Meny

27 – FORSKNING

Forskning, utdanning og innovasjon spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen. Vi må derfor støtte utdannings- og forskningsinstitusjonenes strategiske satsing på bærekraft. For å gjøre oppdagelsene som må til, må forskerne og institusjonene ha nok fleksibilitet og frihet til å drive både grunnforskning og anvendt forskning. Da må vi øke andelen av frie forskningsmidler og motvirke silotenkningen i offentlig forskningsfinansiering. Vi må styrke grunnfinansieringen av høyskoler, universiteter og institutter. 

For å sikre rask grønn innovasjonstakt, må vi ha gode mekanismer og nok risikokapital for kommersialisering av ny kunnskap. Samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor må være utstrakt, åpent og effektivt. Kvaliteten på forskning, utdanning og innovasjon henger tett sammen. Derfor må undervisning meritteres, og det må være gode muligheter for at studentene kan ta aktivt del i både forskning og innovasjon.

De Grønne vil:

  1. Ha et langsiktig mål om å trappe opp finansiering av forskning til minst tre prosent av BNP, hvorav det offentlige kun bør stå for om lag halvparten.
  2. Stille krav til klima og bærekraft ved offentlig finansiering av forskning.
  3. Stanse all finansiering av petroleumsforskning der målet er økt utvinning og aktivitet.
  4. Videreføre og styrke krav om Open Access-publisering i vitenskapelige tidsskrift for all offentlig finansiert forskning, men følge opp med et offentlig fond som betaler for Open Access.
  5. At mer av finansieringen kommer i form av langsiktig grunnfinansiering og rammetilskudd, og mindre i form av konkurransebaserte tildelinger som krever søking og rapportering.
  6. At valgt rektor skal være hovedregel på offentlige høyskoler og universiteter, også i praksis.
  7. Gjennomføre en tillitsreform i akademia der tellekantsystemet nedskaleres, slik at forskerne får bedre tid til annen aktivitet enn publisering i vitenskapelige tidsskrift.
  8. Legge til rette for færre administrative oppgaver i akademia, slik at forskere kan forske og ikke må bruke tid på “tidstyver” som stadig rapportering.
  9. Jobbe for at det er flere faste stillinger i akademia, blant annet ved å stramme inn på den utstrakte bruken av postdoktor-stillinger.
  10. Bedre lønnsprogresjonen og startlønna for stipendiater.
  11. Endre reglene til NAV slik at det er mulig å fullføre doktorgraden samtidig som man mottar dagpenger.
  12. Øke tildelingene til forskningsprosjekter målet er grønn omstilling og bærekraft. 
  13. At en andel av Forskningsrådets tildelinger må gå til såkalt “småforskning”, som forskere og fagpersoner kan ha som sideprosjekter, og ikke bare store prosjekter med flere heltidsstillinger.
  14. Gjennomføre et løft for forskning i humaniora, for eksempel gjennom mer kunstnær forskning og en større satsning i arkiv, bibliotek og museumssektoren.
  1. Utvikle en generell norm for belønning av undervisning på linje med forskning og publisering.
  2. Stille krav om studentdeltagelse i flere prosjekter som er finansiert av Norges forskningsråd.
  3. Sørge for tettere samarbeid mellom myndigheter og forskningsmiljøer for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og beredskap.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    En levning ifra fortida! La universitetene stå fritt i dette spørsmålet.
  • 02.12.2020
    At universitetene selv velger sin styringsmodell er en vesentlig del av utdanningsinstitusjonenes frihet. Dette bør derfor ikke være politisk bestemt. Forslaget bør endres til: "Offentlige høyskoler og universiteter bestemmer selv sin styringsmodell".
  • 14.12.2020
    "Kun burde så for om lag halvparten" er en litt merkelig formulering i denne sammenhengen. Norge står i en særstilling mhp offentlig finansiering av forskning. I 2017 var 46,7 % av forskningen offentlig finansiert mot 25,1 % som gjennomsnitt i OECD. Om det offentlig står for "om lag halvparten" av all finansiering av forskning, så er det rimelig enormt i forhold til de aller fleste land det er aktuelt å sammenligne oss med.
  • 21.01.2021
    Hva med målretta programmer innenfor områder hvor utvikling er nødvendig for Grønt Skifte.