Meny

35 – LEVENDE, GRØNNE DISTRIKTER

Det skal være godt og trygt å leve i det grønne Norge, uansett om du bor i by eller på bygda, og uansett hvem du er. Norske lokalsamfunn skal være levende og mangfoldige, og planlegges for godt naboskap og gode miljøløsninger. Befolkningen i hele Norge skal ha tilgang på gode velferdstjenester, kollektivtransport, rimelig bolig, grønne jobber og nødvendig infrastruktur. Bosetting i hele landet er viktig for verdiskaping, naturforvaltning og identitet, så vel som beredskap og sikkerhet, og vil spille en nøkkelrolle i den grønne økonomien.

Vi er avhengige av hele landet i det grønne skiftet. Den globale omstillingen må skje nær folk, der vi bor, møtes og arbeider. Klima- og naturvennlige alternativer skal være lettest å velge, også i distriktene. God, grønn politikk i Oslo eller Tromsø kan likevel se ganske annerledes ut enn god, grønn politikk i Fjærland eller Vang. Ulike miljøløsninger egner seg best i ulike lokalsamfunn.

Å ivareta livet på bygda handler om å ta vare på kulturlandskap, natur og møteplasser, samtidig som vi tar i bruk teknologi som kan redusere transportbehov, skape lønnsom og bærekraftig næring og bedre bo- og tjenestetilbudet. Flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo er også viktig for å skape utvikling. Slik kan vi bremse fraflyttingen fra distriktene.

For å sikre demokratisk engasjement, er det viktig at beslutningene blir tatt på nivået som er nærmest mulig dem det gjelder. De Grønne vil styrke det regionale nivået for bedre å ivareta oppgaver som går på tvers av kommuner, for eksempel forvaltning av sammenhengende økosystemer og transportsystemer. De Grønne vil motsette seg nye sentraliseringsreformer som ikke beviselig bedrer tjenestetilbudet. Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig slik at tjenestetilbudet kan ivaretas selv i små kommuner. Kommunenes frie inntekter må stå i forhold til oppgavene, slik at lokale prioriteringer faktisk kan bestemmes lokalt. Det må stimuleres til bedre regionalt samarbeid.

De Grønne vil:
 

  1. Sikre at regionnivået blir et sterkt folkevalgt nivå, med større ansvar for arealforvaltning, transport og næringsutvikling.
     
  2. At kommune- og fylkessammenslåing skal være frivillig og dermed avgjøres lokalt.
  3. Gjøre klimaomstillingen lettere for kommuner og fylkeskommuner ved å fjerne hindringer i lovverket, øke støtten til kommunale klimatiltak og gjennomføre en storsatsning på flere klima- og miljørådgivere. (Likelydende punkt i kap. 6)
  4. Innføre en klimalov for kommunene og fylkeskommunene som fastsetter at de skal styre etter klimaplaner og klimabudsjetter i tråd med Parisavtalen. (Likelydende punkt i kap. 6).
  5. Opprette en belønningsordning for kommuner som forplikter seg til naturrestaurering og arealnøytralitet over lang tid. 
  6. Tallfeste og offentliggjøre kommunal og fylkeskommunal naturpåvirkning og klimagassutslipp.
  7. Plassere flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo for å bidra til utvikling i hele landet, men prioritere oppretting av nye statlige arbeidsplasser fremfor å flytte eksisterende, og sørge for gode medvirkningsprosesser ved eventuell flytting av eksisterende arbeidsplasser.
  1. Utrede ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å bosette seg og bli boende i distriktskommuner.
  2. Bidra til å bygge lokale fagmiljøer, inkubatorer og næringsklynger i distriktene med utgangspunkt i lokale behov og muligheter, og styrke støtten og finansieringen til dette gjennom Siva og Innovasjon Norge. 
  3. Øke kommunenes økonomiske handlingsrom. 
  4. Gi kommuner mulighet til å innføre lokal turistskatt. (Likelydende punkt i kap. 19)
  5. Sikre tilgang til bredbånd over hele landet. 
  6. Satse på kommunale prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser. 
  7. Øke de regionale utviklingsmidlene og øremerke økningen til grønne innovasjonsprosjekter.
  8. Styrke regionsamarbeid om alle former for offentlige tjenester på tvers av kommune- og fylkesgrenser, inkludert helse, utdanning og transport. 
  9. Sikre et godt og forutsigbart luftambulansetilbud i hele landet ved at luftforsvaret overtar flyansvaret for fly og helikoptre. (Likelydende punkt i kap. 47)
  10. Arbeide for et synlig og reelt tilstedeværende politi i hele landet, med forsvarlig responstid og tilstrekkelig kapasitet, også til å drive godt forebyggingsarbeid. (Likelydende punkt i kap. 67)
  11. Sikre tilbud om lærer- og sykepleierutdanning i hele landet gjennom å styrke finansieringen til desentraliserte utdanningstilbud med geografisk spredning. 
  12. Belønne bedrifter som velger nettmøter framfor fly, men samtidig opprettholde og jobbe for å elektrifisere de nødvendige avgangene på kortbanenettet, styrke infrastrukturen i nord og samkjøre kollektivtilbudene. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 08.12.2020
    liknende punkt i kapitlene om utdanning og helse
  • 04.01.2021
    Setningen "Det må stimuleres til bedre regionalt samarbeid" er uklar. Kommuneloven legger tilrette for samarbeidsløsninger. Mer skal ikke staten gjøre. - Interkommunalt samarbeid er ikke alltid en god løsning, men det er kanskje ikke det som menes? Menes samarbeid i og som resultat av regional planlegging? Eller menes at eksisterende samarbeider skal "bedres"? Hvordan gjør staten i så fall det?
  • 04.01.2021
    Strykes. Interkommunalt- og interfylkeskommunalt samarbeid har demokratiske utfordringer og er ikke alltid fornuftig eller effektivt. - Derimot bør innbyggerne gis større frihet til å få tjenester levert av nabokommunen hvis de bor nærmest tjenestested der.
  • 22.02.2021
    De folkevalgte nivåene er kommune og fylke, mens regionene gjerne går mellom/på tvers av disse. Derfor blir jeg usikker på hva dette forslaget betyr.