Et mangfoldig og inkluderende samfunn ser sammenhengene mellom oppvekst, arbeid, helse, bolig og mobilitet. Det overordnede målet med arbeids- og velferdspolitikken er at alle skal kunne leve meningsfulle liv. Det offentlige og private kan berike og utfylle hverandre, og sammen skape inkluderende og nyskapende lokalsamfunn. 

En rettferdig fordeling av ressurser sikrer alle menneskes verdighet og behov innenfor naturens tålegrenser. Det er et særskilt offentlig ansvar å sikre grunnleggende rettigheter og materiell trygghet. En velferdsstat som tar vare på oss alle, gir oss frihet og muligheter til å ta vare på hverandre og omgivelsene. Et grønt samfunn bygger videre på den nordiske velferdsmodellen, hvor det offentlige tilbudet utgjør hjørnesteinen.

Trygghet og mestring i oppveksten

En trygg oppvekst legger grunnlaget for et godt liv. Foresatte skal ha frihet til å ivareta det enkelte barns behov. Barnets behov for trygghet og kjærlighet, og fravær av overgrep og forsømmelse, ligger samtidig alltid til grunn for politikk- og myndighetsutøvelse. Barn har rett på et oppvekstmiljø fritt for trakassering, overgrep og mobbing. Samfunnet har ansvar for at barn ikke vokser opp i utenforskap og fattigdom.

Barn og unge skal kunne utvikle seg til skapende mennesker, med vilje og evne til å ta ansvar for seg selv og sine omgivelser. Barnas utvikling, behov for lek, bevegelse og sansestimulering ivaretas blant annet gjennom gode barnehager og skoler. Skolens oppdrag er dannelse av hele mennesker og den må derfor gi barna natur-, kunst- og kulturopplevelser, i tillegg til teoretiske fag.

En god offentlig skole med pedagogisk mangfold er grunnmur i utdanningssystemet og må utvikles i tråd med den beste tilgjengelige kunnskapen om barns utvikling. Skolens oppdrag er dannelse av hele mennesker og den må derfor gi barna natur-, kunst- og kulturopplevelser, i tillegg til teoretisk opplæring.

 Fellesskolen sørger for at barn med ulik bakgrunn møtes. Samtidig kan pedagogiske alternativer utenfor den offentlige skolen være viktige tilskudd. 

Alle barn er selvstendige individer. Ulike barn skal gis muligheten til å kjenne gleden over egen mestring og utvikling. Ferdigheter og kunnskap kan tilegnes gjennom forskjellige læringsformer og utdanningsløp. Alle barns evner har verdi og alle barn skal oppleve mestring. Skolen skal hjelpe barna til å oppnå kritisk tenkning, medmenneskelighet og evne til konflikthåndtering. 

Deltagelse og mening

Arbeidslivet bidrar med mer enn økonomisk selvstendighet. Det er en viktig sosial arena og en mulighet til å realisere egne livsmål. Likevel er ikke lønnsarbeid den eneste formen for deltagelse, og det skal være mulig å fylle livene med andre meningsfulle aktiviteter. Den enkelte bør ha større mulighet til å velge mellom fritid og lønn, i ulike livsfaser. Alle borgere skal sikres likeverd og økonomisk trygghet, uavhengig av deltagelse i lønnsarbeid.  

Arbeidslivet skal være fleksibelt, ta hensyn til omsorgsoppgaver i hjemmet og hva den enkelte mestrer og ønsker. Det er grenser for hvilke oppgaver det offentlige kan, eller bør, overta. Samtidig skal velferdsstaten støtte alle som har  store omsorgsbyrder og sørge for at folk som ønsker det kan delta i arbeidslivet.

Fysiske og immaterielle barrierer som i dag stenger mennesker ute av arbeidslivet må bygges ned, slik at alle som vil bidra, skal kunne jobbe. 

Et levende kulturliv

Kulturlivet kan berike, avspeile og problematisere livene våre, på tvers av tid, rom og enkeltindividers ståsted. Fri kunst og et livskraftig kulturliv kan gi mulighet til å utfolde seg på egne premisser, og være en plattform for demokratisk deltagelse. 

For at alle skal kunne bidra i og berikes av kulturen, må politikken bygge på likestillingsprinsipper, søke maktspredning og være en motvekt til det kommersielle markedet. Kunst som mange verdsetter svært høyt i dag, var ikke økonomisk levedyktig i sin samtid. Fellesskapet må bidra for å sikre kreativitet, mangfold, spillerom blant kunstnere og åpne opp kunsten for alle. 

Staten har et ansvar for å jevne ut ubalansen i forholdet mellom norske målformer og nasjonale minoriteters språk, mellom talespråk, skriftspråk, tegnspråk og alternativ supplerende kommunikasjon. 

Folkehelse i et raust samfunn

En sterk folkehelse, reell likestilling og muligheter for deltagelse  avhenger av at alle har tilgang på helsetjenester. Helsevesenet må derfor være gratis og i hovedsak offentlig finansiert. Mange av dagens folkesykdommer følger av livsstil og stress. Helsevesenet må rigges for å møte mennesker med en helhetlig forståelse av fysisk og psykisk helse, og sammenhengen mellom dem. 

Forebyggende helsearbeid er avgjørende og må utøves på alle samfunnsområder. Det betyr å motarbeide drivkreftene bak uhelse, som prestasjonsjag, ensomhet, forurensing, stress, utenforskap og ulikhet.

Pleietrengende skal ha stor påvirkning på hvor de bor og hva slags hjelp de får. I et grønt samfunn er det balanse mellom omsorg  hjemme og på gode institusjoner, men mangel på tilstedeværende pårørende skal ikke forårsake mangelfull pleie og oppfølging. Frivillig deltagelse, både fra enkeltpersoner og sivilsamfunnet, er verdifullt for enkeltmennesket og for fellesskapet.Samfunnet må strekke seg langt for at frivillig arbeid som innebærer omsorgsoppgaver ikke skal medføre urimelig stort tap av inntekt.

Menneskevennlig mobilitet

For at lokalsamfunn og landet skal være godt å bo og ferdes i må myke trafikanter prioriteres høyest. Selv små barn skal være trygge når de beveger seg rundt i sitt lokalmiljø, uten å risikere å bli påkjørt eller utsettes for forurensning. Etter gående, syklende og rullende trafikanter, må kollektive, utslippsfrie transportløsninger prioriteres. Samtidig er gode og trygge veier viktige, også i et nullutslippssamfunn, og ikke minst i distriktene. I sentrale strøk skal viktige funksjoner finnes i gangavstand til der folk bor.