Meny

40 – EN GOD START PÅ LIVET

Barndommen har egenverdi. Den legger samtidig grunnlaget for hvordan livet skal utvikle seg gjennom ungdom og voksenliv. Alle barn har rett til en god start i livet. Tidlig innsats og ressurser for å få til dette er viktig både for det enkelte menneske og samfunnet som helhet. De fleste barn og unge lever gode liv i trygge familier, men noen vokser opp i mer utsatte situasjoner. Det er en samfunnsoppgave å støtte disse til en tryggere oppvekst. 

Tiden som ungdom og ung voksen kan være en sårbar fase i livet for mange. De Grønne vil ha et samfunn med mindre press og stress, der mangfold og likeverd er grunnlaget for det sosiale livet. Våre unge skal ha mulighet til å bli trygge og selvstendige mennesker med kompetanse til å utvikle seg, delta, påvirke og skape.  

De Grønne vil:

  1. Sikre alle barn og foreldre en god start på familielivet, gjennom god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og god oppfølging ved adopsjon eller fosterhjemsplassering.
  2. Gi helhetlige hjelpetiltak til gravide under svangerskapet, spesielt dersom det er mistanke om omsorgssvikt under og etter svangerskap.
  3. Øke ressursene til helsestasjonene for å kunne gi en tettere oppfølging av barn og foreldre som trenger det. 
  4. Kjempe mot barnefattigdom gjennom bedre tilgang på fritidstilbud og gratis barnehage for lavinntektsfamilier, samt økte barnetillegg for uføre og enslige forsørgere.
  5. Sikre alle barn mulighet til barnehageplass i nærmiljøet.
  6. At barn og unge skal ha rett til medbestemmelse etter evne i alle sammenhenger og på alle nivåer som angår dem.
  7. Styrke kompetansen i helsevesen, barnehage og skole for tidlig å avdekke vold, mobbing og overgrep mot barn.
  8. Gjennomføre tiltak som gjør barns hverdag minst mulig påvirket av forurensning og giftstoffer.
  9. Lovfeste krav til kompetanse for ansatte og ledere i barneverntjenester og på barneverninstitusjoner.
  10. Innføre en veiledende bemanningsnorm i den kommunale barneverntjenesten.
  11. Rekruttere flere beredskapshjem og fosterhjem som tar imot søsken for å sikre at søsken kan plasseres i samme fosterhjem dersom de ønsker det selv. 
  12. Øke det kulturelle og språklige mangfoldet blant fosterfamilier, beredskapshjem og ansatte i barnevernet.
  13. Tilrettelegge for flere lokale lavterskeltilbud for familier i sårbare situasjoner, blant annet i samarbeid med helsesykepleiere og barnehager.
  14. Tilrettelegge hverdagen bedre for barn med nedsatt funksjonsevne og sjeldne diagnoser. 
  15. Styrke tilbud om møteplasser og språkopplæring til foresatte og barn som ikke bruker barnehage, som for eksempel Åpen barnehage.
  16. Delt innstilling VIII:
    1. Flertallet: Videreføre kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år.
    2. Mindretallet (Anna S. Kvam, Hulda Holtvedt, Ingrid Liland, Hallvard Surlien): Avvikle kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for familier som venter på barnehageplass. 
  17. Styrke skolehelsetjenesten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 01.12.2020
    I 1. utkastet var det med et punkt om traumesensitiv omsorg. Hvorfor er det fjernet?
  • 07.12.2020
    Bra. Det er veldig viktig å huske på at ikke alle babyer er barnehageklare ved ett års alder, og at mange småbarnsavdelinger i barnehagene har for dårlig bemanning til å ivareta barna godt nok dersom det er veldig mange babyer i ett-årsalderen på avdelingen. Å tvinges inn i en slik barnehage vil ikke være bra for barnets utvikling.
  • 08.12.2020
    Veldig glad for dette. Men: Jeg syntes det burde være et tillegg som åpner for andre løsninger enn kontantstøtten, som gir samme funksjon. F.eks "Videreføre kontantstøtten inntil eventuelt andre økonomiske tiltak muliggjør at foreldre kan velge en løsning som passer deres familie frem til to års alder." Eks en forlenget og meget fleksibel permisjonsordning kunne hatt samme effekten (eks 18 mnd der foreldrene kan ta ut dager etter ønske i et lettere system enn idag).
  • 08.12.2020
    Her skulle det vært en presisjon av hva dette innebærer. Kun pengemidler? Eller en form for prioritering? Skulle det også her vært foreslått et minumum av helsesykepleiers timer ved skolen ift elevantall, f.eks? Det varierer enormt mellom kommuner hvor mye hs er tilstede ved skolene. Det varierer også enormt hvor mye hennes kompetanse er en del av skolens tverrfaglige arbeid, eller om hun sitter alene på et kontor med 'solo'-arbeid. I tillegg varierer det enormt om helsesykepleiere ved skolene har et nettverk eller tilhørighet utenom kontoret ved skolen. Jeg har sett en helsestasjon på nært hold gjennom en kommunesammenslåing som har gått fra en kultur med mye fellesskap og mulighet til støtte mellom hs'ene i skolene, til at det i ny kommune er vanlig at alle sitter alene på hver sin skole med minimal støtte/fellesskap seg imellom :( I forhold til å bli sittende alene i stadig samtaler med barn som har det vondt og enkelte bekymringsverdige ting som fortelles, syns jeg det er et stort tap for skolehelsetjenesten at helsesykepleierne blir stadig mer isolerte i sin jobb på skolene.
  • 08.12.2020
    Jeg finner ikke noe annet sted i programutkastet enn her, hvor det kunne vært sagt noe mer konkret om persmisjonsordning. Før programfestet vi fortsatt tredeling. Er dette tatt bort? Det syns jeg er meget flott, og håper vedvare. Men har det ikke kommet forslag om andre permisjonsordninger med større fleksibilitet og/eller lengde? Såvidt meg bekjent er flere i MdG engasjert i dette. Jeg har til og med begynt å forespeile mange velgere som står mellom KrF, FrP og MdG i saken (da permisjonsordningen er viktigste sak for de), at MdG er i ferd med å bevege seg i en retning fra tredeling til større fleksibilitet. Viktig, viktig sak for mange (sped)barn og familier! Som psykolog som jobber med gravide og familier i barsel kan jeg ikke få understreket nok at vi må ha en tydelig og god politikk som går bort fra dagens rigide ordning!
  • 08.12.2020
    Jeg spør om det samme som Jens Petter Pedersen.
  • 22.12.2020
    Rekruttere flere beredskapshjem og fosterhjem som tar imot søsken, for at søsken kan plasseres sammen dersom en faglig vurdering tilsier det og de ønsker det selv. Som oftest er det ideelt at søsken plasseres sammen, men i noen tilfeller er det grunner som taler mot. Dette fanges ikke alltid opp ved at barna uttrykker det selv, enten fordi de er for små eller av andre grunner. Derfor er det viktig å presisere at det også burde komme an på en faglig vurdering.
  • 21.01.2021
    Det er en lang rekke instanser/institusjoner i tillegg til NAV som er inne når krevende situasjoner oppstår. BUP/Barnevern/Lege/Kommune osv. Søknadsprosesser er krevende osv. Dette er svært krevende for de som kommer i slike situasjoner. Dette må sees på / defineres slik at de som trenger det kan få direkte individuell hjelp til å stå i det.
  • 23.02.2021
    Jeg har skrevet masteroppgave om Arbeiderpartiets argumenter mot kontantstøtta. Det er en kritisk idéanalyse, og Miljøpartiet de Grønnes standpunkt settes flere ganger opp som en kontrast til det moderne sosialdemokratiets definisjoner av verdiskaping, utvikling og felleskap. Jeg har dessverre ikke skrevet en kortere versjon enda. Oppgaven kan leses her: https://munin.uit.no/handle/10037/18660 eller her: https://docplayer.me/194986661-Fellesskapet-baby-hvorfor-er-tidlig-barnehagestart-sa-viktig-en-kritisk-ideanalyse-av-arbeiderpartiets-argumenter-mot-kontantstotta.html. Jeg er for øvrig tidligere Venstre-medlem, som meldte meg ut pga vedvarende, sterk uenighet om oppvekstpolitikken. Som man kan se av oppgaven, sympatiserer jeg med det som har vært MDGs holdning i denne saken, og håper at dere vil beholde kontantstøtta i programmet og tviholde på denne i eventuelle regjeringsforhandlinger etter valget.