Meny

19 – SKATTER OG AVGIFTER

De Grønne vil gjøre de miljøvennlige valgene lønnsomme for både enkeltpersoner og næringsliv. Prinsippet om at forurenser skal betale må styrkes i klimapolitikken og etableres på nye områder, som naturinngrep, miljøgifter og materielt forbruk. Avgiftene må være høye nok til å utløse rask effektivisering, utvikling av sirkulære, grønne løsninger og reell reduksjon i menneskenes fotavtrykk på jorda. På flere felt, som bruk av fossil energi, skal avgiftene bidra til at alt forbruk erstattes av miljøvennlige alternativer. Vi vil jobbe for bredest mulig internasjonal enighet om effektive miljøavgifter, men vil samtidig gå foran og innføre avgifter på nasjonalt nivå der dette er mulig. 

De Grønne vil føre en politikk som gir en moderat økning i det samlede skatte- og avgiftsnivået, for å løse viktige samfunnsoppgaver i stortingsperioden. Et viktig grønt formål med skattesystemet er å gjøre det lett å starte nye bedrifter, utvikle ny teknologi og ansette folk. Vi vil flytte skatt fra arbeid til forbruk, og belønne gründervirksomhet og investeringer i forskning og utvikling. 

Vi vil stanse utviklingen med økende sosiale forskjeller i Norge. Når kapital samles på stadig færre hender og sosiale forskjeller går i arv, fører det til urettferdig fordeling av muligheter og makt over samfunnsutviklingen. Høye inntekter og store formuer bør derfor beskattes mer, mens folk med lav og gjennomsnittlig inntekt bør betale mindre skatt. Det bør bli lettere å komme seg inn på boligmarkedet. Statens inntekter fra noen av miljøavgiftene bør deles ut igjen til folk på en måte som bidrar til at økte miljøavgifter ikke oppleves sosialt urettferdig. De Grønne vil prioritere kampen mot skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging for å sikre inntekter til velferdsstaten i en globalisert og digitalisert verden. 

De Grønne vil:

  1. Bruke avgifter til å gjøre det lettere å leve miljøvennlig. Vi vil for eksempel redusere avgiftene på frukt, grønt, økologisk mat, gjenbruk, reparasjoner, kollektivtransport, elsykler, og utleie og deling av elbiler, mens vi vil øke avgiftene på fossile flyreiser, kjøtt og fossilbiler.  
  2. Innføre en ny miljøavgift som favoriserer lavt ressursforbruk og arealforbruk gjennom livsløpet til en vare. Avgiften skal belønne kvalitet, holdbarhet og gjenbruk av materialer som allerede finnes i økonomien og stimulere til en mer sirkulær økonomi. 
  3. Delt innstilling II: 
    1. Flertallet: Innføre en ordning med klimabelønningen “KAF” (Karbonavgift til fordeling), der inntektene fra enkelte miljøavgifter, som for eksempel økte drivstoffavgifter, deles direkte ut igjen til alle innbyggere. Avgiften skal være innrettet på en måte som sikrer at den fungerer geografisk og sosialt rettferdig. (likelydende punkt i kap. 6)
    2. Mindretallet (v. Anders S. Danielsen, Ingrid Liland, Hallvard Surlien, Trine J. Rydland, Marion G. Tveter): Stryk punktet. 
  1. Innføre en naturavgift for å stanse skadelige og unødvendige naturinngrep i norsk natur og sørge for at løsninger og teknologier som innebærer lav naturskade blir mer konkurransedyktige. (likelydende punkt i kap. 2)
  2. Innføre flere skattefradrag for tiltak som gir redusert miljøbelastning eller økt naturkapital, for både bedrifter og privatpersoner. 
  1. Kombinere økte miljøavgifter med lettelser i andre avgifter, som merverdiavgiften eller arbeidsgiveravgiften, med mål om at bedrifter som går foran med miljøvennlige løsninger samlet sett får en lettelse i skatter og avgifter. (Likelydende punkt i kap. 22) 
  1. Delt innstilling IV:
    1. Flertallet: At folk med lav eller gjennomsnittlig inntekt skal få redusert inntektsskatt i løpet av stortingsperioden, mens folk med høy inntekt skal betale mer. (likelydende punkt i kap. 38)
    2. Mindretallet (v. Knut F. Qvigstad, Ole-Jacob Christensen): Legge til etter siste setning: “De Grønne vil avvikle inntektsskatten for årsinntekter under 200 000 kroner.”
  1. Delt innstilling V:
    1. Mindretallet (v. Ole-Jacob Christensen): Gradvis trappe opp til nitti prosent marginalskatt på inntekter over 3 millioner kroner.
    2. Flertallet: Stryk punktet. 
  1. Sikre at sosiale hensyn ivaretas ved at enkelte miljøavgifter gjøres progressive, for eksempel ved bruk av toprissystemer der dette er mulig. Målet er at høyt forbruk rammes hardere enn nøkternt hverdagsforbruk.
  2. Bekjempe boligspekulasjon og begrense prisveksten på boliger, blant annet gjennom gradvis å fjerne rentefradraget for boliglån og utrede økt beskatning på sekundærboliger. (likelydende punkt i kap. 36) 
  3. Beholde lav skatt på primærboliger og si nei til en nasjonal eiendomsskatt, men gi kommunene større frihet til å bestemme nivået på eiendomsskatten selv.
  4. Vedta en forpliktende opptrappingsplan for CO2-avgiften i tråd med klimamålene, for å fremme utvikling av og bytte til nullutslippsteknologi. (likelydende punkt i kap. 6)
  1. Støtte EU-initiativ om en CO2-avgift på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.
  2. Innføre lav avgift på finanstransaksjoner, innrettet for å ramme skadelig spekulasjon og støtte opp om arbeidet for det samme i EU. 
  3. Fjerne de gunstige særordningene og skattefordelene som i dag oppmuntrer til investeringer i klimafiendtlig fossil energi og økerrisikoen for samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer. (likelydende punkt i kap. 7)  
  4. Gi gode skattevilkår og risikoavlastning til grønne næringer etter modell fra oljenæringen.
  5. Øke bunnfradraget i formuesskatten, samtidig som skattesatsen økes på større formuer. (likelydende punkt i kap. 26)
  6. Innføre en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag.
  1. Utrede de langsiktige konsekvensene av økende automatisering av vare- og tjenesteproduksjon, med vekt på tiltak som motvirker økt økonomisk ulikhet og sikrer statens skattegrunnlag. (likelydende punkt i kap. 37)
  1. Sikre at norske statseide selskaper og deres datterselskaper ikke flytter funksjoner til utlandet for å redusere skatt til norske myndigheter.
  2. Jobbe for at multinasjonale selskaper betaler en rimelig skatt på inntekter og verdier skapt i Norge, for eksempel ved å innføre en skatt på all omsetning generert i Norge.
  3. Bruke statlig eierskap og internasjonalt samarbeid aktivt for å bekjempe skatteparadiser og hindre skattetilpasning og kapitalflukt.
  1. Innføre grunnrenteskatt på oppdrett, som innrettes og fordeles på en måte som hindrer sterke lokale insentiver for å godta naturskadelige utbygginger.
  1. Sørge for åpenhet om eierskap i norske selskaper ved å utvide registeret for reelle rettighetshavere til å omfatte alle egentlige eiere, også eiere med mindre eierandeler.
  1. Sikre en åpen, utvidet land-for-land-rapportering for selskaper som skal gjelde for alle sektorer og kreve rapportering fra skatteparadiser og lavskatteland. 
  2. Gi kommuner mulighet til å innføre lokal turistskatt. (likelydende punkt i kap. 35)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • 30.11.2020
    Veldig bra at dette er med. En veldig omfordelende og rettferdig avgift
  • 30.11.2020
    En åpner for å kombinere økte avgifter på forbruk, med lavere avgifter på forbruk (MVA)? Evt. avgiftslettelser overfor næringslivet burde komme i form av lavere selskapsskatt, som er den mest vridende (dvs. skadelige) formen for skatt næringslivet står overfor.
  • 04.12.2020
    Blant annet leterefusjonsordningen? Kanskje punktet bør konkretiseres.
  • 22.12.2020
    Med årsinntekt 200.000 betaler man ikke skatt i dag.
  • 17.01.2021
    Dette er så viktig! Både for å få gjennomslag i en større andel av befolkningen for hardere beskatning av forurensning, men også fordi det er viktig at staten ikke gjør seg avhengig av inntekter fra forurensning. Målet er jo at disse inntektene skal være så små som mulige
  • 19.01.2021
    Jeg gjentar. Hvordan er dette tenkt. Er det en skatt. Er det knyttet til plan og byggesaker for å endring. Vanskelig å forstå hvordan,