Meny

15. Sjøtransport

Sjøen ligger der som en vedlikeholdsfri vei med store muligheter for å ta en stor andel av gods- og persontransporten. Sjøfartsnasjonen Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende på miljøvennlig og effektiv skipsfart. Utslippsfrie fartøy og nullutslippsteknologi kan bli en viktig eksportartikkel og vil bidra til økt sysselsetting langs kysten. Ansatte i olje- og leverandørindustrien har mye kompetanse som vil være nyttig og viktig i dette utviklingsarbeidet.

Det vil ta tid før all sjøtransport er basert på nullutslippsteknologi. Derfor er det viktig å iverksette tiltak i den eksisterende flåten som vil redusere klimagassutslipp på kort sikt. Kystfylkene har naturlige forbindelser som bør utnyttes i større grad enn i dag. Der det er mulig, bør hurtigbåter og båttaxier uten utslipp bli en del av kollektivtransporten. På samme måte som rassikring er viktig langs veiene, er det viktig å sikre trygge og gode seilingsleder. Utslippsfrie ferger er et mye bedre alternativ for natur og klima enn gigantiske broer og tunneler. Stad skipstunnel er et viktig prosjekt som vil bidra til tryggere transport på et utsatt havområde.

De Grønne vil:

  1. Samarbeide med den maritime næringen om å gjøre Norge til verdens første utslippsfrie sjøfartsnasjon, og etablere nye incentivordninger som pådriver for en framtidsrettet skipsindustri.
  2. Stille krav om utslippsfrie fartøy i alle anbud for ferge- og hurtigbåtdrift.
  3. Etablere et CO2-fond for skipsfarten som brukes til å stimulere klimavennlige hybridløsninger for innenlands, grønn nærskipsfart basert på elektrisitet og hydrogen.
  4. Utrede avgiftsfritak og gunstige avskrivningsregler på hybrid- og helelektriske skip.
  5. Etablere tilskuddsordning for ombygging av eksisterende fiskeflåte til nullutslipp.
  6. Kreve at alle nye fiskefartøy skal bygges for utslippsfri drift.
  7. Etablere energistasjoner i fiskerihavnene.
  8. Bidra til en elektrifisering av fritidsbåtene med skattefordeler og utbygging av ladepunkt.
  9. Bevilge midler til forskning knyttet til å utvikle fremtidens nærskipsfart.
  10. Si nei til fossilbasert cruisetrafikk langs norskekysten.
  11. Innføre en vrakpantordning for skip som byttes ut med utslippsfrie skip.
  12. Bygge ut landstrøm raskere for å kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten i norske byer.
  13. Sikre fullfinansiering og oppstart av Stad skipstunnel.
  14. Sikre en utslippsfri fergeforbindelse over Tysfjorden, med døgnkontinuerlig trafikk i måneder med stor betydning for næringer som fiskeri og reiseliv.
  15. Satse på «fossilfri E39», med moderne, utslippsfrie ferger, i stedet for veiprosjekt med mål om helt eller delvis fergefri E39.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 28.05.2020
    Satse på "Havner og farleder". Skal den energieffektive sjøtransporten bli et reelt alternativ må det satses mye på infrastruktur for sjøfarten. Ellers er det bare snakk om veier og tog.
  • 28.05.2020
    Dette kan være veldig vanskelig for de som har drevet fergedrift i mange år. De er ikke nødvendigvis rike. Hvordan kan man gjøre det uten at folk mister levebrødet? Er 100% for at alle nye båter har slike krav. Helst gamle også, men da må vi ha en human løsning. Mange er også avhengig av ferge.
  • 31.05.2020
    Vi bør ta med et punkt der vi vil gjøre Hurtigruten statseid og sikre videre drift
  • 01.06.2020
    Det største luftslottet i skipsnæringen som finnes... Er det først uvær, vil ikke tunnelen være brukelig uansett. Dette tøyset burde legges dødt en gang for alle.
  • 07.06.2020
    Prosjektet har blitt slaktet i enhver konsekvensutredning som har blitt gjennomført. Det finnes mange samferdselstiltak som heller bør prioriteres, av hensyn til både miljø og økonomi.
  • 21.07.2020
    Støtter punktet, men det bør også legges som et premiss at fergene går hyppig.
  • 28.08.2020
    Det må settes krav til cruise-turismen om nullutslipp i kyst og fjordsystemene i Norge.
  • 31.08.2020
    Dette punktet bør vel gjøres betinget: Det er nok en del samband hvor det er teknisk vanskelig å elektrifisere (Bodø–Røst er 109 km).
  • 31.08.2020
    I dette og neste punkt bør hhv. «fiskeflåte» og «fiskefartøy» endres til hhv. «kystfiskeflåte» og «kystfiskefartøy» for å utelukke havfiskeflåten som neppe lar seg elektrifisere.
  • 31.08.2020
    1079-1080: Endring: «.....stimulere klimavennlige løsninger for innenlands, grønn nærskipsfart basert på elektrisitet og/eller andre nullutslippsløsninger.». (Begrunnelse: Det er ikke lurt å nevne hva slags teknologier som skal brukes i fremtiden, kun nevne hva de skal tilfredsstille.)
  • 31.08.2020
    Kan vi se for oss at det er lurere å bytte ut motorer, enn å vrake hele skipet :-). Hva med å innføre vrakpant på diselmotorer som byttes ut med nullutslippsteknologi?`1096: Tillegg: «.....vrakpantordning for skip og/eller motorer/fremdriftssystemer som byttes ut med utslippsfrie skip/teknologier.»
  • 08.09.2020
    Denne er noe vanskelig å lese: "Der det er mulig, bør hurtigbåter og båttaxier uten utslipp bli en del av kollektivtransporten." Menes det at alle hurtigbåter og båttaxier skal bli en del av kollektivsystemet? Eller at alle disse skal bli nullutslipp? Kan vel ikke kreve at alle båter skal bli innlemmet i kollektivtransporten? Eller er det her snakk om definisjoner av kollektivtransport? I tillegg er jeg usikker på om man bør gå så hardt ut for Stad skipstunnel. Det vil kreve enormt mye å bygge dette og samfunnsnytten er vel heftig diskutert.
  • 08.09.2020
    Hva skal dette tilføre utover kondemneringsordningen som allerede er lansert og som administreres fra Innovasjon Norge? Heller vurdere om ordningen evt. kan utvides og evaluere den som er. Kravene som stilles i dagens ordning er ikke tydelige.
  • 08.09.2020
    Har partiet definert hva som er utslippsfri, nullutslipp, fossilfri osv? Det er betydelig forskjeller i potensialet utifra hvordan dette defineres. Betyr dette punktet f.eks ingen biodrivstoff eller biogass i sjøfart? Ellers en fin og tøff ambisjon.
  • 08.09.2020
    Enig i kommentar over. Ikke lurt å velge teknologier. "hybridløsninger" blir altfor spesifikt.
  • 08.09.2020
    Definisjonen av elektrisk vil her være viktig. Få deler av næringen vil være helelektriske i nærmeste fremtid. En del kan bli hybrider, men mange kan benytte andre alternative drivstoff uten eller med lave utslipp. Forslag "Utrede avgiftsfritak og gunstige avskrivningsregler på skip med lave utslipp/utslippsfrie/fossilfrie/nullutslippsskip".
  • 08.09.2020
    Bodø-Røst forventes å bli forespurt som nullutslipp. Det er egnet for hydrogendrift, der pilotfergen i Hjelmeland, Rogaland kommer i drift allerede i 2021, slik at man får trygghet for at det vil virke med hydrogndrift når Bodø-Røst forespørres om tilsvarende løsning. Det er Vegdirektoratet som forespør og betaler for ruten og de må sikre økte overføringer i statsbudsjett for å unngå prisøkning på billettene i en overgangsfase til infrastruktur for hydrogen er vel utbygget. Bruk av hydrogen som mobil energibærer mellom strømnettet og de elektriske motorene i fergen innebærer en god del tap av energi. Derfor vil god tilgang på energi til lave priser ofte bli hevdet som en nødvendig forutsetning for hydrogensamfunnet. Vestfjordfergen og ekspressbåtene mellom Bergen og destinasjoner i Sogn og Nordfjord ventes å være tidlige eksempler på hydrogendrift og utgangspunktet for etablering av en hydrogen infrastruktur i nord og i vest.
  • 08.09.2020
    Begrepet hurtigbåt omfatter kollektivtransporten på kysten, ikke privatbåter. Båttaxi er havnetjenester i byer som Stavanger, Kragerø, Florø, Solund osv. der store deler av bebyggelsen ligger på øyer som ikke er veifaste. Skipstunellen gjennom Stad er en forutsetning for at hurtigbåtrutene skal kunne gå hele veien fra Stavanger til Trondheim for det er ellers ikke mulig å opprettholde en rutetabell rundt Stad gjennom året med slike fartøy. Det er hurtigbåtene og veiene som har erstattet den gamle funksjonen til Hurtigruten. For å flytte transport til og fra Møre og Trøndelag over på kjøl og fra vei forutsettes tilsvarende sikker farled for øastefartøy, trailerferger. Tunellen vil ha stor betydning for en slik utvikling. Dynamikken i omleggingen gjør at beregning av samfunnsøkonomisk nytte av tiltaket blir svært usikker. Til nå er det ikke regnet som lønnsomt, men miljøkostnaden for landtransporten er ikke veiet særlig høyt i slike regnestykker.
  • 08.09.2020
    Skattefordeler vil nok ikke trengs for de elektriske komponentene som trengs sammen med drivstoffkostnadene er så veldig mye billigere enn dieselmotor og dieselolje. Ekstra stimuli er nok ikke nødvendig over særig lang tid for å få et volum av slike båter som holder anskaffelseskostnad nede. .
  • 08.09.2020
    Gjeldende kondemneringsordning har omtrent samme virkning
  • 08.09.2020
    Turismen er en sentral del av sysselsetting i distriktene. Steder som satser på turisme er i dag velpleide og godt vedlikeholdte, mens steder som ikke er attraktive i turistsammenheng gjerne forfaller. Gjennomsnittsinntktn i nord har tatt seg godt opp i senere år godt hjulpet av turisme og oppdrett av fisk. Vi bør ha et punkt som stimulerer til turisme på toppen av dette punktet.
  • 08.09.2020
    Mange ser for seg at autonom styring av fergene vil sikre hyppigere avganger gjennom hele døgnet. Det gjenstår å bevise.
  • 10.09.2020
    Er ikke helt enig med deg Fredrik Behrens. Tenker man langsiktig, vil det uansett lønne seg å anskaffe fartøyer med elektrisk framdrift, da drivstoff- og vedlikeholdskostnader på forbrenningssystemer er veldig høye over tid. Samtidig må vi ikke glemme at prisen på elektrisk framdriftssystemer er tre til fire ganger så dyrt som en tilsvarende forbrenningsmotor. I tillegg kommer prisen for batteripakker og styringssystemer. Derfor er det viktig at vi får ned anskaffelsesprisen ved hjelp av skattefordeler m.m. Ja, VI kan tenke at man da heller kan anskaffe seg mindre elektriske motorer, men vil andre velgere tenke slik? Neppe.
  • 14.09.2020
    God tanke, men er det så smart? Hva med marginalen, de sambandene som nesten ikke brukes (og utslippene er små) og der det økonomiske regnestykket er helt forferdelig.
  • 14.09.2020
    God tanke. Først av alt bør man få bedre oversikt over sektoren og utslippene. Utbygging av ladepunkt, hva slags og hvor? Hurtiglading trolig bare relevant for et fåtall. Bevegelsesmønstrene må også kartlegges før man bør bygge ut, vi må identifisere behovene og mulighetene. Også husk at dette er en fornøyelse "fritidsbåter". Er sektoren såpass viktig for norsk kultur og at den må opprettholdes på dagens nivå?
  • 14.09.2020
    Begrepsbruk viktig her, fossilfri og utslippsfri ikke det samme. "E39 med med lave eller ingen utslipp".