etterskot av utviklinga. Sirkulær økonomi kan bli den sikraste blinken me treff i 2021. Dokumentet blir oppdatert.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 29. oktober 2019
      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 13. november 2019

      For å unngå at miljøavgifter slår ut på en sosialt urettferdig måte, vil vi …
      bruke progresive avgifter som øker pris etter forbruk. Den enkleste formen er en karbonpris som betales ut via klimabelønningsordningen

      Comment by Bjørn Sandvik on 24. november 2019

      Jeg mener at økologisk og økonomisk bærekraft bør være rammer for økonomien, ikke mål.
      Mål bør være noe i retning av livskvalitet for alle. Det er lite om fordeling slik innledninga er formulert nå.

      Comment by André Helgestad on 25. november 2019

      En måte å konkretisere hvordan vi vil legge dette til rette, er å endre målet til Innovasjon Norge fra «bidra til vekst i norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse» til «bidra til å redusere næringslivets ressursforbruk gjennom kapital og kompetanse». Slik blir utdelingskriteriene annerledes og vi kan skape insentiver til innovasjon for mindre forbruk heller enn kun vekstpotensial.

      Comment by André Helgestad on 25. november 2019

      En annen metode å fremme kretsløpsøkonomi er å styrke kommuneøkonomien gjennom et sirkulærøkonomisk fond; hvor kommuner kan få tildelt større summer penger alt etter hvor mange bedrifter som har ressursbesparende forretningsmodeller. Dette fondet samt bevilgningene må være store nok til at kommuner vil vurdere å subsidiere leiepriser for å tiltrekke seg bedrifter som har et annet mål enn økonomisk profitt.

      Comment by Anders Dræge on 25. november 2019

      Boken «Løsningen er grønn» beskriver mange gode tanker på hvordan en grønn økonomi kan gjennomføres i praksis. Bokomtale her: https://horten.mdg.no/files/2015/05/L%C3%B8sningen-er-gr%C3%B8nn.pdf

      Et bra tips her er å ha en kvantitativ miljømerking av samtlige produkter som kjøpes i butikken, slik at folk kan se miljøavtrykket direkte. Slik det er nå, så kjøper man oftest billigste produktet om alt annet ser likt ut, fordi man ikke aner noe om verken miljøavtrykk eller arbeidsforhold som ligger bak produktet. Som en videreføring kan man stille minstekrav både til miljøavtrykk og arbeidsforhold.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 26. november 2019

      MDG vil ha et samfunn med små forskjeller. Dette oppnår vi med at bunnfradraget på inntekt blir likt for alle. For enkelhetsskyld vil dette bli betalt ut til alle som en grunninntekt, som også skal økes via progressive avgifter, og skatt på arbeidsreduserende automatisering.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Teksten med overskrift «GRØNN ØKONOMI» foreslås erstattet med: De Grønne jobber for en fremtid der livskvalitet innenfor naturens tålegrenser er målet, ikke stadig høyere forbruk. Vi vil arbeide på fredelig og demokratisk vis for å utvikle et alternativt økonomisk system som er basert på samarbeid og økonomisk demokrati der alle har lik rett, men også plikt til økologisk forsvarlig og sparsommelig utnyttelse av naturressurser.

      Det gjeldende økonomiske system er gått ut på dato. Det er et komplisert og uforutsigbart system som kan bli utnyttet av profesjonelle med spesialkunnskaper. Det er fritt frem for å tjene seg rike på bekostning av naturen og ødelegge livsgrunnlaget vårt. Det er også et håpløst system fordi konkurranse og monopoldannelse fører til konkurser, arbeidsledighet og økt arbeidstid og stress for de arbeidstakere som fremdeles har jobb. Systemets formål er maksimering av profitt med størst mulig omløpshastighet. Reklame for «nye» produkter, nye moter, lav kvalitet m.m. er produsentenes knep for å unngå mettede markeder og for å øke forbruket. Konsentrasjon av kapital på stadig færre hender gir dessuten økende ulikhet.

      I neste periode vil De Grønne sette nye mål for politikken, fra vekst i brutto nasjonalprodukt til livskvalitet og økologisk bærekraft. Vi vil at mer fritid og fellesskap skal erstatte jaget etter et stadig høyere forbruk. Vi går inn for et system som er enkelt, åpent og oversiktlighet, som motvirker vilkårlig eller feil saksbehandling og som motvirker spekulasjon og svindel og fremmer tillit. Vi trenger sjølberging, økonomisk selvstendighet og samarbeid, deling av erfaring og informasjon lokalt og nasjonalt for å minske sårbarheten til enkeltindivider og lokalsamfunn. Grønn økonomisk politikk må fremme individuell, lokal og nasjonal selvberging og selvforsyning. Vi vil ha produksjon og prosesser i lukkede kretsløp uten utslipp og med gjenbruk eller gjenvinning av ubrukte materialer. Vi vil ha produkter med høy kvalitet, lang holdbarhet og som lett lar seg reparere uten spesialkunnskaper.

      De Grønne vil ha et økologisk økonomisk system som fungerer etter organiske prinsipper, som bl.a. går ut på å spare på og husholde med jordas knappe ressurser. Her står naturen i sentrum, ikke mennesket. Det økonomiske systemet, nærings- og arbeidsliv skal styrke naturens mangfold, ikke svekke det. Gjennom tydelige miljøkrav vil vi sikre at det lønner seg å tenke langsiktig og velge miljøvennlig.

      De Grønne vil fase ut den eksportrettede petroleumsvirksomheten på en ansvarlig måte over en periode på 15 år. Vi vil imidlertid beholde en minimal del av produksjonen for å sikre drivstoff til forsvarsmateriell, råstoff til industrien, smøreoljer og andre produkter som bruker olje eller naturgass som råstoff. Vi vil flytte dagens omfattende fordeler fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Samtidig vil vi bruke det enorme handlingsrommet som oljeinntektene har gitt til å investere i en miljøvennlig fremtid. Statens pensjonsfond utland må gjøres til en motor for det grønne skiftet internasjonalt.

      For å lykkes med et grunnleggende grønt skifte er vi avhengig av at innbyggerne og næringslivet er med. De Grønne vil bruke skatter og avgifter til å premiere miljøriktige valg, samtidig som vi vil bruke skattesystemet til å omfordele og redusere økonomisk ulikhet. For å unngå at miljøavgifter slår ut på en sosialt urettferdig måte, vil vi prøve ut en ordning med klimabelønning hvor inntekter fra enkelte avgifter deles ut igjen til innbyggerne.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Mener kravet om utfasing på 15 år er for kraftig. Det viktigste er at en ikke setter i gang nye prosjekt.
      Som flere andre steder: Petroleumsindustrien har ikke omfattende fordeler, kanskje med unntak av leterefusjonsordningen, som imidlertid er en bagatell. Erstatte dette med enda kraftigere skatt på oljenæringa.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Uenig i Kjell Magnes første kommentar. Det er vrient generelt å få progressivitet inn i avgiftssystemet, kanskje unntatt på registrerte kjøretøy o.l.. Isteden bør vi få en mer progressiv skatt på personer.

      Comment by Knut Erik Nilsen on 5. desember 2019

      Det er klare tegn som tyder på at olje- og gassindustrien går inn i svært vanskelige tider. Markedet er i ferd med å endres og vil begynne å gå nedover. Den psykologiske effekten av at oljeforbruket synker vil være større enn vi kan forestille oss. Hvorfor skal da MDG forsøke å få det norske folk med på at vi skal avvikle olje og gassindustrien fordi vi skal være moralsk høyverdige? Et temmelig håpløst prosjekt.
      MDG bør i større grad gå for en strategi hvor vi i mye større grad viser til utviklingen som utgjør en eksistensiell fare for olje og gassindustrien. Vi bør vise til hva som skjer innen elektriske biler, lagring av energi, solenergi, enorme vindkraftutbygginger i Nordsjøen, bruk av vindkraft til å produsere hydrogen osv. Alt dette kommer raskere enn mange tror og vil syns mer og mer i de månedene som er igjen til valget.

      Jeg foreslår at etter setningen som ender med «15-årsperiode» settes inn en setning hvor det står noe slikt som.
      «Verden er i stor endring når det gjelder energi. Det er klare tegn til at markedet for olje og gass vil være betydelig mindre og lavere priset enn nå. Det vil være klokt å innse dette på et så tidlig som mulig og rigge oss for fremtidens energisystem»

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Stram opp, en del av dette er nå godt forstått og vi kan være mer direkte (f.eks. «En økonomi i balanse med naturen forutsetter at vi forlater det tradisjonelle …», kan sies mer direkte).

      Legg til:
      Vi står som samfunn foran store endringer som krever samarbeid og nytenkning. Norge trenger en nasjonal omstillingsplan med tverrpolitisk og folkelig støtte. Vi vil opprette et hurtigarbeidende «innbygger og ekspertpanel» (også kjent som «borgerråd») for å foreslå hoveddelene i omstillingsplanen til Stortinget. Slike paneler består av et representativt utvalg av befolkningen, som en jurie, og er brukt i flere land de senere årene. De egner seg til å foreslå løsninger på store utfordringer og samtidig samle støtte i befolkningen.

      (Begrunnelse:
      Disse overordnede grepene bringer inn et nytt alvor og signaliserer et reelt taktskifte i omforming av samfunnet. Det er konkret, nyskapende, ambisiøst og langt fremme. Vi vil skille oss ut blant partiene. Det vil bidra til å opprettholde vår miljøledelse og sette agenda når de andre partiene blir grønnere. Det viser at vi ikke har alle svarene – men hvordan vi konkret vil finne dem. Det plasserer en grønn visjon (og MDG) i sentrum av politikken på en klar men inkluderende måte. Det er i tråd med grønne verdier for inkluderende demokrati.

      Merk at uten “innbygger og ekspertpanel” vil det posisjoneringsmessig kunne likne på ev. “Green New Deal”-forslag fra f.eks. SV (?spekulasjon), og ikke være like unikt og ambisiøst. Det har i stedet en grønn vri, ref. inkluderende demokrati.

      Grepene bør også nevnes andre steder i programmet der det passer.

      Borgerråd er et eldgammelt demokratisk grep som er blitt mer brukt de senere år. Det ser ut til å gi gode beslutninger og bred forankring i befolkningene til store beslutninger. Det er et alternativ til, eller supplement til folkeavstemning og kan det gå mer i dybden. Det fungerer som en stor jurie, der 100 eller 200 mennesker velges ut – representativt – fra befolkningen og jobber noen måneder sammen med prosessledere og eksperter. De kan selv kalle inn ekspertise. De diskuterer seg frem til løsninger. Når fru Olsen står i pressen og sier hun skiftet mening og at tiltakene er nødvendige så har det unik folkelig troverdighet. Eksempler på bruk er innføringen av selvbestemt abort i Irland (!), byplanlegging i Canada og i Danmark i 2019. Storbritannias underhus vedtok nylig en variant for håndtering av klimakrisen, etter press fra Extinction Rebellion – borgerråd for natur- og klimakrisen («citizen assembly») er et ett av gruppens krav. Ved å kalle det «innbygger og ekspertpanel» – el.l. – gjør vi det til vårt eget.)

      Comment by Egil Solberg on 14. januar 2020

      New Zealand har startet med kombinere økonomi og livskvalitet i ett nytt BNP begrep. Har MDG satt seg inn i disse tankene slik at det kan formuleres konkret

  • Europapolitikk (16 comments)

    • Comment by Øyvind Jæger on 23. oktober 2019

      Alle paragrafene på denne siden peker mot én konklusjon; at MDG går inn for at Norge søker om fullt medlemskap i EU.

      Medlemskap i EU er fornuftig klimapolitikk være MDGs soleklare prioritet tatt i betraktning at internasjonal koordinering og forpliktende samarbeid er sin qua non i spørsmål om å redusere CO2-utslippene og nå FNs klimamål.

      Akkurat dét, behovet for internasjonal koordinering, er det altfor lite av i programutkastet, faktisk nada, etter hva jeg kan se. Og det holder vel ikke skal MDG bidra til å gjøre en forskjell ikke bare lokalt, men også globalt?

      Comment by Øyvind Jæger on 23. oktober 2019

      Nytt kulepunkt: aktivt arbeide for at Norge sakl søke om fullt medlemskap i EU

      Comment by Sverre Stub on 5. november 2019

      Europapolitikk. Omtalen av Europapolitikk bør lenger frem i kapitlet Norge i Verden. Europa er vårt nærområde.

      Første avsnitt i nåværende program er godt, men bør ha en tilføyelse som f.eks. : EØS-avtalen er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Så kan man ta inn nytt punkt under De Grønne vil: Bruke EØS-avtalen aktivt for å påvirke regelverksutviklingen i EØS i tråd med norske interesser.

      Siste setning i annet avsnitt, om folkeavstemning, er uklart formulert i nåværende program (kanskje tilsiktet?). Det ser ut som det er eventuell ny diskusjon om norsk EU-medlemskap som må avgjøres ved folkeavstemning. En bedre formulering vil være: Med et reformert EU bør norsk medlemskap en dag igjen bli aktuelt. Det spørsmålet må i så fall avgjøres gjennom folkeavstemning.

      Comment by Andreas Nordang Uhre on 8. desember 2019

      Dette punktet må strykes. Det finnes ingen «reservasjonsrett».

      Comment by Andreas Nordang Uhre on 8. desember 2019

      Enig i sak, men å ta et standpunkt i denne saken vil dele partiet i to. Er det verdt det, all den tid dette ikke vil bli en sak på mange stortingsperioder ennå?

      Comment by Andreas Nordang Uhre on 10. desember 2019

      Enig i sak, Øyvind. Men å ta et standpunkt til EU-medlemskap vil dele partiet i to. Er det verdt det, all den tid dette ikke vil bli en sak på mange stortingsperioder ennå?

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Paragrafen må oppdateres. Tilliten til EU har gått opp de siste årene og var i 2019 på sitt høyeste siden 2014. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/IP_19_4969. Mener det gir et bedre bilde å si: EU står overfor store utfordringer, ikke minst på grunn av økt polarisering mellom og innad blant medlemsland og BREXIT.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      «reform i EØS-avtalen» er en farlig vei å gå. Avtalen tjener Norge godt, og en reform eller reforhandling vil etter all sannsynlighet ende i en dårligere avtale for Norge. Setninger kan stå ved å stryke «-avtalen».

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Nest siste setning bør strykes. Det er problematisk for et land som ikke deltar i EUs demokratiske prosessene, men kun implementerer ferdige rettsakter, å kritisere den demokratiske legitimiteten i EU.

      Siste setning kan endres til: De Grønne ønsker en diskusjon om et norsk EU-medlemsskap velkomment, og mener et spørsmål av så dyptgripende karakter må avgjøres gjennom folkeavstemning.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Mulig tillegg: Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i EØS. De Grønne vil, i dialog med EU og mottakerlandene, arbeide for at midlene i større grad bidrar til det grønne skifte.

      Comment by Truls Gulowsen on 2. mars 2020

      Gjøre full deltakelse i EUs klima- og miljøsatsing «Green Deal» til norsk politikk

      Comment by Truls Gulowsen on 2. mars 2020

      i tillegg til debatt bør det bli økt forståelse for hvordan EU og dets demokratiske organer og kontrollfunksjoner fungerer

      Comment by Truls Gulowsen on 2. mars 2020

      enig med ekern i begge kommentarene

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      De Grønne må gå inn for norsk EU-medlemskap eller i verste fall være tydelig på at vi ønsker en ny EU-debatt i Norge. Det er nærmest umulig å snakke om EU-politikk i dag fordi vi får minimalt med nyheter fra Europa og minimalt med kunnskap om EU via skolesystemet. Det er en tragedie fordi EU påvirker så store deler av det norsk politikk og jus og hverdagsliv. Dette er en form for isolasjon fra vår geografiske region MDG bør ytre at vi ønsker å gå bort fra. Vi vil være en del av Europa!

      De Grønne vil:

      1a) Si ja til en norsk EU-medlemskap
      1b) Si ja til en ny EU-debatt i Norge

      2 Sørge for at skolesystemet gir tilstrekkelig kunnskap om på hvilket måte Norge er knyttet sammen med EU, hvordan vi påvirket av beslutningene der og ikke minst hvordan beslutningene tas. EU som politisk system må inn i skolen.

      3 Gjøre EU til et politisk styringsorgan som er i stand til å respondere på internasjonale utfordringer med den myndigheten og de politiske verktøyene dette krever. Blant annet krever det en ny pengepolitikk. Dagens eurosamarbeid er ikke holdbart.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      Vi bør arbeide for å oppheve Dublin-avtalen og slutte med å sende migranter tilbake til det første landet de ble registrert i Europa. Dette virker kompliserende for enkeltindivider og ikke minst hindrer det «byrdefordeling» mellom de europeiske landene.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 21. mars 2020

      Være med på en «klimaklubb»-politikk startet av EU, der innsidelandene setter samme CO2-avgift og utsidelandene må betale dyrt for å bli en del av samme marked. Forklarer gjerne nærmere senere – eller kontakt Indra Øverland, som kan forklare det langt bedre!

  • Velferd og inkludering (16 comments)

    • Comment by Ellen malmin on 23. oktober 2019

      Mange av de som står utenfor arbeidslivet i dag mangler skolegang, norsk språk og tidligere arbeidserfaring. Arbeidslivet endrer seg og stiller enda strengere krav til økt digital kompetanse og relevante utdanninger. Jeg tror ikke at borgerlønn vil kunne motivere disse menneskene til å søke å komme ut i jobb på egenhånd. Mange er fra familier som ikke kjenner til annet enn trygd. Dette er holdninger som går i arv. Det bør heller ses på en ordning hvor en i tillegg til dagens sosialhjelp, dagpenger el kvalifiseringslønn får ett tillegg ved å engasjere seg i samfunnsnyttige oppgaver. Jeg tror dette vil fremme tilhørighet, hindre isolasjon og fremme integrering. Det vil være viktig at dette er frivillig. Tillegget bør også være av en slik størrelse at det vil lønne seg.
      Den gruppen hvor en ren borgerlønn bør diskuteres er mtp rusmisbrukere. Her er ofte det langsiktige målet å sikre økt livskvalitet og ikke økt funksjons og arbeidsevne .

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 12. november 2019

      Tekst: MDG vil jobbe for gradvis å innføre en vilkårsfri grunninntekt med mål på 2G for alle. Det vil danne golvet for alle sosiale ytelser, skatt og inntekt. Arbeidere i lavtlønnsyrker vil merke grunninntekten som et løft i disponibel inntekt, men denne effekten vil forsvinne desto mer man tjener. Den generelle prisen på arbeid vil gå ned og skape flere jobber innen reperasjon. På den måten får vi stimulert til mer sirkularitet i økonomien. Fordi arbeidsinntekt ikke blir trekt fra grunninntekten unngår vi fattigdomsfeller og øker viljen til å ta del i arbeidslivet for de som faller utenfor eller har nedsatt arbeidsevne. Dette vil sikre alle som bidrar til frivillighet en minsteinntekt, og rekruter flere til slikt arbeid. En grunninntekt kan vri produksjonsvilkårene i jordbruket slik at vi får utnyttet lordbruksarealene i mindre bruk. Grunninntekten vil generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og integritet for mange. En godt fungerende grunninntekt vil i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende saksbehandlingstid.
      kommentar: Borgarløn eller grunninntekt som eg meinar er eit betre ord er ikkje primært ei sosialordning og bør ha ein profilert plass i økonomi og skatte kapitelet. Den fyll nokre hol i velferdsytingane og avbyråkratiserar velferdsordningane slik at ein liten del kan bli att her.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 12. november 2019

      Kan bli erstatta med borgarløn

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 12. november 2019

      jfr NAV skadalen må dette tilpassast EU reglane. Når det kjem til grunninntekt kan den integrerast som ein del av skattesystemet og derfor ikkje bli ein del av trygdereglane i EU.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 12. november 2019

      Det er vanskeleg å lage gode pilotar og det er unødvendig om MDG innfører grunninntekt

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Dette ser bra ut. Men setning nr 3 i første avsnitt om «…de som har rett til dem.» bør endres. Politikerne skal, så vidt jeg vet, definere hvordan det sosiale sikkerhetsnettet skal være, mens jurister/saksbehandlere skal avgjøre hvem som har rett til ytelsene. Derfor kan vi heller skrive «….de som trenger dem.»

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Bra avsnitt. Men legger til en setning etter de to første, at «Tiltakene bør utformes på bakgrunn av den enkeltes ønsker, baseres på frivillighet og deltakelse skal ikke knyttes til tap av grunnytelse.

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal ikke miste denne ytelsen før de har fått annen inntekt som de kan leve av, enten arbeid eller uføretrygd.

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Hva med den kommunale økonomiske sosialhjelpa?
      I mangel av noe bedre, må jo også den bidra til økonomisk trygghet og anstendig levestandard.

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Forskning viser at jo tettere NAV følger opp, jo dårligere blir resultatene:
      https://velferd.no/arbeidsliv/2019/tettere-nav-oppfolging-ga-ikke-resultat

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Denne setningen bør stå i første avsnitt – linje 4

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Denne setningen bør fjernes.

      Comment by Roger Johannessen on 25. november 2019

      Det forslaget blir umulig å gjennomføre i praksis, fordi inntektene kan variere. Hva med fattige studenter?

      Comment by Tor Kjensjord on 27. november 2019

      Fattigdom:
      Barn er spesielt utsatt, og det er fordi foreldre alltid er redd for å bli fratatt barna eller å bli sendt ut av landet ved tvang med eller uten barna.
      Alle løsninger har enten kun med oppholdstillatelse å gjøre eller skikkelige støtteordninger.
      Lærere må pålegges å slå alarm. Barna kommer ofte uten skolemat, og melder seg av kostbare klasseturer. Og hva med skolefritidsordningene?

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Dette er et radikalt forslag som kan støte velgere fra oss. Skal tiggere i Norge få statlig lønn?
      Forutsetningen for at det kan fungere er at borgerlønnen er mye lavere enn en vanlig lønn, ikke over 1,5 G.

      Comment by Ingunn Grande on 19. mars 2020

      Vi må være tydelige på at Grunninntekt (Basic Income) er nødvendig for å bekjempe fattigdom i Norge.
      NAV kollapser tidvis og feiler på grunn av helt unødvendige og svært belastende kompliserte individuelle beregninger og vurderinger.
      Forenkling av systemet vil frigjøre ressurser fra urimelig kontroll til å hjelpe folk som trenger og ønsker hjelp. Hverken behovsprøving, opptjeningskrav, kontroll av husholdningsregnskap, aktivitetskrav, meldekort eller diagnoser er nødvendig for å vite at alle trenger en Grunninntekt på minst 2G (kr 200.000,-).

      https://www.harvestmagazine.no/pan/derfor-trenger-verden-borgerlonn-og-slik-kan-vi-innfore-den

      Derfor trenger verden borgerlønn – og slik kan vi innføre den – Harvest Magazine
      En borgerlønn på drøyt 200 000 kroner til alle vil utjevne forskjeller, effektivisere byråkratiet, bedre folkehelsen, redusere kriminalitet, øke produktiviteten og fremme demokratiet – uten å slå hull på statskassa.
      http://www.harvestmagazine.no

  • Grønne krav i offentlige innkjøp (14 comments)

    • Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Offentlige innkjøp bør være basert på kjøp av resirkulerte produkter. Innsamlet avfall resirkulert til nye produkter.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Ved bygging/ombygging av offentlige bygg bør man ha som mål å sikre en økende oppnåelse av plusshus. Bygg som produserer mer energi en det forbruker.

      Comment by Rita K.Veland on 18. november 2019

      Fairtrade kommuner må faktisk kjøpe rettferdige varer i alle ledd, og faktisk gjennomføre dette i tråd med intensjonen.

      Comment by Rita K.Veland on 18. november 2019

      Det bør i større grad oppfordres til bruk av solceller i skoler og offentlige byggninger. Dette må forankres i Kommunenes Klimaplan.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Er ikke dette allerede foreldet? 2018??

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Jeg antar at en her mener MATERIALER laget av fornybare RESSURSER (i motsetning til de som er laget av lagerressurser slik som petroleum, aluminium, jern osv. Betyr dette at det skal bli slutt på hermetikkbokser, ølbokser og flasker av glass (sand er lagerressurs)? Her gjelder det å ha tunge bent i munnen og her kan vi et lett bytte for politiske motstandere når vi stiller absolutte krav. Dessuten er f. eks. aluminium lett gjenvinnbart og et ypperlig materiale til lagring av hermetikk.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Betyr dette at kommunene og staten ikke skal eie bygninger som f.eks biblioteker, muséer, sykehus, sykehjem, forsvarsbygg, regjeringsbygg, politi-, syke- og brannbiler,, redningshelikoptre, fregatter, militære fly osv osv.?

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Hva er en sosial entreprenør?

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Enig med Ove.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Enig med Ove om at dette må skrives om.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 5. desember 2019

      Legg til; reparerbare og ombruk.
      Ha reurbar heilt til slutt eller sløyf det då ingenting egentleg bør kastast

      Comment by MDG Haugesund on 14. februar 2020

      tilfør etter ‘miljøvennlige materialer’: og klimaregnskap

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Vil bare understreke at «Grønne innkjøp» i det offentlige er ekstremt viktig for å stimulere til innovasjon, grønn næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Dersom det ikke settes krav til dette fra det offentlige, så får man ikke den ønskede utviklingen i markedet, og man får heller ikke et grønt skifte.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Må gjelde fra 2021/2022, da programmet ikke vedtas før i 2021.

  • Et digitalt Norge (14 comments)

    • Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Dette er fint. Jeg ønsker meg et lite tillegg om det som *ikke* skal digitaliseres 🙂

      Folkeavstemninger og valg bør fortsatt være «anaaloge» slik at det kan etterprøves og enkelt telles omigjen på en troverdig måte.

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Dette punktet er godt beskrevet her, med masse gode tanker om hvilke lisenser man kan bruke, hvordan data skal tilgjengeliggjøres, APIer, formater etc: https://doc.difi.no/data/veileder-apne-data/

      I programmet vårt bør det vel derfor stå noe om at alle etater har *plikt* til å gjøre data tilgjengelig etter DIFI sine retningslinjer (det er vel ikke noen slik plikt idag?)

      Comment by Julie Estdahl Stuestøl on 10. november 2019

      Enig, dette er viktig. Det finnes noen beskrevne forventninger (om ikke plikter) om at det offentlige skal legge til rette for deling av data. Feks https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/digitaliseringsrundskrivet/id2623277/
      og https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-ved-tilgjengeliggjoring-av-offentlige-data/id2536870/
      Og det er mange gode intensjoner og initiativ. Men også en rekke tekniske, organisatoriske og juridiske hindre i deler av forvaltningen. Dvs gamle datasystemer, manglende oversikt over hva som finnes av data og hva andre kan ha bruk for og utfordringer knyttet til hva en har anledning til å dele, blant annet pga taushetsplikten etter forvaltningsloven.

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Men vi skal også være kritisk til unødvendig og problematisk datalagring som utfordrer personvernet og legger beslag på ekstreme mengder energi og areal.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Med så mye tekst om at alt skal heldigitaliseres må vi ha et tilbud til å få hjelp til å delta: Alle kommuner skal ha digitale rom med ansatt der man er sikret hjelp til elementære, digitale tjenester. Dette være lesing av mail, Digi-post, hjelp med selvangivelse, banktjenester etc. Dette er nødvendig for å sikre demokrati, likt økonomisk tilbud og rettsikkerhet for befolkningen.

      Comment by Børge A. Roum on 10. januar 2020

      Dette punktet må beskrives nærmere. Forskjellige kommuner eller diverse offentlige enheter skal ikke sitte på hver sin tue og bygge opp akkurat de samme typer systemer fra bunn av. Vi må få til bedre samhandling/samarbeid, via fri programvare.

      Comment by Odin Hørthe Omdal on 10. januar 2020

      Nytt punkt om å la nyttige digitale tenester òg må vera tilgjengeleg for private føretak/organisasjonar.

      T.d. i dag so er MinID berre for statlege føretak, og det har skapt problem for oss i Frikanalen at det ikkje er ein opplagt og rimeleg måte å stadfesta at folk er dei dei seier dei er før dei skal senda noko på TV.

      Same med eSignering, som kunne vore opna opp. (Ja, noko av dette vil koma i konflikt med kommersielle greier, men ofte får du BETRE kommersielle tenester på toppen når slik infrastruktur fungerer bra i botn).

      * Gjera MinID og andre digitale fellestenester som det offentlege brukar tilgjengeleg og brukbart for private føretak og organisasjonar

      Comment by Odin Hørthe Omdal on 10. januar 2020

      Nytt punkt.

      * Påskynda arbeidet med å få all offentleg informasjon arkivert og tilgjengeleg for folk. Dette gjeld spesielt tekster på sider som Facebook og Twitter.

      Det er eit problem i dag at det ikkje er enkelt å finna ut all offentleg tekst ein etat har produsert i laupet av eit år. Nasjonalbiblioteket har eit prosjekt der dei skal samla inn norske nettsider, og noko vil då koma inn der. Men veldig mykje manglar, og er utanfor det han vil ta med. T.d. gjeld dette ting som vert lagt ut på Facebook/Twitter. — Det er mogleg å eksportera data ut frå dei enkelt dersom du har innlogginga, men det er verre for tredjepartar.

      Dette er med tanke på at folk skal kunne søka opp informasjon enkelt på ein stad, utan å vera avhenging av andre føretak i utlandet. Men til og med Språkrådet har slitt med at dei ikkje har tilgang til denne dataen for å t.d. sjekka kor flinke eller dårlege offentlege føretak er i å skriva nynorsk.

      Comment by Børge A. Roum on 10. januar 2020

      Forslag til nytt punkt:

      – For å hindre farlige lekkasjer eller misbruk av tjenestemenn skal det offentlige, så langt det er mulig, unngå å samle inn data om innbyggerne. Der det er nødvendig skal dataene krypteres, så langt det er mulig, og slettes etter så kort tid som mulig, når dataene ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre det de skal brukes til. Unntak skal kunne gjøres for medisinsk forskning, ved informert samtykke.

      Comment by Børge A. Roum on 11. januar 2020

      Forslag til nytt punkt:

      – For å minimere politisk spionasje og forsøk på udemokratisk påvirkning skal all digital kommunikasjon internt i militæret og mellom politisk utsatte individer foregå over linjer som er ende-til-ende-kryptert med en velkjent og sikker krypteringsalgoritme.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 8. mars 2020

      Hva legges i dette punktet. Innebærer dette at man f.eks ikke skal bruke Microsoft produkter, Google produkter eller lignende?

      Produkter fra større leverandører er ofte godt gjennomarbeidet, og fungerer mer sømløst og bedre enn fri programvare, åpne filformater og standarer. Disse programmene har ofte flere brukere, slik at det samlede kompetansenivået i befolkningen er høyere på disse programmene. Dette gjør at de er bedre egnet til å oppnå de øvrige målene under «Et digitalt Norge». Fri programvare, åpne filformater og standarder krever flere særtilpasninger og krever mye arbeid for at det skal fungere.

      Jeg mener dette punktet bør strykes, da det potensielt er er et stort hinder for digitalisering, og kan være kostnadsdrivende

      Comment by Kristian Normand on 13. mars 2020

      Forslag til nytt punkt:

      – Videreføre dagens lovgivning om universell utforming på digitale tjenester.

      Gi ordet «tidsskrift» flertallsbøying, det er snakk om mer enn et tidsskrift. Endre ordlyden fra «nasjonale lisenser» til «offentlig eide lisenser».

      Comment by Tale Haukbjørk Østrådal on 20. mars 2020

      Forslag til nytt punkt:

      – Gjøre tilgang til internett i boliger til en del av infrastrukturen på linje med vann, avløp og elektrisitet.

  • Kriminalitet (13 comments)

    • Comment by Julie Estdahl Stuestøl on 10. november 2019

      Prostitusjonsfeltet og intensjonen om å følge opp sexkjøpsloven med evaluering og tiltak har ikke vært prioritert slik det ble kommunisert for ti år siden. MDG bør ikke fortsette å være for en omstridt lov som vi mangler tilstrekkelig kunnskap om de positive og negative effektene av.

      Selv om det finnes mange eksempler på at personer i prostitusjon opplever tvang og vold, finnes det også kvinner, menn og transpersoner som forteller at de selger sex frivillig og opplever at sexkjøpsloven og stigmaet knyttet til dette gjør deres hverdag mer utrygg og vanskelig.

      Kriminalisering og straff er et av statens mest inngripende virkemidler for å regulere adferd. Tabuer og stigma knyttet til kjønnsidentitet og seksuell praksis rammer også personer som selger sex eller beveger seg i gråsonene til prostitusjon. Derfor må regnbuepolitikken, likestillingspolitikken og prostitusjonspolitikken ses i sammenheng.

      MDGs prostitusjonspolitikk bør bygge på solidaritet med de som er i prostitusjon og fokusere på tiltak som bidrar til mest mulig trygghet og sikrer reelle muligheter for personer som selger sex i mangel på andre måter å skaffe penger.

      MDG bør også jobbe for en mer helhetlig, langsiktig og kunnskapsbasert tilnærming til norsk prostitusjonspolitikk. Et skritt i riktig retning vil være å nedsette et nasjonalt offentlig utvalg som kan se prostitusjonfeltet i sammenheng med andre politikkområder slik som arbeid, skatt, velferd, innvandring og likestilling.

      Comment by William Killerud on 11. november 2019

      Enig i det som blir skrevet over av Julie Stuestøl – takk for at du setter ord på det!

      Flere sexarbeidere har offentlig tatt til orde for å oppheve sexkjøpsloven i sin nåværende form [1] [2] [3]. Amnesty International har også tidligere gått ut med anbefaling om dekriminalisering og å inkludere sexarbeidere i utformingen av lovverket [4] etter undersøkelser blant annet i Norge.

      Jeg synes ikke partiet bør ta et så tydelig standpunkt _mot_ disse stemmene. Vi bør ha som standpunkt å føre en kunnskapsbasert politikk også på dette området. Som minimum bør vi jobbe for å inkludere dem det gjelder i utformingen av politikken.

      [1]: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/lAl9j3/sexkjoepsloven-og-hallikparagrafen-maa-oppheves-naa
      [2]: https://twitter.com/HilsenHannah
      [3]: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/P3kRqb/sexarbeider-vi-blir-raevkjoert-av-sexkjoepsloven#_=_
      [4]: https://www.amnesty.org/en/latest/news/2016/05/amnesty-international-publishes-policy-and-research-on-protection-of-sex-workers-rights/

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Soning med ofrene????? helt uenig. Det er ikke å ivareta ofrenes sikkerhet men det helt motsatte.

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Ikke legge ned krisesentre slik som i dag. Å sentralisere krisesentrene vil gå på bekostning av liv. Et krisesenter må tilbys på lik linje med andre offentlige tilbud iforhold til folketall.

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Sikre tilgjengelighet til krisesentrer rundt om i landet.

      Politiet tar i dag ikke slike saker seriøst nok når de voldsutsatte tar kontakt for å få hjelp.

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Det er ikke bare kvinner og menn som benytter seg av og trenger det tilbudet et krisesenter bistår med. Barn bor der også. Desto viktigere å sikre et forsvarlig tilbud med hensyn til antall krisesentre og forsvarlig kunnskap blant bemanningen.

      Comment by Andreas Nordang Uhre on 8. desember 2019

      Tiltredes, Julie!

      Comment by Axel Klanderud on 25. desember 2019

      – Styrke politiets ressurser i kampen mot miljøkriminalitet begått både av privatpersoner og bedrifter.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Fortsette satsning mot arbeidslivskriminalitet. Om vi får denne under kontroll vil det gi skatteinntekter, bedre arbeidsvilkår og konkurranse på like vilkår.
      Økt satsning på begrensing av arbeidslivskriminalitet, herunder fokus på samarbeid med bransjen og kontroll. Særlig fokus på menneskehandel og systematisk bruk av svart arbeidskraft

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Fjern/senk straff ved ikkevoldelig sivil ulydighet i saker der domstolen anerkjenner saken som vesentlig for samfunnet. Eksempel på saker er klima/miljø, dyrevern, menneskerettigheter og andre saker som gir folkelig oppsluttning (Begrunnelse: Sivil ulydighet er en lakmustest på demokratiet, frykt for straff bør ikke hindre borgere å ytre seg/varsle saker med stor betydning)
      Endre retningslinjene til politiet for håndtering av ikkevoldelig sivil ulydighet. Terskelen for å bli anholdt bør bli høyere. (Berlin er et eksempel på et sted som er stolt av å ha et politi som håndterer demonstrasjoner på en forbilledlig måte. Det blir gjort på en mye smidigere måte enn i Norge. Der man fjerner ikke-voldelige demonstranter uten å anholde dem.)
      Styrke innsatsen mot femicide, kjønnsrelatert vold og voldtekt Kunnskapsnivået innenfor politi og rettsvesenet må økes, og politiet må prioritere vold mot kvinner, voldtekt og kjønnsrelaterte drap høyere
      Internkontroll må settes i verk hos politiet når vold og drap skjer til tross for varsling til politiet
      Fokus på forebygging av kriminalitet, spesielt mot ungdom i utsatte miljø
      Fokus på miljøkriminalitet
      Fokus på arbeidslivskriminalitet
      Avkriminalisere bruk av narkotika, men ikke salg.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Foreslås strøket. Vi kan ikke leve med at de kriminelle er bedre bevæpnet enn politiet. Jeg er klar over at det var et tragisk tilfelle i Sverige der en gutt med Down syndrom viftet med en lekepistol mot politiet og ble skutt, men i nesten alle tilfellene der noen blir skutt av politiet er det «bad guys» med ekte våpen.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Foreslås strøket. Vi har minstepensjon i Norge, og sosialkontorer, så ingen må sulte i hjel.
      Det er ikke i Norges interesse at folk kommer til Norge for å tigge.
      Jeg foreslår heller å sette inn et punkt om å drive utviklingshjelp i Romania, med tanke på å hjelpe de folkegruppene tiggerne i Norge kommer fra.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Jeg er helt enig i dette punktet, og vil føye til:
      Politiet bør gis vide fullmakter for å kunne overvåke personer som er mistenkt for å drive organisert kriminalitet.

  • Boligpolitikk (12 comments)

    • Comment by Axel Klanderud on 31. oktober 2019

      – Motvirke spekulasjon i boligmarkedet og veksten av utleieselskaper som kjøper et stort antall boliger på bekostning av allmennheten.

      Her kommer et par tilleggskommentarer til dette forslaget(finn gjerne en bedre formulering)

      En stor del av samfunnets velferd og verdi blir skapt av mennesker som går på jobb hver dag og får samfunnet til å gå rundt. Boligspekulanter og gigantiske selskaper som skaffer seg store verdier ved å kjøpe opp boliger gjør det vanskeligere for vanlige mennesker å komme inn på markedet. Disse selskapene og menneskene bidrar heller ikke med noe av verdi utover å berike seg selv, da boliger vil bli bygget så lenge det er etterspørsel. Det eneste disse selskapene gjør utover å skape flere utleieboliger(som kan ordnes på bedre måter, dere har flere gode punkter her allerede) er at det blir vanskeligere for den vanlige sykepleieren eller læreren som faktisk skaper velferd og verdi å få en trygghet i egen bolig.

      Derfor bør vår skattepolitikk opp mot bolig premiere at enhver person kan ha en bolig som gir trygghet livet ut. Fordeler knyttet opp mot primærbolig bør eksistere, men utover det bør det svært sjeldent være lønnsomt å ha mer enn en bolig, både som privatperson og som bedrift.

      Vår markedspolitikk bør sentrere rundt at vi vil premiere selskaper som faktisk skaper løsninger som gjør livet bedre for folk, og at vi bør motvirke selskaper som gjør det motsatte. Vi skal ikke være mot innovasjon og nyskapning, men vi må tørre å være selektive overfor bedrifter som skaper velferd, og de som motvirker velferd.

      Så lenge Norge har en skatte og markedspolitikk som ikke setter disse rammene, vil tiltak som en tredje boligsektor bare bli å finpusse en utfordring som trenger en reell overhaling etter min mening.

      Comment by Fridtjof Klareng Dale on 1. november 2019

      Bør det legges til at man har et mål om å fjerne rentefradraget på boliglån helt?

      Forslag:
      «Begrense prisveksten på boliger gjennom gradvis å trappe ned rentefradraget [ned til null], og skattlegge sekundærboliger hardere.»

      Comment by Lena Irene Kornbråten on 5. november 2019

      Jeg er bekymret for såkalt varmegjenvinning i ventilasjonssystem. Jeg har store problemer med dette i den kommunale blokka jeg bor i. Jeg tåler ikke røyklukt etc, men får røyklukt inn i min bolig via ventilasjonen på grunn av at tilsynelatende alle leilighetene er knyttet sammen i det samme ventilasjonssystemet og det finnes beboere som røyker inne, tross forbud. Jeg ønsker at slik felles ventilasjon forbys. Man må alltid tenke konsekvens for beboerne når man velger type ventilasjon. Svært uheldig å mikse røykere og antirøykere etc.

      Comment by Lena Irene Kornbråten on 5. november 2019

      Jeg har kontaktet Byggteknisk etat nasjonalt, og de var ikke kjent med problemet! Men jeg er et bevis på at problemet finnes, og for meg og flere andre beboere er det et alvorlig problem. Noen må gå ut av egen bolig rett som det er for ikke å kaste opp av kvalme på grunn av røyklukt etc. Andre har tettet igjen ventilasjonen i egen bolig og er nødt til å lufte via vindu, som betyr å få inn ufiltrert luft med delvis forurenset luft. For eksempel sigarettrøyk fra beboere etc. som røyker ute på sin terrasse eller nærme blokka.

      Comment by Lena Irene Kornbråten on 5. november 2019

      Jeg mener at Husbanken ikke følger leieprisene lenger. Det er galt å se kun på inntekta for å avgjøre om man overhodet får støtte. Det er ikke tatt høyde for at for eksempel splitter ny kommunal bolig er langt dyrere å leie. I praksis forventer Husbanken at man finner en bolig som er 2000-4000 kr billigere pr måned enn det som finnes i virkeligheten.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Begrepet «sekundærboliger» er flertydig. Menes fritidbolig eller hytt eller noe annet? I tilfelle noe annet – hva da?

      Comment by B on 2. desember 2019

      «begrense mulighet til gjeldsfradrag». Det vil trolig være mer effektivt å øke skattene på bolig, som er nærmest ikke-eksisterende i dag, og som gjør bolig til et svært gunstig investeringsobjekt. Dette ville redusere prisene på boligene.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 2. desember 2019

      Begrense prisveksten på boliger gjennom gradvis å trappe ned rentefradraget.

      Hardere kattlegging av sekundærboliger gjennom en progrssiv eiendomsskattemodel der summen tilsvarende bunnfradraget blir delt ut til alle.

      Comment by Børge A. Roum on 11. januar 2020

      Vi bør ha et punkt om å legalisere okkupasjon under visse forutsetninger.

      I dag er det slik at boligspekulanter o.l. lar hus og lokaler stå tomme og forfalle i årevis, for å vente på det økonomisk mest oportune tidspunktet å utvikle stedet, samtidig som altfor mange tvinges til å sove utendørs gjennom hele vinteren. I dag snakket jeg med en som har gjort det i 12 år, med så dårlig rygg at han må ha smertestillende for å sove (han hadde en klump på ryggen han lot meg kjenne). Se også https://www.nrk.no/de-hjemlose-1.14832789

      Her er en fin serie artikler om tomme bygg i Oslo: https://vartoslo.no/tagg/de-forlatte-byggene/

      Samtidig kommer politiet og kaster deg ut hvis du prøver å få tak over hodet og ly fra vinden i et slikt bygg. Dette er helt skandaløst, et hån mot våre fattige, og påføring av unødvendig lidelse fra myndighetene, som eksisterer for å ta vare på oss.

      Jeg foreslår å tillate okkupasjon av bygg under forutsetning av at eier har latt bygget stå tomt i en hvis lengde (si feks 3 måneder, eller 2 eller 5), og under forutsetning av at okkupantene flytter frivillig ut når eier legger fram konkrete planer for å gjøre noe med bygget/lokalet og er klar til å begynne å gjennomføre dem.

      Å tillate okkupasjon er ikke så drastisk som det kan høres ut som. I Spania er det på sett og vis slik allerede, selv om de langt ifra gjør det på en optimal måte. https://radio.nrk.no/podkast/oppdatert/nrkno-poddkast-27643-164890-06012020035700

      Reglene rundt dette må selvsagt være godt gjennomtenkt.

      Comment by Ingunn Grande on 19. mars 2020

      Unge som søker sosialhjelp, skal ikke trenge å bruke opp sin BSU-konto før de får sosialhjelp (jfr NAV-rundskriv) fordi BSU kan være avgjørende for å komme inn på boligmarkedet.

      Comment by Ingunn Grande on 19. mars 2020

      Tillegg:
      Mindre areal- og ressursbruk til bolig- og fritidsbebyggelse

      De grønne vil:
      Beskytte naturmangfold og styrke kommunenes muligheter for å oppnå areal nøytralitet ved å ta i bruk eksisterende bebyggelse til nye formål; som mer fleksibel bruk av fritidsboliger til helårsbolig

      Utvide kommunenes bruk av fleksible løsninger etter Plan- og bygningsloven, som kombinert bolig- og fritidsbebyggelse der dette kan gi bedre areal- og ressursbruk.

      Spare ressurser og areal ved å prioritere restaurering framfor nybygg og sikre gjenbruk til nye formål framfor flere inngrep i natur, bebygde områder og kulturlandskap.

      Tillate godkjenning av flere gode energi-, vann- og avløpsløsninger, med egne offgrid-løsninger eller offentlig tilknytning

      Begrense nye bolig- og hyttefelt og tilrettelegge for mer «hyttebytting» så folk kan låne bort sin hytte/bolig i bytte mot lån av hus/hytte/leilighet andre steder.

      Gjøre det lettere å få innvilget søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig der miljøhensyn, kvalitetskrav og infrastruktur er, eller kan bli ivaretatt.

      Åpne for flere dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplaner, så fritidsboliger og uregulerte hytter kan godkjennes til helårsbruk for å ta mer hensyn til mennesker og naturmangfold.
      Skape tryggere liv, spare ressurser, gi bedre livskvalitet og sikre demokratiske rettigheter for folk som bor i hytter og fritidsboliger ved å åpne opp for å tillate helårsbruk.
      side 1 av 2
      Økonomiske konsekvenser:
      Endringene som foreslås vil ha en positiv økonomisk effekt, spare penger og ressurser til boligbygging og styrke naturmangfold gjennom mindre arealbruk. Å bo trygt i en rimelig og godkjent bolig, kan gi bedre økonomi, helse og livskvalitet for menneskene det gjelder. Samtidig kan dette spare kommuner for utgifter til infrastruktur og andre dårligere og dyrere boligalternativ, for eksempel til vanskeligstilte med krav på bistand.
      Bakgrunn/ begrunnelse/ saksframlegg:
      FNs Naturmangfolds-rapport fastslår at menneskers bruk av areal utgjør den største naturtrusselen: «Faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt har i rangert rekkefølge vært; endringer i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.» «Å endre og redusere forbruket er sentralt for bærekraft og sosial rettferdighet. Vi trenger en holdningsendring i synet på hva som er et godt liv. Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må fjernes. Tiltak med mål om å redusere fattigdom og ujevn fordeling av goder kan kobles med tiltak som ivaretar naturgodene, slik at en vinn-vinn-effekt oppnås.» (FNs Naturpanel IPBES, Miljødirektoratet 2019) Norges ca 438.000 fritidsboliger og hytter (SSB 2020) beslaglegger store areal. Reguleringsplaner vedtas av kommunen og nesten alle vedtak om arealbruk gjøres i kommunene etter Plan- og bygningsloven. Svært mange fritidsboliger er fullverdige isolerte boliger med vei, vann, kloakk, renovasjon, god infrastruktur og tilgang til buss og butikk. Både offentlig tilknytning og private «off-grid»løsninger for energi, vann og avløp, kan gi fullgod samfunnsøkonomisk og miljømessig kvalitet. Likevel er mange slike hus ulovlig å bruke som primærbolig på grunn av kommunale restriksjoner eller regulering. Det at folk må skaffe seg en annen helårsbolig når de allerede har en fullverdig bolig, er ødsling av ressurser og verdifullt areal. Det er urimelig å kreve at folk som bor i en fritidsbolig, må ha en bolig til, som mange hverken har bruk for, ønsker seg eller har råd til. Dette er også et demokratisk problem fordi folk som av ulike grunner, bor i en fritidsbolig eller på uregulert eiendom, ofte må ha en annen folkeregister-adresse enn der de faktisk bor. I tillegg til praktiske utfordringer og utrygghet som dette medfører, kan det bety at de ikke har stemmerett i egen kommune eller mulighet for å engasjere seg i et politisk parti der de bor.

      Comment by Andreas Stråbø Normann on 20. mars 2020

      Jeg foreslår å endre formuleringen til «Begrense prisveksten på boliger gjennom å sette et tak for rentefradraget, og deretter gradvis trappe det ned, og skattlegge sekundærboliger hardere. »

      Uten formuleringen om å sette et tak er det ikke entydig hvordan det ønskes å trappe ned rentefradraget.

  • Tilpasning til klimaendringer (12 comments)

    • Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Helt enig. Vi har tjent oss enormt rike på olje/gass, og har forsårsaket enorme drivhussgassutslipp.

      Mange hevder at «men vi er så få mennesker i Norge så det hjelper ikke hva vi gjør – det er de store forurenserne som må fgjøre forandringer». Det er her det moralske ansvaret kommer inn. Dette er viktig!

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Herlig forslag!!!

      Comment by Julie Estdahl Stuestøl on 10. november 2019

      Dette står også i paragraf 3 lenger opp. Men menes det faktisk klimatilpasning her? Selv om noen tiltak kan bidra til begge deler, mener jeg at det i dette kapittelet godt kan skilles tydeligere mellom klimatilpasning (å tilpasse samfunnet et annet klima, mer ekstremvær osv) og klimakutt (å kutte utslipp, grønt skifte osv). Utslippskutt nevnes i mange deler av programmet, så kanskje behøver det ikke blandes inn her? Samtidig dreier klimatilpasning seg mye om arealbruk, så det bør kanskje også inkluderes noe om klimatilpasning i det kapittelet.

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Stoppe bekjempelse av svartelistede arter med kjemikalier (roundup), som vi allikevel aldri kan bli kvitt.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Flere byråkrater? Foreslår heller: – Styrke kommunenes evne til å tilpasse seg ekstremvær og andre klimaendringer gjennom systematisk etterutdanning av kommuneingeniørene.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Legg til ny setning: I tillegg vil MDG sørge for rullerende lagre for korn, andre matvarer og materialer mm som kan bli mangelvare i krisetider.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      § 13: Bra og nødvendig!

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Kan det stemme at programmet ikke har noe om begrensing av forbruk? Hvis ikke:
      Bærekraftig forbruk
      Vår største utfordring er å skape et samfunn der vi utnytter ressursene på en bærekraftig måte. Sirkulært forbruk kan løse noe. Om vi bruker og resirkulerer, fremfor bruker og kaster er vi et skritt videre.

      Vi må bli lykkelig av ting som ikke øker søppelberget, ikke forgifter jord, luft eller vann. Kunnskapsnivået om hva som skjer med klima og miljø må derfor på agendaen.
      Offentlig informasjon via annonser og podkast
      Fortsatt satsing på informasjon på skoler
      Nå foreldre gjennom informasjon på foreldremøte
      NRK må brukes til kunnskapsformidling til alle aldersgrupper

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Denne starten er alt for tamt med tanke på den klimakrisa vi faktisk er i. Vi må stoppe, og helst reversere klimaendringene, ikke begrense. I 2019 var Norge 1,2 grad over normalen…

      Jeg tror forøvrig at å skrive om verden utenfor Norge er urelevant i dette kapitlet.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Teksten er fin den, men helt usakelig i dette kap.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Dette punktet hører ikke hjemme i dette kap

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 7. mars 2020

      Her bør det vurderes om strømnettet også skal nevnes, da det er en kritisk infrastruktur for mange viktige samfunnsfunksjoner.

  • Offentlig og privat eierskap (12 comments)

    • Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Her heter det vel Equinor og «øke satsingen» Den er startet.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Sol og batteri må høyt på den agendaen. Lite protester

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Enig!!

      Comment by Håkon Dahle on 29. oktober 2019

      Dessverre er det ingen «omstilling til fornybarselskap» igang. Riktignok har Equinor startet havvind-prosjekter, men dette er ikke i stedet for olje/gass produksjon – det er i tillegg til olje/gass. Equinor ser for seg en økning i produksjonen av olje og gass fremover. Som de sa i februar iår:

      «Equinor said it expected production to rise at an average 3 percent per year from 2019 to 2025, with new fields coming on stream off Norway and Brazil, an increasingly important production area for Equinor.

      Its Carcara discovery in Brazil, which is estimated to hold similar resources as Johan Sverdrup, could start production in 2023-2024, the company’s presentation showed.

      Equinor’s production in the last quarter of 2018 rose to a record high of 2.2 million barrels of oil equivalent (boe) per day from 2.1 million boe a year ago, helped by its onshore U.S. shale oil fields, the company said.»

      Ref: https://www.reuters.com/article/us-equinor-results/equinor-hit-by-earnings-miss-soft-2019-production-outlook-idUSKCN1PV0F7

      Når det gjelder «å trekke selskapet ut av fossil energiproduksjon i utlandet» så er det vel heller ingenting som tyder på noen omstilling der – i Equinors presentasjon ifbm 3. kvartalsresultater nå nylig ser vi at utenlandsandelen øker.

      Konklusjon: det er veldig viktig at vi fortsetter å fokusere på Equinors rolle her!

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Store Norske er ute av kullproduksjon, så første del av dette bør gå ut.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      [Av både etiske og finansielle grunner bør det offentlige på sikt ikke eie selskaper som driver med fossil energi eller annen miljømessig og sosialt uforsvarlig virksomhet. ] Dette burde vel også gjelde private virksomheter?

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      [odelslovgivningen] Forslag: Fjerne odelsloven og erstatt med ny setning: De Grønne vil vurdere et system der odelslova avvikles og erstattes av «Lov om bruksrett». FORKLARING: Dette betyr at det i et geografisk område (ett eller flere gårdsbruk) identifiseres bruksretter i samarbeid med grunneierne. Dette kan være retter for korndyrking, for gress og mjølkeproduksjon, skogsdrift og sagbruk, gartneri, frukt- og bærdyrking, birøkt, kjøttproduksjon, sau og geitehold, jakt og innlandsfiske m.v. Ressursene på gårdene arves således ikkje bare av de med odelsrett, men av alle barna til grunneierne i form av ulike bruksretter som tildeles etter regelen: ”Ett barn – en bruksrett”. Dersom noen ikke ønsker å overta en bruksrett, bør han eller hun ha rett til å selge den, men da til en som ikke har en bruksrett fra før og til en pris som er fastsett av myndighetene i samarbeid med grunneierne. Hver bruksrett har statsgarantert minstelønn. BEGRUNNELSE: Store arealer ligger nå brakk eller blir ikke utnyttet etter at det ble gitt som tilleggsjord eller brukes som feriesteder. Utviklingen går nå imot industrielt jordbruk som IKKE er bærekraftig. Pga odelsloven og eiendomsretten vil enhver form for bruk av landområder måtte foregå på grunneiernes premisser, jf diskusjonen om vassdragsrettigheter og vindkraft på land. Å erstatte odelsloven med bruksrett (som vedtatt i MDGs uravstemning i 1992) vil i denne situasjonen kunne bli en vinnersak for MDG i forhold til SP. Gjennom økologisk drevet bruksrett kan tusenvis av nye arbeidsplasser opprettes på landsbygda og dette er VIRKELIG GRØNNE arbeidsplasser til erstatning for de i oljevirksomheten.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      En får ikke mer kontroll på Equinor om selskapet blir privatisert.
      Sløyf siste setning.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      I tvil om Equinor er rett selskap til dette.

      Comment by Kim Aastangen on 18. desember 2019

      Det mest effektive er neppe å utvikle alternative energikilder i et fossilselskap som Equinor, som har behov for å grønnvaske seg. Sats heller på statoilmodellen for andre energikilder og opprett «Statsun», «Statwave» etc.

      Comment by kjersti Aspheim on 7. januar 2020

      Statseide selskaper
      Det offentlige må ta ansvar og utøve aktivt eierskap til samfunnets beste. Modige investeringer i samfunnsnyttige næringer vil gi arbeidsplasser som bygger Norge. Offentlige bedriftsatsinger bør bare være et alternativ når det private ikke tør satse, og produktet er av samfunnsnyttig karakter. Dermed følger:

      Endre statens 10 prinsipper for god eierstyring. Spesielt tiende prinsipp «Statlig eierskap skal ikke urettmessig medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel.»
      Bruke statlig eierskap i bedrifter aktivt for å fremme miljø- og sosialt ansvar. Eventuelle nye statlige engasjement i industrien sammen med private skal fortrinnsvis være i selskaper som kan bli spydspisser i en grønn omstilling.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Bruke oljefondet til å investere i nasjonale ressurser, som natur/skog, kraftverk, infrastruktur og i bedrifter som utgjør viktige arbeidsplasser. Slik det er nå kan ikke oljefondet kjøpe norske aksjer, og dermed blir landet solgt ut av Norge. (Et grelt eksempel er da Kraft food kjøpte Freia, med Munchmaleriene i Freiasalen. Et annet eksempel er at man solgte hele den norske gullbeholdningen i 2004, 47 tonn gull, ut av landet)

  • Folkestyre i det 21. århundre (12 comments)

    • Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Vi må si nei til all bruk av elektroniske stemmemaskiner. I tillegg må aldri automatisk telling av stemmesedler brukes som eneste metode, det kan aldri være mer enn et supplement til manuell telling. Vi kan aldri sikre oss 100% mot manipulering av elektroniske systemer, og valget er for viktig til å ta slike sjanser.

      Comment by Kirsten Opsahl on 10. november 2019

      Den seksuelle lavalder er 16 år og dermed desto større grunn for å gi alle 16 åringer stemmerett.
      Er de gamle nok til å forplante seg er de også gamle nok til å få kunne stemme på parti og person.

      Comment by Aurora Salmelid on 10. november 2019

      Lobbyregisteret bør inneholde hvorvidt lobbyisten er fra et byrå som First House eller om det f.eks er politisk valgt ledelse i en frivilllig organisasjon. Gjerne med en lenke til brønnøysundregisteret så man enkelt kan klikke seg inn og finne nøkkeltall for bedriften/organisasjonen de representerer.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Jeg savner et punkt om hvordan MDG vil inkludere eldre og pensjonister som nå er i ferd med å gli ut av politisk virksomhet med mindre de melder seg inn i pensjonistpartiet! De eldste har lang livserfaring og mange slags utdannelser og mange typer arbeidserfaring som bør utnyttes.

      Comment by Kirsten Opsahl on 25. november 2019

      Legge bedre til rette for aleneforeldre med barn i barnehage, skole og også i jobbsammenheng.

      Sikre inkludering av enslige.

      Comment by Roger Johannessen on 26. november 2019

      En måte å sikre forutsigbarhet, er å gi frivillige organisasjoner rettigheter til økonomisk støtte basert på antall medlemmer.

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Nytt punkt, nest øverst:
      – opprette et hurtigarbeidende «innbygger og ekspertpanel» (også kjent som «borgerråd») for å foreslå hoveddelene i en grønn omstillingsplan til Stortinget. Se kapitlet Grønn økonomi for mer om dette.

      (Punktet er mer detaljert skrevet – og begrunnet – i et innspill jeg har lagt inn under kapitlet Grønn økonomi)

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Vurder 15 år?

      Reduserer demokratiunderskuddet ved at unge ikke har inflytelse, men beslutninger nå ift natur og klima treffer dem.

      Dagens 15-åringer er bedre skolert og informert enn før. Virker ikke mindre fornuftige enn andre.

      Når vi skal gjennom store omstillinger trenger vi ungdommelig endringsvilje.

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Nytt punkt:
      Opprette et “fremtidsombud” etter modell av forbrukerombudet og barneombudet. Fremtidsombudet er høringsinstans i saker av særlig betydning for kommende generasjoner.


      Konkretisering av grønn solidariteten med kommende generasjoner.

      Offensivt signal, minner leseren om et vesentlig poeng ift natur- og klimakrisen.

      Comment by Ola Eian on 3. februar 2020

      Skille ut eget punkt:
      *Verne om tilliten i samfunnet ved å skjerpe karantene loven med fem års karantene og forbud mot at politikere som går over i påvirknings-/PR-stillinger kan jobbe mot regjeringer de selv har sittet i.

      Bakgrunn:
      (Se aftenpostensak i lenken). Land som Canada, England og USA har innført strengere karantene lovgivning. PR-bransjen og tillit til politikere er tema som har endret seg de siste fire årene.

      Karantene loven regulerer slike saker i Norge. Er kun en 6mnd. karantene som gjelder regjeringsmedlemmer per i dag.

      Comment by Haugesund mdg on 11. februar 2020

      Nei, stemmerett bør ikke senkes til 16 år

      Comment by Haugesund mdg on 11. februar 2020

      Endre formuleringen: Styrke barn og unges medbestemmelse i sammenhenger som angår de selv.

  • Et sterkt offentlig helsevesen (11 comments)

    • Comment by Christian Lærum-Onsager on 23. oktober 2019

      Mange anerkjente behandlingsformer gir ikke nødvendigvis effekt i større vitenskapelige studier, dvs konklusjonene er ofte usikre/det trengs mer forskning. Et slikt krav kan gjøre det vanskelig for pasienter med sjeldne og/eller kompliserte sykdomsforløp (multimorbide) å få tilstrekkelig helsehjelp fra det offentlige.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      I programmet før nåværende ville vi fjerne foretaksmodellen. Dette bør vi ta inn igjen i programmet.

      Dagens modeller for sykehus med foretak og delvis innsatsstyrt finansiering er inspirert av NPM, der mennesker måles og vurderes og verdi beregnes kun i tall og penger. Dette er helt motsatt av et grønt verdisyn og menneskesyn, fører til mye unødvendig bruk av penger, overstyring og underledelse, og gale prioriteringer. De 10 første årene etter foretaksreformen ble det ansatt 3 ganger så mange byråkrater som leger i sykehusene. Topplederne mangler ofte faglig innsikt, og har lønninger langt over statsministeren sin. Da Stoltenberg innførte innsatsstyrt finansiering og foretaksmodell, gikk Skottland bort fra dette fordi det ikke var bra.

      Dersom vi går inn for å skrote foretaksmodellen og innsatsstyrt finansiering vil vi få støtte fra Sykepleierforbundet, Legeforeningen og andre helsepersonellforbund, fra pasientforeninger og fra SP, SV, og Rødt, kanskje også Krf.

      For øvrig anbefaler jeg å se til SPs helsepolitikk. Store deler av denne er svært god og i tråd med MDGs, men de har hatt høyere kompetanse over lengre tid i sitt helsepolitiske arbeid. Dette gjelder særlig sykehuspolitikken.

      Comment by Birgitte Sterud on 13. november 2019

      VI etterlyser tillit. Dette er ikke forenlig med foretaksmodellen.

      Comment by Sella Aarrestad Provan on 24. november 2019

      Jeg synes gjerne vi kan være mer konkrete her. Økonomiske prioriteringer er vel den største utfordringen fremover og det er viktig at vi har transparente og gode prosesser i en fremtiden der det kommer stadig nye og ekstremt kostbare medikamenter. Vi har dag en god struktur der beslutninger tas av Beslutningsforum etter en lengre prosess prop. 55L (2018-2019), men det virker som om pasientgrupper kun er i referansegruppen og kanskje vi kunne utredet om man kan demokratisere beslutningene? Det kan også se ut som om vi i Norge mangler retningslinjer for behandling av «store» og kostbare sykdomsgrupper som mennesker med fibromyalgi. Denne gruppen synes jeg vi bør løfte frem gjennom å styrke Frisklivssentraler og lokale rimelige treningstilbud for voksne, på samme måte som vi løfter frem psykisk helse. (Ps er revmatolog så ikke helt nøytral)

      Comment by Nils-Anders Nøttseter on 25. november 2019

      Innføre opt-out for organdonasjon. Altså at alle er organdonorer med mindre man har aktivt tatt stilling til at man ikke vil være det.

      Dette er praksis i en rekke andre land, som Singapore, Argentina, Chile, Colombia, Spania, Belgia, Østerrike, og det innføres i Storbritannia i 2020.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Enig med B Sterud.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Forslag til nytt kulepunkt:
      – Etablere «Statmed» – et statlig finansiert selskap underlagt Helsedirektoratet med oppdrag å gjøre Norge selvforsynt med medisiner slik at Norge kan bryte det internasjonale oligopolet på medisin. Hensikten kan også være å gjøre god og rimelig medisin tilgjengelig for fattige land.

      Comment by Kim Aastangen on 23. desember 2019

      Forslag til nytt kulepunkt: Tennene er en del av kroppen! Oppretting av en statlig refusjonsordning som dekker store tannlegeutgifter.

      Comment by Kjell Hartberg on 24. januar 2020

      Jeg ser i massemediene at ungdomspartiet er positive til å forlenge fristen på 12 uker for selvbestemt abort. Abort er et ømtålig tema, fordi det rører ved grunnelggende behov og basale rettigheter. Et riktig utgangspunkt må være at det ufødte liv, det være seg en celleklump, et foster eller et menneske, det har potensialet til å bli et nyfødt menneskebarn med uante muligheter. Det kan bli et ganske ubehagelig samfunn hvis vi begynner å gradere menneskeverdet. For hvem er det da som kan passere? Jeg tror vi får et bedre samfunn ved at vi holder menneskeverdet høyt. Dette er i tråd med MDG’s kjerneverdier om likeverd og solidaritet.
      Programmet bør derfor ha et punkt der det står at vi vil
      1) arbeide for å forebygge abort
      2) at legen skal ha plikt til å informere kvinnen om hjelpeordninger hvis barnet kommer i en vanskelig livssituasjon for mor
      3) at det ikke skal være selvstendig grunn for abort (heller ikke i nemnda) at barnet har en sykdom eller skade.
      Slik kan solidariteten og likeverdet få konsekvenser i praktisk politikk

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Sørge for at alle får tilgang til god tannhelsehjelp. Tannlege og legetjenester skal stilles likt. (Tennene er en del av kroppen)

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      De som får påvist demens bør får raskt hjelp og møte kompetente omsorgspersoner i et trygt miljø. Stadige omplasseringer kan ifølge forsking føre til forverring av sykdommen og pasienten bør derfor få tilbud om fast bosted på hjem med samme rom, kjente pleiere og fast behandler. Disse stedene bør ha tilbud om ulike aktiviteter, musikk, grøntområder og dyreterapi.

  • Oppdrettsindustrien (11 comments)

    • Comment by Kasper on 23. oktober 2019

      Innfør produsentansvarsordning for plast i oppdrettsnæringen slik det er på plastemballasje i dag. Oppdrettsnæringen er storforbruker av plast og en merde varer ofte bare 5-10 år avhengig forhold som vind, hav og andre slitasjefaktorer. Produsentansvarsordning gir kontroll over plastens verdikjede i oppdrettsnæringen, noe som absolutt ikke finnes i dag.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Oppdrettsindustrien har tjent grovt med penger og kan klare mye sjøl. En utfordring at ikke disse pengene blir en del av finans/eiendom. Naiv igjen, men

      Comment by Fridtjof Klareng Dale on 4. november 2019

      Jeg mener vi bør følge Karen Helene Ulltveit-Moe, som har leia havbruksskatteutvalget, sine anbefalinger om å innføre en grunnrenteskatt. Fiskenæringen har fått tildelt konsesjoner på bruk av havområder som har gitt dem et oligopol som har vist seg å være veldig lønnsomt. «Dette handlar om at dei får ein beskytta rett til å bruke fellesskapets ressursar. Difor skal dei betale dette.» Selve skatteprosenten kan diskuteres.

      Komplikasjon:
      Fordeling av grunnrenteskatten mellom kommune og stat.

      Dersom det argumenteres for at det vil hemme investeringer i Norge kan man imøtekomme det argumentet med kortere skattemessig avskrivning på investeringer sånn som f. eks. er gjort i vindkraft. Her kan man vurdere kortere skattemessig avskrivningstid for å insentiver investeringer, men dette bør måles opp skatteinntekten fra grunnrenten for å finne den riktige strukturen.

      Har innføringen av denne grunnrenteskatten en smitteeffekt over til sol og vindkraft?

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Veldig bra det her. Hva med noe om at kystkommuner må ha med dette i sine arealplaner?

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Dette er vel neppe nødvendig. Alle som er bosatt langs kysten vår kjenner til at fjordene snart er døde av forurensning og at fjordfisket er ødelagt fra svenskegrensen til langt oppe på Helgelandskysten. Et stort oppdrettsanlegg slipper ut like mye avføring fra laks som en mellomstor by i Norge. Å slippe kloakken ut i fjorden urenset fra en by er i dag uakseptabelt. Det samme burde være tilfellet mht fiskeoppdrett.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Jfr min kommentar til foregående punkt 9.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Det er i strid med laksens natur å holde den innestengt i mærer, enten disse er til havs eller i tanker på land. MDG må stå for en politikk der vi arbeider med naturen – ikke imot den. Foreslår derfor følgende endring: – Gjennomføre omfattende omstilling av oppdrettsnæringen der oppdretten skjer i samsvar med fiskeslagets natur. For laks styrkes ressursgrunnlaget i elvene. Laksen må kunne vandrer fritt ut i havet, beite der. Når den returnerer, kan den en andel styres inn i anlegg for slakting, mens resten får gå videre opp i elva for å yngle.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Se min kommentar til forrige punkt 4

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Hva er økologisk havbruk?

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Få på plass naturbruksskatt og grunnrenteskatt for næringa.

      Comment by Johannes Wahl Gran on 9. februar 2020

      Revolusjonere distriktene ved å prioritere innenlands konsesjonssøknader og intensivere lukkete anlegg på land.

  • Sykkel og gange (11 comments)

    • Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Vi må endre trafikkreglene og/eller bruke eksisterende regler på en måte som bedre ivaretar sikkerheten og behovene til brukere av sykkelveier. Eksempler:
      – Kjørende på sykkelvei (sykkel, sparkesykkel osv) langs forkjørsvei må ha forkjørsrett foran trafikk fra sideveier
      – Vikepliktsreglene for sykkelvei skiller mellom kryssing av offentlig vei og andre veier (bensinstasjon, kjøpesenter, privatbolig osv). Dette forvirrer og må klargjøres, enten ved å alltid gi sykkelvei forkjørsrett, eller ved å klargjøre med skilting/asfaltmarkering hvem som har vikeplikt.
      – Når g/s-vei som følger annen vei møter sidevei, bør sykkelveien ledes ut mot hovedveibanen, ikke vekk fra den som idag. Dette for å øke synligheten til myke trafikkanter, og sikre at de kommer forbi kjørende på sidevei som står og venter på å komme ut.
      – Når trafikk på g/s-vei skal sikres mot trusselen fra trafikk på vei, skal ikke sikringen bestå av tiltak som reduserer farten på den allerede saktegående sykkeltrafikken. Hvis noen skal senke farten må det være den mye raskere veitrafikken.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Sperrer som skal hindre bilkjøring på g/s-vei skal ikke være så trange eller kronglete at de hindrer ferdsel med sykkeltilhenger, varesykkel, rickshaw (se: «Rett til vind i håret»), stor barnevogn, rullestol og lignende. Det betyr en minimumsåpning på ca. 120 cm. Slike sperrer kan ikke hindre motorsykkeltrafikk, det er ikke mulig uten å hindre legitim trafikk også. Det målet må dermed nås med andre midler, som tydelig skilting, politikontroll, og evt. trafikkamera som registrerer skilt på motorsykkel og moped.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Kjøreopplæringen (bil og motorsykkel) må forbedres når det gjelder den kjørendes forståelse av og forhold til gående og syklende, så som trygg avstand og fart ved passering, og trafikkreglene som gjelder.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Det må lovfestes et krav om minst 1,5 meters avstand når fører av motorvogn passerer syklende. Der dette ikke er fysisk mulig må det kreves at hastigheten reduseres til tilnærmet sykkelfart.

      Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      Foreslår endringer slik at denne setningen lyder: – At staten skal fullfinansiere sammenhengende OVERBYGDE ekspress sykkelveier i byer og byregioner FOR Å GJØRE SYKLING MER ATTRAKTIVT UANSETT VÆR OG FØREFORHOLD.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Innføre momsfritak for (el)sykler.

      Comment by Vibeke Nenseth on 20. mars 2020

      «fra 5 til 10 prosent»

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Minst like viktig er momsfritak for sykkelverksteder og på slitedeler til sykler.

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Fotgjengerfelt betyr vel det stedet man som fotgjenger anbefales å krysse gate/vei?
      Om man mener infrastruktur som gående bruker over lengre avstander, heter vel dette enten fortau eller gangsti?
      Og om sykkelvei og gangsti ligger ved siden av hverandre så har vi det innarbeidede begrepet sykkelvei med fortau.
      Men om man faktisk tenker på separering av gående og syklende ved kryssing av vei/gate, så er det også bra, særlig der volumene av syklende og/eller gående er høyt.

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Anbefaler at MDG synliggjør og jobber for å bygge ned økonomiske og andre insentiver som gir sykling og gange mindre attraktivt. Eksempler er gratis og skattefri parkering av bil ved arbeidsplass, gunstige avtaler om bilhold eler bruk knyttet til ansettelse, eller gjennom statens regulativ for reiser. Når gjester som ankommer med bil til et kjøpesenter får gratis parkering, så utgjør det forskjellbehandling til fordel for dem som tærer mer på ressursene. Kan det tenkes at dette strider mot idéene i grunnloven?
      Om arbeidsgivere skulle ønske å gjøre motsatt og tilgodese dem som ikke bruker bil til jobb, så burde dette være skattefritt (som gratis parkering er det) innen rimelighetens grenser, som f.eks opp til 500 NOK pr måned som på Island. (Samgöngugreiðslur).

      Anbefaler MDG å programfeste å oftere synliggjøre hvordan aktiv transport (gange, sykkel etc) er lønnsomt for samfunnet, og har en rekke andre positive effekter og er en del av løsningen når det gjelder folkehelse, ressursbruk, lokalforurensning, trafikksikkerhet, sterkere lokalmiljøer og et varmere samfunn, selvforsyning og robusthet, sann bærekraftig utvikling, og en tydelig symbolbærer for positive verdier.
      Det er i så måte veldig positivt at kapittelet om folkehelse henviser til dette kapittelet. Det burde en rekke andre kapitler også gjøre (har ikke fått sjekket status).

      Comment by Morten Lange on 22. mars 2020

      Tilnærmet bilfrie blir vel en realistisk og sannferdig betegnelse. Men, men.

  • Oljemilliarder til globalt grønt skifte (11 comments)

    • Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Ja se der! Da er Norge en av de nasjoner som kan gjennomføre det grønne skiftet uten problemer.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Kanskje mer enn 1 %, dersom olje fra Sverdrup erstatter tungolje med fakling i andre land. Dette er radikalt, men kan vise at Norge kan gjøre noe som monner.

      Comment by Åsta Vaaland Veen on 19. november 2019

      Her tenker jeg det er viktig å være bevisst på hva man mener med at man skal bruke fondet til her hjemme. Bruk utover handlingsregelen kan bidra til å booste økonomien slik at det blir en pris og forbruksvekst med tilhørende kjip dagen derpå

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Er ikke dette nesten vedtatt? Sjøl er jeg skeptisk til unoterte investeringer, hvor muligheten til kontroll av NBIM sin virksomhet er nokså beskjeden.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Er dette et forsøk på å gå utenom handlingsregelen. Hvis ikke, trenger en ikke å nevne SPU her.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      En må ha klare ideer om hva som er sosialt og økologisk bærekraftig før en kan realisere dette.
      Men å legge inn noen flere utelukkelseskriterier i denne retning virker fornuftig.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Hvordan tenker en seg dette i praksis?

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Si litt mer om kriterier, som vel er foreslått i ettertid.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Risikerer vel at en må ut av for mange selskap med et slikt krav, slik at fondet får økt usikkerhet og redusert avkasting. Men god tanke.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Veldig bra – ingen kommentarer!

      Comment by Kim Aastangen on 18. desember 2019

      Det er bra å trekke SPU ut av fossil energi. SPU er allerede ute av tobakk, men det bør også trekkes ut av alkoholindustrien for å unngå å tjene penger på at folk ødelegger helsa si med alkohol, familiekoomien sin og kvinnemishandling, som typisk henger sammen med alkoholbruk.

  • Åpen innspillsrunde 2019-2020 (10 comments)

    • Comment by Tommy Gjesdak Tjensvold on 23. oktober 2019

      Jeg klarte ikke å kommentere på de individuelle sidene, så jeg har skrevet en liten liste over forslag jeg selv syntes er fornuftig under kategorien demoktati og deltakelse.

      – Regjeringen burde ha en egen fast ansatt psykolog. Dette er et forslag jeg har tatt fra presidentkandidaten Andrew Yang, som vil ansette en psykolog i det hvite hus. Det er svært viktig at personer med mye makt har en god psykisk helse.

      – Innføre betydelig friere skattøre for kommunene. Dette kunne blant annet innebære at kommunene fikk ansvar for drivstoffavgifter, eller fikk muligheter til å legge på ekstra drivstoffavgifter oppå de statlige.

      – Grunnlovsfeste kommunen og fylkeskommunen. Dette innebærer at de folkevalgte nivåene i kommuner og fylkeskommuner ikke kan overstyres av stortinget.

      – Gi kommunene større fleksibilitet når det kommer til politisk
      organisering, blant annet ved å gi mulighet til å innføre direktevalg av ordførere

      – Etablere et «mini-storting» med en egen stemmeordning for de under 18. Dette kan bidra til å a) gi yngre personer representanter som kan komme med yngre personers perspektiv i den offentlige samtalen, b) bidra til å rekruttere politiske talenter og c) forhåpentligvis øke andelen som bruker stemmeretten. Denne ordningen kunne med fordel slås sammen med skolevalget.

      – Gjøre det vanlig med folkeavstemminger i forbindelse med valg, etter inspirasjon fra USA, der flere stater nettopp blant annet har legalisert cannabis på grunn av denne ordningen.

      – Fjerne eller redusere sperregrensen. Et større mangfold av partier på stortinget er det viktigste forsvaret mot diktatur (som strengt tatt alltid vil være noe vi må vokte oss for) vi har. Større partimangfold vil også kunne gi utløp for fustrasjon, slik at den ikke kumulerer og potensielt truer den politiske stabliliteten, slik den har gjort i USA.

      – Innføre republikk/folkeavstemming om republikk. Presidenten burde velges av befolkningen, der hvert etablerte parti kan komme med en kandidat. Presidenten burde også kunne få misstillitsforslag av stortinget, men dette vil sjeldent kunne skje i praksis, ettersom dette er risikabelt for stortingsflertallet. skulle en president få et misstillitsforslag mot seg, ville det da kunne utløses nyvalg på en ny president automatisk. En president burde ha annsvaret som nå ligger på forsvarsministeren, utenriksministeren og bistandsministeren, ettersom det er viktig at disse feltene i så stor grad som mulig er under demokratisk kontroll direkte. Det burde også være en visepresidentordning i tilfelle presidenten er ute av stand til å regjere.

      – Øke bevilgningene til økokrim og innføre nye institusjonaliserte tiltak mot korrupsjon, som et eget tillsyn som kontinuerlig overvåker offentlig sektor og folkevalgte. Dette ville være spesielt viktig med tanke på korrupsjon i kommunesektoren. Norge er et land med lite korrupsjon, men det vil alltid være et forbedringspotensiale. Det burde også være periodiske og kategoriske uavhengige granskninger av organer i Norge med relativt mye makt, som mattilsynet, barnevernet, forsvarets etteretningstjeneste og politiets sikkerhetstjeneste.

      -Innføre en maksgrense på 8 år, når det kommer til hvor lenge en statsminister kan sitte før hen må byttes ut. Ofte vil ikke regjeringer overleve mer enn to stortingsperioder, men en maksgrense kan godt vise seg å være nyttig i fremtiden, skulle den politiske kulturen endre seg drastisk.

      Comment by lage on 23. oktober 2019

      Tusen takk for beskjed (og for innspill)! Ved en feil var noen sider stengt for kommentarer. Vi har rettet det nå. Vennlig hilsen Lage fra programkomiteen.

      Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Selv takk! Veldig bra opplegg dette.

      Comment by Sverre Stub on 5. november 2019

      Innspill til MDGs programarbeid for 2021-25.

      Generelt: Det bør ligge til grunn for programarbeidet at MDG skal være blokkuavhengig. Programmet skal selvsagt presentere partiets politikk, og denne skal i størst mulig grad være klart formulert. Men MDGs store velgerpotensial bør ikke svekkes gjennom programformuleringer som kan oppfattes som «unødig provoserende».
      Med det som ramme bør programmet utformes slik at MDG kan være et tiltrekkende alternativ både for «normalt» høyre/sentrumsvelgere og for miljø/klima-orienterte velgere til venstre.

      MDG bør kunne delta i/samarbeide nært med både en Arbeiderparti-ledet regjering, og en høyre/sentrum-regjering. MDG bør kunne inngå formelt samarbeid med alle partier som i dag er representert på Stortinget, unntatt Frp og Rødt (kanskje også et spørsmålstegn ved Sp). Det avgjørende er hvordan man kan få mest mulig gjennomslag for grønn politikk.

      Jeg har i denne omgang fokusert på inneværende programs Innledning og kapittelet Norge i verden, Europapolitikk.

      Innledningen:
      Første avsnitt: OK, men føye til biologisk mangfold før fremtidige generasjoner i siste linje.

      Annet avsnitt, alternativ formulering:
      Norge har gjennom generasjoners felles innsats for verdiskaping og utvikling av samfunnet blitt et trygt og velstående samfunn, der demokrati og menneskerettigheter har sterk og almen oppslutning. Utviklingen skyldes ikke minst de roller ulike bevegelser og grupper har spilt, inklusive arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, næringsliv, ideelle organisasjoner og frivilligheten. Hver for seg, og bl.a. gjennom trepartssamarbeidet, har arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter bidratt avgjørende til utvikling av velferdsstaten.

      Tredje avsnitt, alternativ formulering:
      Neste prosjekt som krever felles innsats og samarbeid, både nasjonalt og over landegrensene, er overgangen til et grønt samfunn med økologisk og sosial bærekraft som ramme. De Grønne er en del av en global grønn bevegelse som vil mobilisere hele menneskehetens viljestyrke, innovasjons- og gjennomføringsevne for å ta vare på naturen og livet på jorden.

      Norge i Verden
      Europapolitikk. Omtalen av Europapolitikk bør lenger frem i kapitlet Norge i Verden.
      Første avsnitt i nåværende program er godt, men bør ha en tilføyelse som f.eks. : EØS-avtalen er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Så kan man ta inn nytt punkt under De Grønne vil: Bruke EØS-avtalen aktivt for å påvirke regelverksutviklingen i EØS i tråd med norske interesser.

      Siste setning i annet avsnitt, om folkeavstemning, er uklart formulert (kanskje tilsiktet?). Det ser ut som det er eventuell ny diskusjon om norsk EU-medlemskap som må avgjøres ved folkeavstemning. En bedre formulering vil være: Med et reformert EU kan norsk medlemskap en dag igjen bli aktuelt. Det spørsmålet må i så fall avgjøres gjennom folkeavstemning.

      Sverre Stub

      Comment by Odd Bovim on 23. november 2019

      Generell betraktning: mange av punktene inneholder veldig mange ord opp mot mengden politikk. Skulle man ha sett litt på en oppstramming av lengden og omfanget av innledningen?

      Comment by Janne Horn Erath on 26. november 2019

      Jeg har ikke tid å sitte på dataen og lese gjennom alt dette (ikke orker jeg det heller) og man får dårligere oversikt på en skjerm. Kan det legges til en utskriftsknapp, så man kan gå gjennom og ta notater? Da oppdager man også mange flere momenter, i tillegg til å få oversikt over stoffet (dette skriver jeg etter mange års erfaring med kvalitetssikring både på skjerm og papir). Kommentarene legger jeg inn digitalt senere. Send ev. en fil på eposten min?

      Comment by Ingrid Liland on 4. januar 2020

      Hei Janne, så bra du vil komme med innspill!

      Her finner du programmet i PDF, det ligger på MDG sine nettsider: http://d3n8a8pro7vhmx.cloudfront.net/mdg/legacy_url/98/Arbeidsprogram_2018_v2.pdf?1554817376

      Comment by Karina Nilssen on 19. januar 2020

      Hei!

      Et samarbeid med Rødt og SV hadde vært bra.

      Innføre byggestopp, og øke karbonavgiften, la militæret også ta del i samfunnsoppgavene vi har med å redusere utslipp. Innføre veganske måltider (fra et klimaperspektiv det beste) i alle offentlige institusjoner. Oppfordre butikker til å fronte veganske varer bedre ved å plassere de rett ved siden av kjøttalternativet i en synlig hylle på midten. Innføre høye avgifter på kjøtt og meieri.

      Innføre redusksjon i skatt til de som plukker søppel, spiser vegansk, har flystopp ect. Redusere kollektivprisene og øke avganger.
      Det viktigste er en nasjonal informasjonskampanje til alle i befolkningen om farenivået ved å ikke handle, og våre barns rett til at vi handler. Jeg er småbarnsmor og utrolig bekymret for det politiske. Vi har startet omstillingen nedenfra, men regjeringen må også være med om vi skal nå målene våre. Og en belønning av sirkulær økonomi og bedre tilbud av brukt til oss som har kjøpestopp. Ønsker dere lykke til😀 Dere gjør en god jobb!

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Takk til programkomiteen for god innsats så langt! Her var det ikke mye å sette fingeren på!

      Comment by Mattis Ulvang on 20. mars 2020

      Fant ikke noe bedre sted å ta generelle innspill, så beklager om dette er på litt feil sted.

      Jeg håper at vi kan motstå fristelsen til å liste opp tonnevis av konkrete tiltak som vil binde våre stortingspolitikere til løsninger som ikke nødvendigvis er de beste. Derfor vil jeg forsvare de generelle punktene, så lenge de er fulgt opp av tydelige, forpliktende mål.
      Programkomiteen og landsmøtet har ikke i nærheten av den samme kapasiteten til å utrede de mest effektive tiltakene. I tillegg kan ny informasjon/teknologi gjøre selv fornuftige tiltak der og da til suboptimale over natta. Selv om vi prøver, kommer vi til å ta en del feil, samtidig som at vi skal velge de vi har mest til for å gjennomføre programmet.

      Selvfølgelig må vi både forankre en del tiltak og konkretisere der vi trenger å tydeliggjøre for velgerne hvordan vi skal endre Norge. Men jeg håper vi gir våre folkevalgte mest mulig tillit til å finne de beste løsningene for å nå målene våre. Om de er klimagassutslipp, tap av biomangfold eller folkehelse.

      Vi driver ikke klimapolitikk for å forby bilbaserte kjøpesentre.
      Vi driver ikke miljøpolitikk for å forby tømming av ballastvann.
      Og vi driver ikke samferdselpolitikk for å styrke rassikringen.

      Så la oss forplikte våre beste folk mest mulig gjennom målene vi vil oppnå, ikke midlene. Det er tross alt resultatene vi bryr oss om.

  • Personvern og rettssikkerhet (10 comments)

    • Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Om rettshjelp: siste setning bør utvides til å gjelde private boligkjøpere som opplever feil og mangler ved boligen.

      Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Bra avsnitt her, men ønsker å stramme det til mer. Foreslår «De Grønne mener at lagring, bruk og salg av persondata skal reguleres mye strengere enn i dag. Den enkelte bruker av internett skal få bestemme selv hva som skal kunne lagres og hvem som kan få tilgang. Dette må bli et lett tilgjengelig verktøy. Brukere av internett skal kunne velge mellom å betale for tilgang til bestemte nettsider og sosiale medier framfor å gi bort person- og aktivitetsdata til kommersiell bruk. Datalagring er både en demokratisk utfordring og et lagrings og arealspørsmål.

      Comment by Tor Kjensjord on 27. november 2019

      «whole side»?Lær engelsk.
      Det har i den senere tid meldt at det bygges ulovlig i Oslo
      Beboere klager, men det gis ulovlig dispensasjon,
      Uheldig, det erMDGs vakt.

      Trygdeskandslen:
      Heller ikke ESA/EØS-domstolen er habil, grunnet norsk leder.
      Denne totale rettsskandalen innebærer at omfattende efterkontroll av alle personer innen domstoler eller forvaltning med noe som helst ansvar bør finne sted, dette må skje rettslig.
      Og alle med vedtak mot seg eller som fikk feilaktig melding om hva de hadde rett til, gitt av kompetent person, i eller utenfor NAV, må få umiddelbar melding om at urett synes begått. Full erstatning og oppreisning.

      Alle rettsvitenskapstudenter kan elementær rettskildelære. Nå foreslås at man høyere opp i systemet også lærer dette.

      Comment by Tor Kjensjord on 29. november 2019

      Kontroll slik at man ikke betaler ulovlig skatt, er blitt påkrevet, ut fra 29 novembers meldinger. Og flyktninger har blitt utsatt for ulovlig straff, likeså meldt 29 november.
      Total kontroll av alle rettsprosesser siden år 2000 synes nødvendig. kan norske organer bli stolt på i denne sammenheng?

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Enig i det som står her og foreslår et ekstra punkt. De Grønne vil: – Styrke rettssikkerheten til tiltalte ved at politiet har like stor plikt til å bevise uskyld for tiltaltes forsvar som tiltaltes skyld for Påtalemyndigheten. I dette arbeidet vil vi omorganisere politi- og påtalemyndigheten, klarlegge deres roller slik at deres arbeidsområder er klart definert og atskilt. Politi- og påtalemyndighet skal – med samme begrunnelse – heller ikke være samlokalisert.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Bruk av glattcelle er i strid med menneskerettighetene og må derfor ikke tillates. Dette punktet må derfor skrives om. Forslaget som det står nå er dessuten flertydig; Betyr innskjerpingen mer eller mindre bruk av varetekt? Forslag: – Innskjerpe love og regelverk slik at bruk av varetekt bare forbeholdes tilfeller av grov kriminalitet definert som (…).

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Her menes vel STRENGERE KRAV. Strenge krav har vi allerede.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Jeg synes ikke dette er noe å ha med og foreslår å stryke det. Vi lever ikke i noen politistat, og det er ingen umiddelbar fare for at Norge skal bli det. Det er ingen krenkelse av elevene at det foregår politiaksjoner på skolene, og dette er ett av virkemidlene politiet har mot organisert kriminalitet. Dette er ett av mange eksempler på saker utenfor vårt kjerneområde, som ingen andre har forlangt at vi skal ta stilling til.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Foreslås strøket. Organisert kriminalitet og terrorisme er trusler for samfunnet og enkeltindividene, politiet er det ikke.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Foreslås strøket, her har vi gode nok lover allerede.
      Programmet er dessuten i det lengste laget allerede.

  • Ressurser i kretsløp (10 comments)

    • Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 14. november 2019

      Skattesystemet er komplisert prosjekt som må peike inn mot eit sirkulært næringsliv. Me ser eit stadig mot lægre løner, og med den heftefrie grunninntekta kjem det og eit lavtlønsløftet som vil betre forhandlingskort dess lægre lønene blir. Eg trur og at svart arbeid og arbeidslivskriminalitet vil få monarleg tyngre vilkår med grunninntekt
      Det store problemet for natur og klima er dei høge lønene. Går me til val på å redusere lønene til majoriteten (høgre skattar på rikdom reduserar deira løner, men det kan vere populært) er det ein dårleg politisk strategi. Heftefri grunninntekt reduserar kostnaden for arbeid utan å redusere løna. Dette er viktig. I dag ser me at lønsutgiftene er så mykje dyrare enn resursane at det lønar seg å skrive ut ei bok sjølv om ein berre skal lese side 60. Missforholdet mellom pris på arbeid og resurs er eit av problema me må adressere. Det er vanskeleg å endrast vha tradisjonell velferdspolitikk, men med ei grunninntekt med god sosial profil vil kostnadane til arbeid bli redusert og gjere manuelt arbeid meir lønsamt. Eg finn og det fordelaktig at ei borgarlønsordning har ein viss kostnad som me må hente frå dei rikaste. Ein grøn (r)evolusjon kan ikkje skje utan ei stor folkeleg ankring. Ein kan kome langt med å appelere til moral, endå lengre om ein appelerar til lommeboka.

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Veldig bra – ingen kommentarer til dette.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 5. desember 2019

      Det er viktigare å søke maksimal utnytting av energien til protein produksjon td via fluelarver.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 5. desember 2019

      Resirkulering er siste ledd i den sirkulære økonomien. Dropp dette då målet er å få så lite som mogleg til resirkulering.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 5. desember 2019

      Eg har lagt inn eit kapittel om sirkulær økonomi under Grønn økonomi. Bruk tema derfrå og skriv om heile dette kapittelet.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Forlenge garantitiden på (elektriske) produkter.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Tillegg: øke avgiften på plast så mye at bruken reduseres kraftig. Høyere pant.

      Comment by yvonne tonnaer, Ole-Jacob Christensen, Ketil Rogn Hamre on 12. januar 2020

      Moms på mat som kastes fra butikkene.

      Comment by Ola Eian on 3. februar 2020

      Nytt punkt:
      *stille krav om materialgjennvinning av flyveaske ved forbrenningsanlegg (gjort i Sveits).

      Bakgrunn:
      En av Norges kilder til farlig avfall som deponeres. Bør stille strenge og konkrete krav for å raskest mulig minimere disse kildene.

      Stortingsgruppa har jobbet med tema i forbindelse med Bredvikdeponisaken.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      «I en grønn økonomi finnes ikke avfall, bare ressurser på avveie» er en morsom formulering, men bør strykes, da påstanden er uholdbar. Det er klart at det alltid vil bli dannet avfall som ikke lar seg utnytte.

  • Forskning, innovasjon og teknologi (10 comments)

    • Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Denne er litt uklar. Hva skjer med disse 25%? Staten blir vel da sittende med en eierandel. En så stor eierandel vil være problematisk for mange oppstartsbedrifter – at staten skal ha negativ kontroll i et oppstartsfirma vil neppe være attraktivt.

      Eller – betyr dette en rabatt til investor? Er vi sikre på at det er investor vi ønsker å støtte? Dersom en investor går tungt inn i f.eks. et hydrogenselskap som sikkert ville blitt klassifisert som grønt, skal denne investoren premieres eller gis rabatt?

      Jeg ville foreslå at dette punktet strykes. Eventuelt må det gjøres klarere hva dette betyr. Det dekkes kanskje av punktet om «MiljøFUNN» ?

      Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Nesten alle punktene på denne siden har en forståelig kobling til menneske og miljø … bortsett fra dette siste punktet om romindustri som rett og slett virker litt malapropos 🙂

      Finnes det en spesiell grunn til at dette punktet er med? Har det en «grønn» side som jeg ikke ser?

      Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      Som hva da?

      Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      «grønn profil» må utdypes. Hva menes egentlig?

      Comment by Roar Skartlien on 28. oktober 2019

      «skreddersydde virkemiddelpakker» må utdypes. Hva menes?

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Savner et punkt om medisinsk forskning. Norge er altfor avhengig av utenlandske medisin produsenter som tar urimelige høye priser. Medisinsk FoU i Norge kan finansieres av oljefondet og skape mange arbeidsplasser innen FoU og siden innen produksjon av medisiner. Norge kan så i neste omgang eksporter rimelig eller gratis medisiner til fattige land – en vin-vinn situasjon.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Har vi ikke noe om CCS/CCU (– ekstremt dyrt, men helt nødvendig)
      Klyngeløsning
      Realisere BioCCS slik at man får negative utslipp
      Det offentlig må på banen med støtteordninger, men forurenser betaler prinsippet må gjennomføres på sikt
      Offentlig eierskap i samfunnsnyttige sektorer det er urealistisk å se for seg lønnsom drift

      Comment by Ole Martin Solås on 12. februar 2020

      Svært viktig punkt. Romfart og romforskning er viktig for verden generelt, og svært mye av det vi vet om atmosfæren, kllima og miljø kommer direkte fra prosjekter vi deltar i hos ESA.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Her passer det med et nytt punkt:
      Satse på statlig forskning innen genteknologi og ikke bare overlate slik forskning til kommersielle interesser.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Forslag til nytt avsnitt:
      Genteknologi er allerede i utstrakt bruk innen produksjon av medisiner og i diagnostikk. Den nye CRISPR-Cas9 teknologien er et presist verktøy som kanskje kan bidra til utryddelse av arvelige sykdommer.
      Genteknologi har potensiale til å gi økt produksjon av miljøvennlig mat og fôr, biodrivstoff og nye fossilfrie materialer. Slik teknologi kan også kanskje gi oss nye verktøy til å bryte ned plast og annen forurensning i havet.

  • Arbeidslivet (9 comments)

    • Comment by Ellen Malmin on 23. oktober 2019

      Du har anledning med dagens ordninger gjennom klp og spk og få dekket inntektstap i form av uførepensjon. Den samordnes med folketrygden først ved 50%.
      Det er flere som i dag har uføregrad på 20%. Da må i tilfelle denne ordningen tas vekk og dekkes gjennom folketrygden. Det bør heller ses på at arbeidsgiver får dekket tapt produktivitet gjennom ett varig lønnstilskudd for å tilrettelegge slik at flest mulig kan være i arbeid. Jeg mener det er viktigere at det går til bedriften enn å betale det ut i form av trygd.Dette vil gi ett mer inkluderende arbeidsliv og sørge for at bedrifter ansetter. Varig lønnstilskudd brukes i liten grad i dag da det er et av de mest kostbare tiltakene der er. Derimot så ser en at der hvor det faktisk brukes er folk i jobb som ellers hadde vært på uføreytelse.

      Comment by Ellen Malmin on 23. oktober 2019

      Med dagens teknologi bør en se på muligheten til at ansatte i mye større grad har hjemmekontor. Dette vil spare miljøet ( transport) samt gjøre det enklere for familier å ha roligere morgener. Mindre stress og mer tid til å følge opp skolebarn vil på sikt gi gevinst i form av bedre helse og trivsel. Ikke minst redusere sykefravær og fremme inkludering. De som feks har Asperger el andre autismelignende diagnoser vil kunne sitte hjemme og uføre ett godt stykke arbeid uten forstyrrende momenter som gjør dem syke.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Arbeidstiden er IKKE 37 t i Norge:
      Lovdata:
      § 10-4.Alminnelig arbeidstid
      (1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.
      (2) For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kan når arbeidet er særlig passivt, gi samtykke til at arbeidstiden forlenges utover det som er fastsatt i første punktum, men slik at arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.
      (3) For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig.
      (4) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for:
      a) døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
      b) arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager,
      c) arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag,
      d) arbeid som hovedsakelig drives om natten.
      (5) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av sju dager for:
      a) helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
      b) arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord.
      (6) For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under fjerde eller femte ledd og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. § 10-10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. § 10-11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til 36 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager.
      0 Endret ved lover 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006), 15 des 2006 nr. 69 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1406), 15 juni 2007 nr. 21, 19 juni 2009 nr. 39 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822), 24 apr 2015 nr. 21 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 24 apr 2015 nr. 398).
      🔗Del paragraf

      Så dette må rettes!

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Få med: Grove brudd på arbeidsmiljøloven må straffes hardere

      Begrepet, «styrke tiltak» høres rart ut, om vi ikke har konkrete tiltak å komme med «prioritere tiltak» eller «arbeide mot»

      Regjeringen har kommet med en ganske bra handlingsplan, så lett å bli for diffus her.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Lik lønn for likt arbeid er lovpålagt i Norge, og det blir stort sett praktisert i det offentlige. Den eneste måten å forbedre praksisen er å straffe ulikelønn.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Fortsatt satsning mot arbeidslivskriminalitet. Om vi får denne under kontroll vil det gi skatteinntekter, bedre arbeidsvilkår og konkurranse på like vilkår.
      – Økt satsning på begrensing av arbeidslivskriminalitet, herunder fokus på samarbeid med bransjen og kontroll. Særlig fokus på menneskehandel og systematisk bruk av svart arbeidskraft

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Erstatt punktet med:

      Utvide den lovfestede retten til deltidsarbeid. Alle arbeidstakere ha rett til deltid ned til 70%, med unntak kun når det vil medføre stor samfunnsmessig ulempe.


      Grunn: Redusere forbruket og øke livskvalitet. Vi trenger kraftigere tiltak.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Jeg foreslår å stryke dette punktet, men å beholde neste punkt. Redusert standard arbeidstid vil bare kunne glede dem som er i lønnet arbeid. For selvstendig næringsdrivende, som skaffer arbeidsplasser, vil ikke kunne benytte seg av slike ordninger. Offentlige tjenester må ventes å bli dyrere og dårligere om arbeidstiden reduseres.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Dette har vel ikke vist seg å være noen god idé, og punktet bør derfor strykes.

  • Rusomsorg (9 comments)

    • Comment by Christian Lærum-Onsager on 23. oktober 2019

      Det bør tydeliggjøres hva som menes med «illegale» rusmidler. Menes da alle rusmidler, ink tyngre narkotiske midler slik som heroin? Og gjelder dette alle grupper? Det gir mer mening ut ifra et helsefaglig perspektiv å fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser hos personer med et tyngre narkortikamisbruk.

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Vanskelig å forstå?

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Gjerne utredning av legalisering. Men helst ikke. Jeg håper snart partiet kan bli ferdig med legaliserings-tankene og at den ikke kommer opp igjen og igjen. Jeg er rett og slett ferdig med å forsvare det her. Rett-eller galt- denne saken tar bort fokuset fra de viktige sakene våre. Den er utrolig ødeleggende for partiet på bygda, der vi står svakest. Plutselig handler allti valgkapen om hasj? Det er konsekvensen av å fronte dette. Det er lov å tenke strategisk også, alle andre partier gjør det. Denne gjentagende saken er årsaken til at jeg har gått fra aktivt til passivt medlem i MDG. Jeg har tenkt å bli aktiv igjen når vi er ferdig med denne typen små kontroversielle saker.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Enig med Halvor. Stryk siste setning i §3.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Ref. tidligere kommentar. Dette punkt bør strykes.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Tilgjengelighet av hva?

      Comment by Kjell Hartberg on 24. januar 2020

      Jeg er sterkt uenig i tanken om å legalisere besiittelse og bruk av narkotika, det være seg «mer» eller «mindre» farlige stofffer. Mange av de tyngste høringsinstansene til reformen har gått mot forslaget fra Regjeringen, og det med god grunn.
      For det første vil avkriminalisering uvegerlig føre til en generell aksept i samfunnet. Begrensningene og innskrenkningene som politikerne har satt for røyking, er en brukbar illustrasjon. Der har offentlige regler og forordninger ført til en drastisk reduksjon i antall røykere. Holdningene blant folk ble sterkt påvirket. (Og det til og med uten straffetrussel.) Jeg er sikker på at å fjerne straffetrusselen for bruk av stoff, vil føre til en holdningsendring i motsatt retning: «OK, da er det altså greit å ta en rev/syre osv.»
      For det andre: Skulle det bli på tale å avkriminalisere cannabisprodukter alene, vil det være nesten like ille. Dette fordi bruken av «mindre farlige» stoffer er en åpen dør inn til hardt og livsfarlig stoffmisbruk. Jeg har jobbet 42 år som sosionom og vet hva jeg snakker om.
      For det tredje: Selv bruk av «mindre farlig» cannabisstoff gir en dramatisk økt fare for alvorlig psykiatrisk sykdom som schizofreni.

      Comment by Kjell Hartberg on 24. januar 2020

      Ellers er jeg stort sett enig i det som skrives om forebygging og behandling.

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Stryk siste setning i §3.
      Cannabis er et hallusinogen, og ikke et «lettere» rusmiddel.
      Leflingen med cannabis er etter min mening til stor skade for MDG. Når det gjelder det åt utrede har vi tid til å vente på resultatene fra USA. Om legaliseringen der fører til uforandret eller mindre bruk av cannabis er jeg villig til å vurdere det på nytt, men det må uansett fremkomme at cannabis er skadelig, og ikke ønskelig.

  • Psykisk helse (9 comments)

    • Comment by Tove Stenersen on 23. oktober 2019

      » Det skyldes blant annet press fra omgivelsene eller forventninger den enkelte stiller til seg selv, for eksempel når det gjelder prestasjoner, utseende og forbruk.» Det har dere ingen som helst bevis for. Prøv å holde programmet vitenskapelig.

      Comment by Kenneth Solbø Andersen on 28. desember 2019

      I fylkesvalgprogrammet for Troms og Finnmark hadde vi punktet «Etablere en nullvisjon for selvmord». Det er et punkt som kunne ha kommet med her også.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Tettere oppfølging fra saksbehandler i NAV som skal være eneste og primær kontakt. Denne personen skal ha kunnskap om psykisk helse gjerne om det som personer lider av. Saksbehandleren skal ha direkte kontakt med pasienten og bidra med hjelp i søknadsprosessene, generell veiledning og papirarbeid.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Mulighet for å bli direkte henvist til spesialisthelsetjenesten, uten å måtte først ta imot behandling fra DPS som er lovgivning nå. DPS sitter på mindre kunnskap og har færre spesialister og et mindre tilbud. Dette strider imot forskning som sier at rask og kompetent hjelp gir raskere bedring. Heve kompetansen i DPS blant sykepleiere og leger. Sikre den faglige kvaliteten og innhold også i helger, høytider og ferier. Psykisk lidelse tar ikke ferie. Sikre godt ettervern etter opphold på sykehus, DPS, eller i spesialisthelsetjenesten. Dette bør inkludere samtaler og poliklinikk. Etter institusjonsopphold eller poliklinikk: ha god oppfølging fra samarbeid mellom behandler og sosionom og NAV når det gjelder videre utdanning og liv.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Sørge for overgangen fra BUP til voksenpsykiatri er umerkelig og at pasienten for like bra tilbud.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      På institusjon i DPS og spesialisthelsetjenesten må dagen være variert og motiverende. Åpne for dyreterapi, kunstterapi, naturopplevelser, og håndverk, skapende arbeid, hagearbeid. En hyggelig hverdag med opplevelse av mening gir et godt opphold.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Fylle psykiatriske institusjoner med kunst, farger og vedlikeholde dem, slik at de er trivelige og oppholde seg i. Omgivelser, arkitektur, farger og natur kan være helsefremmende. Psykiatriske bygninger kan ofte gjenkjennes som institusjoner, og dette er problematisk i seg selv. De bør ligne på hyggelige hjem slik at pasientene ikke føler seg fremmedgjort og redde.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Tilstrebe primærsykepleie og fast behandler under et institusjonsopphold. Minst én på vakt hver dag/kveld/natt SKAL være spesialist på hver og en av de innlagte sine sykdommer.

      Comment by Ulrikke Torgersen on 20. mars 2020

      Lavterkseltilbud og DROP-in timer bør eksistere i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Dette er noe som i dag kun tilbys av private helsetjenester. Dette bør gjelde i hele landet. Spesialthelsetjeneste bør stebe etter å eksistere i alle deler av landet, både i by og i bygd.

  • Gründere og småbedrifter (8 comments)

    • Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      KOMMENTA: Føy til nederst på side 29: Les også om offentlig og privat eierskap, avsnitt 11 side 22,

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Innhold OK – ingen kommentarer

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Erstatt med:
      Gründere, organisasjoner og bedrifter som vil bidra til lokalsamfunnet skal få gode, forutsigbare vilkår.

      Grunn: alt for mye fyllord. Frivillig arbeid og friluftsliv har ingenting grundere og småbedrifter og gjøre, og de andre arbeidsplassene som er nevnt klarer jeg ikke se noen grunn til å fremheve. Spesielt ikke viktige velferdsoppgaver som jeg fortrinnsvis ønsker offentlig drift av.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Lette vilkårene for etablering og drift av små bedrifter ved å lempe på byråkratiske krav, og likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Naturopplevelser. Innføre ETIS – Europian Tourism Indicator System. Aktivt og intensivt arbeid for å øke/forbedre grønn turisme.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Ved å: Innføre samme minstefradrag for næringsinntekt som for lønnsinntekt
      Frita de minste bedriftene og bedrifter i oppstartsfasen fra aga
      Satse på næringer der vi har konkurransefortrinn
      Høykompetanse næringer
      Petroliumsrelaterte høyteknologi på andre arena.
      Fiskeoppdrett kan utvikles til å bli bærekraftig

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Sette ned skatt på tjenester
      Minimum 10 doble såkornfond
      Rask nedskriving i de bransjene man ønsker skal vokse
      Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftspolitikken (grønne skatter), for å styre både forbrukeratferd og næringsutvikling i bærekraftig retning

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 30. mars 2020

      Dette punktet er nok spesielt relevant i forbindelse med den pågående Corona-pandemien.

  • VÅRT LIVSGRUNNLAG (8 comments)

    • Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Dette er selve kjernen i vår framtid. Økosystemene har ingen klare grenser, men griper inn i hverandre. Slagordet «for mennesker og miljø» er nokså dekkende for dette.

      Miljøpolitikk har tidligere ikke blitt godt nok prioritert av andre partier. Vi, verden og kommende generasjoner – trenger et parti som prioriterer miljøet. Det er våre barn, barnebarn osv, som skal overta jorda etter oss. Politikken til de fossile partiene som styrer landet vårt nå, er ikke basert på dette. Dette er hårreisende egoistisk, og ikke noe jeg vil være kjent med.

      Jeg har en følelse av at andre partier bruker miljø og klima-politikk bare for å sanke flere velgere. Dette kan jeg si, fordi de til nå ikke har turt å sette klimapolitikken høyt nok. De har bare «kastet seg på» den grønne bølgen.

      Dette burde stå over døra til alle valglokaler: «I dette valget har vi ikke noe valg lengre. Stem MDG»!

      Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Og dette er politikken i Norge! Noen mennesker stemmer ut i fra hva deres foreldre og besteforeldre stemte på. Dette er utrolig sneversynt. Det er å se bakover i tid, ikke framover.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Enig. Hele «Vårt Livsgrunnlag» er bra og burde ikke kreve mye endring. Egentlig det meste av bakgrunnen for Miljøbevegelsen.

      Comment by Håkon Dahle on 27. oktober 2019

      Det er flott det som står her, men jeg foreslår at vi også holder oss til det vi skriver om «klarspråk» senere i programmet og unngår ord som «paradigmeskifte». Programmet vårt bør være forståelig for alle, inkludert de som er tidlig i tenårene (vi går inn for senkning av stemmerettsalderen til 16 år) og alle de som ikke har norsk som morsmål.

      Forslag til ny setning: «De Grønne går til valg på en helt ny norsk miljøpolitikk», eller noe slikt.

      Comment by Thomas Skodbo on 29. oktober 2019

      Både klimatiltak og naturvern bør vektlegges.
      MDG bør imøtegå den antroposentriske holdningen som har vokst fram de siste århundrene, som hevder at mennesket er alle tings mål, og at alle andre arter kun er midler som vi kan bruke for å nå våre mål. I stedet bør MDG vektlegge at mennesket bare er én av mange arter på jorda, og at alle disse artene har sine egne mål, som ikke nødvendigvis er sammenfallende med våre, og at de har samme rett på liv og ressurser (herunder habitater) som oss.

      Comment by Håkon Dahle on 3. november 2019

      Det er dette kapitlet som er essensen i MDG.

      Det er derfor riktig at det står først i programmet.

      Jeg er derimot ikke helt komfortabel med rekkefølgen på underkapitlene:

      1. Livet på land
      2. Livet i havet
      3. Klimaet på jorden
      4. Tilpasning til klimaendringer
      5. Forurensning og miljøgifter
      6. Dyrevelferd

      Denne rekkefølgen er merkelig. Jeg mener rekkefølgen her bør sorteres etter hva som er viktigst. Jeg foreslår derfor følgende endring:

      VÅRT LIVSGRUNNLAG
      1. Klimaet på jorden (dette er TRUSSEL NUMMER 1)
      2. Forurensning og miljøgifter (dette påvirker nettopp klimaet)
      3. Tilpasning til klimaendringer
      4. Livet på land
      5. Livet i havet

      Jeg foreslår også at «Dyrevelferd» flyttes lenger ned, inn under «GRØNT NÆRINGSLIV» da det hører sammen med Fiskeri/Jordbruk/Skogbruk. Dyrevelferd er viktig, men det er overhodet ikke like viktig som truslene vi står overfor av klimaendringer. Klimaendringer truer menneskehetens eksistens. Vi må ikke glemme det.

      Comment by Ove Braaten on 25. november 2019

      Det som er skrevet her er meget bra, men vi burde lagt til et kort avsnitt om at vi også ønsker et skifte i utenrikspolitikken der vi tar avstand fra bruk av folkerettsstridige våpen (ABC våpen) og bruk av vold for å løse mellomfolkelige konflikter.

      Comment by Kjell Magne Fagerbakke on 14. februar 2020

      [Nå trenger verden målrettet og handlekraftig politikk som viser omsorg for fremtidige generasjoner. ]

      Tiltak som arealnøytralitet og vern av opptil 50% av naturen er mål vi vil jobbe mot.

  • Internasjonal økonomi og handel (7 comments)

    • Comment by Christian Lærum-Onsager on 24. oktober 2019

      Burde dette punktet omformuleres? Det virker som om «skatt på finansielle transaksjoner» i dag brukes til fordel for «Robin Hood-skatt». Jeg tror det vil være lettere for de som leser programmet å finne nyttig informasjon, for eksempel at skatt av denne typen er innført i flere land allerede, hvis begrepet her oppdateres.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Enig. Tenk om FN kunne melke Finansindustrien så det monner. Og innrette det slik at bremser kreativiteten og kanskje kan markedsføres som noen positivt også for de som betaler. Er sikkert naiv her.

      Comment by Egil Solberg on 24. oktober 2019

      Er det noe på gang her også ? I så fall, pek på det, slik at det blir mulig å se realistiske mål/resultater

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Hvordan?

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Jeg mener vi ligger alt for nær bondelaget her, og mener at inntekter til bønder i større grad bør være basert på landskapsbruk/pleie enn på produksjon.

      Comment by Bjørn Sandvik on 23. november 2019

      Bedre fomulering enn forrige punkt, som vel omhandler det samme. Legg til noe a la den første setninga der her, og sløyf resten.

      Comment by Nils-Anders Nøttseter on 25. november 2019

      Dette er svært viktig å videreføre, og gjerne forsterke. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å kunne ha fremdrift, og for tiden ser det ut til at EU er eneste organ som jobber med temaet.

      Dette er bare ett eksempel: https://www.tv2.no/spesialer/longread/vindparadiset

  • Språklig mangfold (7 comments)

    • Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Alle lærebøker skal ha tilnærmet lik andel på nynorsk og bokmål. Fjerne bokmål og nynorsk klasser slik alle lærer begge målformer fra 1. klasse i alle fag.

      Comment by Brita Marie Servan on 26. november 2019

      Her bør vi ta mer i. Tospråklig fagopplæring er en rettighet ifg opplæringslova, som alt for ofte ikke blir fulgt opp i skolen (verken i kommune eller fylkeskommune). Forslag til punkt:
      – Øremerke midler til tospråklig fagopplæring og undersøke hvordan en kan sikre at denne rettigheten blir fulgt opp i skolen

      Comment by Odin Hørthe Omdal on 10. januar 2020

      Nytt punkt.

      * Støtte utvikling av norsk språkteknologi på nynorsk og bokmål, der språkdata må bli fritt tilgjengeleg utan nokon form for bruksbegrensningar.

      Språkrådet har teke dette opp og sagt at det er viktig. Nett no må du vera diger for å få til bra taleteknologi, og det vert omtrent umogleg å få til like bra tenester på norsk som på engelsk. Spesielt for mindre selskap som har mindre data. Det er viktig at me ikkje alle må byrja prata gebrokken engelsk, eller normert bokmål (grøss) for at maskinene skal forstå oss. Google har kreftene til å gjera dette sjølv, men problemet er alle dei andre føretaka, som ikkje har so store ressursar og difor ikkje vil prioritera å laga data for norsk.

      Det finst allereie noko data i språkbanken https://www.nb.no/sprakbanken/ – men det er *alt* for lite og som regel «feil» data. Mykje har òg feil bruksrettar som gjer at t.d. Mozilla Common Voice / deepspeech (som prøver laga fri programvare taleattkjenning) ikkje kan bruka det.

      Viss staten hadde støtta oppretting av data og forskning og ei oppbygging av miljøa på Universitetet på dette, so kunne den dataen ha massiv positiv effekt for norsk språk so lengje alt er fritt tilgjengeleg (slik det er ingen grunn for andre å ikkje at det i bruk).

      Comment by Odin Hørthe Omdal on 10. januar 2020

      Bevare høyrast so sært ut som om det noko museums-greier. Det er jo ganske feil.

      * Styrka nynorsken i offentleg kommunikasjon for å gjera han reelt sidestilt.

      Noko slikt høyrast betre ut.

      Comment by Odin Hørthe Omdal on 10. januar 2020

      Veldig for dette punktet her.

      Framlegget frå Øyvind høyrast bra ut, MEN, det er berre for oss som er fødde bokmålingar. Å ha 50-50 vil vera bra for oss, men det vil vera veldig skadelidande for nynorsken som treng «positiv diskriminering» slik det er i dag.

      So det måtte i so fall vore «Lærebøker i bokmålskrinsar skal frå 1. klasse ha tilnærma lik 50% nynorsk, medan i nynorskkrinsar skal alle lærebøkene vera på nynorsk.»

      Men det vil nok vera vanskeleg å forklara, sjølv om det vil vera det rette for norsk språk. Alle lærer seg jo bokmål uansett kva du gjer, det er nynorsken som treng hjelp sjølv i nynorskkommunar.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Bruken av nynorsk er på vikende front, og holdes i live ved bruk av statlige tiltak. Den nynorske litteraturen vil likevel leve videre. Obligatorisk undervisning og egne karakterer i sidemål er forhatt av de fleste skoleelever, og avskaffelse av dette er en overmoden sak. Selv kan jeg godt lese nynorske bøker, men jeg har aldri hatt noen som helst glede eller nytte av sidemålsundervisningen jeg fikk i skolen. Vi hatet den for 40-50 år siden også. Tid og motivasjon i skolen er knappe goder som må prioriteres, og nynorsken burde prioriteres ned.

      Jeg foreslår å stryke første setning i §2 og §§10, 11, 12 og 13

      Comment by Aggie Handberg on 20. mars 2020

      Styrkingen bør innebære at man lytter til brukerorganisasjoner (NDF, LSHDB etc.) samt utredninger som støtter en omorganisering av tolketjenesten.

  • GRØNT NÆRINGSLIV (7 comments)

    • Comment by Bjørn Sandvik on 24. november 2019

      Som nevnt før, oljenæringa har ingen skattefodeler, men skatteulemper i forhold til resten av næringslivet.
      Men enig i at disse bør skjerpes.

      Comment by Bjørn Sandvik on 24. november 2019

      Som nevnt før: Oljesektoren har skatteulemper i forhold til andre næringer.
      Men enig i at disse ulempene bør skjerpes.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Syns første del er for drastisk, nok en gang nevnes ikke-eksisterende skattefordler for oljenæringa.

      Comment by Christian Hansson on 11. januar 2020

      På egnet sted (nytt underkapittel?) trenger vi for 2021-2025 å gå dypere og lenger og samtidig være konkrete. Næringspolitikk må henge klart samen med andre politikkområder som godt arbeidsliv og å gå bort fra overkonsum som status i kulturen. Foreslår:

      Vi må legge til side overdrevet forbruk som veien til status. I stedet må vi øke fokus på andre former for anerkjennelse og glede, som renommé og opplevelsen av å bidra til samfunnets utfordringer. Dette er drivkrefter som vi vet fungerer godt innen akademia, gratis programvareutvikling og i frivillig arbeid.

      Vi må samtidig gjenopprette balansen mellom kommersielle virksomheters mål og samfunnets påtrengende behov. Den private kapitalistiske eiermodellen har bidratt til en utrolig vekst og velstand i Norge. Samfunnet står nå overfor andre store utfordringer. Vi må legge til rette for at kommersielle virksomheter bidrar til å løse natur- og klimakrisen og ikke forverrer den.

      Dette krever en overgang til eierformer som åpner for andre overordnede mål enn vekst og profitt, som stiftelser (som sparebankene, Gjensidige og Det Norske Veritas) og statlig majoritetseierskap (som Equinor og Telenor). Disse modellene er allerede utbredt og fungerer godt. Ved majoritetseierskap kan staten sette miljøkrav direkte. Stiftelser har egne mål som sier hva de skal gjøre, og de kan staten sette krav til.

      En slik overgang har andre, store fordeler på veien til et samfunn med livskvalitet i sentrum. Det vil dempe dagens overdrevne effektivitetspress i arbeidslivet og bekjempe forskjellene i samfunnet. Livet blir mer meningsfylt når man kan jobbe for samfunnets påtrengende behov, ikke mot dem, og slike virksomheter vil tiltrekke seg dyktige ansatte.

      Nye punkter:
      – legge til rette for en overgang til eierformer som stiftelser og statlig majoritetseierskap, for virksomheter over en viss størrelse, slik at privat eierskap ikke lenger dominerer. Virksomhetene må ha målsettinger om å bidra mest mulig til å løse natur- og klimakrisen.

      —-
      Begrunnelse:
      2021-2025 MÅ være perioden vi gjør store grep i samfunnet. Det er en erkjennelse vi ser begynner å komme og som innen 2021 vil være enda mye klare. MDG må være partiet som har konkrete tiltak, ikke bare vakre ord som de andre. MDG må fortsette å plante flagget fremme og sette kurs.

      Uansett hvilke grep staten tar så vil samfunnsendringene måtte være raske og dype. Tiltakene som foreslår er ment å være enklest mulig å gjennomføre, velprøvd, minst mulig radikale/risikofylte og ikke høres for skremmende ut for velgerne. De kan gjennomføres gradvis og behøver ikke iverksettes for alle virksomheter for å ha effekt. Forslagene er åpne nok til at graden av inngripen kan kalibreres, ev. strammes til gradvis (som styrken i insentiver/tilretteleggelse og lovkrav).

      Comment by Christian Hansson on 12. januar 2020

      Stiftelse / not-for-profit selskaper øker i popularitet og fremstår i økende grad som en mulig tredje vei mellom statlig direkte styring av økonomien og privat kapitalisme.

      Kronikk i Guardian: «There’s a rising tide of entrepreneurial companies globally that have business plans, make profits and pay good wages, yet are legally incorporated as “not-for-profit”. They are a bold response to the common misunderstanding, compounded by use of the words “non-profit” and “charity”, that not-for-profit entities cannot be successful businesses.»
      (https://www.theguardian.com/sustainable-business/2014/oct/01/for-profit-capitalism-selfish-unsustainable-behaviour-inequality)

      Nærmere analyse:
      http://www.ephemerajournal.org/contribution/not-profit-world-beyond-capitalism-and-economic-growth

      Comment by MDG Haugesund on 9. februar 2020

      Utfasering av olje & gass må ikke bli tvunget, men et resultat av manglende etterspørsel. Vi må ha en avgiftssystem på fossilt brennstoff som ikke gjør det lønnsomt lengre å bruke olje & gass.

      Næringslivet etterspør nå allerede en skikkelig CO2-taks for å få den nødvendige ‘energy transition’ på gang.

      Comment by MDG Haugesund on 14. februar 2020

      Få inn setning om at uttak av naturressurser er uttak av felles naturformue og ikke ren verdiskaping.

  • Internasjonal solidaritet og bistand (7 comments)

    • Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Kvinner er halvparten av jordens befolkning og de og deres barn som rammes hardest ved misbruk ihht FN SDG og ved klimaendringer. Derfor bør det settes høyt på agendaen til ethvert selskap som driver med handel i utviklingsland.

      FN SDG bør inn som et styrende verktøy på alle de 17 målene.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Jeg savner en positiv vinkling på innvandring – nesten uansett årsak. Spesielt er det viktig å ta vel imot flyktninger fra gamle jordbruksland som f.eks. Syria som har mye å lære oss om jordbruk. Norge er like stort som Tyskland i areal og har større hav- ressurser, men bare 1/14 av størrelsen på befolkningen. Vi trenger og befolke alle våre tomme hus og nedlagte bruk. Vi trenger å befolke landsbygda og vi trenger å befolke nord-Norge. Jeg viser i denne sammenheng til min kommentar til punkt 8, bærekraftig jordbruk.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      God paragraf, men savner en setning i retning av: Norsk bistand skal konsentreres der den gir størst nytte lokalt.

      Jeg mener for mye av bistanden fremdeles brukes på fåfengte prosjekter og/eller land hvor det av ulike grunner er vanskelig å få til utvikling (selv om utvikling er sårt trengt).

      Jeg mener også for mange bistandskroner brukes på internasjonale aktører (som enkelte FN-organisasjoner), som har blitt så store at det går på bekostning av nytteverdien lokalt. Jeg tror derfor konsentrasjon og tøff prioritering i geografiske og tematiske områder er nødvendig.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Ref kommentar over, synes jeg tallfesting av nivået på bistanden er noe utdatert. Norge er på et høyt nivå, og et press på å få brukt opp pengene hvert år for å opprettholde nivået.

      Jeg mener vi nå trenger en gjennomgang og konsentrasjon av hvordan midlene brukes, og at nivået (om det er 0,9% eller 1,1%) er sekundært. Her mener jeg MDG kan skille seg litt fra de andre partiene, og være mer tydelige på at det er nytten av kronene som er det viktige, ikke nivået.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Bør denne knyttes til klimafinansiering under Paris-avtalen?

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Om jeg ikke har oversett det i andre deler av dokumentet, bør det ikke her fremkomme noe om bruk av pensjonsfondet til fornybar energi utenfor ‘miljømandatene’. For eksempel: De Grønne vil kjempe for at unoterte investeringer i fornybar energi også kan være utenfor miljømandatene.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      Hele bistandspolitikken til MDG bør videreutvikles og konkretiseres i langt større grad.

      En høy bistandsandel av nasjonalinntekten må begrunnes med et meningsfullt innhold som vi vet vil sette mennesker i sårbare og fattige land i stand til å komme over fattigdomsgrensa.

      FN-organisasjoners måte å drive bistand på har mange svakheter, for eksempel at de driver mye prosjektbasert over 1-2 år for så å trekke seg ut. Dette er ofte ikke bærekraftig bistandsforvaltning, fordi det ofte legger til rette for korrupt atferd i materielt sett fattige lokalsamfunn.

  • Likestilling og likeverd (7 comments)

    • Comment by Camilla Langen on 27. november 2019

      Styret i De Grønne Glitrende ønsker at dette videreføres i neste stortingsprogram.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Er dette virkelig nødvendig? Hva slags kjønnskategori?

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Forkortelsen bør forklares og sertifiseringen begrunnes.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Jeg syns dette er for tamt å ønsker en klarere likestillingprofil og forslår dette i stedet: (teksten blir også sent på mail der den blir lettere å lese.)
      Likestilling og kjønn
      Et samfunn uten patriarkalske maktstrukturer og like rettigheter er et bedre samfunn for alle.
      Kjønnsbasert vold
      Satse på forebygging av kjønnsbasert vold, og stanse overføringen av voldelig atferd og normer mellom generasjonene
      Ikke- voldkurs
      Samtaler med foreldre i utsatte områder
      Oppfølging av voldsdømte
      Oppfølging av handlingsplanen mot voldtekt
      Likestilling og helse
      4R-metoden bør brukes for å avdekke om kvinner får dårligere behandling av helsevesenet (forskning viser dette). Starte med universitetssykehuset.
      Sette en grense for hvor lang vei det skal være til en fødeavdeling og hvor fort en kvinne kan sendes hjem etter en fødsel
      Likestille menn
      Selvmord blant menn er mye høyere enn blant kvinner
      Kartlegge hvorfor menn tar selvmord
      Forebygging av selvmord
      Utrede hvorfor det er menn som dør i arbeidsulykker
      Utrede hvorfor menn oftere kommer i fengsel, og dømmes til strengere straffer
      Tiltak for holdningsendring omkring far som omsorgsperson og tanken om at mor er viktigst for barnet
      Selvstendig rett for fedre til foreldrepenger
      Tiltak for å endre barnevernets holdning til far
      Kursing av barnevernsansatte
      Pålegg om endring i rutiner
      Utrede uklarhetene mellom Barnevernloven og Barneloven som fører til forvirringen om fars rettigheter og rolle
      Tiltak for å fange opp menn som mangler et sosialt nettverk og faller utenfor samfunnet
      Arbeidsliv
      Oppfølging av det offentliges og bedrifters aktivitetsplikt med likestillingsarbeid
      Jobbe for at lønnsforhandlinger skal inneholde pott for utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
      Sikre at det offentlige følger arbeidsmiljøloven, med vekt påå deltidsarbeid, og gir fulle stillinger der det er mulig. Offentlig vikarpool for helsearbeidere må vurderes
      Foreldre og barn
      Reell tredeling av foreldrepengeperioden.
      Reevaluere handlingsplanen mot kjønnslemlestelse for å revitalisere sivilsamfunnets rolle når det kommer til å stanse omskjæring (begge kjønn)
      Fokus på betydningen av far som omsorgsperson
      Juridisk
      Jobbe for å få inkludert prinsippet om likestilling av kvinner og menn i Grunnloven og andre lover, i tråd med artikkel 2 i Kvinnekonvensjonen til FN
      Sikre at felleseie også inkluderer pensjons- og forsikringsinntekter
      Sikrer at kjønnsperspektivet er en del av all politikk og programmer som handler om det samiske folket
      Etiske retningslinjer for voldtektssaker for forsvarsadvokater
      Utredning av et alternativ til frontfagmodellen (den er det største hinderet for likelønn i Norge)
      Få ulikelønn inn i straffeloven
      Likestillingssertifisering
      Følge opp resultatet av 3R-metoden i det offentlige, (en metode for å avdekke forskjeller – hvem får hva og på hvilke vilkår) og ta grep for forbedringer
      SSB sine statistikker bør inkludere 4R-metoden, spesielt når det gjelder helse og arbeidsliv
      Øremerke skoleringsmidler av fagdommere og meddommere på vold og voldtekt
      Et likestilt samfunn
      Sette fokus på indirekte diskriminering, for eksempel av kvinner som er etniske minoriteter, eller som har funksjonshemninger
      Iverksette nye tiltak for å sikre at kvinner er like godt representerte som menn i alle deler av samfunnet
      Prioritere å utvikle kompetansen til minoritetskvinner, for å oppmuntre til deltakelse i offentlig og politisk liv
      Tiltak for å øke kvinners deltagelse i politikk
      Trekk i partistøtten ved manglende kjønnsbalanse
      Få på plass retningslinjer for bruk av en mer kjønnsspesifikk tilnærming i politiske planer
      Oppdatere retningslinjene for demokrati i de politiske partiene til å inkludere krav om hvordan kvinner skal inkluderes
      Øke bevilgningene til oppfølging av brudd på likestillingsloven
      Støtte organisasjoner og tiltak som har som målsetning å endre skjev maktfordeling
      Likestilling og media
      Utrede om overseksualisert fremstilling av jenter og kvinner i media påvirker nivået av kjønnsbasert vold
      LHBTQ+
      Jobbe for å få et lovverk som hindrer diskriminering av LHBT-personer i helsevesenet
      Sikre at alle som jobber i helsevesenet får opplæring, for å hindre dårlig behandling av LHPT-personer
      Jobbe for en gjennomgang av barnefordelingsregelverket
      Iverksetter spesialtiltak for å løse problemene til lesbiske og transkjønnete asylsøkere
      Likestilling i barnehage og utdanning
      Flere mannlige ansatte i barnehagene og skolene
      Øke bevilgningene på tiltak for likestilling
      Folkehelsekampanje mot voldtekt og forebyggende holdningsarbeid i barnehagen og skolen
      Likestillingsstipend i videregående og høyere utdanning for dem som velger utradisjonelt
      Endre loven slik at man kan målrette bruk av kjønnspoeng i høyere utdanning mer fleksibelt
      Grep for å forhindre at guttene faller ut i skolen

      Comment by Christian Hansson on 10. januar 2020

      Nytt punkt:
      – Innføre krav om ansettelsesprosesser uten navn, bilde, kjønn, sivil status, alder, eller annet som ikke er relevant for stillingen
      —-
      All forskning viser som kjent at folk med ikke-vestlige navn i mye mindre grad kommer til intervju. I orkestre ansettes langt flere kvinner når den som prøvespiller er bak et forheng og ikke synes.

      Setter fokus på ubevisst bias, som antakelig er hovedforklaringen.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Dette bør strykes.
      Det er ikke et inngrep i noens frihet at de ikke kan gi blod.
      Historien har vist at homoseksuelle menn har økt risiko for seksuelt overførbare infeksjoner, og det kan oppdages nye.
      Ingen vil kritisere oss for å ikke ha med dette punktet.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [ feministisk politikk]

      Hva er en feministisk politikk? Beskriv, framfor å bruke begreper som velgere legger høyst ulike betydninger i.

  • Livskraftige regioner og kommuner (7 comments)

    • Comment by Rita K.Veland on 19. november 2019

      Kreve at kommunene faktisk bruker Klimaplan og regnskap dynamisk.

      Comment by yvonne tonnaer on 12. januar 2020

      Grønne innovasjonsprosjekter:
      Pengepott til såkalte Grønt flaggprosjekter(skoler som engasjerer seg for miljøet i en 3årsperiode).
      KOmmunen gi støtte til opprettelse av skolehage, parsellhage( frigjør jord og støtter dyrkingstiltak.
      Opprettelse av sansehager i.f.m. sykehjem, omsorgsboliger, skoler.

      Comment by Bjørn Bjørstad Pedersen on 8. mars 2020

      Det bør kanskje også være et punkt om å øke fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom. Per i dag har fylkeskommunene ansvaret for kollektivtransport, der det vil kreves betydelige investeringer for å øke tilbudet og omstille det til nullutslippsløsninger.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Gå inn for å legge ned regionnivået på bakgrunn av at det har svak demokratisk forankring og virker fordyrende. Vi betaler for mye for å ha møter ingen følger med på, iallefall i Viken. Nivået har begrenset verdi fordi det har for få/malplasserte arbeidsoppgaver. Med regionreformen har de fleste mistet tilhørighet til sitt fylke og økonomien har blitt mer presset.

      Vgs og tannlege bør til kommunen (evt interkommunalt samarbeid) og transport bør til staten. Dette har en grønn ideologisk forankring fordi vi har som grunntanke at vi skal skape levende, sterke lokalsamfunn. Kollektivtilbudet kan også bli bedre, i tillegg til at vi blir mer tvunget til å prioritere veiprosjekter fra et statlig perspektiv.

      Det viktigste som skjer i kommunen i dag er regulering av eiendom. Det vil ikke bli en stor ekstrabelastning politisk å ta seg av dette i tillegg, når kommunen fra før har som oppgave å finne plass til nye skoler. Mye i skolen bestemmer nasjonalt eller av de ansatte. Kommunen kan ha bedre innsikt i hva slags tilbud lokalbefolkningen trenger enn fylket og det kan bli positivt for fremtidige elever.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Vi bør i større grad bruke miljøkriterier på den måten at man etterspør en løsning litt lengre fram i tid (innovative anskaffelser).

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 20. mars 2020

      Vi bør slå sammen kommuner for å bevare generalistkommuneprinsippet. Små kommuner gir bare en haug med interkommunale selskaper. Det er mulig å føle tilhørighet til stedet sitt selv om det ikke lenger er en kommune. Viktig å kommunisere at man kan slå sammen kommuner uten å legge ned biblioteker osv – det handler om ledelse og sammenlignbarhet. Vi skal fortsatt ha kortreiste samfunn.

      Comment by Øystein Bønes on 20. mars 2020

      Foreslår å stryke alt etter komma: «og at kommunesammenslåing uansett skal være frivillig og dermed avgjøres lokalt». Det lar seg neppe gjøre å få en god struktur hvis alle skal ha vetorett. Så er det heller ikke slik at hvis alle kommuner hver for seg skal velge partnere så gir det en god helhet for en større region. Noen steder vil det være hensiktsmessig å dele kommuner som blir fordelt på nye kommuner. En god helhet forutsetter en overordnet plan og da kan ikke alle ha vetorett.

  • Skogbruk (7 comments)

    • Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Bra, vi bør også nevne hvordan vi skal håndtere de resterende 90% i samme setning

      Comment by HALVOR on 13. november 2019

      Gjeninnføre Tilskudd for skogsdrift i bratt terreng. Begrunnelse:
      Norge har en høy andel skog i bratt terreng. Dette er allslags skogtyper og terreng. Mye er produksjonsskog som ikke er verneverdig Tilskuddet til taubanedrifter i bratt terreng er tatt bort. Det har fått den konsekvensen at såkallte gravedrifter promoterers i skogeierforeningene. Dvs at det graves midlertidige driftsveier i bratt terreng for å avvirke skog. Forskjellen i driftskostnader er bare ca 10kr/m3. Ved bruk av taubane er det ingen maskiner i kontakt med bakken og avvirkning kan gjøres på en veldig skånsom måte. Vi foreslår å innføre tilskuddet slik at den produksjonsskogen som står i bratt terreng og allikevel skal avvirkes, kan avvirkes på en radikalt mer skånsom måte. Ikke minst i forhold til den forventede økte nedbøren som kommer med klimaendringene og erosjon på slike utsatte plasser. [jeg kan skaffe bilder av eksempler på forskjellige driftsformer i bratt terreng ]

      Sitka – plantasjer for å ta opp Co2 Begrunnelse:
      Vi trenger en felles forståelse for at klimatiltak ikke kommer uten bivirkninger. Vi kan ikke sitte passive å vente på perfekte løsninger, og det meste har uansett noen bivirkninger.. Skal vi suge opp co2 fra atmosfæren er skog den mest effektive «maskinen». Sitka tar opp 50% mer co2 enn norsk gran. Den er uhyre upopulær, men der det allikevel kan stå produksjonsskog, så vil ikke det bli noe verre med sitka med hensyn på artsmangfold, friluftsliv og skogbunn. En plantasjeskog av norsk gran har lignende problemer. Nibio klassifiserer den som ikke farlig mhp spredning siden den formerer seg i relativt langsomt tempo. Det er mye følelser knyttet til treslaget, men skog er vel mye bedre enn tekniske løsninger ala mongstad-type anlegg? Og ikke minst mye mer effektivt mhp livssyklus-regnskap.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      I dette kap. bør det være en paragraf der MDG går imot flatehogst.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Føy til: «med kunstgjødsel» på slutten av paragrafen.

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Betyr dette en subsidiering av biodrivstoff? Det er jeg mot.

      Comment by Synøve Skogstad on 19. desember 2019

      Føye til:
      » , blant annet ved mer plukkhogst og stans av all hogst i yngle- og hekketiden.»

      Comment by Gunnar Hasle on 14. februar 2020

      Det bør være med et nytt punkt.
      Flatehogst må bare tillates i plantet skog, og ikke i naturpreget skog. En tiendel av trærne må settes igjen, om det er norske tresorter. Ved nyplanting skal det ikke plantes monokulturer, men det må gis plass til flere arter, for å reetablere skogene som naturomåder. Det må være tillatt å la fornyelsen skje naturlig, og uten bruk av markberedning og sprøytemidler. Skogplanting med ikke-norske tresorter må forbys.

  • Forskning og høyere utdanning (7 comments)

    • Comment by Christian Lærum-Onsager on 24. oktober 2019

      Burde det presiseres her at det også er snakk om studier uten signifikante resultat?

      Comment by Øyvind Hadland on 18. november 2019

      Absolutt nødvending å få til en bedre fordeling av forskningsmidler, gjerne som “Self-organized fund allocation” (SOFA). Alt for mye tid og ressurser går med på søknadskriving og søknadsprosesser. https://www.sciencemag.org/news/2017/04/new-system-scientists-never-have-write-grant-application-again

      Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      Veldig bra – ingen kommentarer.

      Comment by John S Jannesson (Grønne Studenter) on 8. desember 2019

      Det er flere ting som som trenger å revideres med dagens poengsystem. Blant annet er det et CO2-drivende system fordi man blir kreditert for å fly mer til andre universitetsmiljøer.

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 10. januar 2020

      Vi bør legge om finansieringsordningen helt og gå vekk fra tildeling basert på studieplasser og forskning produsert. Finansiering bør gis til institusjonen som helhet og må heller øremerkes hvis det er prosjekter som skal utføres. Universitetene må for det første ha mest mulig autonomi. I dag ligger det veldig mye føringer i finansieringen, blant annet ved at man blir uforholdsmessig belønnet ved internasjonale engasjementer og ved å publisere mye (kvantitet) i anerkjente tidsskrift (fremmer ikke nødvendigvis nytenking)

      Comment by Signe Bakke Sølberg on 10. januar 2020

      Det er kjempeviktig at studenter får rett på arbeidsavklaringspenger eller at vi oppretter en egen ordning for overgangsstønad for nyutdannede. Det er mange studenter som enten fortsetter med å ta enkeltemner for å få stipend bare for å overleve etter studiene eller som velger å ta en ikke-relevant jobb fordi overgangsledighet er et faktum. Det er å gjøre det unødvendig vanskelig å finne en jobb der du kan bidra med den kunnskapen du har fått under utdanning.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      I Norge er det slik at om man skal få offentlig støtte til forskning må den være en del av et større forskningsprogram, gjerne gjennom EU. Vi snakker da om forskningssøknader på mange millioner kroner. Før fantes det noe som het småforskmidler, men den ordningen har gått ut. Det betyr at om man har en godt prosjekt som det trengs for eksempel et par hundre tusen kroner for å gjennomføre er det ingen mulighet til å få støtte til det om det ikke kan innlemmes i et eksisterende forskningsprogram. Jeg foreslår et nytt punkt:

      Avsette ti millioner kroner til småforskmidler, som det kan søkes om til forskningsprosjekter som ikke inngår i større forskningsprogrammer.

  • Medier og offentlighet (6 comments)

    • Comment by birgithe schumann-olsen on 25. oktober 2019

      Folkebibliotekene har som formål å være en arena for offentlig samtale og debatt, formålsparagrafeni lov om folkebibliotek. Under «medier og offentlighet» synes jeg MDG skal støtte denne rollen spesielt, heller enn arbeidet mot spesielle målgrupper. Folkebibliotekene er kommunale og har derfor veldig ulike økonomiske muligheter til å kunne oppfylle denne viktige rollen

      Comment by Ove Braaten on 26. november 2019

      Tillegg, slik at setningen lyder: -Være pådriver for en saklig, vitenskaps- og verdibasert debatt som inviterer til samarbeid og et felles ansvar for samfunnet,

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Det bør være med et punkt om å sikre og styrke innsynsretten gjennom offentlig postjournal.

      Comment by Arne-Wilhelm Theodorsen on 17. mars 2020

      skape en debatt som er faktabsert, opplysende, konstruktiv, tolerant og inviterende.

      Comment by Arne-Wilhelm Theodorsen on 17. mars 2020

      Er jo enig, men synes dette kan bli litt malplassert

      Comment by Arne-Wilhelm Theodorsen on 17. mars 2020

      Jeg savner noe om sosiale medier som mediekanal /informasjonskanal

  • Fiskeri (5 comments)

    • Comment by Gunnstein Lye on 26. oktober 2019

      Tvetydig setning, klargjør: «…og vi vil at kvoter som ikke lenger er i bruk skal gå tilbake til staten.» – hvis det er det som er ment.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Dette står i motstrid til pkt 7. Foreslår å skifte ut orde «eie» med leie.

      Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Setningen kan misforstås som at vi ikke ønsker at ubrukte kvoter skal tilbake til staten. Sett punktum etter «Markedet» og stryk «og at», Ny setning begynner med «Kvoter som ikke lenger er i bru, skal . . . . «

      Comment by Bjørn Sandvik on 2. desember 2019

      Hva tenker en på her?

      Comment by Maria Skartsæterhagen on 20. mars 2020

      Jeg synes vi burde ha et punkt til på fiskeri som omhandler foredlingen av fisk. Det bør være et mål at foredlingen skjer lokalt, i Norge, både for å unngå unødvendig transport og for å ta vare på/skape arbeidsplasser i distriktene. Selv om totalkostnaden blir noe større ved å bruke norsk arbeidskraft burde vi være villig til å betale dette. Jeg er imidlertid usikker på hvilket/hvilke virkemidler som bør brukes for å få dette til…

  • En trygg oppvekst (5 comments)

    • Comment by Marit Hoff on 31. oktober 2019

      «At barnevernet skal gjennomføre flere hjelpetiltak før det blir aktuelt med omsorgsorgsovertakelse»: Jeg synes dette utsagnet ikke gir mening slik det står. Lovteksten har bestemmelser om at hjelpetiltak alltid skal prøves eller vurderes før omsorgsovertakelse foreslås for Fylkesnemnda. Problemet er som regel at hjelpetiltakene er for dårlig tilpasset, for svake og følges opp for dårlig. Dette er nøye beskrevet i Helsetilsynets rapport (januar 2019) «Det å reise vasker øynene», kapittel om Hjelpetiltak.

      Comment by Pål Børge Henriksen on 25. november 2019

      Å behovsprøve barnetrygden er en dårlig idee!
      Barnetrygden er i dag universell, tilnærmet lik en borgerlønn da eneste betingelse for å få tilgang til goden er å ha barn.

      Å behovsprøve barnetrygden vil komme i konflikt mot andre deler av programmet som borgerlønn!
      Borgerlønnens natur er at den universell og gjør ikke forskjell på fattig og rik. Når alle får den så føler man seg verken spesiell eller mindre verdt. En føler seg likeverdig. Borgerlønn/barnetrygd er betingelseløs, frigjør menneskelige ressurser og forenkler byråkratiet.

      Å behovsprøve barnetrygden gjør det motsatte av det som er den gode intensjonen- den gir en følt forskjell på det å være fattig eller rik. Det vil si at den som får barnetrygd behovsprøvd, vet at de får den fordi de er fattige. Med andre ord de føler seg fattige og mindre verdsatt når de får goden, en slags skamfølelse. Å behovsprøve krever også mye byråkrati!

      Mye bedre å arbeide for mest mulig universelle løsninger og heller fordele velferden progressivt over skatteseddelen/etaten!

      Men barnetrygdens satser må økes kraftig og den skal ikke regnes som inntekt for de som er sosial eller uføretrygd!

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Generelt til kapitlet:
      La norske barn få en individuell rett til å klage sin sak inn til FNs barnekomité
      Styrke barnevernet, det skal være en løsning for barn i krise
      Mindreårige asylsøkere skal ha samme rettigheter som norskfødte barn
      stoppe utsendelsene av flyktninger som kom som mindreårige når de fyller 18 år, de bør ha rett til å fullføre en utdannelse og en realistisk mulighet for å skaffe seg arbeidstillatelse og jobb i Norge som voksne
      Sørge for at FNs barnekonvensjon blir fulgt
      Øke systematisk kontroll av private skoler og barnehager. Spesielt om det er organisasjoner uten pedagogisk grunnlag som menigheter etc som har ansvar for drift

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      For foreldre med flyktningbakgrunn er kurset ICDP (International Child Development Programme) et nyttig veiledningsverktøy på gruppenivå som mange kommuner har sertifiserte ansatte i.

      Kurset COS (Circle of Security) har fått svært gode tilbakemeldinger fra foreldre, og egner seg for foreldre med barn fra nyfødtalder og utover barnehagealder/barneskole.

      Tilbys gratis til samtlige? Et godt forebyggende tiltak, som da ikke vil stigmatisere for de som antatt trenger det mest.

      Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      Jeg savner en mer helhetlig forståelse av hva en trygg oppvekst handler om. Foreldre som har hovedmandatet i omsorg for barna og familiekonteksten som den viktigste faktoren for en trygg oppvekst for barn bør vise seg i konkrete tiltak fra MDG.

  • Sjøtransport (5 comments)

    • Comment by Ove Braaten on 30. november 2019

      Savner et punkt der vi går inn for at det skal føres klimaregnskap for bygging, drift og opphogging av norske skip, inkludert for alle skip registrert i NIS (norsk internasjonalt skipsregister).

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Gjerne også nevne hurtigbåter.

      Comment by Ole Martin Solås on 11. februar 2020

      Det burde også bli en bedre ordning for støtte til ombygging av eksisterende skip.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Elektriske ferjer kan fungere, men det er langt frem til at vi kan få batterikapasitet nok og ladekapasitet nok i fremmede havner til å å elektrifisere internasjonal skipsfart. En gang i fremtiden kan det kanskje bli mulig, men dette punktet bør strykes nå.

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Også dette er urealistisk, om fiskebåtene er ute i flere dager. Men punktet om grønn teknologiutvikling for skipsfart bør stå. Kanskje fremtidens skip kan drives med Thorium-kraft?

  • NORGE I VERDEN (5 comments)

    • Comment by Øyvind Jæger on 24. oktober 2019

      Siden har ingenting om internasjonal koordinering i arbeidet for klodens klima og global grønn politikk. Det bør den ha. Faktisk bør det utarbeides et eget avsnitt «Internasjonal koordinering og samarbeid», hvor det redegjøres for hvordan MDGs målsettinger og arbeide overfor relevante internasjonale organisasjoner.

      Comment by Thomas Skodbo on 29. oktober 2019

      Jeg er enig med ovenstående kommentar. Norge bør arbeide for naturvern internasjonalt.
      Forbruket av ressurser (herunder areal og energi), nasjonalt og globalt, bør styres i større grad, og være basert på fakta. Et internasjonalt samarbeid bør innledes der man
      1) Kartlegger mest mulig av jordas ressurser
      2) I henhold til dette setter opp mål for forsvarlig og rettferdig ressursbruk som ivaretar interessene til alle andre arter.

      Comment by kjersti Aspheim on 10. januar 2020

      Mulig jeg bare har oversett det, men finner ingenting om Arktis Råd og bevilgninger til forskning som i regi av dem.

      Det bør forskes mer på effekter av havforsuring, og alle deler av marine næringsnettet for å finne ut hvilke organismer og livsstadier som påvirkes mest av surere hav, og annen forurensning. Spesielt i Arktis. All utvikling, selv såkalt bærekraftig utvikling er dårligere for de sårbare naturområdene, som for øyeblikket er i total katastrofe, enn vern. Og ekstremt sårbar for næringslivet som bare ser det økonomiske potensiale som åpner seg når isen smelter.

      Jeg synes Arktis fortjener et eget kap, ikke minst fordi jeg tror mange av våre velgere har forstått hvor katastrofale endringer som skjer der.

      Comment by Einar Maitre Ekern on 10. januar 2020

      Helt enig i et mer slagkraftig FN med fokus på internasjonalt rettssystem. Mener MDG kan være tydelig på at vi vil konsentrere innsatsen i FN på FN sin kjernevirksomhet (internasjonal lov og orden) – implisitt at støtten tones ned til alt annet FN driver med, herunder også de store utviklingsaktørene.

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Foreslår å stryke setningen: «I prinsippet har alle mennesker på jorden samme rett til våre felles naturressurser »
      Det mener vi vel ikke. Hvert land har rett til sine naturressurser, og plikt til ikke å ødelegge andres, for eksempel ved forurensning.

  • Fred og internasjonal konfliktløsning (4 comments)

    • Comment by Andreas Nordang Uhre on 12. desember 2019

      Dette punktet er overflødig og kan strykes. Grunnloven som den står nå krever sannsynligvis at regjeringen må innhente Stortingets samtykke for å beslutte norsk militærdeltagelse i krig og væpnet konflikt, til tross for at operasjonene har sikkerhetsrådsmandat.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Føy til «det beste» i den første setningen, slik at den lyder: «De Grønne ser på ikkevoldelig motstand og dialog som det beste egnede verktøy til å dempe og løse konflikter når de oppstår».

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Endre denne setning til: «Arbeide for global nedrustning og avskaffelse av atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen».

      Comment by Gunnar Hasle on 22. februar 2020

      Jeg mener at «ikkevoldelig» er et problematisk begrep, da det bare beskriver hva det ikke er, men ikke hva det er. Ordet forbindes med pasifistiske bevegelser fra 1970-tallet.
      Hvis vi mener noe om dette burde vi kanskje heller snakke om diplomati, press gjennom handelsboikott, streiker, og kanskje til å med sabotasjeaksjoner som ikke fører til skader på mennesker. Jeg foreslår å endre til:
      «De Grønne ser på sivil motstand, dialog og diplomati som egnede verktøy til å dempe og løse konflikter når de oppstår.

  • Kulturarv (4 comments)

    • Comment by Isak Slettebø on 24. oktober 2019

      Arbeide for kreativ gjenbruk av gamle bygninger istedenfor å bygge nytt. Se på Oslo, der de reiser signalbygninger i øst og vest og lar kulturarven stå til nedfalls, hvis de da ikke river den direkte. Det er skadelig både for miljøet og for kulturen.

      Og det er delvis rikspolitikk, for noen av bygningene har nasjonal funksjon.

      https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/2016/AA-slaa-opp-med-historien

      Comment by Claes Lampi on 24. oktober 2019

      Hei! Dette er det eneste stedet i hele programmet bygningsvern står omtalt. Det er bra det står her, men det bør også skrives et avsnitt om bevaring og gjenbruk av alle typer bygg i kapittelet om arealbruk. Gjenbruk og bevaring av eksisterende bygningsmasse er betydelig mer miljøvennlig enn å rive å bygge nytt. Dette er altså ikke bare snakk om eldre kulturminner, men den totale bygningsmasse i landet. Derfor bør det skrives om dette i kapittelet om arealbruk. Selv om nybygg kan være mer miljøvennlige når de står ferdige, så viser studier at bevaring av eksisterende bygningsmasse gir et betydelig mindre fotavtrykk. Det samme gjelder utskifting av bygningsdeler. Energieffektivisering er ikke bestandig mer miljøvennlig enn å reparere og vedlikeholde eksisterende løsninger.

      Comment by birgithe schumann-olsen on 25. oktober 2019

      Her synes jeg Nasjonabiblioteket bør nevnes spesielt. Mandatet deres omfattar innsamling, bevaring og tilgjengeleggjering av publisert innhald innanfor alle typar medium. De digitaliserer ALT pliktavlevert materiale i Norge og tilgjengeliggjør dette for folk. Materiale falt i det fri er tilgjengelig for alle, annet materiale er tilgjengelig for folk gjennom folkebibliotekene. Jeg synes det bør være et punkt om at MDG vil ivareta og sikre NBs rolle som eit kulturpolitisk redskap for langtidsbevaring av kulturarven

      Comment by Thomas Bendiksen on 13. desember 2019

      Støtter kommentar om gjenbruk av bygninger fremfor å bygge nytt. Kanskje tilføye at det må stilles krav om en gjenbruksplan (arvtaker og forsvarlig finansiering) av bygningsmassen før vedtak om å bygge nytt (for å unngå at institusjoner flytter inn i nye bygg samtidig som de gamle står tomme).

  • Friluftsliv og idrett (4 comments)

    • Comment by Jon Arne Strand on 24. oktober 2019

      Det er det beste jeg har hørt på lenge!

      Men så må vi ikke glemme at friluftsliv også er viktig når det gjeldet «reparasjon» av fysisk og psykisk syke mennesker. Dette vil spare samfunnet for enorme utgifter.

      Det er viktig at de som skal overta jorda etter oss, får et godt forhold til naturen. At de mener at naturen har en verdi i seg selv, uten tilrettelegginger. Og at den er verdt å bevare slik den er.

      For å oppnå dette, så er det avgjørende hvordan barn og unge introduseres til friluftslivet. Slik at de blir glad i naturen. Friluftsliv må være positivt for barn. Dette vil avgjøre hvordan de behandler den senere.

      Derfor må dette gjøres av kompetente mennesker. Og da mener jeg ikke at de trenger å ha en mastergrad i biologi. Men at det gjøres av gode foreldre eller voksenpersoner. Noen som har et godt forhold til naturen, og som kan være et godt modellbilde.

      Comment by Ola Eian on 1. februar 2020

      Fjerne punktet/hvorfor allemannsretten ikke bør grunnlovsfestes (uten videre):

      – allemannsretten vs. privates rett til å begrense allmenn ferdsel er utvilsomt grønt, og en god norsk tradisjon
      – allemannsretten vs. muligheten til å begrense allmenn ferdsel av hensyn til naturmangfoldet er mer kontroversielt

      Det er i dag mulighet til å sette begrensninger for allmenn ferdsel i feks. naturreservater (en av verneformene «områdevern» i naturmangfoldloven). Allemannsretten er lovfestet i Friluftsloven. Grunnloven er derimot hevet over begge lover, og vi må derfor vurdere om punktets nåværende ordlyd vil fjerne/redusere naturmangfoldslovens mulighet til å begrense allmenn ferdsel.

      (lenke til artikkel fra forskning.no «Bør allemannsretten begrenses?»)

      Comment by Gunnar Hasle on 15. februar 2020

      Strykes.
      Vi har Friluftsloven, LOV-1957-06-28-16, og den er god nok.
      Skulle vi liksom dumme oss ut med å gå inn for en grunnlovsendring?

      Comment by Kristian Normand on 13. mars 2020

      Jeg savner konkrete punkter om esport. Eksempler vil være å for eks. legge til rette for oppretting av en nasjonal esportorganisasjon, og å si noe om finansiering, for eksempel fra overskuddet til norsk tipping. Det burde også være et politisk mål at vi får lokket et stort, internasjonalt esportsarrangement til Norge i året.

  • Lufttransport (3 comments)

    • Comment by Jens Veberg on 22. november 2019

      Staten, ved Samferdselsdepartementet, kjøper persontransport med fly gjennom anbud. Kontrakter tildeles etter priskonkurranser. Miljø- og klimakrav bør vurderes i konkurransen for å stimulere til utvikling av utslippsfri lufttransport.

      Comment by Kim Aastangen on 8. desember 2019

      Det offentlige dekker i dag kostnadene for veldig mange unødvendige flyreiser innen Sør-Norge og til Sør-Sverige. Stortingsrepresentantene er «dopet» med å fly gratis på disse strekningene, og derfor vil de ikke at jernbanen skal konkurrere med fly. Det bør legges sterke restriksjoner på refusjon av utgifter til slike flyreiser for stortingsrepresentanter og offentlige ansatte. Og tilsvarende restriksjoner bør tas inn i oppdragsavtaler mellom det offentlige og private aktører.

      Comment by kjersti Aspheim on 6. januar 2020

      Legg til punkter:
      Ta initiativ til samarbeid mellom Widerøe, Avinor og andre aktører for å få el-flyrute som trafikkerer Lakselv, Mehamn og Berlevåg
      Ta initiativ for en utbyggingsplan for el-fly for å elektrifisere alle små flyplasser i Norge
      Fjern Avinors rett til å subsidiere/støtte flyruter som ikke er el-fly

  • JUSTIS OG BEREDSKAP (3 comments)

    • Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Justisdepartementet bør ikke ha ansvaret for beredskap. Sikkerhet og beredskap er et eget fag som IKKE handler om kriminalitet eller viljebestemte ulykkeshendelser. Justisdepartementet, Politidirektoratet, Politiet og PST bør fokusere på håndtering av kriminalitet og terror o.l., dvs det vi med et fellesbegrep kaller for TRYGGINGSTILTAK. Forøvrig bør det etableres et klart skille mellom politi og påtalemyndighet. Vi bør heller gå inn for å etablere et eget departement for Risikostyring, dvs forebygging av IKKE VILJEBESTEMTE ULYKKER / ULYKKESPROSESSER eller MILJØKATASTROFER (sivile Sikkerhetstiltak) Vern (barrierer som hindrer/stanser ulykkesprosessen(e) og Beredskap (tiltak for å minske konsekvensene av ulykker dersom sikkerhets- og vernetiltak svikter) og Normalisering for å reparere oppståtte skader på mennesker, miljø eller materielle verdier.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Veldig ba – ingen kommentar.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Veldig bra – ingen kommentar.

  • Beredskap (3 comments)

    • Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Jfr tidligere kommentar til hoved kapittelet «Justis og Beredskap». Foreslår å endre overskriften her til:
      «SIKKERHET OG BEREDSKAP».

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Foreslår §1 endret til: Sivil sikkerhet og beredskap blir stadig viktigere for samfunnet på grunn av økt kompleksitet, økt sannsynlighet for ulykker og katastrofer og for økt alvorlighetsgrad av ulykker og katastrofer. Vi vil derfor opprette et eget departement for sivil sikkerhet og beredskap. Sivilforsvaret og beredskap som i dag ligger under justisdepartementet vil bli overført til det nye Sikkerhets og Beredskapsdepartementet.

      Comment by Ove Braaten on 3. desember 2019

      Ut ifra mitt forslag om nytt departement, foreslår jeg dette endret til: Etablere Direktoratet for sikkerhet og beredskap med ansvar for å påse at lover og regelverk for Sikkerhet og Beredskap (HMS) blir fulgt, spesielt Internkontrollforskriften. Direktoratet rapporterer til Sikkerhets og Beredskaps-departementet. Nåværende statlige tilsyn skal vurderes sammenslått til ett tverrfaglig sterkt tilsyn i dette direktoratet. HMS-gruppen består i dag av Arbeidstilsynet (AT), Direktorat for brann- og eksplosjonsvern (DBE), underlagt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Produkt- og elektrisitetstilsynet (PE), underlagt Barne- og familie-departementet (BFD) for produktområdet, KRD for el-området., Statens forurensningstilsyn
      (SFT), underlagt Miljøverndepartementet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, underlagt Justisdepartementet, jfr Notat 2000:8 av Statskonsult: «Organisering av statlig tilsyn i Norge». Viser også til notat «Regelverksutvikling» av 25.01.1988, forfatter: Spesialrådgiver Ove Braaten (kopi kan oversendes).

  • Kulturelt mangfold (3 comments)

    • Comment by Thomas Bendiksen on 13. desember 2019

      Forslag om å endre fra «dans» til «scenekunst». Når man bruker generelle begrep som musikk og litteratur, bør man også bruke scenekunst som samlebetegnelse.

      Comment by Thomas Bendiksen on 13. desember 2019

      Nytt kulepunkt om å etablere Den kulturelle bæremeisen, på lik linje med de andre DKS-ordningene?

      Comment by Anna Myking on 10. januar 2020

      Utrede et rettferdig system slik at alle naturlige bidragsytere ( f.eks komponister, klippere, fotografer, produksjonsdesignere) i audiovisuelle medier sikres rettigheter / økonomisk godtgjørelse ved videresalg, repriser.

      Saken over er nå snart 3 år gammel, men saken er fremdeles ikke løst.

  • Sivilsamfunn og frivillighet (3 comments)

    • Comment by Mona Elisabeth Falck Lines on 28. oktober 2019

      Trykkleif: Mangler en s i sivilsamfunnsorganisasjoner

      Comment by Rita K.Veland on 18. november 2019

      Kommunene bør kunne utarbeide planer for frivilligheten. Sette ned et utvalg bestående av folkevalgte, innbyggerrepresentanter fra næringsliv og idrettslag til jobben med å lage frivillighetserklæring.

      Comment by Vibeke Nenseth on 20. mars 2020

      Hvorfor begrense til universitetene? (Kan like gjerne være koblet til forskningssentre, forskningsinstitutter (ofte stiftelser), høyskoler, forsknings- eller næringsparken, e.l. ) «ved universitetene» kan ganske enkelt strykes

  • Flyktninger og asylpolitikk (3 comments)

    • Comment by Marit Kiste on 19. november 2019

      Ønsker å ta vekk begrepet «anstendig» fordi det er et uklart begrep.
      Er ellers veldig glad for setningen i slutten av avsnittet som fastslår at vi skal ivareta både flyktningene» og den… sosiale bærekraften i landene som tar i mot dem.»

      Comment by Tor Kjensjord on 27. november 2019

      Jus og menneskeretter
      (innhold passer ikke helt inn i oppgitt kapittel, det finnes fra MDGs side ikke opprettet noe)

      Svær svikt i forvaltningens og domstolenes rettspraksis foteligger, enhver rettsvitenskapsstudent vet at rettskildene inkluderer konvensjoner og traktater. Ved rettskonflikt skal individet alltid favoriseres. Hjemmelskrav og rettssynlighet, eget uttrykk… Se legalitetsprinsippet gr. L .§96.
      Flere andre straffefritaksgrunner finnes.
      Det er også en lovgitt plikt til rettshjelp innen forvaltningen, internt og eksternt.
      Her er svikten enda mer massiv.

      Rettsgjenopprettelse.
      De som er berørt er de som (oppfyller minst ett av følgende krit.) tiltalt, straffet, som unnlot å utøve sin rett grunnet feilaktige rettsråd eller mangelfull rettsforståelse grunnet feil i forvaltningen, domstoler eller selve teksten. Dette er det som er rettelig tilgjengelig for borgeren.

      Man skal inkludere alle borgere uansett stats- eller manglende – statsborgerskap i:Rettsopprettelse, full type. Erstatning, oppreisning.

      Man skal påse at dette blir fullt ut utført, og erklæring fra rett organ om at målet er fullt ut oppnådd skal kreves.
      IS-barna fra Tyskland hentet i al-Hol; mulighet for hjemsendelse gir handlingsplikt også her.

      Comment by Ove Braaten on 29. januar 2020

      Foreslår tillegg sik at setningen lyder: » – Grunnlovsfeste retten til å søke asyl og at alle asylanter, flyktninger og statsløse har rett til å arbeide for å skaffe seg inntekt for sin egen og sine barns underhold så lenge som oppholdet i Norge varer».

  • Urfolk og nasjonale minoriteter (2 comments)

    • Comment by Arild Gangdal on 24. oktober 2019

      Vil at vi ser på muligheten for å sikre samenes stemme på stortinget med 3 garanterte seter. Etter modell fra New Zealand og maoriene sine garanterte seter i parlamentet.

      Comment by Ruth Kylland Martinsen on 3. november 2019

      Viktigste støtte til Kvænsk at det blir godkjent som eget språk i Norge, noe som utløser statlig undervisningsplikt. Se Europeisk språl-charter

  • AREAL OG TRANSPORT (2 comments)

    • Comment by Ove Braaten on 27. november 2019

      Den andre setningen – «slik vil det også være i fremtiden» – er en spådom eller påstand som ikke bør stå i vårt program og bør derfor fjernes og erstattes med følgende forslag til setninger: Vekst i byregionene fører til sterkt press på omliggende matjord ressurser. De Grønne går derfor inn for en politikk som vil bidra til å snu utviklingen slik at ungdommen flytter tilbake til landsbygda der ressurser vil bli tilgjengelige for sysselsetting i landbruket – jf bruksretten – eller i sekundærnæringer som oppstår i kjølvannet av økningen i antall bruk som bruksretten legger til rette for.

      Comment by Øystein Bønes on 20. mars 2020

      I utgangspunktet et veldig flott punk. «Slik vil det også være i fremtiden» er en svært sannsynlig påstand, men vi trenger ikke å ha påstander i programmet. Kan ta ut denne ene setningen.

  • Fag- og yrkeskompetanse (2 comments)

    • Comment by Anne Karin Larsen on 24. oktober 2019

      Lærere på programfag i yrkesfaglig utdanning , skal ha yrkesfaglærerkompetanse. Dvs. Bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Det er mulig å ta denne utdanningen innen nesten alle programområder på yrkesfag.

      Opptakskrav til studiet er fag-/svennebrev og yrkespraksis. De har derfor en unik kompetanse og bør har fortrinn ved ansettelser på yrkesfaglige skoler. Det er uheldig at de skal konkurrere med sykepleiere og ingeniører med PPU. Deres felt skal være i profesjonsutdanningene. De har ikke faglige forutsetninger på linje med yrkesfaglærere med BA som yrkesfaglærere.

      Comment by Kirsten Opsahl on 4. november 2019

      Mange yrkesfag har forsvunnet fra Norge og dermed også mye teknisk kunnskap om de aktuelle fag. Det gjør oss avhengig av kompetansen ofte i utviklingsland.

      Hente tilbake kompetansen på disse områdene slik at vi kan gjenskape yrker og få tilbake næringer. Det gir oss kortreiste produkter og nye arbeidsplasser.

  • Omsorg og rehabilitering (2 comments)

    • Comment by Sella Aarrestad Provan on 24. november 2019

      Jeg tror ikke det er sikkert at løsningen er å rehabiliteres vekke fra sitt lokale miljø, det kan være vanskelig å komme tilbake i jobb og vanlig aktivitet. For noen er nok løsningen å reise bort, men med begrensede ressurser tror jeg vi også bør styrke lokal rehabilitering som feks Frisklivssentraler, som jeg allerede har nevnt. I tillegg kunne jeg ønske at vi så på fysisk trening igjennom hele livet. Hvorfor slutter mange å trene når de blir voksne og hva kunne vi spart om flere folk klarte å holde seg aktive? Hvorfor er det så store forskjeller i forventet levetid mellom fattige og rike, øst og vest i Oslo? Jeg håper vi kan ta tak i noen av dette. For eksempel kunne man forsøkt å innføre kommunale og rimelige treningstilbud for voksne på dag- og kveldstid flere steder. Man kunne hatt en prøveordning der man pålegger bedrifter over en viss størelse å gi sine ansatte treningsfri 20 minutter 2 ganger i uken . Det kan jo være at det kunne gitt en nedgang i sykefravær for utsatte grupper. Jeg vet at mange idrettshaller er fullbooket, men det er også veldig dyrt å drive med organisert idrett i Norge både for voksne og barn. Vi skriver litt om idrett for barn under kultur, men kanskje kommunale idrettsanlegg også kunne bli flinkere på å gi et rimelig livsløp tilbud i samarbeid med kommunen.

      Comment by kjersti Aspheim on 9. januar 2020

      Neste punkt:
      – Sikre at eldre og syke ikke blir transportert på natta da dette gjør dem forvirret.

      – sikre at kronisk syke ikke faller mellom to stoler slik at de blir utskrevet på grunn av at de er ferdigbehandlet, men fremdeles er pleietrengende.

      – sikre at helsetilsynet følger opp at eldre får sykehjemsplass når behovet er der.

  • Integrering og inkludering (1 comment)

    • Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [• Styrke og differensiere opplæringen i norsk språk og samfunnsliv for asylsøkere for å bidra til raskere integrering.

      ¶ 18
      Leave a comment on paragraph 18 0
      • Kartlegge flyktningers og asylsøkeres kompetanse for å kunne tilby arbeidsrettet opplæring eller jobb så tidlig som mulig. ]

      Dette er standard prosedyre i Norge i dag, og trenger følgelig ikke å stå i programmet?

  • HELSE OG OMSORG (1 comment)

    • Comment by Mona Falck Lines on 28. oktober 2019

      Jeg er helt enig i at vi skal ha et sterkt offentlig helse- og omsorgstilbud. Men jeg mener også at vi må slutte å motarbeide private aktører på dette området. Her har Rødt fått altfor stor påvirkning. Privat initiativ og mangfold er positivt også innen helse og omsorg. Det offentlige må bli flinkere til å inngå avtaler og stille krav til leverandører her, som på alle andre områder der offentlige midler betaler for en vare/tjeneste.

  • Aktivt seniorliv (1 comment)

    • Comment by Ingunn Grande on 3. februar 2020

      Erstatt P 8 med:
      Sikre fleksibel bruk og utbygging av boformer for gjensidig hjelp og glede mellom barnefamilier, unge, voksne og eldre.

  • UTDANNING OG KOMPETANSE (1 comment)

    • Comment by Knut Iversen Foseide on 20. mars 2020

      [Livsmestring må derfor løftes frem i skolen.]

      Dette er allerede en del av fagfornyelsen, så det vil gi mer mening å gi noen føringer for hvordan livsmestring bør foregå.

  • Grønn varetransport (1 comment)

    • Comment by Øyvind Kjus on 4. november 2019

      Få inn en satsning på Hydrogen som drivstoffløsning for varetransport på vei.

Source: https://databank.mdg.no/program/all-comments/