Meny

68 – BEREDSKAP

Alle samfunn blir, før eller senere, rammet av store, skadelige hendelser som endevender hverdagslivet. Hvor mye skade slike hendelser gjør, avhenger av hvor god beredskap vi har bygget opp. Både 22. juli og koronapandemien synliggjorde behovet for bedre beredskap. Verden er nå i rask endring, og nye kriser kan ramme fort og bredt. Det er avgjørende med godt samarbeid mellom kritiske sektorer og etater, bedre forsyningssikkerhet og lagring av medisiner, mat og viktig utstyr, robust infrastruktur og en styrket beredskapskultur i samfunnet. 

Samfunnets sårbarhet øker på flere områder. Sikkerhet, velferd og utvikling trues av eskalerende klimaendringer, naturødeleggelse og pandemier. Terror kan ramme Norge igjen. Geopolitisk uro kan skape nye utfordringer. Økt digitalisering skjerper kravene til datasikkerhet. Noen trusler kan gjøre så stor skade at siviliserte samfunn vanskelig kan gjenreises, for eksempel asteroidenedslag eller atomvinter som følge av atomkrig. Den teknologiske utviklingen har også gitt opphav til eksistensielle trusler, som masseødeleggelsesvåpen og transformative teknologier som kan slå feil ut. 

De Grønne vil styrke norsk beredskap mot alle slags trusler, forhindre masseutryddelser og gjøre Norge til en pådriver for forskning, kompetanse og internasjonalt samarbeid som reduserer risikoen for nye kriser. Vi vil fasilitere god kontakt mellom forskningsmiljøer innen framtids- og risikoanalyse, politisk ledelse, beredskapsetater, forsvar, etterretning og frivillige aktører.

De Grønne vil:

  1. Nedsette en beredskapskommisjon som skal evaluere Norges totalberedskap og foreslå tiltak for bedre forebygging og håndtering av kriser, inkludert optimal organisering av aktører og kritisk utstyr. 
  2. Forbedre samarbeidet mellom nødetatene, Forsvaret, Sivilforsvaret og sentrale frivillige aktører ved større ulykker, katastrofer og mulige terrorangrep, blant annet gjennom flere sektorovergripende øvelser.
  3. Sikre forsvarlig finansiering av alle nød- og beredskapsetater og forvaltningsorganer med beredskapsansvar og sette av midler tilberedskapsøvelser i kommuner.
  4. Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge. 
  5. Styrke kompetanse og beredskap for håndtering av skred, flom og andre naturfarer. (likelydende punkt i kap. 9)
  6. Styrke myndighetenes kapasitet for helseberedskap, blant annet ved å utvide beredskapsfunksjonen hos Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets koordinerende rolle.
  7. Sikre egen bærekraftig produksjon av viktige medisiner, medisinsk utstyr og vaksiner til Norges befolkning, for eksempel gjennom et eget statlig selskap (Statmed). (Likelydende punkt i kap. 47)
  8. Bygge opp kriselagre for kritisk viktig medisinsk utstyr som trengs ved pandemier og store ulykker. (Likelydende punkt i kap. 47)
  9. Sørge for beredskapslagring av matkorn for minst ett års forbruk, og etablere beredskapslagre for andre matvarer og samfunnskritisk materiell som kan bli mangelvare når det oppstår kriser.  (Lignende punkt i kap. 9)
  10. Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet i sykehusene som gir mulighet for å utvide sengetallet ved katastrofer og pandemier.(Likelydende punkt i kap. 47)
  11. Sikre at primærnæringer som rammes av endrede klima- og naturforhold kan få krisehjelp gjennom Statens naturskadeordning. 
  12. Styrke nærberedskapen i kommunene, blant annet ved å vurdere økt stillingsprosent for deltidsbrannvesen, flere heltidsbrannvesen og utrede regional eller statlig finansiering av brannvesenet. 
  13. Arbeide for bedre planleggings-, koordinerings- og gjennomføringsevne ved søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene.
  14. At frivillige ikke skal lide økonomiske tap ved å delta i redningsarbeid. 
  15. Sikre forsvarlige økonomiske rammer til frivillige organisasjoner som deltar i beredskapsarbeid og dekke deres kostnader for nødnett-terminaler over statsbudsjettet.
  16. Opprette et risikokompensasjonsfond for å gi lønnspåslag til personer som må jobbe i samfunnskritiske funksjoner og utsetter seg for ekstra risiko i krisetider.
  17. Øke finansieringen av blodbankene for å sikre bemanning og opplæring som svarer på blodberedskapsbehovet, og tilrettelegge for flere «blodbusser» som senker terskelen for å gi blod.
  18. Kartlegge kommunene som er mest sårbare for naturkatastrofer og innarbeide potensielle faresoner i kommuneplanenes arealdel. 
  19. Opprette en støtteordning til forebyggende tiltak og klimatilpasning i de kommunene som er mest utsatt for naturkatastrofer. 
  20. Bygge opp fagmiljøer og tilrettelegge for økt satsning på forskning og utvikling innen digital sikkerhet, også i det sivile domenet, og styrke Norges evne til å avdekke og håndtere digitale angrep. 
  21. At Norge skal være en pådriver internasjonalt for å redusere risikoen for, og styrke beredskapen mot, konsekvensene av naturkatastrofer, ekstremvær, pandemier, skadelig romvær, bruk av masseødeleggelsesvåpen og kunstig intelligens.
  22. Kartlegge nye transformative teknologiers mulige konsekvenser for samfunnet og utrede hvordan utvikling og bruk kan reguleres for å sikre mennesker og dyrs interesser.
  23. Utvide perspektivmeldingen til å inkludere kartlegging av trusler og muligheter for velferden til mennesker og dyr de neste 100 årene.
  24. Styrke norsk forskning på framtidsscenarioer, ekstrem risiko og reduksjon av risikoen for bruk av masseødeleggelsesvåpen.
  25. Bidra til finansiering av internasjonal overvåking av asteroider og andre jordnære objekter, inkludert ESAs program for å beskytte jorden (Hera).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Dette er et veldig viktig poeng, da denne kapasiteten har blitt ubenyttet og derfor utestet frem til i dag. - Christian Kuran, forsker samfunnssikkerhet UiS
  • 30.11.2020
    Sivilforsvaret er underlagt justisdept og bør være hovedaktør i lokalmiljøet så lenge det er lite tilgjengelige mannskap fra politi som har andre oppgaver i tillegg. Trenger ikke folk med høyskoleutdanning til alt mulig for å drive assistanse til polititjenestefolk.
  • 30.11.2020
    Sivilforsvaret er underlagt justisdept og bør være hovedaktør i lokalmiljøet så lenge det er lite tilgjengelige mannskap fra politi som har andre oppgaver i tillegg. Trenger ikke folk med høyskoleutdanning til alt mulig for å drive assistanse til polititjenestefolk. Grensekontroll på flyplasser og havner kan også være noe sivilforsvaret.
  • 04.12.2020
    Kanskje ikke bare kompetanse om håndtering, men også om å forebygge. Dette kan også nevnes i kapittelet om friluftsliv; skredulykker i fjellet er et alvorlig problem og det arbeides mye med å styrke kompetanse slik at snøskred ikke utløses.