Meny

42 – GRUNNSKOLE

Skolen skal utvikle grunnleggende holdninger, verdier og kompetanse som enkeltmennesket og samfunnet trenger og har glede av. En god skole tar vare på barnas nysgjerrighet og læringslyst gjennom variasjon i pedagogiske virkemidler og ved å se hvert enkelt barns forutsetninger og behov. De Grønne vil redusere omfanget av testing og målstyring, sikre lærerne faglig handlingsrom og mest mulig tid til elevene. 


Et godt, inkluderende læringsmiljø er både viktig i seg selv og som forutsetning for læring og utvikling. Dyktige og motiverte lærere er avgjørende for elevenes læringsutbytte. De Grønne vil sørge for at vi har nok lærere, med god tilgang på etter- og videreutdanning, og at lærerne støttes av en ledelse, lærerteam og andre fagfolk som kan følge opp sosial- og helsefaglige spørsmål. 

En god skole av er en av de viktigste arenaene for barns læring og mestring, men den er ikke den eneste. I historisk sammenheng tilbringer barn mer tid på skolen enn noensinne. Fri lek, tid med familien og aktiviteter utenfor skolen er også viktig for barns utvikling og dannelse. De Grønne vil verne om barns tid utenfor skolen, og går derfor mot utvidelser av skoledagen.

De Grønne vil:

  1. Styrke skolens arbeid med bevissthet rundt etikk, demokrati og menneskeverd og respekt for naturen og miljøet slik dette er definert i verdigrunnlaget for læreplanverket.
  2. Tilrettelegge for praktiske arbeidsmåter i alle fag ved å legge til praktiske ferdigheter som en sjette grunnleggende ferdighet.
  3. Ta et krafttak mot mobbing, trusler og vold mot både lærere og elever.
  4. Øke elevmedbestemmelse og elevrådenes involvering i planlegging og gjennomføring av skolehverdagen.
  5. Gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine ved å redusere krav til rapportering, dokumentasjon og testing.
  6. Stille krav om at alle kommuner som ikke har full lærerdekning utarbeider handlingsplaner for hvordan de skal sikre at elevene får undervisere med godkjent lærerutdanning. 
  7. Øke innsatsen for økt mangfold i kjønn og språklig og kulturell bakgrunn i lærerrekrutteringen.
  8. Videreføre tilbudet om videreutdanning for lærere og intensivere innsatsen for å sikre at tilbudet gir reell kompetanseheving for alle lærere i alle fag.  
  9. Gi alle nyutdannede lærere i grunnskolen rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb, der det stilles forpliktende krav til kompetanse hos veilederne.
  10. Styrke de praktiske-estetiske fagene i lærerutdanningen.
  11. Øke grunnbevilgningen til lærerutdanningene, slik at det ekstra året som er lagt på grunnskolelærere blir fullfinansiert.
  12. Beholde, men ikke øke, adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil.
  13. Sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn ved å si nei til å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt.
  14. Gå mot forslag om obligatorisk heldagsskole.
  15. Støtte prøveprosjekter i ungdomsskolen med skolestart senere på dagen.
  1. At skolen fra første til fjerde trinn i hovedsak skal være leksefri.
     
  2. Begrense bruken av karakterer i grunnskolen.
  3. Støtte forsøksprosjekter med å fjerne karakterer i orden og oppførsel i ungdomsskolen.
  4. Gjennomføre forsøk med alternativer til dagens eksamen i grunnskolen, med mål om en sluttvurdering som bedre representerer kompetansen som er oppnådd og tilrettelegger for varierte arbeidsmåter.
  5. Vurdere en minstenorm for fagpersonale i PP-tjenesten på kommunenivå.
  6. Utrede samarbeidsmodeller for høyere utdanningsinstitusjoner og grunnskoler, med mål om at forskere på relevante fagfelt kan drive direkte kommunikasjon til elever i samarbeid med skolenes egne pedagoger. 
  7. Innføre praktiske, estetiske og IKT-rettede valgfag fra femte trinn.
  8. Styrke elevenes erfaringslæring gjennom relevant innhold i praktiske fag og arbeidsmåter, som reparasjon og vedlikehold, og tilgang på gode læringsarenaer, ressurser og lærerkompetanse. 
  9. Øke finansiering og utbygging av universelt utformet nærskole slik at alle elever kan gå på skole i sitt nærmiljø.
  10. Sikre nasjonale rammer for innhold og kompetanse i skolefritidsordningen.
  11. Jobbe for økt daglig fysisk aktivitet for elevene i grunnskolen. 
  12. Gi støtte til skoler som vil opprette skolehager. 
  13. Gi mat- og helsefaget et kraftig løft i form av økte budsjetter til råvarer og egenproduksjon av mat på skolene, samt ressurser til å ansette kompetente lærere i faget.
  1. Styrke retten til særskilt opplæring for minoritetsspråklige elever. 
  1. Stille krav om at bruken av skolebibliotek skal defineres i skolens planverk, med rutiner for samarbeid mellom skolebibliotek og lærere.
  1. Gi eleven rett til en spisepause innendørs i 30 minutter.
  2. At det på første trinn på barneskolen skal prioriteres læringsglede og fri lek fremfor fagspesifikke kompetansemål.   

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 02.12.2020
    Bra, det trengs. På sikt burde det innføres et krav om at SNO gis av lærere med faglig kompetanse i norsk som andrespråk. Dessuten burde det innføres et krav om at elevene undervises etter læreplanen i grunnleggende norsk. Muligheten for å bruke den ordinære læreplanen "med tilpasninger" (slik det gjøres i Oslo) burde avskaffes. Det burde også knyttes et fastlagt antall timer med SNO til enkeltvedtakene.
  • 07.12.2020
    Det er flott å verne barnas fritid, men leseleksene tror jeg er for viktige til å droppe. Det tar 2-5 minutter hver dag å lese den lille teksten de får i første klasse, og det sikrer kontinuerlig progresjon i grunnleggende ferdigheter og gir foreldre mulighet til å kople seg på skolearbeidet. Nei, ikke alle foreldre gjør det, og ja, mange foreldre hadde trengt er leksehjelpskurs. Men for alle barn som opplever fantastisk progresjon og mestring fordi de bruker 5 min hver dag på den lille leseteksten, gjør det fremtidig skolegang veldig mye lettere. De får en slags superkraft det ville være urettferdig å ta fra dem. Jeg foreslår derfor at leselekser skal unntas fra lekseforbudet. Vi må også huske på at noen barn ikke finner roen til å jobbe med oppgaver på skolen. For disse vil det være mye lettere å jobbe i fred og ro hjemme, «i sin egen boble». Muligheten til å gjøre oppgaver hjemme er en viktig form for tilpasset undervisning. Hilsen lærerstudenten og førsteklassemammaen
  • 07.12.2020
    Veldig bra. Her foreslår jeg også at alle førstetrinnsteam må ha kompetanse i begynneropplæring. Jeg ser stor forskjell på skoler der det finnes en førsteklasselærer med master i begynneropplæring i teamet og på skoler der alle/flere av lærerne har alternative innganger til læreryrket og ingen kompetanse i begynneropplæring. Førstnevnte leker sykehus, butikk og andre morsomme rollespill i lese- og skriveopplæringen, og har mye frilek, mens sistnevnte jobber mer tradisjonelt på en måte som ikke egner seg for 6-åringer. Dette er kun mine observasjoner fra fem ulike skoler, men de er gjennomgående! Førsteklassinger burde sikres at lærerteamet har solid kompetanse i begynneropplæring! Det betyr ikke at alle lærerne må ha master i begynneropplæring, men at det gis rutinemessig faglig påfyll og inspirasjon til arbeidsmåter som er morsomme og meningsfylte for 5- og 6-åringer. Hilsen lærerstudent
  • 07.12.2020
    Slikt samarbeid og etterutdanning bør inkludere seksualundervisning spesifikt. Statistisk sett sitter det ofre for seksuelle overgrep i hvert eneste klasserom, og skolen må klare å snakke om dette. Samtidig er det utrolig viktig at slik undervisning er i tråd med «Snakk om det»-strategien for seksuell helse, slik at man også underviser i positiv seksualitet. For noen lærere blir seksualundervisning det samme om overgrepsundervisning. Vi må klare å snakke om både den helsebringende, positive seksualiteten, slik den er beskrevet i «Snakk om det», og samtidig snakke med barn om seksuelle overgrep og forebygge/oppdage/hjelpe. Skolen er en vanvittig viktig arena for å oppdage barn som trenger hjelp! Derfor må kompetanse innen bl.a. seksuelle overgrep, traumer og vold styrkes spesifikt. Samtidig ville det være ENORMT fordelaktig med langt flere miljøterapeuter/vernepleiere/barnevernspedagoger/spesialpedagoger o.l. i skolen som kan ivareta de barna som sliter. I dag får disse sjeldent god nok hjelp tidsnok. Læreren står alene med tidvis svært utagerende barn og er maktesløs i møte med systemet. Derfor trengs nøkkelpersoner som har som jobb å fokusere på akkurat disse barna.
  • 07.12.2020
    Etter det jeg har forstått er det ikke fagspesifikke kompetansemål i første klasse i den nye læreplanen. Justere ordlyden?
  • 08.12.2020
    Så viktig punkt! Jeg er stolt av å kunne meddele dette i alle fora med fagfolk og foreldre som reagerer på dagens leksepraksis. Men som noen her nevner, det er mulig at lesetrening hjemme bør være med i en eller annen forstand. Ulempen er at leselekser også for noen (sett i jobb og med egne barn) dreper leseglede. Det er stort sett repetisjon av kjedelige tekster uten mening for barnet. Begge mine stoppet opp eller gikk tilbake i leseiver og mestring etter et par mnd med leselekse fra 1. klasse, og det har vært vanskelig å opprettholde en genuin interesse for lesing på egenhånd når de stadig skal lese noe om og om igjen med 'tvang'. Så har vi også barn som ber om mer lekser fordi de er så lærelystne og ivrige at de ønsker den stimulien i hverdagen. Vanskelig å tekkes alle. Jeg hadde likt et tillegg med omtrent slik ordlyd: "Frivillige oppgaver som f.eks stimulerer til lesetrening eller utvidet forståelse av tema barnet interesserer seg for er mer egnet i denne aldersgruppen enn ufrivillig pålagte oppgaver."
  • 08.12.2020
    Kjempebra! Så har vi også en nedgang i tverrfaglig kompetanse i PPT'ene rundtom. F.eks er det snart svært få psykologer igjen, da det er mer økonomisk å ansette folk med mindre utdanning. "Sikre tverrfaglig kompetanse i PPT med insentiver til ansettelse av fagpersoner fra både helse, sosial og pedagogiske felt" (under her hører psykologene med).
  • 08.12.2020
    Ja, så utrolig bra! Det er skremmende hvor lett det er for barnet å ikke få spist seg mett på de 15 minuttene som er, og det preger resten av dagen. I tillegg får du en måltidssituasjon som preges av hast og mas, noe som ikke er ålreit for barns forhold til mat. Måltidssituasjonen er også en kjempegod mulighet til å være sosiale og ha en samtale med mer rolige omgivelser enn friminuttet, men stort sett settes barna nå til TV i pausen fordi dette ikke lar seg gjøre. En satsing på å skape ro og sosialt samvær i denne situasjonen tror jeg også er et løft for barnas sosiale liv og psykiske helse.
  • 08.12.2020
    Ja, dette støtter jeg helhjertet! Men i tillegg trengs en form for faglig løft, særlig i byene der landbrukskompetansen blant lærerne er lavere) - F.eks i form av støtte til kursing av lærere, slik bl.a Økologisk Norge arrangerer - og/eller en annen ordning (omreisende gartnerpedagoger e.l). Tror det har blitt laget gode forslag til modeller i MDG tidligere (Harald Nissen/Tore Faller)? Hilsen Frøydis Jørve, styreleder i Skolehageforeningen i bydel Grorud.
  • 21.01.2021
    Med 7 barnebarn så synes jeg at de har alt for mye tid på rommene sine foran skjermer hvor de samme skytespillene dominerer. Dette fortsetter i hvert fall ut ungdomskolen på bekostning av øvelse i skolefag. Det siste jeg så var sprettert mot dinosaurer. Jeg ser at at de kommuniserer en del med andre når de spiller, men det er svært begrenset læring i dette for de fleste.
  • 21.01.2021
    Karakterer i ungdomstrinnet slik at de får tilbakemelding som svir litt, de som trenger det
  • 24.01.2021
    Hva menes egentlig med dette? bør konkretiseres
  • 25.01.2021
    DEtte kunne også vært sett i sammenheng med pkt 28 - at det å lage og spise mat sammen er en naturlig del av skolehverdagen.
  • 03.02.2021
    Kombinasjonen mellom å gå i mot heldagsskolen, og samtidig være i mot lekser gjør at det ikke blir samlet mange timene med læring for de minste. Jeg er litt usikker på den kombinasjonen. Hadde ikke det beste for å utjevne forskjeller i småskolen vært å kutte lekser, men øke timeantallet på skolen for at barna kan gjøre også leksene sammen med lærerne? Gjerne i kombinasjon med fritidsakiviteter som en lang pause midt på dagen for å bryte opp