Demokratiet bygger på flere historiske bevegelser som har bidratt til å styrke og utvide menneskers rettigheter og velferd. Det omfatter blant annet borgerrettsbevegelser, bevegelser som har kjempet for kvinners rettigheter og i Norge særlig også arbeiderbevegelsen. Slike bevegelser har gitt samfunnet vårt sterke tradisjoner for samarbeid, og har sikret enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter, beskyttelse mot diskriminering og mulighet til deltagelse. 

Grønn politikk bygger videre på dette arbeidet, og søker å skape en politikk i solidaritet med sårbare grupper i vårt eget og andre land, med fremtidige generasjoner og med dyr og natur. 

Maktfordeling og ansvarliggjøring

Makt skal ikke samles på få hender. Det er et demokratisk ideal at ansvaret som folkevalgt utøves på rundgang, av forskjellige mennesker i alle samfunnslag. Det motvirker stillstand, maktkonsentrasjon, avmakt og utenforskap. Dette idealet krever også at alle må sikres gode forutsetninger for å delta i demokratiet, gjennom tilgang på informasjon og kunnskap. 

Også mennesker i demokratisk forankrede maktposisjoner kan gjøre feil og begå urett. Et sterkt demokrati er avhengig av at makthaverne kan ettergås og holdes til ansvar. Ytringsfrihet, en fri presse, organisasjonsfrihet, et rikt kulturliv og et sterkt sivilsamfunn er derfor forutsetninger for et godt demokrati. 

Lokaldemokrati 

Samfunnet formes av livene vi lever, der vi bor. I et grønt samfunn skal beslutninger tas nærmest mulig ressursene som skal forvaltes og menneskene det gjelder. For å sikre rettighetene til mennesker og natur på tvers av geografi må staten samtidig sikre klare og gode rammer.

Bred deltagelse og medbestemmelse 

Demokrati og medborgerskap utøves på mange nivåer og arenaer. Sivilsamfunnet, lokale møteplasser, offentlige etater, utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassen er viktige påvirkningskanaler i folks hverdag. Medbestemmelsesretten på disse arenaene må sikres. Et grønt samfunn dyrker et mangfold av måter å delta og påvirke på.

Samtidig er det flere grupper som faller utenfor det representative og formelle demokratiet. En fragmentert offentlighet kan true fellesskapet og kan stå i veien for god informasjon. Derfor er det et selvstendig mål at ungdom, eldre, minoriteter og andre grupper som risikerer å  falle utenfor slik samfunnet er organisert i dag, aktivt blir inkludert.