Meny

33 – DYREVERN OG -VELFERD

Grønn politikk bygger på en grunnleggende respekt for alt liv. Menneskene deler jorda med et mangfold av ulike livsformer som har iboende verdi. Vi er omgitt av dyr overalt, både i naturen, byer og bygder. Menneskelig aktivitet påvirker dyrs liv mer enn noen gang. Derfor jobber Miljøpartiet De Grønne for et samfunn der solidariteten også omfatter dyr og natur. Vi vil bevare og reparere leveområdene for ville dyr, sikre at produksjonsdyr og familiedyr behandles godt og ta større hensyn til dyrs behov i samfunnsutviklingen for øvrig.

I dag lever flere hundre millioner dyr i norske fjøs, haller og oppdrettsmerder, og som selskapsdyr, forsøksdyr og sportsdyr. At disse dyra har egenverdi betyr at dyrenes liv har verdi for dyra selv, uavhengig av hvor nyttige eller unyttige de er for mennesker. Dyr som holdes i fangenskap av mennesker skal ha mulighet til å utfolde sin naturlige atferd, inkludert hvile, bevegelse og stimulerende aktiviteter, å være utendørs og få dekket sosiale behov.

De Grønne mener dyrevelferd fortjener en langt større plass i norsk politikk. Hvis dyrenes rettigheter skal respekteres, er det behov for en reform av mange typer dyrehold i Norge og en langt strengere håndheving av dyrevelferdsloven. Enkelte former for dyrehold, som pelsdyroppdrett, er uforenlig med god dyrevelferd og bør derfor være forbudt.

For De Grønne er det et mål å redusere nordmenns kjøttforbruk, også av hensyn til dyrevelferden. I et landbruk hvor bonden ikke lenger er presset til å produsere mest mulig, fortest mulig og billigst mulig vil det være mer rom for dyrevelferd og mindre intensiv drift. Landsbrukspolitikken er et viktig instrument for å heve mange dyrs status og livsvilkår i Norge. Matproduksjonen og produksjonstilskuddene må innrettes slik at det lønner seg å satse på bærekraft og dyrevelferd.

De Grønne vil:

  1. Grunnlovsfeste dyrs egenverdi.
     
  2. Styrke krav til dyrevelferd ved å gå gjennom alle forskrifter og veiledere for dyrehold, jakt og fangst og oppdatere disse i tråd med dyrevelferdslovens beskyttelse av dyrs artstypiske og individuelle behov.
  3. Sikre gjennomføring av den vedtatte avviklingen av norsk pelsdyroppdrett innen 2025, og forby import av produkter fra pelsdyroppdrett.
  4. Forby import av utenlandske varer som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd. 
  5. Forebygge dyretragedier og dårlig dyrevelferd ved å øke ressursene til tilsyn med dyrehold og opprette et eget Dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet.
  6. Forby avl og import av dyreraser som genetisk medfører store helseproblemer eller lidelser for dyrene, som hunder med skjelettlidelser eller for korte nesepartier. 
  7. Omstille norsk kylling-, kalkun- svine- og eggproduksjon ved å kreve sunnere raser og sikre individene mer plass, naturlig stimuli, miljøberikelser, bedre luft og tilgang på dagslys og uteområder. 
  8. Forby burhøns og maserasjon av hanekyllinger i eggindustrien.
  1. Forby kirurgisk kastrering av griser og CO2 som bedøvelsesmetode.  
  2. Tilby rimelig investeringsstøtte til små og mellomstore fjøs som må ombygges i tråd med løsdriftskravet innen 2034, stimulere til rask omlegging og styrke mosjons- og luftekravene for besetninger uten løsdrift.
  3. Styrke forskning på og utvikling av driftsformer som tillater økt kontakt mellom ku og kalv. 
  4. Stille krav til utemuligheter også for okser.
  5. Stanse veksten i norsk oppdrettsindustri inntil det er funnet løsninger på dyrevelferdsproblematikken ved å inkludere dødelighet og andre dyrevelferdsparametre i trafikklyssystemet.
  6. Raskt avvikle lusebehandling med leppefisk og termisk avlusning, samt utvide kravene til innrapportering av sykdommer.
  7. Redusere antallet fisk i oppdrettsmerdene og vurdere flere tiltak som sikrer bedre dyrevelferd. 
  8. Delt innstilling VI:
    1. Flertallet: Avvikle den kommersielle hvalfangsten.
    2. Mindretallet (Rasmus Hansson, Marion G. Tveter): Stryk punktet.
  1. Ha som langsiktig mål å halvere det norske kjøttforbruket, slik at forbruket ikke overstiger det vi kan produsere selv på egne arealer og ressurser. (likelydende punkt i kap. 1 og 6)
  2. Vri produksjonstilskuddene i landbruket fra å favorisere intensiv volumproduksjon av kjøtt, egg og melk til å støtte opp om produksjon basert på lokale ressurser med styrket dyrevelferd.
  3. Stille krav om kortere dyretransporter og legge til rette for økt bruk av lokale gårds- og bygdeslakterier og mobile slakterier. Jobbe langsiktig for at alle husdyr kan slaktes hjemme på gården eller i nærhet til denne.
  4. Sanksjonere brudd på dyrevelferdsloven i matproduksjon gjennom en generell avkortning av eventuelle produksjonstilskudd.
  5. Kreve at alle animalske produkter merkes med informasjon om hvordan dyr har blitt behandlet i produksjonen etter modell fra næringsdeklarasjonen.
  6. Gi investeringsstøtte til bønder og andre som produserer mat med bedre dyrevelferd enn offentlige minstekrav, og innføre og oppdatere dyrevelferdsprogram for alle typer husdyrbesetninger. 
  7. Forebygge skader på ville dyr og beitedyr grunnet menneskelig aktivitet, for eksempel i forbindelse med veitrafikk, jernbane og slått.
  8. Sikre tilstrekkelig støtte og insentiver til forebyggende tiltak mot rovdyrskader, med særlig vekt på ikke-dødelige tiltak overfor rovvilt og tiltak som bidrar til at skadde dyr på beite oppdages tidligere.
  9. Støtte sentre og frivillige initiativer som driver omplassering av og informasjonsarbeid om hjemløse familiedyr.
  10. Innføre obligatorisk ID-merking av alle arter familiedyr, med hund og katt som førsteprioritet, samt gjøre det obligatorisk å tegne kjæledyrforsikring.
  11. Oppdatere hundeloven for å ta bedre hensyn til hunder og eieres velferd og rettigheter, herunder stille krav om etablering av egnede friområder for hunder i kommuner med utvidet båndtvang.
  12. Innføre krav om kurs og sertifisering for hundeoppdrettere med to kull eller mer i året.
  13. Forby salg i butikk av fugl, reptiler og smådyr som ikke kan holdes i bur av velferdshensyn og øke kontroll og tilsyn med øvrige dyr i dyrebutikker.
  14. Opprette en dyrepolitienhet i alle landets politidistrikter, og styrke Økokrims arbeid mot dyrevelferdskriminalitet.
  15. Sikre tilstrekkelig veterinærdekning i Norge. 
  16. Fase ut dyreforsøk der det er mulig, opprette et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk og hindre unødvendige dyreforsøk som forårsaker smerte, stress og angst. 
  17. Stille strenge krav til avlivingsmetoder i jakt, blant annet ved å regulere kaliber på jaktvåpen og gå mot innføring av jakt med pil og bue.
  18. Forby bruk av langtidsvirkende gift som avlivingsmetode for mus og rotter.
  19. Skjerpe regelverket for å hindre at dyr utnyttes i underholdningsøyemed. 
  20. Jobbe for et internasjonalt forbud mot handel med levende ville dyr.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 05.12.2020
    Akvariefisk må inn i disse betraktningene. Litt for ofte skjer det at folk må til dyrebutikken for å erstatte fisken som ble kjøpt måneden før.
  • 05.12.2020
    Noe av det viktigste her er at en ikke nytter hunder for å stresse viltet unødig. Det vil si at en skal ha båndtvang for alle dyr i naturen. Det er risikabelt at en bruker hund i jakt på elg bare fordi det er enklere, samtidig så utsetter en hunden for lidelse med at den angripes av ulv, bjørn og villsvin.
  • 05.12.2020
    Det burde holde at en lar mattilsynet/slakteri få ett mannskap som gjennomfører tilsynet uten at samfunnet skal få ekstra-kostnaden utenom matvarepris. Mattilsynet har i mange år stått i slakteri-døra uten å foreta seg noe på grunn av mangel på mannskap til gjennomføring. Dette er ett kostnadsspørsmål som avgjøres i statsbudsjettet..
  • 05.12.2020
    Begrense godkjenningsperioder for oppholdssteder for kommersielle dyreslag. Ofte får en forfall i innredninger som ikke blir reparert innen normal tid. Godkjenningsperiodisering bør være etter ett år ved nytt og siden 9 år til neste med påfølgende hvert 5 år. Dette for å unngå skader på dyret. Oppholdsrommet/binge må få nytt sertifikat samtidig at en endrer bruken.
  • 05.12.2020
    Vil det si at sau som på grunn av avl ikke er i stand til å holde avstand til rovdyr må forbys i utmarka uten kontinuerlig tilsyn?
  • 05.12.2020
    Produksjonstilskuddet bør vris mot å ta vare på geitekillinger som beitedyr i stedet for masseavlivingen hver vår. Geit er flinkere enn sau på å holde vegetasjonen i sjakk på tregrensen. Satt på spissen er sau mye mindre verdt som beitepusser.