Meny

30 – SKOGBRUK

Skogen er leveområde for de fleste av artene våre og et viktig rekreasjonsområde for mennesker. Samtidig er fornybare ressurser fra skogen viktige blant annet som energikilde og råstoff i mange ulike produkter. I årene som kommer må vi høste av skogen på en måte som øker biologiske mangfoldet og skogens evne til å binde karbon. I tillegg vil vi føre en offensiv politikk for å øke nasjonal og lokal verdiskapning basert på skogressursene. Vi vil ta hensyn til både natur, næring og friluftsliv i vår skogpolitikk, men vektlegge hensynet til natur og friluftsliv langt sterkere når disse interessene kommer i konflikt med næringsinteresser.

En grønn omstilling av norsk skognæring handler om å øke verdiskapningen for hver tømmerstokk, ikke om å øke uttaket av skog. I dag eksporteres alt for mye tømmer uforedlet og mange lokalsamfunn går glipp av verdiskapningen knyttet til foredling av norske råvarer. Vi vil gi norsk treforedlingsindustri sterkere konkurranseevne og større markeder gjennom bruk økt bruk av trevirke som klimavennlig byggemateriale, satsing på kvalitetsprodukter og lokale verdikjeder. På mange områder kan trevirke bli en fornybar erstatning for petroleumsprodukter.

En forutsetning for bærekraftig skogbruk er en kartlegging av arter og vegetasjonstyper i skogen, samt forekomsten av ulike biologiske ressurser. Et representativt utvalg av norske skogtyper og skog skal vernes, særlig gammel skog. Produktiv skog skal drives slik at arters leveområder ivaretas. 

De Grønne vil:

  1. Øke konkurransekraften for tre som byggemateriale gjennom økt prioritering av tre i offentlige bygg og anlegg, samt krav til livsløpsanalyser i teknisk forskrift i byggsektoren.
  1. At større offentlige prosjekter som nytt regjeringskvartal og ny Campus på NTNU bygges med høy andel trevirke.
  2. Intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i norske skoger og stille krav om at kartlegging av skog utføres av biologisk og økologisk faglig kompetent personell.
  3. Gjøre Statskog til en spydspiss for et mer miljøvennlig skogbruk. 
  1. Satse på produksjon av bioenergi basert på biprodukter fra treforedlingsindustrien og skogsavfall, men unngå en politikk der satsing på bioenergi fører til økt avvirkning av skog.
  2. Stanse ytterligere salg av Statskogs eiendommer for å bevare allmennhetens muligheter for friluftsliv, jakt og fiske, og vurdere tilbakekjøp av solgte eiendommer.
  3. Satse på bioprospektering av biologiske ressurser fra skog, for å øke kunnskapen om de biologiske ressursenes bestanddeler og deres anvendelsesområde.
  4. Verne syv prosent av den produktive skogen innen 2025 og ti prosent innen 2030.
  5. Forby hogst i gammelskog og fjerne subsidier til bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng.
  6. Videreutvikle miljøkravene til skogsdrift, og redusere bruken av inngripende metoder som flatehogst, hogst og veibygging i hekke-og yngleperioder, samt markbearbeiding. 
  7. Etablere støtteordninger for skogeiere som ønsker å gå over til en mer skånsom skogsdrift som ivaretar hensynet til miljøet.
  8. Forby planting av fremmede arter i skogbruket.
  9. Forlenge trærnes levetid gjennom å øke rotasjonstid i skogbruket for å ta bedre vare på biologisk mangfold og øke karbonlagringen i skog.
  1. Samarbeide med grunneiere og skognæring om å øke andelen skog som drives etter prinsipper om økt kvalitet og mer verdiskapning per tømmerstokk.
  2. Fase ut bruk av plantevernmidler og gjødsling i skogsområder.
  3. Videreutvikle norsk treforedlingsindustri gjennom å stimulere til spesialisering og innovasjon.
  4. Legge bedre til rette for riktig skogsbeiting, som kan øke det biologiske mangfoldet.
  5. Utvikle en programmessig satsing på bioraffinering av de ulike bestanddelene og fraksjonene fra biologiske ressurser i skog.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 01.12.2020
    Hei Bioenergi er et for unyansert begrep. Biogass er et produkt vi må produsere mer av og utnytte den ressursen helt ut i hele landet. Råstoffet er matavfall, fiskeavfall, slam fra kloakkrenseanlegg, husdyrgjødsel. Hvis dette ikke blir utnyttet vil det slippe ut CO2 uansett. Men biodrivstoff fra skogen er noe annet. Med det volum industrien planlegger for vil de bruke massevirke som råstoff som ca 40% av en flatehogst består av. Det er tømmer som ikke har de rette kvaliteter til å bli til trelast. Å gjøre om slikt tømmer til flytende krever mye energi med utslipp og det ferdige produkt slipper ut like mye CO2 som fossil energi når det brennes i en motor. Og granskogen bruker lang tid på å binde tilbake den CO2 som er sluppet ut. I den tiden vi har til å rådighet å redusere utslipp for å unngå 1,5 eller 2 grader vil bruk av et slikt produkt føre til økt CO2 i atmosfæren. Analyser av NVE og SSB viser dette. Innblanding av slikt biodrivstoff vil også føre til forlenget bruk av fossilt drivstoff i stedet for en raskere overgang til fornybar elektrisk kraft. Klimariktig bruk av skogen bør være: - hugge først når skogen er godt hogstmoden. Nå hugges mye altfor tidlig når den er i sin beste vekstfase. - Her bør skogloven innskjerpes og tilpasses en ny tid med klimautfordringer. - Tømmeret som tas ut bør brukes til mest mulig varige produkter. Bare ca 30 % blir til trelast. Massevirke ca 40% bør gå til produkter som sponplater, isolasjonsmateriale, biokull, bioplast , papir/ papp med gjenvinning. Den type industri bør fremmes i stedet for at ca 40 % av all hogst nå eksporteres. - resten er sagflis som kan brukes til sponplater og pellets som brennes. - Det er bedre for klima å brenne pellets enn å brenne biodrivstoff. - øke planting av skog - å hugge for å produsere pellets bør ikke være tillatt. - det er ikke noe avfall som ikke kan brukes til noe bedre enn å brennes som biodrivstoff. - kvist og topp etter en hogst samles ikke inn i Norge som i Sverige og blir brukt til brensel i varmekraftverk i stedet for kull. Slik innsamling fjerner næringsstoffer fra skogen slik at den må gjødsles med kunstgjødsel etterpå. Vh Erik Fleischer
  • 10.01.2021
    Dette er en lavthengende frukt. Statskog forvalter 1/5 av fastlands Norge. Inntektene til staten er helt bagatellmessige. I størrelsesorden 100 mil.nok. Statskog må bli en spydspiss og forbilde for forvaltning som ivaretar naturmangfold. Dette gjøres ved å starte med de nødvendige merknader i Stortingspapirene om statens eierskap.
  • 21.01.2021
    Er det plantevernmidler som gjør at det nå nesten ikke er insekter foran på bilen, mens det var rene blodbadet for 30-40 år siden. Dette er fra fjellet på Østlandet hvor det i 50-åra var utstrakt flatehogst. Insektene må nevnes
  • 21.01.2021
    Ingenting om insekter. Se kommentar på punkt 15. Plantevernmidler ??