Målet for en grønn økonomi er å sørge for gode liv for alle, nå og i framtiden. Da må ressurser forvaltes og fordeles på en slik måte at menneskerettighetene ivaretas, og slik at mennesker kan leve gode liv. Forbruket må samtidig være innenfor naturens tålegrenser. Innenfor disse rammene må den grønne økonomien stimulere til kreativitet, samarbeid og skaperkraft.

I løpet av 1800- og 1900-tallet har både liberale og sosiale bevegelser bidratt til å gjøre mange menneskers liv bedre. I Norge har den økonomiske politikken og blandingsøkonomien sikret et høyt velstandsnivå. En grønn økonomi bygger videre på arven fra disse bevegelsene. Det omfatter samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Det krever en aktiv industri- og næringspolitikk, et omfordelende skattesystem og et godt sosialt sikkerhetsnett. Den grønne økonomien hviler i tillegg på solidaritet: med de mest sårbare blant oss, med mennesker i andre land, med fremtidige generasjoner og med dyr og natur.

Ressurser i kretsløp 

Verdiskaping må skje på lag med naturen, og vi kan også lære av den for å utvikle en mer skånsom og langsiktig produktiv økonomi. I tillegg til økonomisk bærekraft må økologisk og sosial bærekraft være reelle styringsmål, både lokalt og nasjonalt. Samfunnet må innrettes for å tåle svingninger i produksjon og forbruk, og unngå sløsing og svinn. En slik økonomi krever at ressurser går i kretsløp. Vi kan ikke hente mer ut av naturen enn det som kan gjenskapes eller tilbakeføres. Vi kan heller ikke slippe mer ut i naturen enn den kan håndtere.

En rettferdig økonomi

Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt må velstand fordeles slik at ulike mennesker kan ta del i fellesskapet, bidra til flokken og få mulighet til å leve frie liv. Små forskjeller bidrar til gode, tillitsfulle samfunn, og gjør det lettere å sikre gode liv for alle basert på begrensede naturressurser. Boligsektoren må reguleres på måter som sikrer rettferdighet og muligheten til å leve gode liv i ulike boformer.

Sterk beredskap og forsyningssikkerhet

Grønn politikk prioriterer langsiktighet og forebygging. For å sikre en levelig fremtid for alle må vi bevare naturmangfoldet, bekjempe klimaendringer og iverksette nødvendige beredskapstiltak. Det krever at vi forvalter jordsmonn, blå og grønne arealer og skogen i et evighetsperspektiv. Samfunnet må ha beredskapsplaner for å takle situasjoner hvor flere mennesker er i bevegelse bort fra konfliktsoner og uro, utløst av energimangel, matmangel og ekstremvær.

Forsyningssikkerheten er avgjørende for beredskapen. Selvforsyningsgraden må være så høy som det lokale ressursgrunnlaget og naturen tåler. Det betyr en jordbruks- og fiskeripolitikk som baserer seg på vårt lokale ressursgrunnlag, lokale verdikjeder, norske mattradisjoner og gode arbeidsvilkår for matprodusentene. Det sikrer god og sunn mat til befolkningen, og hindrer unødvendig press på andre lands ressurser. Dette må likevel ikke stå i veien for rettferdig handel.  

Myndighetene må sørge for velfungerende infrastruktur, som sikrer trygg forsyning av varer og tjenester. Framtidas energisystem må på sin side bygge på klima- og miljøvennlige energikilder og på effektiv energibruk. Et robust energisystem krever at vi kan utveksle strøm med våre naboland. 

En demokratisk økonomi

Økonomien er resultatet av hvordan vi forvalter våre felles ressurser. Derfor skal verdiskapingen komme samfunnsborgerne til gode. Det betyr at vi må begrense og snu konsentrasjonen av rikdom. Kapital er også makt, og må ettergås gjennom transparens og demokratisk kontroll. Markedskreftene må reguleres slik at det ikke lenger er de som har mest fra før, som alltid får mer.

Desentralisert eierskap og næringsstrukturer med små og mellomstore bedrifter er viktig for å skape deltagelse, nærhet til beslutninger og maktspredning. Det sikrer forsyning og tjenester der folk bor. Samvirker og alternative eierskapsmodeller som fremmer samarbeid er spesielt viktig der produksjon ikke kan drives av lønnsomhet alene.

Arbeidslivet, næringslivet og det offentlige kan ikke alene oppfylle alle menneskelige behov. Derfor utgjør sivilsamfunnet en vesentlig del av en grønn økonomi. Det gir mer omsorg, sosiale møter og meningsfulle oppgaver som folk trenger for å ha gode liv.

En gründervennlig stat 

Næringslivet i Norge har fått til fantastiske ting og gjort Norge til et rikt land. Næringslivet løser samfunnsoppgaver, gir folk arbeid og glede, skaper liv i lokalsamfunnene og kan løse flere oppgaver på andre og bedre måter enn offentlige institusjoner. 

Næringslivet trenger tydelige og forutsigbare rammebetingelser. Vi skal sikre norsk konkurransekraft i et langtidsperspektiv, og bruke våre fortrinn til å utvikle teknologi og løsninger som folk i andre land, naturen og fremtidige generasjoner trenger. 

En liten økonomi med stort ansvar

Norge er et rikt land, med unike forutsetninger for grønn verdiskaping. Samtidig er vi helt avhengig av verden rundt oss, både for å ivareta forsyningssikkerheten og for å samarbeide om globale utfordringer. Vi er en del av en internasjonal og global økonomi. 

Vårt unike utgangspunkt gir også et stort ansvar. Menneskerettigheter og beskyttelse av livsgrunnlaget skal løftes i all økonomisk samarbeid med andre land. I grønn økonomi tar vi hensyn til ringvirkningene våre valg har på folk i resten av verden.