Meny

65 – RETTSSTAT OG MENNESKERETTIGHETER

Rettsstaten og vern av menneskerettighetene er en forutsetning for et mangfoldig og jevnbyrdig samfunn med trygghet og frihet for den enkelte. De Grønne er en motpol til krefter som utfordrer disse liberale verdiene, og går til valg på å forsvare og forsterke den norske rettsstaten. Flere av rettsstatens grunnelementer bygger i dag på etablert praksis og prinsipper som ikke er lovfestet. Vi har ingen garanti mot at autoritære krefter i framtida vil utnytte huller i lovverket til å ta kontroll over viktige institusjoner. Det er i gode tider vi må ruste oss for dårlige tider. Derfor vil De Grønne grunnlovsfeste viktige rettsstatlige prinsipper, iverksette tiltak for å sikre en robust rettsstat og forsvare rettsstaten i internasjonale fora.

Norske borgeres grunnleggende menneskerettigheter er utilstrekkelig ivaretatt på flere områder. FNs menneskerettskomité, FNs torturkomité og FNs barnekomité er blant dem som jevnlig fremmer bekymringer knyttet til blant annet isolasjon og oppfølging av psykisk syke i fengslene, saksbehandlingstid i domstolene og domstolenes uavhengighet. De Grønne vil jobbe systematisk for å løse disse utfordringene og styrke etterlevelsen av menneskerettighetene på alle områder i samfunnet. 

Lovgivningen blir stadig mer kompleks og forvaltningen får stadig større fullmakter, samtidig som tilgangen på rettshjelp har store mangler. God tilgang på rettshjelp er et avgjørende enkelttiltak for å ivareta den alminnelige rettssikkerheten i samfunnet. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne eller mangel på informasjon. 

De Grønne vil:

  1. Grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet og uavhengig utnevnelse av dommere.
  2. Sette ned et utvalg som skal utrede rettsstatens sårbarheter og foreslå tiltak for å redusere disse.
  3. Forsvare ytringsfriheten og retten til å ytre seg mot politiske, religiøse og andre systemer.
  4. Sikre at domstolene er organisert og finansiert slik at saker kan behandles tilfredsstillende, og avgjøres innen rimelig tid.
  5. Følge opp Rettshjelpsutvalgets utredning og styrke ordningen med fri rettshjelp, blant annet ved å heve inntektsgrensen og inkludere flere sakstyper i ordningen. (Likelydende punkt i kap. 38)
  1. Øke støtten til organisasjoner som gir gratis rettshjelp, herunder studentdrevne rettshjelpstiltak, og sikre deres mulighet til å drive rettspolitisk arbeid.
  2. Gi alle borgere, uansett inntekt, begrenset rett til gratis rettshjelp.
  3. Øke salærsatsene for straffesaker og fri rettshjelp.
  4. Sikre at straffegjennomføringen bedre ivaretar innsattes vern mot umenneskelig eller nedverdigende behandling og retten til nødvendig helsehjelp.
  5. Utarbeide en nasjonal handlingsplan for torturrehabilitering, etablere et nasjonalt senter for torturrehabilitering og få kunnskap om konsekvenser og behandling av tortur inn i utdanningsløpet til relevante yrkesgrupper, som helse- og sosialarbeidere. 
  6. Melde Norge inn i individklageordningene under FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  7. Gjennomgå taushetspliktbestemmelsene i lovgivningen og forvaltningens praktisering av offentlighetslovgivningen for å finne ut om offentlighetsprinsippet overholdes.
  8. Sette i gang et omfattende digitaliseringsløft i domstolene og rettsvesenet, ved å blant annet sikre at alle norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde og sikre bedre integrasjon med påtalemyndighetens systemer.
  9. Stimulere til økt bruk av mekling som vanlig tvisteløsningsmetode og styrke rettssikkerheten ved mekling, blant annet ved å stille krav om juridisk kompetanse til medlemmer i forliksråd.
  10. Motarbeide straffefrihet ved å benytte økonomiske og juridiske sanksjoner mot personer som har begått grove menneskerettighetsbrudd i andre land.
  1. Øke kapasiteten til å etterforske, arrestere og stille for retten personer som er mistenkte for å ha deltatt i folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser innenfor rammene av norsk og internasjonal lov. 
  1. Støtte ordninger med midlertidig opphold for menneskerettighetsforsvarere som er under sterkt press, for å gi dem mulighet til å arbeide uten å risikere å bli angrepet.
  1. Videreføre støtten til Students at Risk.
  2. Innføre en miljø- og menneskerettighetslov for næringslivet, med etikkinformasjonsplikt slik at forbrukere får kjennskap til produksjonsforhold. (likelydende punkt i kap. 21)
  3. Arbeide for et psykisk helsevern hvor tvang kun benyttes der det er strengt nødvendig. Det må arbeides systematisk på alle nivåer for å avdekke årsaker til at tvang blir gjennomført, og for å innføre tiltak som kan redusere bruk av tvang. (Likelydende i kap. 49)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 06.12.2020
    og evaluere kravene til hvem som kvalifiserer til ordningen. (Slik at man ikke utelukker for mange aktivister hvis de ikke får karakterer fra sitt studiested på grunn av aktivismen.)
  • 04.01.2021
    Det er mye dyrt i dette kapitlet. Er det her staten bør bruke mye penger framover? Hva er forholdet mellom punkt 7 og 5? Er punkt 7 foreslått av utvalget?