Meny

49 – PSYKISK HELSE

Det psykiske helsevernet i Norge er underdimensjonert, noe som fører til at mange med psykiske lidelser må stå på lange ventelister eller blir avvist av spesialisthelsetjenesten. Dette fører til økt sykdomsbyrde og økte kostnader i samfunnet. De Grønnes satsning på psykisk helse innebærer forebygging, og en rask intervensjon på lavest mulig helsetjenestenivå, slik at folk med mildere plager og lidelser blir raskt friske.

Det har blitt en økt åpenhet om psykisk helse i samfunnet, noe som i all hovedsak har vært positiv. Den økte åpenheten må føre til at hver enkelt blir flinkere til å ta vare på vår psykiske helse, men også at vi kjenner igjen hvilke plager og symptomer som krever oppfølging fra helsetjenesten. 

Det alvorligste utfallet i det psykiske helsevernet er selvmord, som har blitt ett av våre største folkehelseproblem. En av våre aller viktigste oppgaver i årene som kommer, blir å sette tydelige mål med tilhørende tiltak for færre selvmord.

De Grønne vil:

  1. Styrke den nasjonale handlingsplanen mot selvmord og følge opp nullvisjonen i samarbeid med fagmiljø, pårørende og brukerorganisasjoner.
  2. Dimensjonere opp helsetjenesten for psykiske lidelser på alle nivåer i helsevesenet, blant annet ved å utdanne og ansette flere fagfolk og styrke fastlegeordningen. 
     
  3. Prioritere tiltak som reduserer ventetidene for all behandling for psykiske lidelser.
  4. Satse på rask og intensiv hjelp ved mildere psykiske plager som angst og depresjon, blant annet etter organisatorisk modell fra Rask psykisk helsehjelp.
  5. Utvikle flere digitale behandlingstilbud, blant annet som eMeistring.
  6. Videreutvikle tilbud om medikamentfrie behandlingstilbud for enkelte pasientgrupper.
  7. Styrke og prioritere skolehelsetjenesten og øke kompetansen på psykisk helse i tjenesten.
  1. Sørge for en smidigere overgang mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien.
  1. Arbeide aktivt mot ensomhet i samfunnet, blant annet gjennom å samarbeide med frivillig sektor om flere lavterskelmøteplasser.
  2. Styrke samarbeidet mellom helsesektoren og NAV for å legge til rette for å kombinere utdanning eller arbeid med behandling. 
  3. Bidra til å bedre botilbudet utenfor institusjon for pasienter med varige psykiske lidelser som er for syke til å bo alene. 
  4. Øke oppmerksomheten omkring psykiske problemer hos eldre og styrke det psykiatriske helsetilbudet for denne gruppen, blant annet med flere alderspsykiatriske sentre. 
  5. Sikre etterfølgelse av «Den gylne regel», som sier at helseforetakene skal gi psykiatri og rus høyere prosentvis vekst enn somatikken.
  6. Gjennomgå og evaluere erfaringene med endringene i Lov om psykisk helsevern som har gjort det vanskeligere å legge inn pasienter med tvang for å sikre at ikke konsekvensene har gjort situasjonen verre for pasienter og samfunnet for øvrig.
  7. Arbeide for et psykisk helsevern hvor tvang kun benyttes der det er strengt nødvendig. Det må arbeides systematisk på alle nivåer for å avdekke årsaker til at tvang blir gjennomført, og for å innføre tiltak som kan redusere bruk av tvang. (likelydende punkt i kap. 65)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 29.12.2020
    Skal vi intervenere på lavest mulig nivå må det samtidig bety at vi må intervenere på et faglig forsvarlig nivå. Det betyr at folk med psykiske lidelser ( også såkalte lettere lidelser som angst og mild-moderat depresjon) må utredes og diagnostisere forsvarlig før det settes i gang behandling. Det er derfor viktig at vi jobber for å styrke spesialistkompetansen i kommunene. - Så synes jeg setningen " De grønnes satsing på psykisk helse innebærer forebygging, og en rask intervensjon på lavest mulig helsenivå, slik at folk med mildere plager og lidelser blir raskt friske", blir vel behandlingsoptimistisk. Jeg vil foreslå å endre siste ledd av setningen til; "slik at folk med mildere plager og lidelser får økt muligheten for tilfriskning".
  • 29.12.2020
    Skal vi få dette til mener jeg vi bør tenke at flere en helsesøstrene er aktuelle. F.eks. vil sykepleiere og vernepleiere med spesialisering og erfaring innenfor psykiatri med barn og unge være aktuelle for både å øke og styrke kompetansen innen skolehelsetjenesten mtp psykisk helse. Klarer vi i tillegg å gjøre PPT kontorene mer forlokkende for psykologene igjen, ville dette også være et viktig bidrag.