Meny

22 – EN FRAMTIDSRETTA OG MODIG NÆRINGSPOLITIKK

For hundre år siden sørget norske politikere for å gjøre det lønnsomt å investere i vannkraft. For femti år siden sørget vi for å gjøre det lønnsomt å investere i olje. I årene som kommer vil De Grønne gjøre det dundrende lønnsomt å investere i virksomhet som skaper verdier uten å skade klima og natur. Vårt mål er en næringspolitikk som gir rask vekst i grønne løsninger. De viktigste virkemidlene for å oppnå dette er forutsigbare og kunnskapsbaserte miljøkrav, økt bruk av miljøavgifter og grønne skatteletter og målrettede tiltak for ulike typer bedrifter og bransjer. En grønn næringspolitikk må gi rom for skaperkraft, innovasjon og lokalt tilpassede løsninger, samtidig som politikken må sikre at de bedriftene som satser på miljø blir vinnere. 

Næringspolitikken må starte med erkjennelsen av at olja skal fases ut og at tiden for å gjennomføre det grønne skiftet er nå. Den globale etterspørselen etter miljøvennlig og innovativ teknologi er i sterk vekst. Dette gir store muligheter for eksport i årene fremover, om vi endrer kurs. Det er alvorlig for Norges konkurransekraft og framtidige velferd at investeringene i olje- og gassindustrien fortsatt er mange ganger så store som i annen industri.

De Grønne mener at Norge må bruke kraftige offentlige virkemidler for å raskt flytte investeringer, forskningsprogrammer og kompetent arbeidskraft fra olje- og gassindustrien over til grønne vekstområder. Staten må ta en aktiv rolle i innovasjonsprosesser som har som formål å skape nye banebrytende teknologier. De Grønne vil at staten skal tilby risikovillig og tålmodig kapital til selskaper som satser på umodne teknologier. De Grønne vil også peke ut noen områder hvor Norge har konkurransefortrinn, sette tydelige mål og følge opp med nødvendige virkemidler for å nå dem. Eksempler på dette er vindkraft til havs, utslippsfri oppdrett der ressursene resirkuleres, grønne tjenester og servicenæringer, metallindustri basert på ren energi og verdikjeder for karbonfangst og -lagring.

De Grønne vil:

  1. Føre en langsiktig og målrettet politikk for vekst i grønne eksportnæringer, med overordnet mål om å øke eksport fra andre sektorer enn petroleum med 50 prosent innen 2030, samtidig som miljøavtrykket fra produksjonen reduseres til et minimum. (likelydende punkt i kap. 7)
  1. Formulere tydelige, tallfestede og forpliktende mål for sektorer der Norge har spesielle konkurransefortrinn, som skipsfart, vindkraft til havs, oppdrett, grønn hydrogen og sirkulær industri.
  2. Stimulere til teknologi- og kompetanseoverføring fra olje- og gassindustrien til andre næringer, både innen selskaper i omstilling og mellom selskaper. Gi aktiv støtte til etterutdanning og omskolering av oljearbeidere.
  1. Kombinere økte miljøavgifter med lettelser i andre avgifter, som merverdiavgiften eller arbeidsgiveravgiften, med mål om at bedrifter som går foran med miljøvennlige løsninger samlet sett får en lettelse i skatter og avgifter. (Likelydende punkt i kap. 19) 
  1. Redusere risiko for investeringer i grønt næringsliv blant annet gjennom direkte statlige investeringer og ved å opprette flere såkornfond. 
  2. Gjøre det enklere å teste ut ny teknologi og nye løsninger, særlig i stor skala. Vi vil øke støtten til testsentre og gi direkte støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen for eksempel velferdsteknologi, energilagring og bioøkonomi.
  3. Styrke forskning og utvikling i næringslivet og kommersialisering av forskningsresultater fra offentlige forskningsinstitusjoner. Vi vil blant annet innføre en ordning med kommersialiseringspermisjon for forskningspersonell.
  4. Bruke statlig og kommunalt eierskap i bedrifter og den offentlige innkjøpsmakten for å skape nye grønne næringsmuligheter.
  1. Stimulere til at private finansinstitusjoner, kapitalforvaltere og offentlige fond bruker eiermakten til å fremskynde det grønne skiftet, ved å flytte investeringer fra fossilt til fornybart. 
  1. Styrke og utvikle eksisterende satsinger på kultur som næring, både nasjonalt og for eksport. 
  2. Samarbeide med næringsliv, forskningsmiljøer og organisasjoner om et nasjonalt løft for bioøkonomi og bioprospektering, og etablere Bionova som pådriver for utvikling av bionæringer og bioteknologi.
  3. Skape nye jobber gjennom å elektrifisere Norge så fort som mulig. Øke støtten til Enova for å realisere prosjekter i industri og transport.
  1. Som hovedregel stille miljøkrav som forutsetning når det gis ekstraordinær offentlige støtte, eller lån for eksempel i forbindelse med økonomiske kriser. Slik støtte skal være et aktivt verktøy for omstilling til varige og bærekraftige arbeidsplasser.
  2. Samarbeide med den maritime næringen for å gjøre Norge til verdens første utslippsfrie sjøfartsnasjon. Øke avskrivningene for bygging av nullutslippsfartøy, innføre en byggelånsordning for skipsbyggingsindustrien og opprette et nytt fond for grønn skipsfart.
  3. Satse på karbonfangst og -lagring (CCS), med mål om å håndtere 5 millioner tonn CO2 per år i 2025, samt utforske ny bruk av fanget karbon (CCU).
  4. Satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 30 GW samlet effekt innen 2030, under forutsetning av at naturkonsekvensene er forsvarlige og at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas.(likelydende punkt i kap. 8.)
  5. Utarbeide en nasjonal strategi for hvordan norsk kompetanse og norske selskaper kan bidra til det globale grønne skiftet ved å utvikle, bygge, eie og drifte fornybar kraftproduksjon i utlandet. Norske investeringer i fornybar energi i det globale markedet kan støttes gjennom risikoavlastende ordninger.
  6. Gjennomføre et systematisk grønt skatteskifte slik at bedrifter betaler de fullstendige miljøkostnadene ved produksjon og importav varer og tjenester.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 01.12.2020
    Om Europa og Noreg lykkast med sirkulær økonomien vil verdshandelen bli ein heilt anna enn idag. Materialstraumen bør halverast i eit vellykka scenarium. Å tru at ein kan vinne ekportandelar i eit slikt fallande marknad er heilt urealistisk og i motstrid med eigen satsing.
  • 01.12.2020
    Jeg blir litt nervøs når dere skriver om å flytte forskningsprogrammer. Det er en altfor stor tendens til å skulle styre forskningen, og det kan kvele skaperkraften til forskere. Jeg forstår at det er fristende å styre forskningen mot implementerbare løsninger som går rett i strupen på det grønne skiftet i morgen, men det er ikke slik (all) forskning fungerer. Det er et utrolig komplekst maskineri som skal snus når vi snakker om å bygge et bærekratig samfunn som er godt for alle å leve i, og det er ikke godt for verken dere eller Forskningsrådet å vite hva som er nødvendige steg på den veien. Vi trenger for eksempel også at folk er lykkelige, har god fysisk og psykisk helse og meningsfylte liv for å ha overskudd til å gi videre og skape. Grunnforskning er også viktig, det som er grunnforskning i dag kan gi viktige nyvinninger om noen år. Forskningen bør være så fri som mulig.
  • 04.12.2020
    En kommentar om næringspolitikk.I debatter opplever jeg at spørsmålet om arbeidsplasser nærmest trumfer alt. Ikke for det; spørsmålet om arbeidsplasser er viktig. Men å se på næringsliv og bare telle (innbilte ?) arbeidsplasser, blit etter mitt syn like galt som å vurdere et selskaps økonomi ved kun å se på driftsregnskapet, og ikke bry seg om balansen. Poenget er at man svært sjelden snakker omhvem som eier virksomhetene og hvor verdiene egentlig havner. På lokalt og regionalt nivå opplever vi ei filialisering ved at eierskapet innen fiskeri, havbruk, kraftproduksjon, transport, forskning, reiseliv osv. i stadig stigende grad. På nasjonalt nivå ser man også at ENTRA selges ut av landet, f,eks. Kan man si noe om dette ?
  • 21.01.2021
    Hvis vi vil ha endring så må det prioriteres på alle plan ! Det har har vært flere programmer for forskning og utvikling innen olje og gass fordi det var viktig. Rask omstilling vil kreve harde tak, og vi får aldri flertallet som kreves med på noe særlig uten at arbeidsplasser er med i regnestykket. Arbeidsplasser er positivt og så kan vi diskutere trivsel under andre punkter enn dette.
  • 21.01.2021
    Er overgang fra flytende asfalt til gass med rensing et skritt på veien ??