Meny

28 – DIGITALISERING

Den digitale utviklingen er revolusjonerende. Det offentlige Norge skal være åpent og tilgjengelig. Vi må raskt ta i bruk gode digitale løsninger og sikre at den digitale utviklingen brukes til å styrke tillit, demokrati og deltakelse. Det er avgjørende at Norge tar i bruk ny teknologi og data på smarte måter, både for å forbedre offentlige tjenester og løse store samfunnsutfordringer. De Grønne vil gi innbyggere et heldigitalt møte med det offentlige – gjennom smartere, mer samordnende og universelt utformede tjenester. 

De Grønne vil begrense sårbarhet og maktkonsentrasjon i en digitalisert og automatisert verden hvor maskiner kan komme til å erstatte mennesker på stadig flere områder og hvor eierskap til data er avgjørende for verdiskaping. Skattesystem, regelverk og andre rammer må være oppdaterte og sikre samfunnets felles interesser og borgernes rettigheter. Effektivisering som følge av digitalisering skal komme innbyggerne til gode gjennom bedre tjenester og økt livskvalitet.

Den dominerende forretningsmodellen på internett er drevet av omfattende kommersiell overvåkning av enkeltindivider og grupper. Personopplysninger som samles inn, brukes for å målrette budskap og til å skape detaljerte profiler av enkeltindivider. Dette kan misbrukes til formål slik som manipulering, diskriminering, og kan utgjøre en trussel mot enkeltindividet og mot samfunnet. Barn og unge er spesielt sårbare. De Grønne vil samarbeide internasjonalt for å begrense overvåkningen og sørge for at alternative forretningsmodeller får grobunn.

De Grønne vil:

  1. Sikre befolkningen stabil tilgang til digital infrastruktur og raskt internett i hele landet.
  2. Digitalisere alle offentlige tjenester og systemer der dette gjør virksomheten mer effektiv uten at det går på bekostning av kvaliteten. Digitalisering skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og brukerfokuserte pilotprosjekter.
  3. Sikre at de som ikke ønsker å benytte seg av digitale, offentlige tjenester likevel får et fullverdig møte med det offentlige.
  4. Sikre at kritiske samfunnsfunksjoner og øvrig tjenestetilbud kan ivaretas på en god måte selv om digitale løsninger svikter.
  5. Følge opp Barneombudets forslag om en helhetlig strategi for en trygg digital hverdag for barn og unge og styrke arbeidet for å beskytte barn og unge mot overgrep, sosialt press, reklame og annet skadelig innhold på nett.
  6. Ikke innføre heldigitale valg, men videreføre praksisen med papirbaserte stortings- og lokalvalg av sikkerhets- og personvernhensyn. (likelydende punkt i kap. 63)
  7. Jobbe for å begrense kommersiell overvåkning på nett gjennom å støtte alternative forretningsmodeller og samarbeide med myndigheter i andre europeiske land.
  8. Beskytte enkeltmennesker mot gjenkjennelse via stordata, støtte utvikling og implementering av tekniske løsninger for dette og underlegge stordata basert på informasjon om Norges befolkning demokratisk kontroll.
  9. Sikre at innbyggernes personopplysninger ikke brukes til andre formål enn da informasjonen opprinnelig ble innsamlet uten uttrykkelig samtykke fra enkeltindividet. Bruk av personopplysninger utledet fra stordata til etterforskning eller etterretning bør underlegges domstolskontroll.
  10. Ivareta personvernhensyn ved å regulere innsamling av biometriske data i det offentlige rom, som ansiktsgjenkjenning. At Norge skal gå foran og være en pådriver internasjonalt for å skattlegge teknologiselskaper og bruk av stordata basert på menneskelig aktivitet.
  11. Gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser og sikre at det offentlige tilrettelegger for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig.
  12. Gjøre alle offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet. 
  13. Stille krav til åpenhet om hvordan algoritmer som tar beslutninger som angår den enkelte fungerer, for både offentlige og private virksomheter. Algoritmer må kunne etterprøves for å sikre rettferdig og lovmessig bruk.
  14. Sikre tilstrekkelig mulighet til å identifisere og reparere mulige sikkerhetshull i programvaren til alle maskiner som potensielt kan skade brukere og omgivelser, for eksempel gjennom krav om åpen kildekode der det er hensiktsmessig.  
  15. Satse på samordnet utvikling og implementering av felles digitale systemer i flere offentlige tjenester når det er forenlig med personvernhensyn.
  16. Sørge for at Datatilsynet, Forbrukertilsynet og Konkurransetilsynet har ressurser og kompetanse til å håndtere utfordringer knyttet til den digitale utviklingen.
  17. Sette et makstak for hva hvert enkelt utviklingsprosjekt skal koste når det utvikles IT-systemer for det offentlige.
  18. Føre en oppvekst- og utdanningspolitikk som ruster folk for en framtid hvor maskiner og programvare preger større deler av arbeidslivet. 
  19. Styrke den digitale satsingen til biblioteker og gi dem ressurser til å bli kompetansesentre for de som trenger hjelp til å bruke eller lære seg nettbaserte tjenester.
  20. Sikre at all trafikk til og fra offentlige nettsider og apper er kryptert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 04.12.2020
    Mener at det må stå at det skal være rimelig også.
  • 23.12.2020
    Høyrest fint ut, men dette er då temmeleg urealistisk? Vi må vel heller innsjå at vi er såpass avhengige som vi er, og gjere systema meir robuste.
  • 21.01.2021
    Dette er farlig. Da vet de hvor mye de kan bruke og du kan være sikker på at de gjør det. Følgende er mye bedre: For all offentlig IT utvikling; Stille krav om plan for utviklingen med milepeler hvor beslutning tas om videre finansiering. Da kan en stoppe /endre prosjekter som er på ville veier på et tidlig stadium. Det er noen av dem. Rammebevilgningen kan ligge der, men pengene frigis i etapper.