Meny

29 – JORDBRUK

Hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene vi har i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordressursene, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. De Grønne vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk der bærekraftig ressursbruk er hovedmålet, ikke billigst mulig mat.

Flere faktorer gjør det sårbart for Norge å basere seg på import av mat i framtida: Befolkningsvekst, geopolitikk, klimaendringer og tap av biologisk mangfold, samt mangel på vann og utarming av jord globalt. Både av hensyn til egen matsikkerhet og internasjonal solidaritet, bør vi øke matproduksjonen på egne ressurser. Skal vi få dette til, må dagens jordbrukspolitikk snus. Vi må få flere gårdsbruk i drift, og bruken av ressursene i inn- og utmark må styrkes. Kornprisen må økes, både for å øke selvforsyningen av fôr- og særlig matkorn, men også for å øke lønnsomheten i grovfôrproduksjonen på marginale arealer. Kraftfôrforbruket i husdyrholdet må reduseres betraktelig og importen fases ut. Produktprisene til produsent må heves, og tilskuddene målrettes mot miljø, kulturlandskap og utjevning mellom bruksstørrelser og driftsforhold.

De Grønne vil føre en jordbrukspolitikk som øker norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og matkorn, og som gir oss kjøtt, melk og egg basert på norsk fôr og norske beiteressurser. Vi mener det er helt nødvendig at matproduksjonen også ses i sammenheng med helse- og kostholdspolitikken. Jordbrukspolitikken må samtidig stimulere til å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og sikre god dyrevelferd. Virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at disse ivaretar de overordnede målene i landbrukspolitikken.

De Grønne vil:

  1. At Norges selvforsyningsgrad, basert på landets egne ressurser, økes til 60 prosent innen 2030. Målet skal blant annet nåsgjennom å fase ut import av kraftfor og tilpasse kjøttproduksjonen til det lokale ressursgrunnlaget. Samtidig bør vi øke produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster.
  2. Gjøre landbruket fossilfritt innen 2030 blant annet ved å subsidiere innkjøp av nullutslippstraktorer, avgiftsbelegge CO2-utslippog gjennomgå Enovas ordninger for primærnæringene slik at også små utøvere får støtte til å oppgradere eksisterende driftsutstyr til lav- og nullutslippsalternativer.
  3. Fremme kosthold som er bra for miljøet, helsen og dyrene ved å sette i gang en storsatsing på å øke både etterspørsel og produksjon av plantebasert mat.
  4. Fjerne momsen på frukt, grønt og bær.
  1. Legge ned opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter til fordel for næringsuavhengig opplysning om bærekraftig mat og sunt kosthold.
  2. Øke andelen dyrket areal ved å ta i bruk jord som ligger brakk. Antall bruk i drift må økes, og det må settes av midler over jordbruksavtalen til rekruttering og ny drift på nedlagte bruk, parselldyrking, urbant landbruk og skolehager.
  3. Gi matjorda langt strengere nasjonalt vern. Dyrkede og dyrkbare arealer bør gis reell beskyttelse ved at tillatelse til annet bruk bare kan gis av statlige myndigheter. Det bør gis hjemmel for varig vern av matjord i jordloven og måltallet for nedbygging bør bli rettslig bindende for arealpolitikken. 
  4. Føre en tilskudds- og kvotepolitikk som opprettholder små og mellomstore bruk og sikrer at bruksstørrelsen tilpasses ressursgrunnlaget. Dette krever at økningen av melkekvotetaket og fjerning av toppavgrensinger for husdyrtilskudd reverseres.
  1. Styrke bøndenes økonomi slik at inntektsutviklingen minst samsvarer med andre inntektsgrupper, og slik at inntektene gir rom for nødvendig vedlikehold og investeringer. 
  2. Ha et tollvern som sikrer bøndene regningssvarende priser og tilskudd som sikrer geografisk utjevning, utjevning mellom store og små bruk, miljøvennlig produksjon, god dyrevelferd og bruk av lokale ressurser.
  3. At statlige investeringsmidler i langt større grad går til nyskaping enn til bygninger og maskiner. Rom for investeringer i eksisterende driftsapparat må sikres ved bedring av bondens økonomi og mulighet for skattefrie fondsavsetninger.
  4. At husdyrhold i all hovedsak baserer seg på gras fra beite og arealer som er uegnet for dyrking av menneskemat, samt restprodukter som ikke er egnet som menneskemat.
  5. Sikre at virkemidlene i jordbruksavtalen tilrettelegger for økt beitebruk og dyrking av proteinrikt fôr.
  6. Ta vare på kulturlandskap, lokalmat, verdiskaping og kunnskap ved å gi seterdriften et nasjonalt løft. Andelen melk og kjøtt produsert på utmarksressurser må økes, antall støler i drift bør minst dobles innen 2030 og hyttebygging og andre inngrep i fjell og skog må ikke fortrenge slik bruk.
  7. Gjennomgå alle tilskudd, krav og forskrifter i jordbruket i lys av dyrevelferdslovens krav til god dyrevelferd ut fra artstypiske behov og mulighet for naturlig adferd. 
  8. Stimulere til et regenerativt jordbruk der biomasse og næringsstoffer tas vare på og bringes tilbake til jorda, samtidig som det biologiske mangfoldet styrkes og karboninnholdet i jorda bygges opp.
  9. At økologisk landbruk skal styrkes som spydspiss for et mer bærekraftig kretsløpslandbruk. Minst 20 prosent av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030.
  10. At stat, kommuner og fylker bruker innkjøpsmakten sin til å velge kortreist, plantebasert, sunn og økologisk mat i egen virksomhet, institusjoner og foretak. (likelydende punkt i kap. 25).
  11. Bygge opp beredskapslagre for korn og såvarer. 
  12. Forsterke arbeidet med planteforedling for å være bedre rustet mot klimaendringer og gi mulighet til mer variert produksjon over hele landet, for eksempel produksjon av proteinrike planter som bønner og nøtter.
     
  13. Beholde odels- og konsesjonsloven, men sikre at loven brukes for å sikre aktiv drift på brukene og rekruttering til næringa.
  14. Anerkjenne landbrukssamvirket som en forutsetning for landbruk over hele landet, og opprettholde dagens ordninger med henteplikt og markedsregulering.
  15. Øke støtten til forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite. 
  1. Opprettholde forbudet mot nydyrking av myr for å beskytte myras karbonlagre og biologisk mangfold. 
  2. Styrke og utvide SMIL-ordningen for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Krav om erstatning x10 av det det koster å rydde tilsvarende areal på fjellgrunn.
  • 30.11.2020
    I stedet for sau, så må en legge til rette for bedre beitedyr som geit og gamle storferase. Masseavliving av geite-kje er en uting siden en nå kan styre flokker med elektronisk inngjerding. Vi har stadig flere innbyggere som foretrekker geitekjøtt.
  • 30.11.2020
    Tilskudd til tvungen deltakelse i maskin-ringer. Altfor mye av økonomien ødelegges av nye maskinparker på egen hånd.
  • 30.11.2020
    Tilskudd til tvungen deltakelse i maskin-ringer og faggrupper. Altfor mye av økonomien ødelegges av nye maskinparker på egen hånd uten faglig begrunnelse. Likt som årlige sertifiseringer kreves i en del fagopplæring, så må landbruket ha like sertifiseringer gjennom forsøksringene i en rotasjon på ca. 5 år på webinar. Veldig mange har ingen faglig bakgrunn og ofte ett vimsete forhold til drifta.
  • 05.12.2020
    Støtter punktet. Også vurdere å skjerpe inn måltallet eller å utrede hva som er et egnet måltall - i lys av siste årenes utvikling? (stor nedbygging over måltallene).
  • 05.12.2020
    Et problem er at næringsdrivende som selv eier matjord kan bygge ned egen matjord ved oppføring av feks lover, hønsehus, veier som er knyttet til driften (reguleringsformål er det samme uansett, slik at det ikke finnes hjemmel til å hindre dette). Statistikk viser at jordbruket selv står for en meget stor andel av nedbygging av matjord.
  • 08.12.2020
    Det er en hyggelig ambisjon, men det er verdt å merke seg at av jordbrukets utslipp i 2019, på totalt 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, stod utslipp for CO2 for 0,08 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I dette kapittelet kommer vi knapt med noen forpliktende virkningsfulle tiltak for å redusere de resterende 4,35 millioner tonn med utslipp som stammer fra utslipp av lystgass og metan.
  • 14.12.2020
    Der må vel forskning, lokal og fra verden trekkes inn for å finne en anbefalt reform som avstår fra kjemiske kontroller av sopp og insekt, og maksimering av regenerering. Noen feilvurderinger her kan få ståre følger i fremtiden
  • 14.12.2020
    Savner noen ord om jordbruk: å være bonde/jordbruker i dag er vel sett på som 2. rangs arbeide. Det er viktig for landet og for bygda at fraflyttingen stopper opp, så her må nok noen forbedrete definisjoner til: En ren og klar erkjennelse av bondens (og fiskerens) viktige jobb og bosetting og at livet i distriktene har de mange fordelene de har. Opplysning må til
  • 21.12.2020
    Disse forslagene forutsetter i prinsipp at gjeldende EØS avtale må opphøre. Hva sier MDG om de økonomiske konsekvensene for å gjennomføre disse tiltakene i jordbruket? Dette bør komme frem - fordi hvert eneste punkt krever sterke økonomiske virkemidler Hva sier MDG videre om forholdet mellom de to bondeorganisasjonene som preges av motstridende interesser?
  • 25.12.2020
    Hvordan tenker dere at dette skal gå opp med gjødsling av plantevekstene? Dersom det blir store områder uten husdyr, skal gjødsla fraktes fra husdyrdistriktene? Eller går MDG god for kunstgjødsel? Hvordan tenker dere et slikt system er i forhold til klimaendringer og mer styrtregn/tørke? Vil ikke mangfoldige husdyr/plante landskap være bedre rustet mot klimaendringer?
  • 18.01.2021
    Punkt 2 av hva partiet vil, høres ikke spesielt miljøvennlig ut om alle jordbruksmaskiner skal kasseres. Traktorer går og går og kan repareres og mange traktorer fra 60-tallet og før går enda. Det er bedre å fortsette å bruke dem enn å sponse nye utsluppsfrie maskiner. Generelt er det bedre å bruke gamelt enn å kjøpe nytt og fokus bør heller være at en må minimere traktorkjøring og lage systemer som binder karbon i jorda. Derfor vil jeg foreslå å bytte fossilfritt med klimanøytralt og avgiftsbelegge kjøp av nye fossildrevne maskiner i stedet for å straffe dem som ikke kjøper nytt.
  • 18.01.2021
    Gjøre landbruket klimanøytralt innen 2030 blant annet ved å subsidiere innkjøp av nullutslippstraktorer og avgiftsbelegge CO2-utslipp og innkjøp av fossildrevne anleggsmaskiner.
  • 18.01.2021
    Forlengelse: gjennom bl.a.en prioritering av opplysningskontoret for frukt og grønt.
  • 18.01.2021
    Sikre bøndene regningssvarende priser ved å heve prisen på varene ut til innkjøpsleddene og med fortsatt tollvern. Forby mellomledd å bruke import som pressmiddel mot økte priser, innføre minimums produksjonsavtaler på på 3 år og krav om å minimere svinn gjennom å ta i mot alle størrelser og former på grønnsaker og frukt. Tilskudd skal sikre geografisk utjevning, utjevning mellom store og små bruk, miljøvennlig produksjon, god dyrevelferd og bruk av lokale ressurser.
  • 21.01.2021
    PROVEN fra Univ of Calefornia. Mikrober som drar nitrogen ut av lufta og er mye billigere enn kunstgjødsel. Se Time No 30Nov/7Dec 2020
  • 26.01.2021
    Hvorfor ikke omforme det kontoret til samme innhold + det andre mer en nøktern uavhengig informasjon om kost og kosthold, herunder noe om fiftforbruk i produksjonen og eventuelt andre naturdegenererende faktorer
  • 26.01.2021
    Tillegg: Punkt 1. Kommuner og skogeiere får tilskudd når det etableres rovdyrrevir i deres skoger. Punkt 2. Tilskuddet skal være høyere enn det som betales ut i erstatning for drepte husdyr pr. rovdyr. Punkt 3. Minimum 1,7 millioner pr ulv eller mer. Punkt 4. Det samme regnestykket brukes for de andre store rovdyrene.