Meny

67 – KRIMINALITET, STRAFF OG KRIMINALOMSORG

De Grønne ønsker en kriminalpolitikk som fokuserer på rehabilitering og ivaretar Norges menneskerettslige forpliktelser. Dette er avgjørende for å gi straffedømte mulighet til å vende tilbake til og bli inkludert i samfunnet etter endt straff. Derfor vil vi legge til rette for at flere saker kan løses utenfor domstolene og prioritere alternative straffereaksjoner. Vi vil redusere bruken av isolasjon til et minimum, stille klarere krav til innholdet i fengselsstraffen og styrke arbeidet med tilbakeføring under soning. De Grønne er svært kritiske til politisering av strafferettsfeltet som svekker rettssikkerheten. Vi vil gå mot alle forslag om økt bruk av makt og tvang som ikke er godt faglig begrunnet.

De Grønne mener inngrep overfor borgerne bare skal skje når det er godt begrunnet, og bare når det er foranlediget av konkret mistanke og følger strenge regler som ivaretar rettssikkerheten. Vi vil sikre at all tvangsmiddelbruk og etterforskning skjer i samsvar med krav som følger av Grunnloven og menneskerettighetene.

Politiet bruker i dag store ressurser på bekjempelse av narkotikarelaterte lovbrudd, og tar også i bruk inngripende virkemidler på dette området. De Grønne mener rusmiddelbruk primært bør håndteres som et helseproblem, og at en stor andel av disse ressursene bør omprioriteres til andre formål. Ressurser bør særlig prioriteres til områder der vi i dag ikke oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser. Eksempler på dette er vold og overgrep mot kvinner og i nære relasjoner, hatefulle ytringer og hatkriminalitet overfor minoriteter og menneskehandel. 

De Grønne vil:

  1. Styrke uskyldspresumpsjonen ved blant annet å gi tydelig signal i den nye straffeprosessloven om at taushet aldri kan tale i noens disfavør.
  1. Arbeide for et synlig og reelt tilstedeværende politi i hele landet, med forsvarlig responstid og tilstrekkelig kapasitet, også til å drive godt forebyggingsarbeid. (Likelydende punkt i kap. 35)
  2. Gå mot generell bevæpning av politiet.
  3. Sørge for at hvert politidistrikt prioriterer etterforskning og påtale av hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og tilføre politi og domstoler nødvendige ressurser og kompetanse til dette. (Likelydende punkt i kap. 59)
  4. Sikre at regelverk og praksis for bruk av politiarrest ivaretar de menneskerettslige kravene knyttet til isolasjon og til å fremstilles for fengsling innen 48 timer etter pågripelse.
  5. Utarbeide en sektorovergripende handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
  6. Styrke elevers rettssikkerhet og personvern ved å stille klare krav til hjemmel for politiaksjoner, og stanse praksisen med skolerazziaer med narkohunder.
  7. Styrke politiets arbeid med organisert og grensekryssende kriminalitet, inkludert menneskehandel.
  1. Styrke arbeidet for å avdekke og reagere på miljøkriminalitet ved å intensivere tilsyn, kontroll, håndheving og sanksjonering, samt øke strafferammene for økt allmennpreventiv effekt. 
  1. Prioritere og utvikle alternative straffereaksjoner til fengselsstraff, herunder utvide bruken av samfunnsstraff og elektronisk fotlenke.
  2. Prioritere gjenopprettende rett og bruk av konfliktråd i straffesaker, særlig for ungdom.
  3. Stille klare krav til aktiviteter, sosial kontakt og mulighet for å følge med i omverdenen for innsatte i fengslene.
  1. Redusere bruken av isolasjon til et absolutt minimum, skjerpe regelverket og styrke oppfølging, helsehjelp og tilsyn med innsatte som blir isolert. 
  1. Gå mot forslaget om å ta i bruk spyttehette i kriminalomsorgen.
  1. Styrke kriminalomsorgen for å bedre soningstilbudet og unngå faktisk isolasjon som følge av mangel på bemanning.
  1. Styrke kriminalomsorgens arbeid med tilbakeføring underveis i soningen, for eksempel ved å bedre mulighetene for permisjoner og prøveløslatelse, utvide muligheten til soning i behandlingsinstitusjon og gi økt støtte til å planlegge livet etter soning.
  1. Styrke soningstilbudet for kvinner, blant annet ved å opprette flere lavsikkerhetsanstalter og oppgradere soningsfasiliteter.
  1. Kreve bruk av omvendt voldsalarm i flere saker.
  1. Tydeliggjøre straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at seksuell omgang uten samtykke defineres som voldtekt.
  1. Gå imot nasjonale og lokale tiggeforbud.
  1. Fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler, og i stedet satse på skadereduksjon og frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige.
  2. Opprettholde forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester (sexkjøpsloven), og evaluere loven med sikte på å styrke sexarbeideres rettigheter og trygghet. Vi vil gjøre det enkelt og trygt å komme seg ut av ufrivillig prostitusjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Nei til tigging. Det mest ydmykende et menneske kan gjøre. En gapestokk for de mislykkede. Ja til et sted de kan komme og få utføre et enkelt stykke arbeid og tjene et minimum for å overleve og utvikle en ferdighet som kan gi jobb.
  • 27.01.2021
    Jeg er litt kritisk til formuleringen "prioritere" her - for hva vil dette da prioriteres på bekostning av?
  • 27.01.2021
    jeg tror det vil være i strid med folks rettsoppfattelse om sex uten samtykke sidestilles med overfallsvoldtekt