Meny

18 – GRØNN STYRING AV ØKONOMIEN

Målet for økonomien må være gode og trygge liv innenfor naturens tålegrenser, ikke stadig høyere produksjon og økt materielt forbruk. Alle skal oppleve materiell trygghet. Ingen barn skal vokse opp i fattigdom. Eierskap og markedsmakt bør være mer desentralisert enn i dag, og fordelingspolitikken må være rettferdig. Samtidig må økonomien legge til rette for skaperkraft, oppfinnsomhet og et mangfoldig næringsliv som driver samfunnet fremover. De Grønne vil reformere økonomien med nye mål om redusert klima- og naturbelastning, mer rettferdig fordeling i Norge og globalt, økt ressurseffektivitet, etablering av nye, grønne jobber og mer etiske investeringer.

Norge må forlate forestillingen om en økonomi som kan vokse evig basert på ikke-fornybare ressurser, og raskt bevege oss mot en kretsløpsøkonomi der ressursene settes i sirkulasjon. I stedet for alltid å jage etter økt BNP, som om det var et mål i seg selv, vil De Grønne jobbe for å gjøre økonomien mer effektiv og bærekraftig gjennom redusert forbruk, rask teknologiutvikling og innovasjon. Skal vi ta vare på livsgrunnlaget til barna våre, må vi må tørre å prioritere akutte krisetiltak, selv om disse tiltakene kan få negative økonomiske konsekvenser i en periode. Det største potensialet for å utvikle et lykkeligere, varmere og tryggere samfunn i årene fremover er ikke knyttet til økt materielt forbruk for de som allerede har mye. Gevinster fra økt produktivitet bør i større grad tas ut i redusert arbeidstid og mer fritid fremfor høyere forbruk. 

For De Grønne er ikke økt offentlig pengebruk et mål i seg selv. Vi planlegger for en framtid der vi ikke lenger kan løse vanskelige politiske prioriteringer med stadig økt oljepengebruk. Vi vil føre en politikk som forebygger og reduserer framtidige offentlige kostnader ved å styrke folkehelsen, inkludere flere i arbeidslivet og investere mer i klimatilpasning. Vi mener likevel det vil være behov for noe økte offentlige utgifter i neste stortingsperiode. Denne økningen vil vi blant annet finansiere gjennom økte miljøavgifter som legger de reelle miljøkostnadene inn i prisen på varer og tjenester.

De Grønne vil: 

  1. Utvide statsbudsjettet med forpliktende mål og budsjetter for livskvalitet og økologisk bærekraft, og legge disse til grunn for den økonomiske politikken.
  2. Innføre årlige sektorvise klimabudsjetter som en del av statsbudsjettet fra 2022, samt innføre forbruksbaserte klimaregnskap og budsjetter.
  3. At kommunene og fylkeskommunene skal styre etter areal- og naturmangfoldsbudsjetter og -regnskap som knyttes til kommunebudsjettet. 
  4. Synliggjøre i statsbudsjettet hvor stor miljøbelastning Norges import og eksport bidrar til globalt, og hvor stor andel av verdens ressurser Norge beslaglegger med vårt forbruk.
  5. Samarbeide med partene i arbeidslivet om å redusere normalarbeidstiden, med stor fleksibilitet for den enkelte arbeidsplass for hvordan arbeidstid og arbeidstidsreduksjon skal organiseres. (likelydende punkt i kap. 1 og 37)
  6. Redusere det økologiske fotavtrykket i Norge til et bærekraftig og sosialt rettferdig nivå innen 2040, og sette forpliktende delmål som sikrer en slik utvikling fra og med stortingsperioden 2021-2025.
  7. Gi Finansdepartementet overordnet ansvar for at vedtatte mål på livskvalitet, økologisk bærekraft, klimagassutslipp og redusert materielt forbruk innfris.
  8. Bruke mer penger på tiltak som forebygger større framtidige kostnader.
  9. Redusere vedlikeholdsetterslepet for offentlig infrastruktur i løpet stortingsperioden for å redusere kostnadene vi overlater til neste generasjon. 
  10. Avvikle avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) og erstatte denne med en mer målrettet effektiviseringsreform tilpasset ulike sektorer og arbeidsplasser. 
  1. Gi kommunene flere muligheter til å etablere lokale miljøavgifter som enten kan deles ut igjen som “miljøavgift til fordeling” eller brukes til å løse lokale fellesoppgaver. 
  2. Utrede mulige belønningsordninger for selskaper som presterer godt på årlig rapportering for økologiske og sosiale verdier.
  3. Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirker og etablering av medarbeidereide bedrifter.
  4. Sikre demokratisk kontroll med naturressurser gjennom offentlig, samvirke- eller allmenningsbasert eierskap, eller gjennom offentlige reguleringer som hindrer rovdrift på naturen.
  5. At viktig infrastruktur som veier, baner, kabler, nett, vann og avløp fremdeles i hovedsak skal eies av det offentlige eller samvirker.
  6. Bidra til en mangfoldig økonomi og bekjempe usunn konsentrasjon av markedsmakt, blant annet ved å styrke konkurranselovgivningen. 
  1. Forebygge spekulasjon og økende gjeldsgrad i befolkningen gjennom tettere samarbeid med, og strengere regulering av, banker og finansinstitusjoners lånebetingelser.
  1. Beskytte folk mot gjeldsfeller ved å fjerne retten til fradrag for renter på forbrukslån, innføre et tak for renter på forbrukslån og forby markedsføring av forbrukslån og kredittkort, samt å vurdere endringer i ordningen med at namsmannen må tvangsinndrive småbeløp. (likelydende punkt i kap. 1)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 15.12.2020
    Det burde være te krav med minstenorm på hva som skal rapporteres, ikke noe man får premie for !
  • 15.12.2020
    Innflre regler om at gjeld som selges fra en finansinstitusjon til en annen , skal tilbys llåntager til samem pris som den blir solgt for. Det er i dag tusenvis av mennesker som sitter i en gjeldsfelle fordi banken deres har solgt et lån de ikke klarte å betjene, eller var forsinket med slik at det ble misligholdt. I stedet for å hjelpe til, så selger bankene dette til stort sett internasjonale store selskaper som er mye mere aggresive i innkrevingen og ikke går med på gjeldsordninger. Dette igjen torpederer gjeldsordningesinstituttet, slik at mange aldri får en gjeldsordning. Dette har vært tatt opp tidligere, hvor det var politisk flertall for dette, men man ble ikke enige om hvordan dette skulle løses praktisk, så det ble ikke vedtatt. Nå er det på tide å få dette på plass igjen ! Se også her : https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2003-2004/dok8-200304-066/2/
  • 10.01.2021
    Jeg tror formuleringen "alle skal oppleve materiell trygghet" er litt uheldig. Hva som oppleves som "materiell trygghet" er relativt og bli påvirket av levestandarden til de rundt deg. Mener vi alvor med setningen foran, og med pkt 6 under, mener jeg vi bør ta setningen ut.
  • 10.01.2021
    Dette var litt uklart--- kunne vi spesifisert hva slags type kostnader vi sikter til?
  • 19.01.2021
    kanskje fjerne "og mer etiske investeringer". Høres litt ovenfra og ned ut og vil kanskje provosere mer enn inspirere.