Meny

23 – RESSURSER I KRETSLØP

Vi trenger en sektorovergripende, sirkulær økonomi uten utslipp av klimagasser, der resirkulering, reparasjoner og gjenbruk er normalen. Ressurser på avveie skal tas hånd om og bidra til verdiskaping, i stedet for å ende opp som avfall. Dette er sentralt for at økonomien skal kunne operere innenfor rammene av naturens tålegrenser. En kretsløpsøkonomi stiller nye krav til bedrifter om å ta ansvar for hele levetiden til sine produkter og tjenester, samtidig som det gir en fantastisk mulighet til å skape titusenvis av nye arbeidsplasser, lokale bedrifter og ny verdiskapning.

Sirkulær økonomi er mer enn avfallshåndtering. Det handler om design, materialvalg og gir store muligheter for norsk næringsliv og samfunnsliv. Det innebærer en grunnleggende kursendring fra dagens bruk-og-kast-samfunn. Krav til produkters levetid, miljøavgifter på ressursforbruk og forurensning, reguleringer, forbud og offentlige innkjøpskrav, er sentrale deler i myndighetenes verktøykasse. Forskning og utvikling er viktig for å utvikle nye prosesser og teknologi, og kunnskap er avgjørende for å lykkes. Vi må minimere uttak av jomfruelige mineraler, metaller og andre ressurser ved å gjøre det lønnsomt å velge sirkulære løsninger i alle deler av økonomien.

De Grønne vil:

  1. Sette klare mål for mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet og for alle viktige ressursforekomster.
  2. Gi skattemessige fordeler til bedrifter med produksjon basert på sirkulære materialstrømmer.
  3. Bidra til risikoavlastning og gi investeringsstøtte til tiltak for ressurseffektivisering og kretsløpsmodeller i industri og bionæringer.
  4. Minimere behovet for håndtering av farlig avfall ved å satse på alternative teknologier og løsninger som kan gi høyere grad av resirkulering og utnyttelse av farlig avfall. Vi vil for eksempel kreve at all flyveaske fra avfall renses, etter modell fra Sveits. 
  5. Opprette materialdatabaser for en sirkulær bygg- og industriproduksjon.
  6. Innen 2025 gjennomføre en kartlegging av alle eksisterende deponier og industriområder og ressursstrømmer for å kunne vurdere hva som kan benyttes inn i ny produksjon.
  1. Gjennomføre en storsatsing på såkalt «urban gruvedrift», der materialer fra kasserte produkter, bygninger eller avfall gjenvinnes og blir råmaterialer for nye produkter.
  2. Redusere klimagassutslipp og ressursbruk gjennom å stille krav om sirkulære nybygg der bygningsmassen enkelt kan resirkuleres og øke levetiden og utnyttelsen av eksisterende bygg og anlegg.
  3. Gi kommunene anledning til å stille krav om at alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter skal bruke gjenvunnede byggematerialer.
  4. Fremme ombruk framfor riving, ved å stille krav om kartlegging av alternativer til nybygg for alle offentlige bygg- og anleggsprosjekter.
  5. Stille krav om resirkulerbarhet og fullstendige livsløpsanalyser i offentlige innkjøp. (likelydende punkt i kap. 25)
  6. At offentlig sektors innkjøpsmakt brukes for å skape marked for sluttproduktene i sirkulærøkonomien, for eksempel gjenbruk av strøsand, biogass og rivingsmaterialer fra byggeprosjekter, restmasser fra gruver til bruk i fyllmasser, betong og murstein. (likelydende punkt i kap. 25)
  1. At det etableres flere “massehoteller” i og rundt områder hvor det foregår mye byggeaktivitet, for å bidra til mindre transport og bedre utnyttelse av masser og ressursstrømmer lokalt.
  2. Legge til rette for at bedrifter, organisasjoner, det offentlige og privatpersoner enklere kan gi bort og bytte brukbare gjenstander framfor å kaste dem, blant annet gjennom minigjenbruksstasjoner og utstyrssentraler. 
  3. Innføre panteordninger for flere typer produkter.
  4. Prioritere utskilling av biologisk avfall, som matavfall, og stimulere til økt produksjon av biogass og biogjødsel fra avfall og kloakkslam, samt i jordbruket. Bidra til at markedet for disse produktene kommer på plass.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 01.12.2020
    Dette føler jeg kan gjøres enda mer ambisiøst. For de av oss som prøver å gjennomføre gjenbruk til så stor grad som mulig er finn.no ett av de få alternativene, og det fungerer bare for de svært motiverte. Vi trenger et system for innlevering av gjenstander som kan brukes igjen (kanskje bare med litt reperasjon), for kvalitetsvurdering av tredjepart, og for å samle det ett sted så det er lett å gå og lete etter det man trenger. Det må være lett å gi fra seg, det må være lett å oppsøke ett sted hvor man kan finne flere ting, hvor det så er mulig å vurdere tingenes kvalitet før man kjøper. Det beste hadde vært gjenbruks-storsentre, slik det de har satt i stand i Sverige. Kjøpesentre er også en fritidssyssel for mange, jeg tror overgangen til gjenbruk kunne vært mye enklere hvis man kunne kjøpe pent brukte ting på et slikt senter fremfor nye.
  • 14.12.2020
    I denne sammenhengen må alle deponier/ søppelfyllinger ettersees for gassutslipp og slam/ avrenning til grunnvann og korrigeres
  • 14.12.2020
    I det minste å prioritere gjenvunnet materialer
  • 29.12.2020
    I Innledningen sies - ''En kretsløpsøkonomi stiller nye krav til bedrifter om å ta ansvar for hele levetiden til sine produkter og tjenester'' Tenker dette er nærmere målet. Hver tilvirker, fabrikkant MÅ ta ansvar for sine materialer, og materialer som ikke integreres i naturen etter bruk må resirkuleres
  • 29.12.2020
    Her igjen om eierforhold hos tilvirker. Eneste måten å få kontroll over materiell som ikke integreres i naturen MÅ ha et eierskap.
  • 10.01.2021
    dette er veldig bra! og så viktig at jeg synes det burde vært delt opp i (minst) to punkter (ett om utskilling og ett om markeder for dette, og muligens ett eget om jordbruk?)
  • 21.01.2021
    Da med dette kravet ikke slåes i hjel av for strenge detaljkrav til det som skal gjenbrukes
  • 21.01.2021
    Be om en plan fra leverandører om gjenbruk i prosjektet, og gjøre dette til et konkurransefortrinn
  • 21.01.2021
    Gi støtte til Kirkens bymisjon som driver med dette i ganske stor stil. Gjenbruk av sykler i Drammen måtte legge ned p.g.a. pengemangel
  • 28.01.2021
    Bare i offentlige innkjøp?