Meny

47 – SPESIALISTHELSETJENESTEN

De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve enten sykdom, funksjonstap eller skader. De Grønne mener det er viktig å beholde et sterkt offentlig helsevesen for å sikre likeverdige helsetjenester.

Et godt helsevesen er avhengig av god faglig ledelse, og tilliten til fagfolkene må gjenreises. Rapportering og byråkrati krever alt for mye av tiden og ressursene i helsevesenet. De Grønne vil innføre en tillitsreform i helsevesenet, som innebærer å gi mer frihet, uavhengighet og utførelse av skjønn i arbeidet ved å redusere antall mål- og resultatkrav, rapportering og kontroll.

Helsevesenet må ha god beredskap for store ulykker og pandemier. Norge bør samarbeide med naboland om å starte produksjon av kritisk viktige legemidler. 

Alderssammensetningen i befolkningen endres, noe som vil endre og øke behovet for helsetjenester. Samtidig har en del diagnostikk og behandling vist seg å gi liten helsegevinst. Nye legemidler, behandlingsmetoder og -muligheter gir økt etterspørsel og kan medføre vanskelige etiske overveielser og prioriteringer i årene fremover.

Det vil være viktig å overvåke mulige utilsiktede prioriteringsvridninger som kan oppstå gjennom forsikringsordninger, funksjonsfordeling mellom sykehus og økning i bruken av private, kommersielle sykehus.

De Grønne vil:

  1. Sikre et sterkt offentlig helsevesen der private kun er et supplement.
  2. Opprette et bredt sammensatt Avbyråkratiserings- og effektivitetsutvalg som skal gjennomgå all rapportering og foreslå hva som kan fjernes, automatiseres eller utføres av andre enn helsepersonell.
  3. Legge til rette for mer oppgaveoverføring slik at spesialutdannet helsepersonell kan frigjøres fra en del arbeidsoppgaver og kan bruke mer tid på pasientbehandling.
  1. Utrede alternativ organisering av spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i å fjerne eller endre foretaksmodellen og sikre en god kombinasjon av faglig ledelse og politisk styring.
  2. Endre finansieringssystemet ved å minske innslaget av stykkprisfinansiering.
  3. Sette inn tiltak mot overbehandling gjennom støtte til kampanjer som “Kloke valg”.
  4. Sikre lik vurdering av pasienter ved at alle vurderinger om nødvendig behandling skjer i det offentlige før operasjoner bestilles fra private aktører.
  5. Styrke pasientbehandlingen gjennom å innføre helhetlige forløp for flere sykdommer.
  6. Evaluere ordningen Fritt behandlingsvalg med tanke på kvalitet, forholdet mellom private og offentlige tilbud og effekter på like muligheter i distriktene og byene.
  7. At takten i utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre økes i tråd med kartlagte behov.
  1. Opprettholde gode lokalsykehus som er tilpasset den medisinske utviklingen og behovet i lokalbefolkningen.
  2. Sikre et godt og forutsigbart luftambulansetilbud i hele landet ved at luftforsvaret overtar flyansvaret for fly og helikoptre. (Likelydende punkt i kap. 35)
  3. Øke bruken av velferdsteknologi, telemedisin og digitale behandlingsløsninger der det kan bidra til å bedre kvalitet og tilgjengelighet eller unngå unødvendig reising og smitteeksponering. 
  4. Arbeide for ett felles journalsystem i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
  5. Sikre innsyn og god flyt i informasjonen mellom offentlige og private behandlere.
  6. Øke antall sykehussenger i tråd med OECDs anbefaling. 
     
  7. Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet i sykehusene som gir mulighet for å utvide sengetallet ved katastrofer og pandemier.(likelydende punkt i kap. 68)
  1. Bygge opp kriselagre for kritisk medisinsk utstyr og smittevernutstyr som trengs ved pandemier og store ulykker. (Likelydende punkt i kap. 68)
  2. Sikre egen bærekraftig produksjon av viktige medisiner, medisinsk utstyr og vaksiner til Norges befolkning, for eksempel gjennom et eget statlig selskap (Statmed). (Likelydende punkt i kap. 68)
  1. Utvikle samarbeid med våre naboland for å få ned prisen på nye og dyre medisiner.
  2. Arbeide for at organdonasjon skal være normen, men med mulighet for å reservere seg.
  3. Styrke andelen musikk-, sanse- og kunstterapi i ulike behandlingsforløp der dette har vitenskapelig dokumentert effekt.
  4. Anerkjenne medisinsk cannabis som et reelt medisinsk alternativ for smertelindring, og gjøre dette tilgjengelig på norske apoteker på resept.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Har programkomiteen undersøkt hvorvidt det foreligger vitenskapelig dokumentert effekt av disse terapiformer? Hele punktet er (nesten) selvmotsigende. Musikk,- sanse- og kunstterapi utgjør kun en bitteliten del av alle ikke-medikamentelle terapiformer. Det er i det hele tatt vanskelig å finne god vitenskapelig dokumentasjon av effekter for musikk-/kunst-/sanseterapi. Hvis det er noe så gjelder det små effekter hos smale sykdomsgrupper og få pasienter. Når vi i MDG følger vitenskapelig konsensus i klimapolitikken (klimaendringer er menneskeskapt), må dette gjelde hele politikken, uansett hvor spennende og sympatisk kunst-, musikk- og sanseterapi fremstår som konsept. Vi ønsker å være et seriøst politisk parti og ingen lobbyorganisasjon for kunst-, musikk- og sanseterapeuter. Jeg regner med at intensjonen for punktet er økt satsing på alternativer til piller og kirurgi, dét kan jo være fornuftig. Foreslår derfor at punktet strykes eller endres til "Styrke andelen ikke-medikamentelle behandlingsformer der dette har vitenskapelig dokumentert effekt" Mvh Olaf Kleinau (lege)
  • 01.12.2020
    EU/EØS er ikke et fyord.
  • 29.12.2020
    Her er jeg enig med Olaf Kleinau. Det å peke på spesielle terapeutiske tilnærminger har, etter min mening, ikke noe i et patiprogram å gjør. Jeg støtter Kleinaus reformulering. Hans forslag favner vidt og stiller krav til at vitenskaplig dokumentasjon skal ligge til grunn.
  • 19.01.2021
    Det er uforståelig hvorfor én farmakologisk stoffgruppe (medisinsk cannabis), av veldig mange mer eller mindre lovende substanser skal anerkjennes for behandling av én tilstand (smerter). Det stilles ingen krav om dokumentert virksomhet, sikkerhet og alt annet vi forventer av medisin tilgjengelig på apoteker. Hva har dette i MDGs partiprogram under kapittelet "Spesialisthelsetjeneste" å gjøre? Er det en avsporing av diskusjonen om rusreformen? Hele punktet forslås fjernet.
  • 27.01.2021
    Det er jo godt dokumentert at kunstterapi kan ha effekt, se feks denn saken på forskning.no: https://forskning.no/musikk-aldring-psykiske-lidelser/sang-og-musikk-hjelper-personer-med-demens/297674
  • 29.01.2021
    Med tanke på uheldige bivirkninger/ manglende effekt ved langvarig bruk av f.eks opioider behøves det et alternativ. For noen pasienter (med f.eks. alvorlig kreftsykdom eller sterke smerter) som ikke får tilstrekkelig lindring av ordinære medisiner kan cannabinoider (medisins cannabis) være et svært godt alternativ. Gjennom EØS-regelverket er det i dag mulig for norske pasienter å reise til f.eks. Nederland, med godkjenning fra fastlegen, og hente ut cannabinoider for en måneds forbruk. Det er estimert at mellom 700-800 personer jevnlig tar den økonomiske og fysisk krevende belastningen ved å ta denne reisen. Dette skjer uten noen støtte fra det offentlige. I Norge er tilgangen svært strengt regulert og bare ca. 200 personer får i dag denne medisinen på norsk apotek etter godkjenningsfritak fra spesialist. Nå under koronapandemien er pasientgruppen som reiser til utlandet fraskåret fra å hente sin medisin. Det har ikke vært vilje til å lempe på dette fra regjeringens side. Dette er å diskriminere en pasientgruppe ved at tilgangen til denne medisinen vanskeliggjøres både praktisk og økonomisk.
  • 20.02.2021
    Kommentar til Louise Hoen Brunborg-Næss: Forskning.no er en helt ok nettside som publiserer forskningsresultater, men er ingen dypere kilde til forskning. Det du refererer til er én enkel studie, noe som ikke beviser noen ting. I Norge er vi så heldige at vi via helsebiblioteket.no har gratis tilgang til anerkjente internasjonale databaser som for eksempel Cochrane og PUBMED. Der er det i meta-analyser og systematic reviews man finner de beste svar. Musikk-, sanse- og kunstterapi virker også som et litt tilfeldig utvalg fra gruppen "sensoriske kunstterapier", noe som også inneholder fargeterapi, danseterapi og aromaterapi. Hvorfor står ikke disse i vårt partiprogram? Jeg oppfordrer igjen til å stryke punktet helt eller erstatte med en mindre spesifikk formulering.